Warning: "continue" targeting switch is equivalent to "break". Did you mean to use "continue 2"? in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php on line 5058 Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php on line 1528 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:5058) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":29157,"date":"2018-04-16T19:01:26","date_gmt":"2018-04-16T17:01:26","guid":{"rendered":"http:\/\/www.styrkhv.no\/?p=29157"},"modified":"2018-04-16T18:07:57","modified_gmt":"2018-04-16T16:07:57","slug":"sjef-hv-overalt-alltid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.styrkhv.no\/2018\/04\/16\/sjef-hv-overalt-alltid\/","title":{"rendered":"Sjef HV: Overalt, alltid"},"content":{"rendered":"
\"\"

Generalmajor Eirik Kristoffersen har tatt tilbake slagordet «Overalt, alltid». Foto: Alexander Sylte, Forsvaret<\/p><\/div>\n

– Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppst\u00e5r mellom mennesker og avgj\u00f8relsene faller til slutt p\u00e5 landjorden \u2013 der folk lever og bor, sa generalmajor Eirik Kristoffersen, Sjef Heimevernet<\/a>,\u00a0 i Oslo Milit\u00e6re Samfund 16. april 2018. Han \u00f8nsker en type personlig v\u00e5pen for alle, vil ha egen soldatutdanning, vil forske mer p\u00e5 HVs rolle og vil tilbake til \u00e5rlig trening for alle HV-soldater. Her er hele foredraget, ord for ord:<\/b><\/p>\n

«Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;<\/em><\/p>\n

Takk for invitasjonen til \u00e5 gi en status p\u00e5 Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg n\u00e5 som det snart er fem m\u00e5neder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til \u00e5 reise til de elleve heimevernsdistriktene, bes\u00f8ke Heimevernets skole- og kompetansesenter p\u00e5 Domb\u00e5s og \u00e5 bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. N\u00e5 ser jeg frem til \u00e5 presentere hvor Heimevernet st\u00e5r i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer.<\/p>\n

«Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppst\u00e5r mellom mennesker og avgj\u00f8relsene faller til slutt p\u00e5 landjorden \u2013 der folk lever og bor»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til sp\u00f8rsm\u00e5l til slutt. Men \u2013 jeg vil selv stille det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let allerede n\u00e5 med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern?<\/em> Dere er herved utfordret til \u00e5 komme med et svar p\u00e5 slutten av foredraget mitt.<\/p>\n

Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppst\u00e5r mellom mennesker og avgj\u00f8relsene faller til slutt p\u00e5 landjorden \u2013 der folk lever og bor. Likevel m\u00e5 et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sj\u00f8makt og luftmakt. Det er evnen til \u00e5 samvirke i fellesoperasjoner som gj\u00f8r milit\u00e6rmakten sterkest. I lys av dette og de \u00f8konomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fart\u00f8yer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overv\u00e5kning er helt avgj\u00f8rende for v\u00e5r forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer ogs\u00e5 v\u00e5rt forsvar. Men selv en teknologisk sv\u00e6rt overlegen akt\u00f8r vil slite med \u00e5 lykkes uten et betydelig antall soldater p\u00e5 bakken \u2013 noe som mange av oss har erfart.<\/p>\n

«…vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid s\u00e5 lette \u00e5 se og historien har vist at vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert \u00e5r, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt omr\u00e5de. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i b\u00e5de forsvarsevne og forsvarsvilje.<\/em><\/p>\n

«Debatten om en fremtidig landmakt m\u00e5 … ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et b\u00e5de og»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Heimevernet er soldater p\u00e5 bakken som kan reagere p\u00e5 uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med v\u00e5pen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant m\u00e5 ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt m\u00e5 derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et b\u00e5de og. Vi trenger \u00e5 fornye teknologien, men vi trenger ogs\u00e5 soldater. Det vil fortsatt v\u00e6re s\u00e5nn i H\u00e6ren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster v\u00e5re soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.<\/p>\n

Internasjonal interesse og alliert samarbeid <\/strong><\/h4>\n

Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har f\u00e5tt fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede milit\u00e6re beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla f\u00f8lgende: (sitat) \u00abIt`s a force that can react to unpredictable developments.\u00bb<\/em> (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet.<\/p>\n

Flere land har vist interesse for Heimevernet<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har v\u00e6rt p\u00e5 HV-skolen p\u00e5 Domb\u00e5s og f\u00e5tt nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til \u00e5 etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til \u00e5 delta p\u00e5 til h\u00f8sten. Sverige p\u00e5 sin side gjeninnf\u00f8rte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gj\u00f8res for \u00e5 m\u00f8te dagens og morgendagens trusselbilde \u2013 et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videref\u00f8res gjennom prosjektene Skandia \u2013 det skandinaviske samarbeidet \u2013 og SCANBAL \u2013 det skandinavisk-baltiske samarbeidet.<\/p>\n

«Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell b\u00e5de i selve mottaksomr\u00e5det og langs fremf\u00f8ringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Norge er en sm\u00e5stat i milit\u00e6r sammenheng. Derfor er NATO-alliansen s\u00e5 viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gj\u00f8r oss sterke. Den kommende NATO-\u00f8velsen Trident Juncture som gjennomf\u00f8res senere i \u00e5r, vil vise b\u00e5de solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for \u00e5 \u00f8ve med totalt ca. 35 000 soldater. V\u00e5re allierte vil landsettes b\u00e5de i havner og p\u00e5 flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor ogs\u00e5 i denne \u00f8velsen. Vi vil bidra til \u00e5 sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell b\u00e5de i selve mottaksomr\u00e5det og langs fremf\u00f8ringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Tr\u00f8ndelag, der HV-12 i \u00e5revis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjeneste\u00f8velsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakef\u00f8ring f\u00f8r og etter \u00f8velsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem f\u00f8rst rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgj\u00f8rende for at Norge skal klare \u00e5 v\u00e6re en god vertsnasjon for v\u00e5re allierte. Heimevernet er derfor en sentral akt\u00f8r for at v\u00e5re allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for st\u00f8tte i fremtiden.<\/p>\n

Bes\u00f8k til distriktene<\/strong><\/h4>\n

30. november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg \u00e5 bes\u00f8ke samtlige HV-distrikter i vinter. Bes\u00f8kene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, alts\u00e5 sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-omr\u00e5dene. Jeg fikk dermed m\u00f8te s\u00e5 \u00e5 si samtlige av alle Heimevernets dr\u00f8yt 220 omr\u00e5desjefer og de elleve distriktstabene. Videre bes\u00f8kte jeg lagre og oppsettingssteder for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforst\u00e5else av tilstanden internt i Heimevernet.<\/p>\n

«Jeg m\u00f8tte dedikerte omr\u00e5desjefer med stor helhetsforst\u00e5else \u2013 de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge …\u00a0forsvarsviljen gjennomsyrer alt omr\u00e5desjefene gj\u00f8r, det de st\u00e5r for og det de tror p\u00e5»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Hva bekreftet s\u00e5 mine f\u00f8rste bes\u00f8k til distriktene og omr\u00e5dene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min milit\u00e6re karriere alltid har trodd om<\/em> og erfart med<\/em> Heimevernet. Jeg m\u00f8tte dedikerte omr\u00e5desjefer med stor helhetsforst\u00e5else \u2013 de ser det store bildet og sin plass i hele<\/em> forsvaret av Norge. Omr\u00e5desjefer med et operativt fokus og et lederskap der de l\u00f8ser oppdrag og tar vare p\u00e5 sine soldater. Jeg, distriktssjefene og omr\u00e5desjefene var helt samstemte gjennom v\u00e5rt fokus p\u00e5 \u00e5 tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er s\u00e5 h\u00f8y som mulig. Holdningen til trening, \u00f8ving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en h\u00f8y kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg f\u00e5tt demonstrert s\u00e5 til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt omr\u00e5desjefene gj\u00f8r, det de st\u00e5r for og det de tror p\u00e5. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at b\u00e5de mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold.<\/p>\n

Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et \u00f8nske om forutsigbarhet i organisasjonen.<\/em> Dette viser hvor opptatt de er av \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. \u00c5rlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap.<\/p>\n

«Omr\u00e5desjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Hvem er s\u00e5 denne omr\u00e5desjefen som har p\u00e5tatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Omr\u00e5desjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforst\u00e5else<\/a>, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med akt\u00f8rene i \u00abberedskapsfamilien\u00bb, som vet hvor sivile ressurser kan hentes \u2013 det v\u00e6re seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fart\u00f8y og gravemaskiner \u2013 en som kjenner det vi f\u00f8r kalte \u00f8vrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap.<\/p>\n

Omr\u00e5desjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss. <\/em><\/p>\n

Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggj\u00f8re seg i forbindelse med utdanning, trening og \u00f8velser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor m\u00e5 og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker.<\/em><\/p>\n

Heimevernets skole- og kompetansesenter p\u00e5 Domb\u00e5s<\/a> er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse p\u00e5 spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomf\u00f8res enten sentralt p\u00e5 Domb\u00e5s eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet m\u00e5 utdanne ca. 1000 befal i \u00e5ret, fordi vi ikke f\u00e5r tilf\u00f8rt mange nok troppef\u00f8rere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene v\u00e5re, s\u00e6rlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggj\u00f8r seg ogs\u00e5 i sin sivile hverdag p\u00e5 jobb og utenom arbeidstida \u2013 og som dermed kommer b\u00e5de sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode.<\/p>\n

«V\u00e5re soldater i Heimevernet utgj\u00f8r … titusener av \u00f8yne og \u00f8re \u2013 sensorer \u2013 som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, p\u00e5 hjemstedet sitt»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet p\u00e5 alle niv\u00e5 og innen de aller fleste yrker; det v\u00e6re seg som daglig leder i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, lege p\u00e5 et sykehus, dykker i oljen\u00e6ringen, sj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 vogntog, l\u00e6rer i barneskolen, sveiser p\u00e5 b\u00e5tverft, skipper p\u00e5 tr\u00e5ler, kornbonde, r\u00f8rlegger, f\u00f8rskolepedagog, lektor, journalist, murer \u2013 det er bare \u00e5 liste opp. P\u00e5 fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilh\u00f8righet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgj\u00f8rende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. V\u00e5re soldater i Heimevernet utgj\u00f8r med andre ord titusener av \u00f8yne og \u00f8re \u2013 sensorer \u2013 som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, p\u00e5 hjemstedet sitt. \u00c5 ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon \u2013 og en modell som ogs\u00e5 mange andre nasjoner ser n\u00f8dvendigheten av i usikre tider.<\/p>\n

I masteroppgaven \u00abBeredskap p\u00e5 deltid\u00bb, skrevet h\u00f8sten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: \u00abAlle i Heimevernet har 12 m\u00e5neders f\u00f8rstegangstjeneste, veldig mange av v\u00e5re ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direkt\u00f8rer til studenter. Dette blandet sammen med de milit\u00e6re ferdigheter gj\u00f8r at de finner l\u00f8sninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i omr\u00e5det. De har et nettverk som b\u00e5de kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 trekke p\u00e5 lokale ressurser for \u00e5 fikse ting\u2026()\u2026 HVs egenart som b\u00e5de baserer seg p\u00e5 HVs historie og organisering har i seg potensialet for \u00e5 motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en milit\u00e6r organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus p\u00e5 karriere, en mer demokratisk tiln\u00e6rming til lederskap og avgj\u00f8relser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autorit\u00e6r omgangsform og en tradisjon for \u00e5 l\u00f8se oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.\u00bb<\/em> Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.<\/p>\n

Landmaktproposisjonen<\/strong><\/h4>\n

5. desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. H\u00e6ren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant.<\/p>\n

«Jeg er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at HV fortsatt skal v\u00e6re landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnf\u00f8rt det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt \u2013 alltid»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

Langtidsplanen sl\u00e5r fast at Heimevernet skal best\u00e5 av:<\/p>\n

    \n
  • Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsomr\u00e5der.<\/li>\n
  • 40 000 mannskaper og befal fordelt p\u00e5 tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i omr\u00e5destrukturen.<\/li>\n
  • En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter p\u00e5 Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har v\u00e6rt i drift siden i fjor h\u00f8st og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne m\u00e5neden \u2013 en evaluering jeg har stor tro p\u00e5 g\u00e5r bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.<\/li>\n
  • Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overv\u00e5kning i kystsonen, ettersom sj\u00f8heimevernet er lagt ned.<\/li>\n
  • Heimevernskolen videref\u00f8res p\u00e5 Domb\u00e5s og den har allerede f\u00e5tt underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet.<\/li>\n<\/ul>\n

    Jeg er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at HV fortsatt skal v\u00e6re landsdekkende<\/strong>. Derfor har jeg gjeninnf\u00f8rt det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt \u2013 alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har m\u00e5ttet gj\u00f8re klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000.<\/p>\n

    «Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere \u00e5 opprettholde flest mulig av dagens heimevernsomr\u00e5der \u2013 dog med f\u00e6rre soldater i omr\u00e5det \u2013 enn \u00e5 legge ned hele HV-omr\u00e5der»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

    Vi vil i l\u00f8pet av 2018 i stort v\u00e6re omstilt<\/strong> i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sj\u00f8heimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal \u00f8ve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en s\u00e6rdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg st\u00e5r her igjen neste \u00e5r, hvis jeg blir invitert, er derfor \u00e5 f\u00e5 det som er besluttet til \u00e5 virke.<\/p>\n

    Med f\u00e6rre antall hoder har jeg som sagt m\u00e5ttet gj\u00f8re noen klare prioriteringer og valg. Dette inneb\u00e6rer at enkelte heimevernsdistrikt f\u00e5r st\u00f8rre reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere \u00e5 opprettholde flest mulig av dagens heimevernsomr\u00e5der \u2013 dog med f\u00e6rre soldater i omr\u00e5det \u2013 enn \u00e5 legge ned hele HV-omr\u00e5der. Ved \u00e5 opprettholde et st\u00f8rst mulig antall omr\u00e5der, bidrar det etter min klare oppfatning til \u00e5 sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilh\u00f8righet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert milit\u00e6r operativ organisasjonsstruktur \u00e5 bygge p\u00e5 dersom Norge har behov for \u00e5 \u00f8ke antall soldater i en gitt situasjon \u2013 alts\u00e5 bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-omr\u00e5der for godt, er konsekvensen ofte at vi m\u00e5 kvitte oss med h\u00f8yst n\u00f8dvendig infrastruktur \u2013 med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er sv\u00e6rt dyrt \u00e5 reanskaffe denne type infrastruktur \u2013 hvis i det hele tatt mulig i fredstid.<\/p>\n

    «H\u00e6ren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

    Det blir i fremtiden en st\u00f8rre differensiering <\/strong>mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge n\u00e5r det gjelder utrustning og bev\u00e6pning. Det er politisk enighet om \u00e5 styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye v\u00e5pensystemer som b\u00e6rbart luftvern og panservern, og HV-17 skal f\u00e5 bedre mobilitet i form av lette terrengkj\u00f8ret\u00f8y, sn\u00f8scootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men forel\u00f8pig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring.<\/p>\n

    H\u00e6ren og HV-17 skal inng\u00e5 i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilit\u00e6re operasjoner i fylket. Utredning av l\u00f8sninger som sikrer at dette gir \u00f8nsket merverdi p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 og arbeidet skal ferdigstilles f\u00f8r sommeren.<\/p>\n

    At H\u00e6ren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. H\u00e6ren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.<\/p>\n

    Fokusomr\u00e5der<\/strong><\/h4>\n

    I mine m\u00f8ter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt p\u00e5 \u00e5 belyse de mulighetene Heimevernet selv har for \u00e5 utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt p\u00e5 tre forhold:<\/p>\n

    For det f\u00f8rste<\/strong> er alts\u00e5 personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgj\u00f8rende med en struktur fylt opp av soldater! HV m\u00e5 ikke<\/em> bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke \u00f8ker. HV skal investere i mennesker! <\/em>Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, v\u00e5pen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe n\u00e5r situasjonen krever det. Men: det er alts\u00e5 v\u00e5re innsatsstyrkesjefer, omr\u00e5desjefer, troppssjefer og lagf\u00f8rere som utgj\u00f8r selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsomr\u00e5der med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og m\u00e5 forbli det. Derfor legger jeg s\u00e6rlig vekt p\u00e5 beredskapsklare avdelinger<\/strong> med evne til \u00e5 reagere p\u00e5 det uforutsette p\u00e5 kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det g\u00e5 s\u00e5 kort tid som mulig. Prinsippet skal v\u00e6re selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet m\u00f8ter raskt n\u00e5r bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen v\u00e5r gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er p\u00e5 plass p\u00e5 oppsettingsstedet og klare til \u00e5 l\u00f8se oppdrag med v\u00e5pen i h\u00e5nd kun f\u00e5 timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet n\u00e5r omr\u00e5dene f\u00f8rst er satt opp. Jeg er derfor sv\u00e6rt glad for det tette og gode samarbeidet med FLO.<\/p>\n

    Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing p\u00e5 \u00e5 bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med \u00e5 reparere og forsyne materiell, som i sum medf\u00f8rer at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. N\u00e5 m\u00e5 Heimevernet ogs\u00e5 fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor \u00e5 l\u00f8fte omr\u00e5destrukturen, fordi omr\u00e5destrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret.<\/em> Innsatsstyrkene skal videref\u00f8res p\u00e5 det h\u00f8ye niv\u00e5et de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret.<\/p>\n

    For det andre<\/strong> skal Heimevernet sine treninger f\u00f8rst og fremst fokusere p\u00e5 stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal f\u00f8rst og fremst v\u00e6re en infanterist, en gev\u00e6rmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening<\/strong> av enkeltmann, lag og tropp i omr\u00e5destrukturen og opp til kompaniniv\u00e5 hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen f\u00e5 dager i \u00e5ret, og da handler det om \u00e5 utnytte tiden til fulle gjennom \u00e5 trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og forn\u00f8yde, men ikke lei.<\/p>\n

    En viktig faktor for effektiv trening er innf\u00f8ringen av spesialistkorpset, som bidrar til et l\u00f8ft for trening og erfaringsoverf\u00f8ring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i omr\u00e5destrukturen og gir allerede synlige resultater. For \u00e5 sitere omr\u00e5desjef Mads Tystad i HV-11 \u2013 M\u00f8re og Fjordane: \u00abInnf\u00f8ringen av ny ordning for milit\u00e6rt tilsatte \u2013 OMT \u2013 inneb\u00e6rer at Forsvaret innf\u00f8rer et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger v\u00e6re instrukt\u00f8rer, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instrukt\u00f8rer.\u00bb<\/em> (sitat slutt). Vi er godt i rute med \u00e5 innf\u00f8re OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk g\u00e5tt fortere enn vi trodde. En viktig \u00e5rsak til det er at mange av soldatene i omr\u00e5destrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og \u00f8konomi. S\u00e5 har de h\u00e5ndverkere og fagfolk som utf\u00f8rer og leder den praktiske utf\u00f8ringen. Denne synergien har ikke bare f\u00f8rt til at innf\u00f8ringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har g\u00e5tt fort, men vi har ogs\u00e5 raskt f\u00e5tt den operative effekten \u2013 alts\u00e5 kampkraften \u2013 vi er ute etter fordi personellet skj\u00f8nner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang st\u00e5tid.<\/p>\n

    For det tredje<\/strong> skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon<\/strong> internt og eksternt. I vinter gjennomf\u00f8rte Forsvarets mediesenter en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner p\u00e5 hvordan internkommunikasjonen til v\u00e5re 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine omr\u00e5desjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere p\u00e5 HV-kjentmann og sin egen rolle som det milit\u00e6re bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets akt\u00f8rer som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsr\u00e5d er en god modell og\u00a0 fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.<\/p>\n

    «Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan f\u00e5 til store ting med beskjedne midler»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

    Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering.<\/strong> Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For \u00e5 sitere Clausewitz: \u00abAlt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.\u00bb<\/em> (sitat slutt). Jeg \u00f8nsker derfor \u00e5 gj\u00f8re endringer p\u00e5 noen omr\u00e5der, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente milit\u00e6re termer p\u00e5 troppetypene v\u00e5re som eksempelvis jegertropp og gev\u00e6rtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overf\u00f8res til oss. Videre vil vi fokusere p\u00e5 standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.<\/p>\n

    Veien videre<\/strong><\/h4>\n

    Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan f\u00e5 til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for \u00e5 kunne frigj\u00f8re mer midler til m\u00e5lrettede tiltak som \u00f8ker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er s\u00e5ledes avhengig av st\u00f8tte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For \u00e5 bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere \u00f8nsker jeg derfor:<\/p>\n

    \u00c8n type personlig v\u00e5pen<\/strong>: i dag benyttes fem forskjellige v\u00e5pentyper til enkeltmann, med tilh\u00f8rende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overf\u00f8res til HV m\u00e5 omskoleres fra HK416, som de hadde i f\u00f8rstegangstjenesten, til AG3; et v\u00e5pen som gikk ut av H\u00e6ren for flere \u00e5r siden.<\/p>\n

    «…jeg [\u00f8nsker]\u00a0\u00e5 utvide dagens 4\/6-modell til den tidligere velpr\u00f8vde 6\/9-modellen; alts\u00e5 seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert \u00e5r»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

    Mer treningstid:<\/strong> Den \u00e5rlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgj\u00f8rende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger b\u00e5de forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs omr\u00e5destruktur trener etter en fast to pluss ett \u00e5r-syklus. Det inneb\u00e6rer at mannskapene trener fire dager \u00e5rlig to \u00e5r p\u00e5 rad, mens spesialister og befal trener seks dager \u00e5rlig to \u00e5r p\u00e5 rad f\u00f8r de trener uten resten av omr\u00e5det i fem dager det tredje \u00e5ret.<\/p>\n

    For \u00e5 \u00f8ke kvaliteten i Heimevernet \u00f8nsker jeg \u00e5 utvide dagens 4\/6-modell til den tidligere velpr\u00f8vde 6\/9-modellen; alts\u00e5 seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert \u00e5r. Disse ekstra timene og trening hvert \u00e5r gir beviselig en positiv effekt p\u00e5 avdelingenes standard og operative niv\u00e5. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017.<\/p>\n

    For innsatsstyrkene er det \u00f8nskelig \u00e5 \u00f8ke den \u00e5rlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal.<\/p>\n

    Egen soldatutdanning:<\/strong> Heimevernet sliter med \u00e5 rekruttere nok personell i tynt befolkede str\u00f8k i nord og i s\u00f8r. Derfor \u00f8nsker jeg, som en fors\u00f8ksordning, \u00e5 starte en seks m\u00e5neders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan ogs\u00e5 kombineres med en egen lagf\u00f8rerutdanning i f\u00f8rstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed f\u00e5 tilf\u00f8rt riktig personell med lokal kunnskap b\u00e5de p\u00e5 mannskapssiden og befalssiden.<\/p>\n

    «En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men … et supplement til dagens ordning»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

    Etter endt f\u00f8rstegangstjeneste p\u00e5 seks m\u00e5neder kan personellet dermed overf\u00f8res direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i l\u00f8pet av vernepliktens totalt nitten m\u00e5neder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV m\u00e5 ogs\u00e5 ses i lys av at H\u00e6ren selv \u00f8nsker \u00e5 benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten m\u00e5neder lang f\u00f8rstegangstjeneste, deretter overf\u00f8ring til en h\u00e6rreserve i tre \u00e5r \u2013 f\u00f8r en eventuell overf\u00f8ring til Heimevernet. Med en lenger st\u00e5tid i H\u00e6ren, blir det selvsagt langt f\u00e6rre m\u00e5neder igjen for tjeneste i HV.<\/p>\n

    Heimevernet hadde p\u00e5 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og omr\u00e5der var at disse soldatene etter seks m\u00e5neder ble veldig gode p\u00e5 grunnleggende ferdigheter og oppdragsl\u00f8sning p\u00e5 troppsniv\u00e5.<\/p>\n

    En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men alts\u00e5 et supplement til dagens ordning, ettersom H\u00e6ren fortsatt skal overf\u00f8re personell fra sine avdelinger med tolv m\u00e5neders f\u00f8rstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med!<\/p>\n

    «Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gj\u00f8re soldatene enda bedre»<\/em><\/strong><\/p><\/blockquote>\n

    En egen FFI-studie:<\/strong> Forsvarets forskningsinstitutt skal i l\u00f8pet av 2018 starte det som blir en tre\u00e5rig HV-studie. F\u00f8rste delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre \u00e5rene ser studien p\u00e5 anvendelsen av teknologi for \u00e5 gj\u00f8re oppdragsl\u00f8sningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gj\u00f8re soldatene enda bedre.<\/p>\n

    Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg \u00f8nsker \u00e5 ha med meg representanter fra Landr\u00e5det for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.<\/p>\n

    Forsvarsviljen<\/strong><\/h4>\n

    Jeg f\u00e5r ganske ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har v\u00e6rt.<\/p>\n

    Det er selvsagt \u00e5penbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomf\u00f8rer og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men n\u00e5r det kommer til det aller viktigste er likheten st\u00f8rre enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus.<\/p>\n

    «Til slutt blir viljen til \u00e5 ikke gi seg avgj\u00f8rende»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

    Krigens natur har v\u00e6rt uendret gjennom hundrevis av \u00e5r. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker p\u00e5 bakken. \u00c5rene i Afghanistan l\u00e6rte meg mye av hva som kreves n\u00e5r en er stilt overfor en langt d\u00e5rligere utstyrt motstander, som likevel er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 nedkjempe p\u00e5 grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i m\u00f8te med fienden. Men jeg tror noe av \u00e5rsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til \u00e5 sl\u00e5ss for det de tror p\u00e5. Til slutt blir viljen til \u00e5 ikke gi seg avgj\u00f8rende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for \u00f8vrig. Historisk har mange gjort dyrekj\u00f8pte erfaringer n\u00e5r de har undervurdert den lokale motstandsviljen.<\/p>\n

    «Forsvaret har et behov for \u00e5 v\u00e6re milit\u00e6rt p\u00e5 plass nettopp p\u00e5 et minimum av tid n\u00e5r det uforutsette skjer. Raskt p\u00e5 plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner»<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n

    Jeg har derfor en stor tro p\u00e5 et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander m\u00e5 ha dette i tankene; nemlig det faktum \u00e5 risikere \u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 overfor titusenvis av milit\u00e6rt trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med v\u00e5pen i h\u00e5nd n\u00e5r bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig n\u00e6rv\u00e6r i <\/em>og lokalkunnskap om<\/em> sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforst\u00e5else.<\/p>\n

    For meg er selve rasjonale for \u00e5 etablere et heimevern basert p\u00e5 andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: \u00abHeimevernet skal ved plutselig overfall v\u00e6re p\u00e5 plass p\u00e5 et minimum av tid og s\u00f8ke \u00e5 hindre fiendtlig framrykning gjennom eget omr\u00e5de og naboomr\u00e5dene\u2026\u00bb<\/em><\/p>\n

    P\u00e5 et minimum av tid i eget omr\u00e5de.<\/p>\n

    Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for \u00e5 forst\u00e5 Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i n\u00e5tid som i fremtid. Forsvaret har et behov for \u00e5 v\u00e6re milit\u00e6rt p\u00e5 plass nettopp p\u00e5 et minimum av tid n\u00e5r det uforutsette skjer.<\/em> Raskt p\u00e5 plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater p\u00e5 bakken med vilje og evne til \u00e5 gj\u00f8re en forskjell. Overalt \u2013 alltid!<\/p>\n

    Takk for oppmerksomheten».<\/p>\n

    \"\"

    Sjef HV, Eirik Kristoffersen, ser mange likhetstrekk mellom spesialsoldater og Heimevernet. En fellesnevner er «forsvarsvilje». Foto: Tanja Renate Aaker\u00f8y, Forsvaret<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    – Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppst\u00e5r mellom mennesker og avgj\u00f8relsene faller til slutt p\u00e5 landjorden \u2013 der folk lever og bor, sa generalmajor Eirik Kristoffersen, Sjef Heimevernet,\u00a0 i Oslo Milit\u00e6re Samfund 16. april 2018. Han \u00f8nsker en type personlig v\u00e5pen for alle, vil ha egen soldatutdanning, vil forske mer p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29157"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29157"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29157\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29165,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29157\/revisions\/29165"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29157"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=29157"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=29157"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}