«Om noe skjer, er det hybridkrig og i cyberspace. Derfor trenger vi moderne våpen og teknologi som avskrekking», sier nestlederen for forsvarskomiteen til aldrimer.no. Bommer han så fullstendig – eller har han fått usedvanlig dårlige råd fra noen med vinduet mot verden lukket og gardinene trukket for?

Mens våre allierte og naboer bygger OPP sine heimevern for å beskytte befolkningen mot hybride trusler, går Ap, FrP og Høyre til valg på å kutte NED i Heimevernet. I europeisk og NATO-sammenheng er dette en historisk og oppsiktsvekkende norsk rødblå vandring mot strømmen. Overfor publikum presenteres dagens forsvarsplan som «fremtidsrettet».

– Vi skremmer ikke en stor aggressor med verken 10.000, 50.000 eller 100.000 mann i Heimevernet, sier Øivind Halleraker (H). Med hybridkrigens briller på nesen fremstår dette som et realt hallingkast mot resten av Europa. Reaksjonene lot ikke vente på seg:

– I NATOs doktrine for landoperasjoner står det beskrevet at soldater på bakken er avgjørende for avskrekking, og det viktigste politiske signalet man kan sende for å vise vilje til å forsvare seg. Sånn sett er det en mer strategisk kapasitet enn kampfly og ubåter, sier FrP-topp Geir Hågen Karlsen, som også er oberstløytnant og hovedlærer på Forsvarets høyskole.

Spørsmålet er hvor lenge FrP tåler å være under massiv beskytning fra velgerne om vedtaket som kutter i HV. Risikoen for massiv velgerflukt er aktuell og økende.

Ironisk nok har norsk HV bistått de baltiske landene med å bygge opp lokale heimevern. Finland bygger opp sin landmakt til 280.000 soldater på bakken. Frankrike etablerer et heimevern som kan bistå politiet ved terrorhendelser, slik norsk også HV er trent for. Polen er et annet av landene som nå bygger opp sitt heimevern for fulle mugger – fra 0 til 53.000 soldater:

– Lokale heimevern er den rimeligste måten å bygge opp Forsvarets militære kampkraft og forsvarsevne. Heimevern er også det beste mottiltaket mot farene ved dagens hybride trusler, sier den polske forsvarsministeren Antoni Macierewicz.

Men i Norge er det altså tre partier som med bind for øynene og med hørselvern går baklengs inn i fremtiden med sin forsvarsplan.

Powerpoint-party

Har ikke Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben fått med seg utviklingen hos våre allierte og naboland? Har ikke politikerne sett utenfor landets grenser, for å lære litt av hva våre venner gjør for å møte hybridtrusselen? Eller er man stivnet i gammelt tankegods, som våre allierte har forkastet? Vi holder politikerne ansvarlig med stemmeseddelen i september – men kan de ha latt seg blende og lede på feil vei hjem etter et departementalt powerpoint-party?

Å kutte i folks rett til trygt nærmiljø i utrygge tider er neppe noen velgermagnet, når tre av fire velgere vil ha forsvarspolitikk inn i valgkampen. Alarmklokkene har ringt lenge. Men Høyres Øivind Halleraker og stortingsflertallet har ignorert alarmklokkene med fortsatt kullsviertro på at joystick og hi-tech er den eneste saliggjørende løsningen. Slik kullsviertro kan føre til store og alvorlige forbrenninger i møtet med velgere som omsider har våknet av forsvarskoma, og etterlyser lokal trygghet og et sterkere heimevern.

Folk ser plutselig ser at verden rundt oss ikke lenger er Kardemommeby. Folk får med seg at tre partiers svar er å kutte i tryggheten på hjemstedet. Det er ingen god valgstrategi for partier som er avhengig av velgernes gunst i september.

I gode uker engasjerer folkeaksjonen Styrk Heimevernet rundt 300.000 velgere på våre plattformer på ulike sosiale medier. Vi vil fortsette å informere publikum om enkle fakta og svakheter ved dagens forsvarsplanlegging, slik at ingen lar seg forlede av politisk trylletale om «styrking» som i realiteten betyr kutt.

Tiden for budskapsfabrikker med millionbudsjett er over. Vi tror at informerte velgere tar informerte valg om noe så viktig som trygghet, beskyttelse og sikkerhet på hjemstedet.

Folkeaksjonen opplever stor etterspørsel etter enkle fakta. Fakta er gratis. Ydmykhet og evne til å lytte fremfor å angripe velgerne for «kunnskapsløshet» og «tull og tøys», er antakelig en investering i egen oppslutning ved valg. Halleraker og andre bør være meget klar over at den kompetansen som ligger i befolkningen ikke bør undervurderes og latterliggjøres av folkevalgte før et valg.

Utløser ikke NATO-bistand

Det riktig farlige ved hybridkrig er at samfunnet slås ut med enkle midler, uten at angrepene er så alvorlige at de utløser NATO-bistand. Vi må altså ha kapasitet og volum til å vokte våre egne folk og verdier. Å kutte i Heimevernet kommer altså på verst tenkelige tidspunkt for Norges sikkerhet. Oberstløytnant Per Olav Vaagland skrev artikkelen «Hybridkrig og konsekvenser for Norge» i Norsk Militært Tidsskrift 1/2016 (side 28 flg):

– En strategi med begrensede mål, hvor aggressorens militærmakt nyttes på en diskret måte i samvirke med diplomati, informasjonsoperasjoner og økonomiske tiltak, kan være en aktuell problemstilling for vårt land. Olje, gass, elektrisk kraft og datalagring kan være utsatte mål under et hybrid angrep. I stedet for å registrere angrepets innledende fase gjennom en grensekryssing, vil norske myndigheter kunne oppdage angrepet når vitale samfunnsinstallasjoner slås ut, gjerne i Sør-Norge. Forsvarets kapasitet til å møte en hybrid trussel må være landsdekkende, noe som innebærer behov for et landsdekkende Heimevern og Cyberforsvar, skriver den tidligere HV-11-sjefen.

Et sterkere cyberforsvar og Heimevernet har altså en nøkkelrolle i dagens aktuelle trusselbilde: Cyberforsvar i det digitale domenet, HV i det fysiske og psykiske domenet. Verken dyre droner eller kostbare missiler kan gjøre like billig og bra jobb som den lokale HV-soldaten. Droner kan fortsat ikke visitere skip eller snakke med mistenkelige personer i nabolaget. Manglende fullfinansiering og oppbygging av volum for Forsvarets største avdeling og nedleggelsen av Sjøheimevernets i alt 136 fartøy er tilstrekkelig til at velgerne må stemme NEI til forsvarsplanen i september – tross planens gode sider.

Langsiktig og forutsigbar finansiering er på pluss-siden i planen, viser debatten hos oss. Det er ingen som har innvendinger mot verken F35 eller marinefartøy. Det er en markert vilje til å øke forsvarsbudsjettene nå. Allerede i mai kan regjeringen foreslå 300 millioner til et fullfinansiert HV. Allerede i Revidert kan regjeringen begynne å skru igjen pengekrana til et økende forsvarsbyråkrati – i stedet for å bruke nye milliarder til «avbyråkratiseringsreformer».

At folks lokale trygghet råtner på rot mens Europa bygger opp lokale heimevern, vil neppe bli mottatt med nåde og miskunn av velgerne.

«Manøvrere rundt»

Merk deg stikkordene «manøvrere rundt vår styrke og ramme svakhetene i sømmene» i det følgende:

– Med de hybride scenarier vi også kan se for oss, fremstår kanskje Heimevernet som den mest fremtidsrettede del av eksisterende landmakt. Lokal situasjonsforståelse og øyeblikkelig sikring av nøkkelpunkter, infrastruktur og personer blir kritisk viktig i en tidlig fase av krise og konflikt. En utfordrer vil i et slikt scenario manøvrere rundt vår styrke og ramme svakhetene i sømmene mellom aktører som har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg frykter at denne type tenkning ikke i tilstrekkelig grad er del av [landmakt]utredningen, sa general Robert Mood i Oslo Militære Samfund 4. april 2017.

Når vi vet at Hæren kun kan besitte og beskytte et bitte lite stykke Norge – 20 x 30 kilometer Norge – er det relativt enkelt for en fiende å «manøvrere rundt». Fem fregatter, noen ubåter og færre kystvaktfartøy er heller ikke særlig utfordrende å «manøvrere rundt» for en som vil oss vondt – med lavintensitets krigføring som ikke utløser NATO-bistand, men som rammer, lammer og skaper kaos i samfunnet vårt.

100.000 lokalkjente HV-soldater til lands og vanns i HELE Norge vil være «avskrekkende», fordi de vil være adskillig vanskeligere å «manøvrere rundt». Oppdagelsesrisikoen og risikoen for å bli tatt med buksene på knærne er uendelig mye større med flere soldater på bakken som kjenner «samfunnspulsen» på hjemstedet enn ved færre soldater på bakken.

Ap, FrP og Høyre vil altså kutte i vår rineligste trygghet, fremfor å bevilge småpenger til rask økning i volum for relevante mottiltak mot hybridtrusselen. Vi vet at 13.000 unge motiverte soldater er disponible for HV-tjeneste med noen tastetrykk. Det er politisk motvilje mot å ta enkle og rimelige grep for å øke beskyttelsen av folk og verdier. Dette er et demokratisk problem, som velgerne har oppfordring til å løse ved bruk av stemmeseddelen.

Birgitte Sten er divisjonsdirektør i det sivile og flotiljemester i nedleggingstruede Sjøheimevernet når hun er i tjeneste for Norge:

– Jeg liker veldig godt HV-tanken, det at organisasjonen er landsdekkende, består av 45.000 kvinner og menn fra tyve til seksti år med solid lokalkunnskap og nettverk, bred yrkeserfaring og livserfaring, som ispedd militære ferdigheter og trening gjør denne organisasjonen helt unik. Dette er det mange i og utenfor Forsvaret som undervurderer; som ser ned på og ikke opp til HV.

Embetsverket mangler kunnskap og innsikt

Vi utelukker ikke at embetsverket mangler kunnskap og innsikt i en organisasjon som besitter en sivil og militær kompetanse som er helt enestående i beskyttelsen for befolkningen og våre verdier i fred, krise og krig. Men folkevalgte bør definitivt ha kunnskap om hvilken enorm vernekompetanse som ligger i organisasjonen de nekter å fullfinansiere med lommerusk av statsbudsjettet.

Folkeaksjonen Styrk Heimevernet har lenge vært kritisk til mandatet for landmaktutredningen: NATOs sju krav til sivil-militær beredskap er ikke med i mandatet, man planlegger for fullskalakrig. Hybridscenarier som ikke utløser NATO-bistand er i liten grad tema, og ikke dimensjonerende for landmaktens volum. Er LMU kommet så skjevt ut av startblokken, at utredningen allerede er irrelevant før den er ferdig og klar for innsyn fra velgerne i vår?

Hvem skal vokte drikkevannet til folk, hvis HV reduseres fremfor å bygges opp? Hvem skal vokte livsviktig energiforsyning og sårbare olje/gassanlegg ved krise? Hvem skal vokte våre «hardware» telekomanlegg mot lavintensitets sabotasjeaksjoner? Hvem skal sikre våre mer enn 100 ISPS-havner ved krise?

Hvem skal verne menneskene i Alta, Mosjøen, Namsos, Kvinesdal, Nordfjordeid, Klepp, Røros, Florø, Hallingdal, Stryn, Sarpsborg, Smøla, Otta, Hitra, Spjelkavik, Lavik, Måløy, Sokndal, Kragerø, Noresund, Ulvik, Aure, Telavåg, Bagn og Koppang ved krise hvis Heimevernet kuttes?

Spør for et økende antall titusener av velgere.