Ukategorisert | SH!

Den katastrofale nedbyggingen av Forsvaret – hvem hadde egentlig ansvaret? DEL 1

Moderatorene — Mon, 03 Dec 2018 13:40:46 +0000

Hvem er de, personene som enten åpent eller i skyggene, har gjennomført en reell avvikling av Norges forsvarsevne?

Av: Hallgeir Lindal Reiten

«Aldri mer 9. april» ble et viktig slagord i Norge i etterkrigstiden. Vi skulle aldri mer bli så sårbare og uforberedt på krig som vi var i 1940.

Under den kalde krigen og fram til 1990-tallet ble Forsvaret derfor høyt prioritert, og framsto som en solid organisasjon. Slik oppfattes det ikke lenger. Hvordan kunne den norske landmakten forvitre mens vår store nabo Russland rustet kraftig opp, og hvem hadde egentlig medansvar for dette? I dette innlegget forsøker vi å belyse temaet nærmere, basert på kjente kilder. Dette er av stor allmenn interesse for det norske folk.

Vår konklusjon er et det er behov for en granskningskommisjon for omstillingene i Forsvaret, slik at vi kan lære av våre mange feil.

Mange har hevdet at dagens versjon av det norske Forsvaret er ute av stand til å forsvare landet uten hjelp fra NATO.

Selv forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har uttalt at «vi har utfordringer knyttet til vår evne til å håndtere de mest krevende oppgavene, å forsvare oss mot et væpnet angrep mot Norge». Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innrømmet har også innrømmet at «Forsvaret ble svekket på grunn av 20 års nedprioritering og underfinansiering».

Norsk sikkerhetspolitikk er preget av en rekke motstridende interesser og hensyn. Det er ikke til å komme forbi at det politiske klimaet over tid har muliggjort nedbyggingen av Forsvaret. Tøværet etter den kalde krigen bidro til dette. For alle som har vært villige til å innse det, har det likevel vært tydelig at Russland rustet kraftig opp militært etter at Vladimir Putin ble president i 2000. Seks av de elleve dekretene Putin utstedte de første to månedene av sin regjeringstid, hadde med det militære å gjøre. Forsvarsutgiftene skulle eksempelvis umiddelbart økes met 50 prosent i et da lutfattig Russland. Den enorme økningen i overføringene til det russiske forsvaret, har fortsatt kontinuerlig siden – dog noe bremset i 2017 og 2018 av sanksjonene etter den kriminelle anneksjonen av den ukrainske Krim-halvøya. Forsvaret peker i sin trusselvurdering for 2018 fortsatt på Russland som den mest reelle trusselen mot norske interesser. Russland har også rustet kraftig opp i våre nærområder på Kola-halvøya.

Det må understrekes at det først og fremst er skiftende regjeringer og stortingspolitikere som sitter igjen med ansvaret, dersom Norge igjen må møte et angrep like uforberedt som i 1940. Når det er sagt, så har både fagmilitære og byråkrater i Forsvarsdepartementet (heretter kalt FD) kunnet skjule seg nettopp bak politiske prosesser – og dermed også tåkelegge sin egen rolle i demonteringen av den norske landmakten.

Det er på tide at disse personene får et navn og et ansikt. Mange har vært involvert i prosessene som har ledet til nedbyggingen av Forsvaret, men noen av dem var ledere med et større ansvar og større påvirkningskraft. Her er en komprimert historisk gjennomgang, basert på boken «Balansegang – Forsvarets omstilling etter den kalde krigen» (Bogen & Håkenstad, 2015), artikler fra anerkjente medier og diverse offentlig tilgjengelige dokumenter fra regjeringsapparatet.

HVEM VAR DE?

Torolf Rein

Den første fagmilitære som godtok større reduksjoner i Forsvaret var forsvarssjef Torolf Rein [forsvarssjef fra 1989-1994]. Han stilte seg bak prinsippet om å redusere ambisjonen med invasjonsforsvar til «invasjonsforsvar i en landsdel». Forsvarsstudien av 1991 lanserte prinsippet om reduksjon i Forsvarets størrelse og effektivisering av driften, for å frigjøre midler til investering og modernisering. Av de ulike scenarioer for bevilgning i denne forsvarsstudien, ble det såkalte «middelsalternativet» ansett for det mest realistiske. Dette forutsatte «nullvekst», samt at Forsvaret skulle klare å spare hele 63 milliarder kroner (!) av et forespeilet budsjett på 396 milliarder fram til 2012, altså bortimot 16 %. Den mobiliserbare krigsstrukturen, spesielt i Hæren og Sjøforsvaret skulle på bakgrunn av dette reduseres betraktelig.

Vi understreker for ordens skyld også at forsvarssjef Torolf Rein etter hvert kritiserte egen regjering for de massive budsjettkuttene, blant annet i et mye omtalt foredrag for Norges Forsvarsforening.

Under forsvarssjef Torolf Rein fikk New Public Management fotfeste i Forsvaret. Rein og daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst la fram konseptet «Resultatorientert økonomistyring for Forsvaret» (RØFF). Dette innebar at man ved hjelp av en formalisert, systematisk og detaljert målstyring skulle overholde budsjettene. En styrket også FDs makt til å toppstyre gjennom planlegging, budsjettering og oppfølging mellom «foresatte» (FD) og «undergitte» (Forsvaret).

En sterk pådriver for en slik tankegang i FD var også Åge Danielsen, departementsråd i FD fra 1989-1995. Han sto i slutten av 1990-årene også fram som en talsmann for omstilling og omfattende reformer i styringskonseptene i Forsvaret.

Omstilling og nytenking er alltid nødvendig. Det er likevel ikke til å komme forbi at mange av tiltakene som ble gjennomført, faktisk bidro til å svekke Forsvaret kraftig.

Arne Solli

Forsvarssjef Solli innså på den andre siden at Forsvaret stod i fare for å miste evnen til å utføre sine hovedoppgaver. Solli gav blant annet uttrykk for at han mente det var for mye fokus på driftsmessige innsparinger. FD senket etter 1996 farten noe i omstillingene, og Solli advarte mot nullvekst i forsvarsbudsjettet. Han har i ettertid blitt omtalt som en konservativ og reformskeptisk forsvarssjef, en framstilling man bare kan stille seg undrende til – sett i lys av hva som faktisk ble gjennomført på Sollis vakt.

FD var også fullt klar over at underdekningen i forsvarsbudsjettet var katastrofal. Beregninger fra 1997 konkluderte med en underdekning på hele 30 milliarder kroner fram til 2018.

I tillegg viste det seg, at man i tidligere planer hadde feilberegnet kostnader og innsparinger med om lag 20 % i gjennomsnitt. Hvordan dette kunne skje på et så høyt forvaltningsnivå, er et stort mysterium.

Bondevik regjeringen

Den daværende Bondevik-regjeringen ignorerte dessverre alt dette. Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll fra KrF avviste kontant at planleggingen styrte mot en avvikling av invasjonsforsvaret. Men i realiteten var det nettopp dette som var saken. Og Forsvarets problemer ble stadig mer akutte og synlige.

Høsten 1998 gikk Forsvaret inn i en dramatisk brytningstid, preget av intern uenighet om veien videre. Det var nå synlig for alle og enhver at Forsvaret stod overfor enorme utfordringer. Forsvaret stod overfor store økonomiske problemer, som også ble grundig gjengitt i media. Norsk politikk var i denne perioden preget av mindretallsregjeringer som måtte manøvrere forsiktig. Dette gav dessverre større rom for maktspill og lobbyvirksomhet.

Stortingsproposisjon nr. 45 «Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005», ble startskuddet for ytterligere nedbygging av landmakten og mer fokus på internasjonale operasjoner. Bondevik-regjeringen var igjen en pådriver, og foreslo for 1999 innsparinger i forsvarsbudsjettet på nesten en milliard kroner. En lyktes i budsjettforhandlingene med å redusere de foreslåtte kuttene til 400 millioner kroner.

Sverre Diesen

I denne situasjonen ble brigader Sverre Diesen håndplukket av forsvarssjef Arne Solli til å lede arbeidet med Forsvarsstudie 2000.

Arne Solli var blitt overbevist om at fremtidig langtidsplanlegging måtte ta utgangspunkt i de ressursene Forsvaret nøkternt sett kunne regne med å få, heller enn en fagmilitær behovsvurdering – noe som i etterpåklokskapens lys må kunne anses som et katastrofalt feilskjær i tankegangen. Hvordan kan en i det hele tatt lykkes, med en slik tilnærming til å forsvare en nasjon?

Sverre Diesen hadde allerede gjennom et tiår før dette markert seg som en skarp kritiker av det tradisjonelle forsvarskonseptet, spesielt den mobiliseringsbaserte massehæren. Han beskrev denne som «en anti-profesjonell og endringsfiendtlig kultur i forsvarsledelsen». Nå fikk Diesen større rom til å forfekte sine kontroversielle meninger, som han tidligere hadde stått relativt alene om i forsvarsledelsen. Han fikk også lede arbeidet med å meisle ut veien videre for Forsvaret. Det ble et dystert og markant veiskille.

Sigurd Frisvold

I 1999 overtok Sigurd Frisvold som forsvarssjef. I realiteten fikk likevel daværende brigader og senere forsvarssjef Sverre Diesen ledelsen over viktige prosesser. Sverre Diesen samlet med forsvarssjefens velsignelse et sterkt lag av byråkrater rundt seg. Dette var noen av de mektigste byråkratene i FD i vår nære fortid.

Hvem var de egentlig, de «grå eminensene» i FD som med stø hånd la til rette for nedbyggingen av Forsvaret?

Svein Efjestad

Svein Efjestad var leder av FDs sikkerhetspolitiske avdeling fra 1995-2014. Efjestad har også over tid vært tungt involvert i styringen av norsk etterretning, som leder av Koordineringsutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Efjestad må ses som en av de viktigste byråkratene og pådriverne i FD over tid.

Fridthjof Søgaard

Fridthjof Søgaard var fra 2001–2014 ekspedisjonssjef i FD, med økonomi og styring som hovedansvarsområde. Han begynte i Forsvarsdepartementet i 1985 og arbeidet frem til årtusenskiftet stort sett ved Sikkerhetspolitisk avdeling. I perioden fra 1995–2000 var Søgaard avdelingens nestleder under Svein Efjestad. Fridthjof Søgaard har også vært direktør for strategisk utvikling i FD, med hovedansvarsområder som departemental rådgivning og kompetanseutvikling, med vekt på byråkratfaget og omstilling.

Per Fredrik Ilsaas Pharo

Per Fredrik Ilsaas Pharo jobbet med sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk og omstilling i sikkerhetspolitisk avdeling i FD, og ble i 2003 av regjeringen utnevnt til konstituert avdelingsdirektør. Senere ble Pharo spesialrådgiver tilknyttet Klima- og Miljødepartementet, med hovedansvar for å bygge opp Norges internasjonale klima- og skogsatsing. Denne satsingen har senere fått tydelig kritikk av Riksrevisjonen. Blant annet for manglende kontroll med pengene.

John Arthur Lunde

John Arthur Lunde var ansatt i Forsvarsdepartementet fra 1974, og var assisterende forsvarsråd ved Norges faste delegasjon til NATO fra 1976–1980. Han var også hovedsekretær for Forsvarskommisjonen av 1990, ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet i sikkerhetspolitisk avdeling fra 1992–1995 og departementsråd fra 1995–2008. Lunde ledet også den såkalte «S-gruppen», som ble satt ned av FD våren 2008 for blant annet å klargjøre rollefordelingen mellom de hemmelige hysj-tjenestene og FOST. Dette etter at AvlyttingFOST fikk kraftig refs etter overvåkingsanklager fra regjeringsmedlemmer, samt at norske medier omtalte krangler mellom hysj-tjenestene.

Torgeir Hagen

Torgeir Hagen ledet den såkalte «Argus»-gruppen, som overvåket oppbyggingen av FLO – Forsvarets logistikkorganisasjon. Hagen har yrkesmilitær bakgrunn som generalløytnant, og var også sjef for den militære Etterretningstjenesten fra 2002–2010.

Embedsmennene nevnt over, var frustrerte over det de anså som manglende framdrift og politisk nytenking i forsvarssektoren. De fikk nå rikelig anledning til å gjøre noe med dette. Gruppen bidro sterkt til den såkalte Intops-meldingen om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner.

Denne meldingen hadde er en rekke radikale forslag. Blant annet å nedprioritere Forsvarets tradisjonelle kjerneoppgaver, og legge økt fokus på deltakelse i NATOs internasjonale fredsoperasjoner. Dette skjedde på forsvarsminister Eldbjørg Løwers vakt.

Vinteren og våren 2000 kom flere beslutninger som la føringer for den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Spenningene mellom FD og forsvarssjefen var nå tydelige. I januar 2000 opprettet forsvarssjef Frisvoll derfor prosjektorganisasjonen «Argus», ledet av Torgeir Hagen, som skulle påse at Forsvaret nådde omstillingsmålene og sikre forsvarssjefen «en tydelig hånd på rattet» vis a vis FD. «Argus» skulle også se på nye, konkrete muligheter for kutt, innsparing og reduksjoner i årsverk, driftskostnader, personell, materiell og organisasjon i hele Forsvaret. Prosjektet fikk vide fullmakter, og ble etablert som et uavhengig organ «utenfor linjen» – direkte underlagt forsvarssjef Frisvoll. «Argus» ble på grunn av sin pågående og direkte stil raskt meget upopulær i linjeorganisasjonen i Forsvaret.

På grunn av Bondevik-regjeringens uventede avgang, tok Jens Stoltenberg over som statsminister i mars 2000. Bjørn Tore Godal ble ny forsvarsminister, og overtok forarbeidene til den nye langtidsplanen for Forsvaret. Godal var en politisk tungvekter, som hadde erfaring både som utenriksminister og handelsminister.

Sent i juni 2000 ble sluttrapportene fra Forsvarsstudie 2000 og Forsvarspolitisk utvalg levert med en ukes mellomrom. Disse beredte grunnen for en brutal og toppstyrt omstilling av Forsvaret. Den sentrale forutsetningen, var den ressursbaserte tilnærmingen om «en bærekraftig struktur». Økonomien ble igjen satt foran Forsvarets reelle utfordringer og behov, med tanke på å forsvare Norge. En la til grunn at forsvarsbudsjettene skulle holde seg på 2000-nivå de kommende 20 årene, med en ramme på 25 milliarder årlig. Studiene oppsummerte at det var nødvendig med «en økonomisk drevet reduksjon av strukturens volum». Forsvarsstudiens sjef var Sverre Diesen.

Forsvarsstudie 2000 er av sentrale forskere som Bogen & Håkenstad (2015) omtalt som en sentralisert, toppstyrt og brutal prosess. Strukturmodelleringer, fagmilitære innspill og FFIs forsvarsanalyser ble nedtonet, noe som selvsagt gjorde studien omstridt.

Forsvarsstudie 2000 la opp til valget mellom to hovedretninger: «Terskelforsvar» og «Alliansetilpasset forsvar» – og beveget seg dessverre bort fra tenkingen om det tradisjonelle invasjonsforsvaret.

Den endelige tilrådningen ble en kombinasjon av de to alternativene studien la opp til, og en la bort den tidligere dimensjonerende oppgaven – invasjonsforsvar i en landsdel. I november 2000 ble så Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) opprettet.

Anbefalingen fra Forsvarsstudie 2000 la opp til en reduksjon i Hæren fra seks til to (!) brigader, fra omkring 100.000 ned til 15.000 hoder. Heimevernet skulle reduseres fra 83.000 til 60.000 soldater. Verneplikten skulle reduseres til halve årskullet. Kystartilleriet og MTBene skulle utfases. Antallet overflatefartøyer skulle halveres, og den øvrige kommandostrukturen reduseres kraftig.

«Generalopprøret»

Disse forslagene møtte betydelig motbør i Forsvaret, og utløste det såkalte «Generalopprøret». En appell kalt «Gi Norge et tilstrekkelig Forsvar» ble 25. januar 2001 levert til Stortingets presidentskap og publisert i Aftenposten. Oppropet var undertegnet av 41 pensjonerte flaggoffiserer og 1548 fremtredende borgere – blant dem 222 offiserer.

Oppropet advarte mot å basere seg på «sikkerhetspolitisk ønsketenkning» om fred i vår tid, noe som kunne skape risiko for «å legge landet åpent» og i ytterste konsekvens «berøve oss evnen til et effektivt forsvar».

Bidragsyterne fikk dessverre uhyggelig rett i sine antakelser.

En kan bare spekulere på hvilke motiver og eventuelle bindinger de sentrale aktørene i nedbyggingen av Forsvaret hadde. Her presenteres ingen konspirasjonsteorier.

Vi må likevel alltid være våkne for at det kan være mennesker i systemet med for stor påvirkningskraft, som har en potensiell skjult agenda eller som i verste fall arbeider for fremmede makter.

Det er allerede avdekket alvorlige uregelmessigheter på høyt nivå i Forsvaret/FLO i forbindelse med omstillingene. Etter vår mening er det svært viktig å undersøke hva som faktisk har skjedd over tid, og hvordan dette faktisk har påvirket Norges forsvarsevne og sikkerhet.

Det er derfor på høy tid å sette ned en granskningskommisjon som går i dybden på omstillingen av det norske Forsvaret, og som får fullt innsyn slik at vi best mulig kan lære av feilene som er begått.

I Del 2 tar vi for oss historien om Forsvarets omstilling fra 2000-2018.

Helt i krig, helt i fred

Sjak R. Haaheim — Sun, 21 Oct 2018 15:58:18 +0000

Minneord om Joachim Holmboe Rønneberg, 1919-2018

«Frihet kommer ikke gratis». Utsagnet fra mannen som ledet tungtvannsaksjonen er en moderne påminnelse om at fred og frihet er skjøre goder – vel verdt å verne om.

Krigshelten Joachim Holmboe Rønneberg døde natt til 21. oktober 2018, 99 år gammel.

Han vil bli husket som sjefen til sabotørene som sprengte Vemork-anlegget til himmels, uten at et skudd ble løsnet.

Men han vil også bli husket for sitt utrettelige arbeid med å fortelle oppvoksende slekter om hvor viktig det er å hegne om fred og frihet i Norge.

Rønneberg arbeidet som reporter i NRK i sitt yrkesaktive liv, men brukte også mye tid til å reise rundt og fortelle oppvoksende slekter om at frihet ikke er en selvfølge. Selv var han lavmælt om sin egen rolle i den djerve sabotasjeaksjonen i Telemark.

I forordet til Gunnar Myklebusts bok «Tungtvannssabotøren. Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann» forklarer forfatteren hans lavmælte stil slik:

«Joachim Rønneberg mener at han den gangen gjorde sin plikt, og at han var heldig. Han kom uskadd fra krigen. Det var det ikke alle som gjorde. De som ga livet sitt i kampen for Norges frihet, det er de som i hans øyne fortjener oppmerksomhet og heder».

Slik ble krigshelten også en helt i fred.

«En ære å tildele Joachim Rønneberg Heimevernets Fortjenestemedalje»
Generalmajor Eirik Kristoffersen, Sjef HV

Rønneberg var den siste gjenlevende tungtvannssabotør fra de britisk-norske operasjonene «Gunnerside» og «Grouse» fra Annen verdenskrig. Nå er det oss andre som må bære arven etter krigsheltene videre, og fortelle oppvoksende generasjoner om at fred og frihet i landet ikke kommer av seg selv via wifi eller en app.

«En ære å tildele Joachim Rønneberg Heimevernets Fortjenestemedalje idag. Et hyggelig gjensyn i Ålesund over en kopp kaffe og en god prat om forsvarsvilje. Respekt», skrev Sjef HV, Eirik Kristoffersen, på sin Facebook-side i sommer. etter møtet med Sjef Operation Gunnerside, Joachim Rønneberg (bildet over, foto: Forsvaret).

For to år siden – 30. september 2016 – deltok da 97 år gamle Joachim Rønneberg i den landsomfattende vardebrenningen sammen med tusenvis av andre. Utsagnet hans – «Frihet kommer ikke gratis» – var temaet for tenning av mer enn 120 varder fra nord til sør i folkelig mobilisering av #forsvarsvilje og protest mot kutt i landforsvaret.

– Jeg tror ikke noen som lever i dag kan tenke seg et samfunn uten Heimevernet, sa Rønneberg til NRK.

«…det må ikke skje igjen…»
Joachim Rønneberg (1919-2018)

I februar i år deltok han i 75-årsmarkeringen av Vemorkaksjonen via videolink fra Ålesund, og ble intervjuet av unge kolleger fra sin gamle arbeidsplass, NRK:

– Den største oppgaven foreldregenerasjonen og fremtidsgenerasjonene har, er å sørge for at historien om krigen blir fortalt så riktig som mulig, sier Rønneberg.

– Synes du det er greit å fortelle historien om igjen og om igjen?

– Du har ikke lov til å la være.

– Hvorfor det?

– Fordi det må ikke skje igjen.

Natt til 27. februar 1943: Sabotørene har bodd oppe på vidda under kummerlige forhold i lang tid, under nesen på tyskerne som overrasket hele Norge 9. april 1940 og okkuperte nasjonen. I ly av nattemørket snek de seg frem de siste meterne til Hydros tungt bevoktede tungtvannsanlegg nær Rjukan sentrum.

Helt stille og uten å bli oppdaget av Wehrmachts soldater infiltrerte de anlegget, plasserte sprengladningene og snek seg ut igjen. Ikke lenge etter var Hitlers atomplaner sprengt til himmels.

Helt i krig, helt i fred.

Takk for din tjeneste, Joachim Rønneberg. Hvil i fred.

******

Mer om tungtvannsaksjonen

Den spektakulære sabotasjeaksjonen ble portrettert i den kritikerroste TV-serien «Kampen om Tungvannet», som ligger på NRKs nettsider og på andre strømmetjenester.
VG har laget en interaktiv oversikt over tungtvannsaksjonen.

Disse deltok i «Operation Gunnerside» og «Grouse»-operasjonene

Einar Skinnarland (1918–2002)
Jens-Anton Poulsson (1918–2010)
Arne Kjelstrup (1913–1995)
Knut Haugland (1917–2009)
Claus Helberg (1919–2003)
Joachim Rønneberg (1919–2018)
Knut Haukelid (1911–1994)
Fredrik Kayser (1918–2009)
Kasper Idland (1918–1968)
Hans Storhaug (1915–1995)
Birger Strømsheim (1911–2012)

Riksadvokaten åpner for etterforskning

Frode Larsen — Sun, 21 Oct 2018 11:45:19 +0000

Det er nå opp til Forsvarssjefen om det skal bli avklart hvorvidt publiseringen av skjermingsverdige objekter var straffbart sikkerhetsbrudd.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpner for å etterforske om det har skjedd noe straffbart når NSM tidligere i år publiserte en database over norske militære baser og installasjoner.

Det skapte sterke reaksjoner da det ble kjent at det søkbare kartet inneholdt et stort antall skjermingsverdige objekter.

En rekke fagfolk rykket ut i media og gav uttrykk for at de mente publiseringen skadet norsk objektsikkerhet, og at kartet ville være nyttig både for statlige og ikke-statlige aktører som ønsker å ramme norske og allierte anlegg.

Styrk Heimevernet anså at publiseringen kvallifiserer som ett av de aller verste sikkerhetsbrudd Norge har opplevd i moderne tid, og valgte derfor å sende en anmodning om etterforskning til Riksadvokaten. Vi frykter at norsk infrastruktur nå er kompromitert, og at behovet for ekstra manuell objektsikring på disse anleggene har økt dramatisk. Vi ser også for oss at dette sikkerhetsbruddet, dersom det ikke blir gjenstand for ordentlig etterforskning, vil kunne sette presedens i eventuelle fremtidige spionasjesaker.

I et brev fra Riksadvokaten, som har god erfaring fra spionasjesaker, blant annet som aktor i Treholt saken, skriver han at han nå åpner for etterforskning.

Brevet er datert 18.10.2018 og er et svar på Styrk Heimevernets anmodning om etterforskning. Her opplyser Busch om at dersom Forsvarssjefen ber om etterforskning, vil han kunne etterforske om NSM har feiltoket sitt mandat og den innstruks sikkerhetsmyndigheten har fått om å publisere en ugradert oversikt over flyforbudssoner.

Det er med andre ord nå opp til forsvarssjefen å ta stilling til om vi skal få avklart om publiseringen av 239 skjermingsverdige objekter er i henhold til norsk lov, eller om det her har skjedd et grovt straffbart sikkerhetsbrudd.

Vi anser at det vil være i Norges beste interesse å få avklart dette, og forventer derfor at Forsvarssjefen gir Riksadvokaten melding om å iverksette etterforskning.

Sjef HV: Overalt, alltid

Sjak R. Haaheim — Mon, 16 Apr 2018 17:01:26 +0000

Generalmajor Eirik Kristoffersen har tatt tilbake slagordet «Overalt, alltid». Foto: Alexander Sylte, Forsvaret

– Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor, sa generalmajor Eirik Kristoffersen, Sjef Heimevernet, i Oslo Militære Samfund 16. april 2018. Han ønsker en type personlig våpen for alle, vil ha egen soldatutdanning, vil forske mer på HVs rolle og vil tilbake til årlig trening for alle HV-soldater. Her er hele foredraget, ord for ord:

«Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;

Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer.

«Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor»

Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt.

Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart.

«…vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret»

Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje.

«Debatten om en fremtidig landmakt må … ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og»

Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.

Internasjonal interesse og alliert samarbeid

Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet.

Flere land har vist interesse for Heimevernet

Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet.

«Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver»

Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden.

Besøk til distriktene

30. november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet.

«Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge … forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på»

Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold.

Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap.

«Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss»

Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap.

Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss.

Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker.

Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode.

«Våre soldater i Heimevernet utgjør … titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt»

Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider.

I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.

Landmaktproposisjonen

5. desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant.

«Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid»

Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av:

Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder.
40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen.
En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.
Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.
Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet.

Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000.

«Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder»

Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke.

Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid.

«Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver»

Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring.

Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren.

At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.

Fokusområder

I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold:

For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO.

Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret.

For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei.

En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid.

For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.

«Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler»

Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.

Veien videre

Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor:

Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden.

«…jeg [ønsker] å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år»

Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året.

For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017.

For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal.

Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden.

«En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men … et supplement til dagens ordning»

Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV.

Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå.

En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med!

«Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre»

En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre.

Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.

Forsvarsviljen

Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært.

Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus.

«Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende»

Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen.

«Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner»

Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse.

For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…»

På et minimum av tid i eget område.

Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid!

Takk for oppmerksomheten».

Sjef HV, Eirik Kristoffersen, ser mange likhetstrekk mellom spesialsoldater og Heimevernet. En fellesnevner er «forsvarsvilje». Foto: Tanja Renate Aakerøy, Forsvaret

Make områdesjefen great again!

Sjak R. Haaheim — Wed, 14 Mar 2018 21:33:59 +0000

Områdesjefene i Heimevernets områder er krumtappen i lokalt militært forsvar, som beskytter deg der du bor – overalt, alltid.

Områdesjef Christopher Soelberg (bildet) og hans over 200 sjefskolleger er mammaer, pappaer, og kolleger til daglig. I grønt leder de cirka 37.000 HV-soldater fra Nordkapp til Lindesnes. Dette gjør de frivillig, på fritiden.

Lokale militære avdelinger som er i stand til å operere på egenhånd når kaos kommer og usikkerhet råder, er kanskje Norges beste mottrekk mot russisk missiltrussel. De fryktede Iskander-missilene kan nok rettes mot sentraliserte baser og flystasjoner – men er meningsløse våpen mot et desentralisert og lokalt forankret heimevern, med en sjef som kjenner nærområdet og har sitt sivile nettverk som kriseressurs.

Områdesjefen og hans kvinner og menn er også et kløktig mottrekk mot «små grønne menn», fordi de kjenner pulsen i sitt eget lokalmiljø og kan avdekke gråsonetrusler tidlig. HV-områdene er dessuten verdifull kriseressurs for kommuner, fylker og politet.

Norge er det eneste landet som har kuttet ned i heimevern, mens andre land bygger opp. Norske politikere har for lenge vært bergtatt av hi-tech og joystick-forsvar. Nå ser vi at noen politikere innser at de heller bør la seg bergta av områdesjefen og hans lokale kvinner og menn. Det er ikke et øyeblikk for tidlig.

Der hi-tech-forsvar er svindyrt og trenger jevnlige oppdateringer som spiser forsvarsbudsjettet, trenger ikke områdesjefen om hans deltidssoldater kostbar software-oppdateringer. Der joystick-forsvar fjerner forsvar fra folket, bidrar områdesjefen til forsvarsvilje i befolkningen, ved å være til stede overalt alltid.

De besluttede HV-kuttene har så langt ikke rammet områdesjefene hardt. Til forskjell fra tidligere kutt, er ikke lokale forsvarsavdelinger i land-HV nevneverdig berørt. Det er bra. Så lenge områdesjefen har en organisasjon i bygd og by, er det enkelt å øke HV i volum etterhvert som politikerne innser at HV-kutt faktisk fører Norge inn i en sikkerhetspolitisk bakevje. Erkjennelsen kommer nok, etterhvert som den informerte politiker forstår at den kritikkløse bejublingen av hi-tech egentlig er gammeldags og historisk tankegods. Å velge gårsdagens løsninger for å møte morgendagens utfordringer har aldri vært særlig klokt.

Landforsvaret er avgjørende for å sikre territoriet, der folk bor. Hæren har store feil og mangler som må rettes opp i. Heimevernet har i årevis vært sulteforet. Årsaken kan tilskrives at noen har brukt for mye penger på dyrt utstyr, snøblind over at de da har skapt en farlig ubalanse i Forsvaret. Det nytter lite å kjøpe den feiteste kjerra, hvis man ikke har råd til å betale for dekkene som gir best veigrep.

Det er på tide å gjøre områdesjefen great again.

Vårt trusselbaserte forsvar

Frode Larsen — Fri, 15 Dec 2017 13:46:56 +0000

Vi fyller ikke lenger vår rolle som bufferstat mellom USA og Russland

Siden 2. verdenskrig og påfølgende etablering av NATO som bærebjelke i vårt Forsvar, har prinsippet om beroligelse og avskrekking ligget som en solid grunnmur i vår forsvarstenkning.

Til tross for at vi under den kalde krigen kunne mønstre flere soldater per innbygger enn noe annet NATO- land, var vi fortsatt militært underlegne Sovjet, slik at vi ikke utgjorde noen trussel mot den mektige naboen. MEN, vi var i stand til å yte betydelig motstand og holde en eventuell angriper engasjert i den tiden det ville ta å få bragt inn forsterkninger fra NATO. Vårt Forsvar utgjorde altså en betydelig terskel mot et angrep.

Samtidig var våre væpnede styrker i stand til å utgjøre en buffer mellom de to supermaktene, ved at vi påla våre allierte en del begrensninger i forhold til operasjoner på norsk jord. Den selvpålagte basepolitikken, hvor et samlet storting i mange tiår var enige om at vi ikke skulle ha permanente baser på vårt territorium, er et slikt eksempel. Vi la også begrensninger på alliertes operasjoner i nordområdene, og var selv i stand til å ivareta NATOs behov for at slike operasjoner ble gjennomført.

Vi bedrev altså beroligelse overfor Sovjet ved at vi utgjorde en buffer mot USA og sørget for å fylle maktvakuumet på norsk territorium, uten å utgjøre en trussel mot bjørnen i øst. Samtidig var vårt forsvar av en avskrekkende natur, ved at det i sin desentraliserte form og volum ville være i stand til å påføre en angripende styrke betydelige tap, var meget vanskelig å nøytralisere i et førsteslag, samt at oppfølgning av NATO styrker var garantert. Ved å følge denne linjen oppfylte vi også NATOs paragraf 3, som er en underkommunisert del av vår forpliktelse overfor NATO. Oppfyllelse av paragraf 3 er også en forutsetning for at paragraf 5, den såkalte «Alle for en» paragrafen, blir utløst og alliert støtte kommer til unnsetning.

Dette er altså en forsvarspolitisk linje som har vist seg meget vellykket, og som har holdt landet vårt trygt i en mannsalder. Likevel velger våre folkevalgte, uten en forutgående og ordentlig debatt, å forlate denne linjen. I stedet satser man på ren avskrekking, eller trussel om man vil.

Beroligelsen er borte. Vi fyller ikke lenger vår rolle som bufferstat mellom USA og Russland.

Vi har etablert et maktvakuum få mil fra det Russland anser som sin viktigste forsikring mot fiendtlige angrep, nemlig sine baser på Kola. Dette maktvakuumet er USA til overmål i ferd med å fylle i form av baser i Trøndelag og Troms. Amerikanske overvåkningsfly opererer nå ut fra Andøya, og man kan bare anta at de ikke forholder seg til de restriksjoner som tidligere har vært pålagt allierte overvåkningsfly i nord. Våre bakkestyrker, både Hær og HV, er redusert til et nivå der de ikke er i stand til å yte noen motstand av betydning mot en fremrykkende fiende. Om vårt forsvar i dag er i stand til å sinke en russisk fremrykking i to uker, må det være maks. Årsaken til denne avviklingen av vår landmakt, er økonomiske prioriteringer, og forsvarsteoretisk tankegods fra 90 tallet.

Vårt forsvarsbudsjett benyttes nå i all hovedsak til å investere i avanserte våpen, blant annet stealth jagere som kan trenge inn på russisk territorium og ødelegge mål der. Regjeringen «vurderer» også å la oss alle bli en del av det amerikanske rakettskjoldet, som langt på vei er årsaken til den aggresjon vi har sett fra Russisk side i de senere år.

Regjeringens forsvarsguru, tidligere general og evigvarende teknologientusiast, Sverre Diesen gikk så sent som 8.11.2017 ut i NRK og advarte om at Russland nå kan nå mål over hele Norge, og mente da at vi må ta opp hansken og skaffe samme type kapasiteter. Den avdankede general mener altså i fullt alvor at lille Norge skal kaste seg inn i et våpenkappløp med Russland! Slike utspill vil man normalt avfeie som ren galskap, og mediene vil forholde seg til Vær Varsomplakatens paragraf om at man skal beskytte folk mot seg selv. Problemet er bare det at Diesen ikke er en hvem som helst. Den dramatiske dreiningen i vår forsvarspolitikk som vi i dag ser konsekvensene av, er nemlig hans konstruksjon.

Våre folkevalgte har foretatt en 180 graders U- sving, der vi har valgt bort beroligelse og avskrekking. De har satt oss i en situasjon der vi hver eneste dag bryter NATO charterets paragraf 3, slik at vi ikke er sikret alliert støtte ved et angrep. De har redusert vårt nasjonale forsvar til et nivå der vi ikke lenger utgjør en terskel mot fremmed aggresjon, og har samtidig gjort oss ekstremt sårbare for press fra andre stater. De har gjort Russland nervøs ved at vi ikke lenger utgjør en buffersone mellom USA og Russland, og ved at vi til overmål lar USA fylle det maktvakuumet vi har skapt i våre nærområder.

Vi driver ikke lenger med beroligelse, men søker utelukkende å sikre vårt land ved hjelp av trusler om bruk av strategiske våpen mot Russiske interesser og territorier. Og dette har skjedd UTEN at det har vært foranlediget av en bred og ordentlig demokratisk prosess.

Dette er en skremmende utvikling for vårt demokrati, men ikke minst for vårt folk og land, som nå må leve med konsekvensene av de katastrofale vedtak som er gjort. For Norge ER ikke tryggere i dag enn det vi var for 30 år siden. Vi lever nå i den mest ustabile situasjon verden har sett siden Cuba-krisen. Russland er skremt, og må påregnes å handle deretter. Å trenge en Bjørn opp i et hjørne er som kjent en dårlig ide.

Vi her i Norge er vant med å ha denne Bjørnen som nabo, og vet hva som skal til for å berolige ham. Vi har funnet den balansen mellom beroligelse og avskrekking før, og kan ved enkle grep finne den igjen.

Vi må satse på å bygge opp en troverdig landmakt, desentralisere våre ressurser, holde fast ved basepolitikken og sørge for at vi innfrir NATOs paragraf 3. Heimevernet må styrkes, Hæren må bygges opp, våre flyvende ressurser må spres og plasseres i trygge sheltre når de står på bakken, og vi må slutte med meningsløs flytting av baser og flystasjoner.

Vi VET hva som virker, og trenger IKKE å finne opp kruttet på nytt!

Vil privatfinansiere HV

Frode Larsen — Wed, 25 Oct 2017 11:10:56 +0000

Når Ikke Regjeringen vil finansiere kritisk utstyr og trening for HV, bør den åpne opp for at private kan bidra. Foto: Forsvaret

Når regjeringen ikke ønsker å finansiere verneutstyr til Heimevernsoldater, bør den åpne opp for at dette kritiske behovet kan løses gjennom et såkalt Offentlig Privat Samarbeid (OPS).

For å få dette til, må regjeringen først åpne opp for at militære avdelinger kan motta sponsing fra private. Det vil også være en selvfølge at det innvilges momsfritak for utstyr som anskaffes på denne måten.

Det er først og fremst skuddsikre vester til områdestrukturen det er kritisk å få på plass. Skulle Norge komme under angrep, enten ved et konvensjonelt angrep, eller ved sabotasjeaksjoner som del av hybridkrigføring, er det stor sannsynlighet for at den første nordmann som kommer i strid vil tilhøre HV. Da er det også Statens ansvar å sørge for at denne soldaten har adekvat verneutstyr, og den trening som skal til for å sette henne i stand til å gjøre jobben. Når nå Regjeringen ikke ser dette som sin oppgave, må den som en konsekvens åpne opp for at andre påtar seg ansvaret.

Av annet kritisk materiell som trengs, er fartøy til et reetablert Sjøheimevern, kjøretøy til landheimevernet (dagens kjøretøy er regnet som veterankjøretøy og kan få kjøreforbud når som helst), samt anti panser, bombekaster og lett luftvern.

Den sittende regjering har vært, og er fortsatt, sterke forkjempere for bruk av OPS. Da helst i forbindelse med veiutbygging og andre store infrastruktur prosjektet. Man må derfor anta at den vil kunne stille seg positiv til å åpne for dette også på dette viktige området.

Her handler det tross alt om liv og død for våre soldater, trygghet for folk og land, og enorme verdier i form av olje og gass- installasjoner.

Det er først og fremst næringslivet man bør kunne se for seg som økonomiske bidragsytere til dette samarbeidet. Eiere og operatører av olje og gassanleggene våre omsetter for et stort antall milliarder hver mnd, og bør også være seg sitt ansvar bevisst i forhold til de menneskene som i krise og krig i ytterste konsekvens vil gi sine liv for å beskytte olje og gassleveransene til Europa.

Men også øvrig næring er avhengige av fred og sikkerhet for å kunne drive sin virksomhet. I tillegg bør det også bli muligheter for privatpersoner til å kjøpe seg en aksje i en HV soldat, ved å bidra til hans eller hennes sikkerhet.

Så hvordan bør dette organiseres? Ettersom de ulike distrikter nødvendigvis vil ha ulike behov, kan det være en ide å gjøre dette på distriktsnivå. Et opplagt verktøy i så måte er distriktsrådene i HV. De sitter med den nødvendige kunnskap om behov, og kan formidle prioriterte ønskelister fra HV til Næringsliv og organisasjoner.

Våre soldater fortjener det beste vi kan tilby dem av verneutstyr og trening! Nå er det på tide vi får i gang et spleiselag for å gi dem det!

En regulær drittpakke mot Heimevernet

Frode Larsen — Wed, 11 Oct 2017 15:32:35 +0000

Dagens politiske drittpakke i minervanett søker å sverte både general Tor Rune Raabye og Heimevernet, og mangler nesten sidestykke i norsk historie.

Dagen før statsbudsjettet, og to dager før Landmaktsutredningen legges frem, velger man å skape et bilde av en general og et Heimevern som bifaller militsdannelse i Norge.

Vi må nok helt tilbake til Trygve Lies tilsmussing av Kaptein Eiliv Austlids minne etter krigen, for å finne eksempler på skitnere bakholdsangrep fra politisk hold.

Minerva, ved Lars Akerhaug, valgte altså på denne neppe tilfeldige dag, å trekke frem en ett år gammel tråd på generalens facebookside. Da prøvde en kjent provokatør å lokke Raabye til å kompromittere seg selv ved å gi et ukonsist svar om hva han mente om den frykt for militsdannelse som da ble diskutert på ulike sider. Raabye, som åpenbart ikke mente at dette var en diskusjon som hørte hjemme på hans vegg gjorde flere forsøk på å avslutte diskusjonen, og gjorde det også klinkende klart at dette IKKE var en debatt han ville bidra til.

Dette fremstilles nå av Minerva som om HV- sjefen støtter det tankegodset, som han selv i samme artikkel, tar helt klart og uomtvistelig avstand fra…

For å underbygge den angivelige alvorlighetsgraden, refererer journalisten til anonyme kilder «høyt oppe i Forsvarsdepartementet» som angivelig bekrefter at det ble diskutert om Raabye skulle måtte gå av som følge av «hendelsen». Dette skal man likevel ha gått bort fra, av frykt for at generalen i så tilfelle kunne bli en martyr…

For ytterligere å sverte den ærekjære embedsmannen, skriver Akerhaug at Raabye «i lengre tid har blitt oppfattet som en aktivist»… Spørsmålet da blir jo: Av hvem har generalen blitt oppfattet som en aktivist? Av de samme anonyme kildene som åpenbart har plantet denne ikke- saken i Minervanett?

For alle som kan lese fremstår det som opplagt at her har «journalisten» i Minervanett gjort sitt ypperste for å koke suppe på en spiker som ikke engang eksisterer, og beint frem fabrikkert en sak. Hensikten er åpenbart å skade både General Raabye, og Heimevernet.

Ved å opptre på denne måten har Akerhaug tatt steget ut av journalistikken og over i propagandamakernes rekker. Ved å la seg benytte som nyttige idioter og budbringere av noe som så opplagt er en drittpakke med en klar politisk målsetning, har Minervanett gitt avkall på et hvert krav om å bli regnet som seriøst medium. «journalistene» har funnet sin plass i høyresidens propagandaapparat.

For å sette skapet på plass en gang for alle:

General Tor Rune Raabye er en mann med den ypperste integritet og lojalitet til høyere sjef, embedet, og kongeriket Norge. Han har, i motsetning til hva Minervanett søker å fremstille, tatt helt klar avstand fra alle tanker om militsdannelse.

Denne saken er produsert for å skade ettermælet til den meget respekterte generalen, men kanskje i enda større grad for å skade Heimevernet som institusjon. Ved å gjøre dette bidrar man til å rettferdiggjøre de negative hendelser som jeg frykter kommer til å ramme Heimevernet i statsbudsjettet som fremlegges i morgen, og i Landmaktsutredningen som legges frem påfølgende dag.

Minervas angrep på Raabye i dag, lover IKKE godt for Heimevernets fremtid i Norge. I så måte kan denne famøse artikkelen etter hvert vise seg å ha signalisert begynnelsen på slutten for vårt nasjonale Heimevern, og dermed også muligheten til å forsvare vårt land.

– Hvordan kan de tro på det de selv sier?

Sjak R. Haaheim — Wed, 06 Sep 2017 13:33:29 +0000

Av Oskar Hjelle, borger og HV-soldat

Nå har det kanskje vært på sin plass og montert Pinoccios nese på statsminister og forsvarsministeren. Da hadde den begynt å bli lang, så mye usant som de presenterer til oss innbyggere her i landet. Hvordan kan de tro på det selv…?

Statsministeren vandrer nå rundt med et påklistret smil som viser usikkerhet i det som hun og regjeringen foretar seg. Hun skyver også mye av de vanskelige tingene foran seg slik at hun og regjeringen ikke får noe ubehag nå før valget. Hvordan kan vi sitte og se på at regjeringen overser den ene overskridelsen etter den andre? Utbyggingen av Stortingets bygningsmasse er en av tingene, utbyggingen av Ørlandet flyplass som overstiges pt. med 25 milliarder – da er det ikke snakk om at vi har lite penger.

Hvor henter de penger for å kunne dekke opp disse katastrofene? Dette er penger som kunne forsikret Norge på en mye bedre måte en det som regjeringen er i ferd med å etablere nå. Hvorfor får de gjøre dette gang på gang uten at det skjer konsekvenser og at ikke noen stilles til ansvar og må forlate sin ”pidestall”? Har dette skjedd andre plasser har ”hodene” rullet, men det virker som om regjeringen pakker problemet inn og dysser det ned. Det er misbruk av VÅRE skattepenger. Hvorfor stiller regjeringen krav at Forsvaret skal kutte 200 mill hvert år, men de selv kan overforbruke og sløse med milliarder?

Hvorfor får de gjøre dette gang på gang uten konsekvenser og uten at noen stilles til ansvar og må forlate sin ”pidestall”?

Når det kommer til å skje noe her i landet vil våre sittende politikere ”tåkelegge” svarene, og dekke over problemene på alle de svakhetene som er her i dag som vil svekke oss. Da MÅ de bli stilt til ansvar på den nedbemanningen/rasseringen av det Heimevernet som vi har i dag som allerede er på et minimum.

TRYGGHET I NABOLAGET: Heimevernets 45.000 lokalkjente soldater står klar til å rykke ut for å verne din familie ved krise. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre går til valg på et vedtak der de kutter Heimevernet selv om de selv sier at de forsterker oss, men ikke hvordan.

Partier går til valg på vedtak de har gjort. Velgerne vurderer vedtakene, og sier ja eller nei til innholdet. Det den informerte velger stemmer over er og bør ikke være valgflesk eller trylletale, men faktasvar. Denne ordningen kalles «demokrati». Folkeaksjonen Styrk Heimevernet møter nå kritikk fordi vi oppfordrer velgerne til å stille partiene bak det omstridte forsvarsvedtaket og til ansvar for vedtaket i høstens valg.

Partier går til valg på vedtak de har gjort. Velgerne vurderer vedtakene, og sier ja eller nei til innholdet.

VÅRE KRAV ER ENKLE:

– Bevilg STRAKS småpenger (300 millioner) til fullfinansiering av HV.
– Stans ØYEBLIKKELIG pågående kutt i folks trygghet og beskyttelse av våre verdier.
– Bevilg SNAREST to prosent (BNP) til forsvar.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre er ansvarlig for forsvarsvedtaket som velgerne nå snakker om ved middagsbordet, i frisørsalongen og på lunsjrommet. Alle de øvrige partiene på Stortinget stemte imot.

Mange politikere vil snakke om «trygghet» i tiden fremover. Gjør en liten faktasjekk – ikke stol på hva de sier, men se hva de gjør. Du vil bli overrasket: «Styrking» betyr i realiteten kutt. «Åpenhet» betyr hemmelighold. «Trygghet» betyr «kutt i trygghet» fra de tre partiene som er ansvarlig for forsvarsvedtaket.

LES VIDERE! Forsvarsvedtaket verner også et byråkrati som gjennom årene spiser mesteparten av forsvarsbudsjettet. Dette er heller ikke greit. Heimevernet er Forsvarets desidert største avdeling, og er til stede der du bor. En HV-nabo nær deg har utstyr hjemme og er klar til å rykke ut 24/7/365 for å beskytte ditt nabolag med sin militære og sivile kompetanse – i fred, krise og krig. Heimevernet er også «best og billigst forsvar mot dagens hybridtrusler». Forsvarets største avdeling koster bare tre prosent av forsvarsbudsjettet.

Til sammenlikning får den administrative etaten Forsvarsbygg ti prosent av budsjettet for å forvalte mindre og mindre eiendom og leverer store overskudd tilbake etter at de har ”tappet” Forsvaret og HV for penger.

Hvis partiene må kutte, bør de kanskje heller kutte i et forvokst og kostbart byråkrati enn å kutte i folks rett til rimelig beskyttelse og sikkerhet? De tre store partiene lytter ikke til massive folkelige protester, men velger å stå fast på forsvarsvedtaket. Da har vi som folkeaksjon dessverre ikke annet valg enn å fraråde velgere å stemme på partiene som har vedtatt å kutte i velgernes rett til trygt nærmiljø.

Når partier går til valg på å kutte i trygghet mens de snakker om «trygghet», må vi velgere dessverre gå til valg på å kutte i disse partiene.

Med andre ord: Når partier går til valg på å kutte i trygghet mens de snakker om «trygghet», må vi velgere dessverre gå til valg på å kutte i disse partiene.

Så enkelt. Så brutalt. Så demokratisk.

Valgsak nr 1: Retten til trygghet der du bor: Vi skulle ønske vi slapp å bruke velgernes mektigste våpen: Velgermakten. Vi skulle ønske de tre største partiene var litt mer lydhøre overfor de velgerne som gav dem makt og innflytelse. Trygghet er imidlertid så grunnleggende for folk at vi ikke kan sitte stille å se på at politikere likviderer Heimevernet som bidrar til sikkerhet og beskyttelse for deg og din familie.

Trygghet er imidlertid så grunnleggende for folk at vi ikke kan sitte stille å se på at politikere likviderer Heimevernet som bidrar til sikkerhet og beskyttelse for deg og din familie.

(Leserinnlegget er sendt flere aviser, og publiseres her etter avtale med forfatteren)

Ernas forsvarsbedrag; G******s ville vært stolt!

Frode Larsen — Mon, 28 Aug 2017 13:59:44 +0000

Regjeringen Solberg bløffer egen befolkning om forsvaret.

Å forlede et folk er en smal sak når man har de ressurser som skal til. Påvirkningsoperasjonene regjeringen nå benytter mot egen befolkning kan komme til å påvirke Norge i uoverskuelig fremtid.

Påvirkningsoperasjoner i forbindelse med valg ble en het potet da Donald Trump mot alle odds ble valgt til USAs 45. president i fjor høst. Fra flere hold ble det hevdet at Russland sto bak en kampanje som hadde til hensikt å plassere Trump i ledelsen av verdens mektigste nasjon. Slike kampanjer anses langt på vei for å være en fiendtlig handling mot en selvstendig stat, dersom den da kan bevises.

Budskapsfabrikker, offentlig eksponering gjennom medier, inkludert sosiale medier, samt trollfabrikker er noen av komponentene i en slik kampanje.

Regjeringen Solberg har sammen med AP gjennom sin Langtidsplan for Forsvaret i realiteten avskaffet vårt nasjonale forsvar.

Heimevernet er kuttet fra 45 000 til 38 000 soldater og offiserer.
Sjøheimevernet er nedlagt.
Marinens korvetter skal fases ut, og Marinen halveres.
Ubåtvåpenet blir redusert med 1/3 ved at 6 ubåter reduseres til 4.
Helikopterstøtte for Hær og HV i Troms og Finnmark forsvinner ved at Hovedbasen for helikoptre flyttes til Sør Norge.
Andøya Flystasjon legges ned og basens MPA fly flyttes til Evenes. Dette er en base som ifølge fagmiljøene på ingen måte egner seg til formålet, og en opprustning vil koste et ukjent antall milliarder.
Nye stridsvogner (Hærens hovedvåpen) er satt på vent i påvente av at noen skal finne opp en såkalt panserjager… Dette er et teoretisk konsept som i dag knapt finnes på tegnebrettet, og som heller ikke er konseptuelt testet. Resultatet er at Hæren neppe kan forvente å få erstattet de nå umoderne stridsvognene før om i beste fall 15 år.

Nye jagerfly er bestilt. Dette ble vedtatt under forrige regjering, og hele den økningen i forsvarsbudsjettet som vi så i inneværende år, går med til å dekke kostnadene ved de nye flyene. Det blir med andre ord ingenting ekstra til resten av Forsvaret.

Landmakten blir i sin helhet satt på vent, (gjennom en egen Landmaktutredning) slik at man unngår at de økonomiske konsekvensene teknologisatsningen innebærer for Hær og HV kommer for en dag før valget

Dette innebærer en nedbygging av vår rest- forsvarsevne som i sum innebærer slutten på vårt nasjonale forsvar.

For et parti som Høyre, som tradisjonelt har blitt regnet for et forsvarsparti, tar dette seg dårlig ut i et valgår. For å pynte på dette, unnlater man å sette seg i en posisjon hvor man må forsvare kuttene. Man setter budskapsfabrikken i full sving, og presenterer kuttene som en STYRKNING. Man kjører dette budskapet ut i alle kanaler, inkludert en lang rekke radiokanaler. Høyrepolitikere pumper ut ferdigskrevne «personlige» leserinnlegg i lokalavisene. Vi som følger med oppdager selvsagt at ulike politikere sender inn identiske leserinnlegg i sitt eget navn, men folk flest oppdager ikke dette.

Utvalgte politikere memorerer et produkt fra budskapsfabrikken, som riksmediene til overmål tillater dem å ramse opp, uimotsagt og uten kritiske spørsmål. Kunnskapsløse journalister evner tydeligvis ikke å oppdage at de står der som mikrofonstativer for dresserte papegøyer….

Budskapet er hele tiden det samme: VI GJENNOMFØRER EN HISTORISK STYRKNING AV FORSVARET!

Samtidig, på sosiale medier, herjer en hær av blå- røde troll. De angriper konsekvent kritiske røster som våger å stille spørsmål ved de forsvarspolitiske valg de tre store partiene har tatt. Metodene de benytter spenner over hele spekteret fra å karakterisere meningsmotstandere som konspirasjonsteoretikere, til å fremsette regelrette drapstrusler.

Vi i Styrk Heimevernet har anmeldt eksempler på det siste, og besvart det første med fakta.

Men selv faktainformasjon blir rimelig tynn ammunisjon, når det finnes mennesker og partier med tilsynelatende uendelige ressurser, samt en vilje til å benytte disse ressursene til å motvirke informasjon med desinformasjon.

Etterlatt inntrykk hos alle dem som ikke har et forhold til forsvaret, er at det ikke finnes noen trusler ute i verden, men at Regjeringen til tross for dette er fremoverlent og skaper et moderne forsvar for fremtiden.

Ca 1% av vår befolkning har et forhold til, og kunnskap om Forsvaret. Blant denne 1% finnes det riktignok enkelte som har så tykke partibriller, at de setter parti fremfor Land, men for resten av oss står det klart at Forsvaret IKKE styrkes, men raderes ut…

Den siste tids meningsmålinger viser dessverre at regjeringens propaganda virker. Ap, som også har skyld i Langtidsplanens kutt, straffes nå hardt på meningsmålingene. Frp har nå rømt unna forsvarspolitikken, og søkt tilflukt i trygge Frp-saker som innvandring og kastrering av sex-overgripere, og klarer seg sånn måtelig, mens Ernas Høyre går G******s en høy gang, og er i ferd med å forlede et helt folk. En stor andel av befolkningen kjøper det som ikke kan kalles annet enn ren løgn, og velger løgnerne som sine ledere.

Påvirkningsoperasjoner og propaganda fra utenlandske krefter anses helt åpenbart for å være fiendtlige handlinger. Når de benyttes av innenlandske krefter i en valgkamp kan det sikkert avfeies som lovlig valgflesk. Men som også G******s fikk erfare, så betyr ikke det at den slags nødvendigvis fører til noe godt for landet på lengre sikt.

Vårt forsvar styrkes nemlig ikke. Det avvikles!