Sikringen av olje og gassanleggene har blitt fjernet, etter først å ha blitt kritisert i FFI rapport.

Regjeringen svarte på beredskapskritikk ved å intensivere kuttene. Nå ligger Norges Olje og gassformue ubeskyttet

I FFI-Rapport 16/00702 «Vurdering av forebyggende sikkerhet innen kraft, petroleum og luftfart, sluttrapport til Sikkerhetsutvalget» https://www.ffi.no/no/Rapporter/16-00702.pdf påpekte FFI i 2016 kritiske mangler ved objektsikring av norske gassanlegg. Det ble i rapporten blant annet pekt på at man:

«…..finner en betydelig ubalanse mellom de ressurser som er allokertfor å beskytte landanleggene og de sivile og militære ressurser som øves årlig for å kunne settes inn på sokkelen. Det er vanskelig å forstå at dette kan forsvares med store forskjeller i trussel- og konsekvensbildet. Det ansees enklere å komme til et landanlegg enn en plattform, og definitivt enklere å unnslippe etter et angrep. Dessuten står den norske beredskapen i skarp kontrast til den høye antiterrorberedskapen på mottaksanleggene. Dette er påpekt fra flere utenat det har vært mulig å få tilgang til begrunnelsen for en slik forskjell i beredskapsnivå. landanleggene. Landanleggene faller utenfor offshoreberedskapen som trekker på store ressurser og øves årlig. Den initielle terrorberedskapen ivaretas av bedriftene selv, med bruk av innleide vaktmannskaper med begrensede fullmakter. Ved terroranslag vil politiet bli varslet og respondere med lokalt tilgjengelige ressurser, før eventuelt beredskapstroppen innkalles og det anmodes om bistand fra Forsvaret. Dette kan være tilstrekkelig for håndtering av forvirrede personer, men et godt planlagt angrep vil være gjennomført før ordensmakten har rukket å mobilisere tilstrekkelige styrker. Forskjellen mellom terrorberedskapen ved norske og britiske landanlegg er påtagelig. Britisk politi står i konstant høy beredskap for å sikre terminalene for mottak av gass.»

Med andre ord: Det fantes i 2016 ikke tilstrekkelig beredskap til å håndtere større trusler enn forvirrede personer. Langt mindre var man i stand til å forhindre terrorangrep, eller godt planlagte angrep.

Så hva har skjedd på området siden 2016?

Sjøheimevernet var en kritisk brikke i objektsikringen, ettersom disse objektene gjerne har langt kystlinje. Med sine spesialkapasiteter kunne SHV sørge for både deteksjon, avskjæring og kontroll av fartøy og personell som nærmet seg anleggene fra sjøsiden.

Sjøheimevernet er nå nedlagt…

Disse anleggene hadde også typisk egne dedikerte HV områder som var lokalkjente på det enkelte objekt, og som trente jevnlig på sitt oppdrag der. Disse områdene kunne utplasseres ved økt beredskap, og slik sett effektivt avverge anslag FØR de inntraff.

Også disse områdene er nå på vei over i historien….

I sin uendelige visdom har altså vår regjering lest FFIs meget kritiske rapport, før den fjernet de tyngste elementene som tross alt faktisk var til stede. Gjennom disse vedtakene har man i praksis akseptert at våre olje og gassinstallasjoner ikke lenger skal kunne sikres mot terror eller planlagte angrep/ sabotasje.

Det gjør, i tillegg til de enorme økonomiske konsekvenser et angrep vil påføre staten, Norge til en usikker energileverandør. I tillegg fjerner vi verdien av de massive sikkerhetstiltak som mottakerne av norsk gass har i sine ender av rørledningene, samt de ressurser som settes inn for å sikre installasjonene i Nordsjøen.

Det er et mysterium hvorfor Regjeringen likevel velger å utsette oss selv og våre allierte for denne risikoen, og et like stort enigma må det sies å være at vi sitter med et Stortingsflertall som tillater dette å skje. Galskapen i å legge hele statens sparegris under fremmedes hammere er jo åpenbar for alle oss som ikke er politikere.

 

 

 

 

 

 

Shares