Av Geir Hågen Karlsen
Oberstløytnant, hovedlærer Forsvarets stabsskole

Pensjonert general Sverre Diesen og undertegnede er uenige om innretningen på Hæren og forsvaret av Finnmark. Jeg mener vi må ha en større tilstedeværelse, pansrede hærstyrker og et styrket HV som hever terskelen for angrep. De kan også håndtere hybride trusler, motstandere skjult blant sivile, og tvinge frem mål for fly og missiler. Diesen vil basere seg på små avdelinger som primært leder ild med missiler og fly.

Diesen ser begrensede russiske militære operasjoner for å påvirke norsk politikk som mest sannsynlig. Operasjonene vil være begrensede for å hindre at Nato blander seg inn. Dette vil Diesen besvare med opptrapping med missiler og fly, og starte krig for å sikre at våre allierte intervenerer. Hans logikk har store svakheter, både politisk og militært.

«Diesen vil … starte krig for å sikre at våre allierte intervenerer. Hans logikk har store svaheter, både politisk og militært»

DNs kommentator Sverre Strandhagen anbefalte 25. mai storting og regjering å studere Diesens tanker. Les, for all del, men Diesens tankegods gir et dårlig og lite fleksibelt verktøy for å ivareta nasjonens og folkets sikkerhet.

Tenk en situasjon hvor Russland tar gassanlegget på Melkøya. Jeg kan garantere at ingen regjering vil være glad for kun to alternativer, gjøre ingenting eller invitere til århundrets grillparty. Diesen gir ingen mulighet for fleksibilitet, eller håndtering av et spekter av utfordringer. Jeg kan også garantere at det russiske propagandaapparatet vil gjøre en fremragende jobb med å gi oss skylden for krigen. Det gir betydelige politiske utfordringer for våre allierte hvis de skal støtte oss.

Innlegget stod også på trykk i Dagens Næringsliv 4. juni 2018.

Landstyrker har spesielle egenskaper. De er det sterkeste beviset på politisk vilje å betale en pris, i liv og penger, og et kraftig signal til både motstandere og allierte. Landstyrker er den ultimate demonstrasjon av nasjonal suverenitet og vilje til å sikre egne interesser, og dermed avgjørende for å oppnå avskrekking, alt ifølge Nato.

Landstyrker trengs for å sikre befolkningen. I motsetning til fly og fartøy er landstyrker de eneste som kan gi kontinuerlig sikkerhet. Etter terrorangrepet 22. juli var det vernepliktige soldater fra Garden og HV som sikret slottet, Stortinget og andre viktige objekter.

«Landstyrker er den ultimate demonstrasjon av nasjonal suverenitet og vilje til å sikre egne interesser … ifølge Nato»

Landstyrker er også de eneste som kan sikre nødhjelp, sivilforsvar, politi og andre sivile aktører i kriser. Vi trygger ikke befolkningen i Finnmark bare med missiler, vi må stå på bakken. Det trengs alltid landstyrker for å bekjempe landstyrker. Motstandere kan skjule seg blant befolkningen, og den politiske og menneskelige kostnaden ved å bruke missiler og fly kan bli høy.

Tenk en situasjon hvor etterretningsstasjonene i Finnmark raides av styrker i politiuniform for å hindre vår etterretning, sende et kraftig politisk signal om misnøye, og ta med store mengder topphemmelig utstyr hjem. Vi tar ikke tilbake Vardø med missiler og fly. Vi kommer ikke til å bombe Kirkenes for å jage bort «små grønne menn» heller.

«Diesen gir ingen mulighet for fleksibilitet, eller håndtering av et spekter av utfordringer»

Kampflyene er avhengige av komplekse radarer og kommunikasjonssystemer, og plasseres på en eller to baser. Dette er åpenbare mål for fly. missiler, spesialstyrker, elektronisk krigføring eller cyberangrep. Det er ikke gitt at vi kan fly heller, nyere russiske luftvernsystemer dekker halve Finnmark. Hvis Nordflåten seiler ut kan hele Nord-Norge dekkes av avansert russisk luftvern.

Regjeringen er i ferd med å styrke Finnmark med en delvis pansret kavaleribataljon i Porsanger, nye avdelinger i Kirkenes, og et opprustet HV. Pansrede styrker med stridsvogner har stor ildkraft, høy mobilitet i vanskelig terreng, og er godt beskyttet. Lette avdelinger på snøscooter er nyttig til mye, men kommer fullstendig til kort mot tungt væpnede avdelinger. Diesen har rett i at dagens konsept med å flytte en brigade fra Troms til Finnmark i en krise er sårbart. Svaret er imidlertid ikke å basere seg på fly og missiler, vi bør heller styrke forsvaret i Finnmark ytterligere og vise at vi kan sikre befolkningen.

 

FORFATTEREN: Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole.