Spredningsprinsippet er det beste virkemiddel for å beskytte våre ressurser.

Kraftsamling er et ord som leder tankene hen på at man trekker sine ressurser sammen for å kunne benytte disses samlede styrke til å oppnå et mål på et begrenset område. Slik sett gir uttrykket et inntrykk av styrke og handlekraft.

Når vi legger ned baser og samler våre fly på en base i Nord, så kraftsamler vi, i følge regjeringens retorikk.

Altså er det implisitt at vi STYRKER våre flyvende ressurser i nord, og setter dem i stand til å løse oppdrag som de ikke hadde vært i stand til å løse fra sine respektive baser.

Det motsatte prinsippet kaller vi for Spredningsprinsippet. Dette er et prinsipp som norske soldater helt ned til lagførernivå, og under, er godt kjent med. Det er dette prinsippet som medfører at en troppsjef ikke beordrer at det graves en stor grop som hele troppen kan skjule seg i, men at det graves groper for en og to soldater. Hvorfor? Fordi at om det skulle komme en granat (eller missil) fra oven, så tas ikke hele troppen ut i et smell. Det samme prinsippet benyttes på høyere nivåer. Troppene spres utover i terrenget, og benytter «klyngeformasjon» i minst mulig grad. Kjøretøy stilles ikke opp på tett rekke, men spres også utover, slik at man ikke skal bli stående uten kjøretøy om en heldig granat skulle treffe sitt mål.

I skarpe operasjoner sørger vi også for at våre baser er så store at det blir mulig å opprettholde spredningsprinsippet også innenfor basen. Vi sørger for at personellet er spredt utover, vi anlegger ammunisjonsområder så langt unna folk og utstyr som mulig. Det samme gjelder også drivstoffområder, osv. I tilknytning til våre baser (tenker da først og fremst på operative baser i utlandet) har man gjerne også egne flystriper. Disse sørger man da for er lange og mange nok til at et nedslag ett sted på rullebanen ikke setter hele flystripen ut av funksjon. Man må fortsatt ha mulighet til å bruke andre deler av flystripen mens skader blir utbedret. Fly og helikoptre parkeres i egnede og beskyttede sheltre, eller spres i det minste mest mulig utover, med beskyttelsesvoller imellom.

Det ypperste eksempelet på bruk av spredningsprinsippet her i Norge er det Heimevernet som har stått for. Ved sin desentraliserte rolle der soldatene har hatt sitt våpen og utstyr hjemme, har det vært bortimot umulig å nøytralisere vår største væpnede avdeling i et eneste koordinert angrep. Selv om en fiende skulle kjenne hver eneste HV soldats oppholdssted, ville det kreve 45 000 missiler å uskadeliggjøre HV…

I tillegg gjør den desentraliserte organiseringen HV i stand til å være der det skjer, når det skjer.

Overalt Alltid, var mantraet.

Så tilbake til dette med kraftsamling: Vår sittende Regjering med støtte fra Arbeiderpartiet, har i sin uendelige visdom funnet ut at kraftsamling er veien å gå. Drift av baser og flyplasser er dyrt, må vite. Samtidig har våre væpnede styrker nå blitt så små at de enkelt kan få plass på et langt mindre antall lokasjoner.

MPA basen på Andøya, som er utformet på en måte som ivaretar spredningsprinsippet, skal legges ned. Overvåkningsflyene derfra skal flyttes til den langt mindre flyplassen på Evenes. Der skal de store flyene stå vingetupp, mot vingetupp med jagerfly og sivil flytrafikk. Her får man virkelig kraftsamlet så det holder!

Og dette mener man er forsvarlig, for det hele skal jo beskyttes av luftvern. Hvilket luftvern det er de vise kvinner og menn i Regjeringen ser for seg, er vi nok mange som venter i spenning på å se.

For det første finnes det ikke noe sted i verden luftvern som kan vise til 100% effektivitet, og altså kan garantere at absolutt ingenting av innkommende vil kunne ramme våre fly (som for anledningen vil stå i klyngeformasjon) eller flystripen. For det andre: så lenge vi har kraftsamlet til EN flyplass, har vi redusert det antall mål en angriper trenger å angripe. Han kan altså fokusere all sin ildkraft på et meget lite antall mål, noe som innebærer at all verdens luftvern raskt vil bli overveldet og miste effekt.

Russland har i dag skaffet seg kapasiteter som innebærer at de ved hjelp av avstandsleverte presisjonsvåpen kan angripe mål over hele Norge i en koordinert angrepsbølge fra land, sjø og luft. Ved å angripe våre kraftsamlede ressurser, vil de i praksis kunne nøytralisere vår samlede forsvarsmakt i løpet av timer, heller enn dager. I løpet av et par dager vil til alt overmål Finnmark og Nord-Troms, samt Svalbard være okkupert.

Så hva skal til for å unngå et slikt scenario? Svaret er så enkelt at selv gevær-Johnny 4 i et hvilket som helst tilfeldig HV område kjenner det: Spredningsprinsippet!

Spre ressursene utover, tving fienden til å måtte velge mellom mange mål, og reduser tapene i hvert enkelt angrep. Bare slik vil vi ha mulighet til å faktisk svare på fiendtlig handling.

Dette er noe våre allierte har konkludert med, og er også en av grunnene til at land etter land i Europa nå satser på å bygge opp sine desentraliserte Heimevern, mens vi som eneste NATO-land bygger ned den samme ressursen.

Avslutningsvis vil jeg gjerne beklage overfor den oppegående leser at jeg på dette vis så meg nødt til å sette en slik banal begrepsavklaring på trykk. Denne «Spredningsprinsippet for Dummies» var først og fremst et forsøk på å skolere våre folkevalgte og media.

Shares