Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php on line 1528 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/feed-rss2.php on line 8 SH! https://www.styrkhv.no Styrk Heimevernet! Mon, 04 Apr 2022 12:18:22 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=6.4.3 https://www.styrkhv.no/wp-content/uploads/2017/03/cropped-img_3614-32x32.jpg SH! https://www.styrkhv.no 32 32 HV-kjentmann – en kortreist forsvarsressurs https://www.styrkhv.no/2022/04/04/hv-kjentmann-en-kortreist-forsvarsressurs/ https://www.styrkhv.no/2022/04/04/hv-kjentmann-en-kortreist-forsvarsressurs/#respond Mon, 04 Apr 2022 08:50:53 +0000 https://www.styrkhv.no/?p=29398 Av Ragnhild Tau Strand Oanes

Heimevernet (HV) er i stadig forandring. I den forbindelse hentes enkelte gamle og velprøvde konsepter fram fra glemselen, men i en utgave tilpasset dagens teknologi og trusselbilde.

I FFI-rapporten «Framtidas heimevern» (FFI, 2021) skisseres en HV-kjentmann i ny og forbedret utgave. Den opprinnelige kjentmannen, hvis oppgave var å lede tropper gjennom sitt område som lokalkjent veiviser, forsvant gradvis fra årtusenskiftet. Til slutt ble HV-kjentmann en militær versjon av påskeharen som alle hadde hørt om, men de aller færreste faktisk hadde møtt. FFI-rapporten skisserer flere utgaver av den moderne kjentmannen, med roller som spenner fra de tradisjonelle kjerneoppgavene og helt ut til det digitale rom og sosiale medier.

FFI-rapportens omtale av HV-kjentmann kan oppfattes som begynnelsen på et utviklingsarbeid der ønsket sluttilstand vil være et fullstendig konsept hvor de forskjellige typer kjentmenn og deres oppgaver vil være beskrevet i detalj.

Et annet konsept som har fått nytt liv er geriljakrigføring, som nå legges tilbake i Heimevernets oppgaveportefølje. I august 2021 ble det for første gang på 20 år arrangert geriljakurs ved HVs våpenskole på Dombås (Command Team HV, 2021). Per i dag er det liten grunn til å avskrive muligheten for at i hvert fall deler av norsk territorium okkuperes i en væpnet konflikt (Ravndal, 2006). Et slikt scenario er heller ikke blitt mindre aktuelt sett i lys av den senere tids hendelser i Ukraina. Geriljakrigføring, enten som selvstendig virkemiddel, eller aller helst som støtte for konvensjonelle militære operasjoner, vil dermed fortsatt være en relevant tilnærming om deler av norsk territorium skulle bli okkupert.

Gerilja og HV-kjentmann er konsepter som på enkelte måter er beslektet, og de kan med fordel knyttes opp mot hverandre for å oppnå synergieffekter. Kjentmannens potensiale er i tillegg på ingen måte begrenset til dette, og et framtidig konsept kan derfor inneholde et stort antall funksjoner og oppgaver. FFI-rapporten skisserer som nevnt en oppdeling i flere typer kjentmenn, en tanke som altså vil være verd å forfølge videre.

Utvelgelsen av kjentmenn må baseres på et sett kriterier ut fra hvilken rolle den enkelte HV-kjentmann er tiltenkt. De mer tradisjonelle kjentmannsoppgavene krever en viss fysikk og i tillegg en viss friluftsinteresse, i det en slik tjeneste til tider vil kunne være fysisk krevende, samtidig som at et aktivt friluftsliv vil tilføre kjentmannen verdifull og oppdatert kunnskap om lokal geografi og topografi. Dette vil være relevant både i forhold til valg av framrykningsakser så vel som egnede bivuakkområder. 

Forsvarets Spesialkommando (FSK) beskriver den ideelle HV-kjentmann som «den alminnelige godt motiverte HV-soldaten ute i områdestrukturen. Han er mer opptatt av oppdraget som er gitt enn det utstyret han mener han trenger for å løse det. Han må kjenne sitt område virkelig godt, også de som bor der, helst et par generasjoner bakover i tid. HV-kjentmann må være sosial og omgjengelig og delta aktivt i lag og foreninger. Skal du lære å kjenne menneskene i den bygd eller bydel hvor du bor, må du være sammen med dem. Det er avgjørende for en HV-kjentmann å vite hvem han kan stole på i gitte situasjoner. Funksjonen som HV-kjentmann skal være en liten, men bevisst del i et ellers aktivt sivilt liv.» (FSK, 2015). FSK sier videre at kjentmannen må være så motivert for oppgaven at han eller hun ikke bare baserer seg på den årlige treningen, men har denne funksjonen i bakhodet 365 dager i året.

HV-kjentmann og gerilja

HV-kjentmann og gerilja.

HV-kjentmann og gerilja er som nevnt to konsepter som kan knyttes sammen for å oppnå synergieffekt. Kjentmenn kan benyttes til å lede geriljaavdelinger langs egnede framrykningsakser, peke ut kanaliserende lende egnet for ildoverfall og eventuelle forsvarsposisjoner, avdekke infrastruktur i forhold til sabotasjeaksjoner, finne gode bivuakkområder og ellers bistå på områder der kjentmannen må antas å ha særlig gode kunnskaper eller evner.

HV og spesialstyrker

I forhold til geriljakrigføring eksisterer det en glidende overgang opp mot de oppgaver som tilligger spesialstyrkene (SOF). Begge avdelinger vil være opplært til å operere til dels langt bak fiendens linjer, og oppdragstyper og målsetninger vil også i noen grad kunne overlappe hverandre. I enkelte situasjoner vil det dermed være nyttig og nødvendig for HV gerilja og SOF å samarbeide eller samvirke.

Et samvirkekonsept må bygges ut fra de faktiske kapasiteter som avdelingene besitter, med mål om at disse skal gjensidig forbedres og styrkes gjennom et samarbeid.

HV kan her tilby dyptgående lokalkunnskap, bred situasjonsforståelse lokalt, samt lokal etterretning av høy kvalitet. De har også hatt ry på seg for å opptre forholdsvis fleksibelt, ukonvensjonelt og ubundet av doktriner. HV vil i tillegg kunne utnytte en omfattende sosial kapital innenfor den enkelte avdeling, og slik hente ut støtte og synergieffekter fra det sivile samfunn.

SOF har på sin side svært høy kvalitet, bred kompetanse og evne til opplæring og ledelse, avanserte våpen-, ildledelses- og sambandssystemer og evne til å angripe mål uventet, hardt og målrettet. De er i tillegg trent til å operere i skjul med stor utholdenhet. SOF vil også opptre kreativt og ukonvensjonelt, selv dette i større grad er resultatet av en villet strategi (Kiras, 2005), mens man for HVs del nok i noen grad må tilskrive mangelen på konvensjonalitet et trenings- og øvingsmønster som ikke gir tilstrekkelig anledning til å innarbeide prosedyrer og doktriner på samme måte som ved stående avdelinger. Mens SOF med hensikt opptrer ukonvensjonelt for å oppnå taktiske fordeler gjennom uforutsigbarhet, og dermed relativ overlegenhet (McRaven, 1995), er HVs kreative opptreden nok oftere en dyd av nødvendighet for å kompensere for en heller begrenset ressurstilgang.

I den innledende fasen vil det være naturlig å anta at HV-kjentmann vil kunne fungere som bindeledd mellom SOF og HV, og bidra til å knytte de to avdelingene opp mot hverandre. Kjentmannen vil i de videre faser opptre til støtte for begge avdelinger i den grad det vil være hensiktsmessig. For at et samvirke skal fungere optimalt, er man avhengig av å lykkes med et sett kritiske suksessfaktorer. Først og fremst må HV-avdelingene kunne tilby den nødvendige lokalkunnskap og sosiale kompetanse kvantitativt og kvalitativt. Her vil HV-kjentmann kunne bidra til å heve og kvalitetssikre nivået. Det vil særlig være i områdestrukturen at man ville kunne finne disse kapasitetene i tilstrekkelig omfang. Videre må den enkelte HV-avdeling kunne etablere og formidle en bred og detaljert situasjonsforståelse lokalt. Dette vil igjen henge sammen med den før nevnte lokalkunnskap og sosiale kompetanse. Selv om det må antas å ligge implisitt i begge avdelingskulturer, bør det likevel nevnes at begge sider også må utvise en tilstrekkelig grad av fleksibilitet for å kunne optimalisere samarbeidet.

SOF må på sin side kunne tilby evnen til å analysere etterretning og sette det sammen til et bredt oversiktsbilde som så brukes til å utføre målrettede operasjoner, samt evne til å gi relevant opplæring.

Et eventuelt samarbeid vil kunne møte utfordringer i forhold til å få til oppdragsbasert ledelse, hvor muligheten for desentralisert utførelse av oppdragene vil være avgjørende for at samvirket skal kunne fungere tilfredsstillende. Det er heller ikke slik at et samvirke mellom SOF og HV vil kunne bli alt for omfattende. SOF er en begrenset ressurs som ikke kan masseproduseres, og må derfor brukes riktig for å gi ønsket effekt. Det komplekse kampsystemet som SOF utgjør, inneholder også elementer som ikke er kompatible med HV-konseptet. Et eventuelt overforbruk av et samvirkekonsept vil dermed innebære en fare for at SOF kannibaliseres. Samtidig må man også forholde seg til faren for at SOF-enheter over tid konvensjonaliseres dersom samvirket blir for omfattende. Konseptet må med andre ord brukes nøkternt, og ut fra et kost-/ nytteperspektiv.

Et vellykket samarbeid forutsetter i tillegg at man overvinner eventuelle utfordringer med å skape tillit og personlige relasjoner på tvers av avdelingene. Det forutsettes også at HV for framtiden klarer å bevare sin egenart, da det først og fremst er her man finner de kvaliteter og kapasiteter som SOF vil etterspørre.

Fokusteorien

Samarbeidet mellom HV gerilja og SOF kan også i noen grad baseres på en modifisert utgave av Guevaras fokusteori (Guevara, 1960), hvor SOF fungerer som en mobil opplæringsstyrke – Guevaras «mobile avantgarde» – for geriljaavdelingene. I den grad det vil være formålstjenlig, vil SOF også kunne samarbeide med HV-kjentmenn i oppbygging av lokale geriljaavdelinger. I slike tilfeller vil kjentmannens sosiale kunnskaper og nettverk være av avgjørende betydning.

Denne metodikken sammenfaller også med Clausewitz’ tanker om «folkekrig», hvor han anbefaler at man jevnlig sender ut mindre regulære avdelinger for å styrke moralen hos «bondehæren» og gi dem opplæring (Clausewitz, 1832).

Spesialoperasjoner

Også i forhold til mer klassiske spesialoperasjoner vil HV-kjentmann kunne være en viktig ressurs. Innledningsvis vil han eller hun kunne tilby kunnskap om egnede ruter til infiltrasjon og eksfiltrasjon, i tillegg til egnede framrykningsakser, lokal infrastruktur, mulige lokale kontaktpersoner og «safe houses» med mer.

Også i tilfeller der HV-avdelingene benyttes direkte til støtte for planlegging og utførelse av spesialoperasjoner, eventuelt til å utføre avledningsmanøvrer for å lette tilgangen mot målet for SOF, vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle. Det er likevel grunn til å anta at kjentmannens viktigste rolle i et slikt bilde vil være å bistå med sin lokalkunnskap i planleggingsfasen av denne type operasjoner.

Ildledelse og JTAC

En ytterligere mulighet er at utvalgte kjentmenn også gis grunnleggende opplæring i ildledelse, for slik å kunne bistå ildledere/ JTAC, blant annet med å finne egnede observasjonspunkter og ruter fram til disse. En grunnleggende forståelse for ildleders oppdrag og virkemåte vil gjøre kjentmannen mer kompetent til å gi relevant bistand, uten at dette nødvendigvis innebærer å gi den enkelte en fullverdig opplæring på fagfeltet. Man bør da likevel kunne forvente at den aktuelle gruppen av HV-kjentmenn vil være i stand til selvstendig å lede artilleriild på noe avstand dersom situasjonen skulle kreve det.

Etterretning

HV-kjentmann kan også være et nyttig verktøy i etterretningssammenheng. Dette gjelder både i forhold til løpende innhenting av informasjon gjennom sosiale nettverk for å styrke egen situasjonsforståelse (FFI, 2021), så vel som å benytte kjentmenn til å etablere etterretningsnettverk på okkupert område. Enkelte HV-kjentmenn bør også velges ut på grunnlag av kunnskap om og evne til å framskaffe informasjon fra digitale medier, for slik å kunne bidra til innhenting av etterretning via åpne kilder i det digitale rom.

Mens de mer tradisjonelle kjentmannsrollene krever en viss fysikk, vil disse rollene kunne rekrutteres vesentlig bredere. Her vil kognitive og analytiske egenskaper, samt evne til hemmelighold og sikkerhetstenkning være vesentlig viktigere som utvelgelseskriterier.

Rekruttering fra brede lag av befolkningen vil også kunne bidra til å vanskeliggjøre avdekking av slike nettverk på okkupert område, fordi medlemmene av disse nettverkene da vil bli vesentlig vanskeligere å profilere. Samtidig vil det være et sentralt poeng at slike nettverk ikke må bygges opp og aktiviseres før på ordre, for slik å sikre operasjonssikkerhet og planmessighet i etterretningsarbeidet.

Regulære avdelinger

I forhold til regulære avdelinger, må HV-kjentmann forventes å primært inneha sine mer tradisjonelle roller som lokalkjent veiviser. Men også i denne sammenheng må man være forberedt på å kunne tilby andre kapasiteter, som eksempelvis lokalkunnskap, situasjonsforståelse og lokal etterretning.

Det vil likevel være grunn til å anta at HVs tidligere kjentmannskonsept vil kunne dekke de fleste behov som vil oppstå i dette samarbeidet.

En jernbanebro på grensen mot Russland sprenges av ukrainske soldater i mars 2022 (Foto: The Odessa Journal)

Kommunikasjonsødeleggelse

Et annet eldre konsept fra HVs tidligere oppdragsportefølje som må antas å være relevant for framtiden, er kommunikasjonsødeleggelse (KOMØD). Hvorvidt oppdraget bør tillegges HV, Hæren eller deles mellom flere våpengrener er et åpent spørsmål. Men også på dette feltet vil HV-kjentmann uansett utgjøre en betydelig ressurs ved å inneha god kunnskap om lokal geografi og topografi, veiakser, broer og annen fysisk og teknisk infrastruktur.

Det bør derfor vurderes å knytte HV-kjentmenn opp mot avdelinger som har KOMØD i sin oppdragsportefølje. Samtidig bør det også vurderes å gi denne gruppen kjentmenn en grunnleggende opplæring i sprengningstjeneste, ut fra lignende vurderinger beskrevet i forhold til ildledere/ JTAC.

HV-kjentmann og andre typer avdelinger

Utover å tilby støtte til de avdelinger som er beskrevet hittil, kan HV-kjentmann også bistå andre typer avdelinger, som for eksempel kystjegere, eksplosivryddere (EOD) med mer.

Kjentmannens lokalkunnskap kan eksempelvis benyttes til å bistå kystjegere til å finne godt egnede observasjonsposter eller utskytingssteder for missiler, samt sikre ruter inn og ut til disse. I forhold til EOD vil kjentmannen tilsvarende kunne gi informasjon om rutevalg inn mot målet, samt tilby en forståelse for hva som vil være forventet normaltilstand i det aktuelle området. Det siste vil trolig være særlig relevant i forhold til eksplosivrekognosering (EOR).

Hybrid krigføring

Et annet sentralt punkt i forhold til de nye kjentmannsrollene som er beskrevet i FFI-rapporten, der beskrevet som Kjentmann 3.0 og Kjentmann 4.0, vil være deres funksjon i hybride situasjoner (FFI, 2021).

Betegnelsen hybridkrig er i noen grad omstridt, ut fra at begrepet i seg selv er upresist fordi det favner et svært bredt spekter av virkemidler. Det hevdes også at det man kaller hybridkrig i realiteten er en naturlig del av klassiske krigsscenarioer, ettersom informasjonskrig, diplomatisk konflikt og politisk destabilisering ofte vil være et forstadium til, og i noen tilfeller en erstatning for, væpnet konflikt (Hoffmann, 2007). Selv innen NATO har man hatt problemer med å utarbeide en klar definisjon av begrepet.

Det teoretiske fundamentet for hybridkrig, slik begrepet forstås i dag, ble definert av general Valerij Gerasimov i en artikkel i Voyenno-Promyshlennyy Kurier i februar 2013. Her ble et bredt spekter av virkemidler satt i sammenheng med en mulig framtidig væpnet konflikt i det som senere er blitt kalt «Gerasimovs linjal». Basert på dette har Russland utviklet et avansert arsenal av metoder for gibridnaya voina, som er en direkte oversettelse av begrepet «hybrid krig».

Gerasimovs linjal.

Her vil man gjennom ulike virkemidler, som for en stor del er ment å ikke kunne spores tilbake til avsenderen, forsøke å oppnå sentrale mål uten å måtte ta belastningen ved å bruke tradisjonell militærmakt. Disse virkemidlene spenner fra bruk av «grønne menn» og cyberangrep, via økonomiske sanksjoner og manipulasjon, til desinformasjon og aktiv bruk av sosiale medier. Det er med andre ord snakk om å velge strategier og virkemidler ut fra det rådende styrkeforholdet, uten å måtte risikere konsekvenser i form av en militær konfrontasjon.

Det vil kort fortalt være snakk om en form for konflikt hvor omfang og intensitet er for lav til at den vil utløse en direkte militær konfrontasjon i seg selv. Et samvirke i slike situasjoner vil trolig være mest relevant mellom HV på den ene siden, og SOF, E-tjenesten og sivilt politi på den andre siden.

I slike situasjoner vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle ved å få ut troverdig informasjon lokalt, motvirke desinformasjon og bidra til å stabilisere sine lokalsamfunn. Dette ville kunne skje både gjennom å opptre i sosiale medier, tradisjonelle medier og gjennom fysisk nærvær i lokalmiljøet. I tillegg vil HV-kjentmann her kunne bistå ved å gi andre avdelinger og sivile etater et løpende lokalt situasjonsbilde, samt å bidra til å avdekke eventuelle aktører som utøver skadelig virksomhet lokalt.

Sentrale utvelgelseskriterier i forhold til en slik kjentmannsrolle vil blant annet være et aktivt sosialt liv både privat og offentlig, evne til å framstå troverdig, samt å være i stand til å knytte gode sosiale og private relasjoner. Kjentmenn med denne type roller vil også dra fordel av å ha inngående kjennskap til den sosiale infrastrukturen i sitt nærmiljø.

Psykologisk krigføring

En slik funksjon som beskrevet ovenfor vil på mange måter inngå i et større bilde som vedrører psykologiske operasjoner (PSYOPS). Psykologisk krigføring er opprinnelig definert som «den planlagte bruk av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke meninger, følelser, holdninger og handlinger hos fiendtlige, nøytrale eller vennligsinnede grupperinger på en slik måte at det understøtter våre målsetninger i fred, krise og krig.» (US Army, 1968).

I dette operasjonsspekteret kan HV-kjentmann også kunne benyttes i operasjoner av mer offensiv art, eksempelvis for å styrke moralen blant egne styrker og sivilbefolkning. Dette kan blant annet oppnås gjennom en fortsatt aktiv opptreden i det sosiale liv, hvor målet vil være å binde befolkningen sammen for slik å gjøre den mer robust i forhold til desinformasjon og andre forsøk på destabilisering og svekkelse av moral. Forskning viser at isolasjon i seg selv vil gi den enkelte økt sårbarhet for negativ påvirkning, fordi mennesker trenger å se seg selv i sammenheng med andre for å bevare en mental robusthet (Antonovsky, 1979). Andre bidrag i denne sammenhengen kan for eksempel være å avdekke hvilke deler av lokalbefolkningen som lettest lar seg påvirke av denne type hybride virkemidler, med det mål for øye å identifisere fellestrekk og gjennom det svakheter i eget samfunn.

Operasjoner i tettbygde områder

Militære operasjoner i tettbebyggelse innebærer et sett med særlige kjennetegn som vil kunne medføre en del utfordringer (NRC, 2005). Dette vil særlig gjelde i et urbanisert miljø med større befolkningskonsentrasjoner. Befolkningssentra vil ofte være sentrale mål i krigføring, uten at kampene nødvendigvis utkjempes inne i byene. Man må likevel påregne å måtte gjennomføre operasjoner inne i tettbygde områder, herunder bysentra.

En av utfordringene man vil møte utgjøres av det komplekse terrenget som en by faktisk er (Li, 2017). Det urbane miljøet vil skape et nettverk av kanaliserende lende som vanskeligjør offensive forflytninger så vel som forflytninger i skjul og dekning. Forflytninger inne i bysentra vil i tillegg måtte skje under en nærmest konstant trussel om angrep fra overhøyde. Samtidig vil disse omgivelsene i stor grad kunne tilby skjul og dekning ved mer statiske operasjoner som innebærer lite forflytninger. Disse forholdene vil i sin tur stille større krav til lokale HV-kjentmenn i forhold til kunnskaper om fysisk og teknisk infrastruktur. Den enkelte kjentmann vil også kunne dra fordeler av kunnskap om adgangsmåter til kritisk infrastruktur i sitt område. Dette vil være aktuelt i en rekke sammenhenger, blant annet i forhold til valg av observasjonsposter eller ved sabotasjeoppdrag. En av flere årsaker til at det kreves økt kunnskap om infrastruktur er at man i et tett befolket område må stille vesentlig høyere krav til presis ildledelse i situasjoner hvor det er nødvendig med tyngre ildstøtte (NRC, 2005).

En annen utfordring utgjøres dermed av selve befolkningstettheten (King, 2021). Dette vil blant annet innebære at det aktuelle lokalmiljøet i de fleste tilfeller vil ha en vesentlig mer kompleks sosial infrastruktur enn utenfor byene. Dette vil igjen i særlig grad medføre økte vanskeligheter med å utføre roller innenfor det spekteret som tilligger FFIs HV-kjentmann 3.0 og 4.0 (FFI, 2021). Dette er roller som er særlig relevante i forhold til hybrid krigføring og psykologiske operasjoner, og den økte kompleksiteten vil medføre et økt behov for kunnskaper innen de aktuelle fagfeltene for de aktuelle HV-kjentmenn som opererer inne i større befolkningssentra.

HV-områder som i hovedsak rekrutterer personell fra større befolkningssentra må således måtte påregne å tillegge en større andel av sitt personell kjentmannsoppgaver av forskjellig art. En høyere grad av spesialisering blant disse kjentmennene vil også kunne være aktuelt.

Avslutning

Et velutviklet konsept for en ny og moderne HV-kjentmann vil kunne utgjøre en fleksibel og anvendelig ressurs som blir gripbar både for HV selv så vel som for andre militære avdelinger og sivile etater. Det må likevel være rom for lokale tilpasninger, og de muligheter som er beskrevet i denne teksten vil derfor måtte oppfattes som forslag til en «meny» hvor man kan velge ut funksjoner basert på lokale ressurser og behov. Kvaliteten på kjentmannsressursen vil i tillegg kunne være avhengig av graden av spesialisering og den kunnskap som tilføres den enkelte kjentmann. Uansett vil HV-kjentmannen fortsatt utgjøre en ressurs som ikke krever større kostnader eller omfattende tilføring av teknologi og utstyr. Det er derfor grunn til å forvente at konseptet vil gi høy avkastning i forhold til kostnad (ROI – Return on investment).

HVs kjentmenn vil med andre ord – gjennom et godt utviklet konsept – bokstavelig talt kunne oppfylle Heimevernets motto: «Overalt – alltid».

REFERANSER

Antonovsky, A. (1979): Health, Stress and Coping. San Fransisco: Jossey-Bass
Clausewitz, C. v. (1832): Vom Krige. Berlin: Ferdinand Dümmler
Forsvarets Spesialkommando (2015): Heimevernets rolle i norsk spesialstyrketankegang etter 1945, Heimevernsbladet 1/2015, s. 9 -15
Hoffman, F. G. (2007): Conflict in the 21st Century: The Rise of Hybrid Wars. Arlington, VA: Potomac Institute for Policy Studies
Kiras, J. (2006): Special Operations and Strategy: From World War II to the War on Terrorism. Abingdon, Oxon: Routledge
McRaven, W. H. (1996): Spec Ops: Case Studies in Special Operations Warfare: Theory and Practice. Novato, CA: Presidio
Ravndal, Ø. (2006): Øket russisk operativ evne: Implikasjoner for Norges evne til å avverge eller motstå et væpnet angrep (Masteroppgave). Forsvarets Høgskole, Oslo.

]]>
https://www.styrkhv.no/2022/04/04/hv-kjentmann-en-kortreist-forsvarsressurs/feed/ 0
Jegerjulen 2020 https://www.styrkhv.no/2020/09/26/jegerjulen-2020/ https://www.styrkhv.no/2020/09/26/jegerjulen-2020/#comments Sat, 26 Sep 2020 09:00:00 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29282

Lurer du på hva du skal kjøpe til poden, madammen eller sjefen til jul? Du trenger ikke lure. Både «Jegerånden» og «Marinejeger» bør ligge under juletreet i de tusen hjem. I år blir det jegerjul.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var først ute med «Jegerånden». Nå er Kenneth Bjerkelund ute med «Marinejeger». Begge bøkene er lettleste og egnet for et publikum langt utenfor Forsvaret. Begge bøkene bidrar til å skape forståelse for hva som må til for å være «best når det smeller».

Begge bøkene har stor overføringsverdi til å være best når det gjelder også i det sivile liv, og hva slags forsakelser som må til for å bli en militær utøver i verdensklasse. Begrepet «vinnerskalle» er et kjent begrep innen idretten – i strid teller ingen andre pallplasseringer enn den øverste.

Skillet mellom krig og fred utfordres. Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt steinrøysa Norge er mer uforutsigbar og usikker på lenge. Vi er rammet av en langvarig krise med dype konsekvenser for enkeltmennesket og samfunnet. Bøkene er mer aktualisert enn det forfatterne trolig forutså, da de satt i sine skrivestuer.

Covid-19 har ført til at flere reflekterer om hvor sårbare vi er, selv ved en begrenset, varslet krise uten fiende. Noe har pirket borti vår fredssøvn, og påvist vår manglende udødelighet.

For å få Respekt, Ansvar, Mot til å virke i strid, må verdiene være skrudd fast i ryggmargen i fred.

I denne konteksten er bøkene et viktig bidrag til situasjonsforståelse om den verden vi lever i. Både Kristoffersen og Bjerkelund tar leseren med til Afghanistan, og illustrer dilemmaer ved løsning av oppdrag i et operasjonsområde der fienden gjemmer seg blant sivilbefolkningen.

Forsvarets kjerneverdier – Respekt, Ansvar, Mot – blir i strid noe helt annet enn på en Powerpoint-prestentasjon i en norsk militærforelegning. For å få Respekt, Ansvar, Mot til å virke i strid, må verdiene være skrudd fast i ryggmargen i fred.

De to bøkene har også til felles at de avkler mange myter om spesialjegere og spesialstyrkemiljøet i Norge, både i Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen. Våre spesialsoldater er ikke robotsoldater med fingeren på avtrekkeren, men tenkende og reflekterende soldater som er varsomme i sin maktbruk.

Jegersoldaten er bedre trent, har mer sans for detaljer i trening og er i særklasse robust for komplekse og kompliserte oppdrag.  Andre avdelinger i Forsvaret kan ikke matche denne militære spisskompetansen, men jeg kjenner igjen noen faktorer fra Heimevernet: Den sterke forsvarsviljen, evnen til å handle uten doktriners begrensninger og evnen til å bruke begrensede kapasiteter og underlegenhet mest mulig effektivt. Det er ikke hva vi mangler som er mest interessant – det er hva vi kan gjøre med det vi har, og hva vi kan skaffe.

Forsvarssjefens råd har stor overføringsverdi til sivil ledelse – kanskje særlig i offentlig sektor, som er viktig for totalforsvaret

Kristoffersen reflekterer om skillet mellom «lydighet» og «lojalitet» og hvordan finne kjernen i oppdraget som skal løses. Han skriver om «friksjon» – eller mer folkelig: Å gå på kvist. Han understreker hvor viktig det er med takhøyde og aksept for å gjøre feil, fordi feil gir rom for å bli bedre. Forsvarssjefens råd har stor overføringsverdi til sivil ledelse – kanskje særlig i offentlig sektor, som er viktig i totalforsvaret.

Kristoffersen rakk å bli en klartenkt og handlingsrettet sjef både for Heimevernet og Hæren, etter sin tid i spesialstyrkemiljøet, og nyter allerede stor respekt i ny jobb som nest-øverste krigsherre.

Hvis noen slår ut strømmen, og det blir mørkt, må samfunnet fortsatt kunne virke, selv om batteribilene står

Han understreker hvordan planlegge og gjennomføre operasjoner med enkelhet som ledestjerne, og hvordan knuse på, selv om man går på kvist.

Med dagens tekniske datasystemer er det ikke vanskelig å gjøre oppdrag komplekse og sofistikerte. Som operasjonsoffiser i Hæren eller Heimevernet er det fullt mulig å bli verdensmester i Powerpoint. Men ny teknikk må aldri frata oss evnen til å planlegge neste operasjon i høstlig regnvær, på en benk i gata og med bare et kart og stridsmeldingsblokk som hjelpemidler.

Hvis noen slår ut strømmen, og det blir mørkt, må samfunnet fortsatt kunne virke, selv om batteribilene står.

«Jegerånden» og «Marinejeger» er som Heimevernet og Hæren: Forskjellige, komplementære og utfyllende overfor hverandre

Bjerkelunds perspektiv er annerledes. Han beskriver seg som en «røver fra gata», oppvokst i tettstedet Tau i Ryfylke. Han skriver om en tøff vei til å bli marinejeger, og hvordan viljen til å mestre er avgjørende for å lykkes – gjerne med en dose omvendt psykologi: Om du ikke har lyst til å trene, fordi det er kaldt og regner, er det nettopp det du skal gjøre da.

Relativt detaljert får leseren et innblikk i øvelser med sikte på å trette ut kropp og hode – øvelser som bobleplast-mennesker med fordel kunne prøvd seg på.

At marinejegere gir sine biler (unnskyld, «fartøy») navn med «KNM» foran – Kongelige norske marine – er kanskje uforståelig for landkrabber, men det er likevel slik det er. Når han i Afghanistans fjellheim retningsbeskriver som «babord for oss», forstår man marinejegernes sterke maritime tilknytning.

Bjerkelund sluttet i Forsvaret og dannet sin egen humanitære organisasjon «Making change», og tar leseren med på oppdrag for organisasjonen.

Han er også opptatt av den ressursen veteraner er for det norske samfunnet. I en situasjon der Norge har et mini-forsvar og truslene øker, bør det ikke være vanskelig å kle opp veteraner, for å ha kompetanse og krigerkompetanse klar til bruk – i tilfelle rottefelle.

«Jegerånden» og «Marinejeger» er som Heimevernet og Hæren: Forskjellige, komplementære og utfyllende overfor hverandre. Begge må leses, og bøkene er egnet til å ligge ved siden av hverandre under julegrana.

Høstjakta i år er enkel, og finner sted i en bokhandel nær deg

For alle som har vært eller er i Forsvaret, er bøkene en selvfølge på leselisten, men jeg mener publikum er langt større enn som så:

Hver soldat har et bakkemannskap, i form av ektefelle, søsken, barn og arbeidsgivere. Også disse vil ha stor interesse av å lese de lettleste bøkene til Kristoffersen og Bjerkelund, for å forstå hvorfor mor eller far eller søsken gjør det de gjør i Kongens klær.

Høstjakta i år er enkel, og finner sted i en bokhandel nær deg.

I år kan du også ta høstjakta fra hjemmekontoret:

https://www.ark.no/boker/Eirik-Johan-Kristoffersen-Jegeranden-9788205519749

https://www.ark.no/boker/Kenneth-Bjerkelund-Marinejeger-9788248926139

Jegerånden

Hva skal til for å bli best? I Jegerånden tar Eirik Kristoffersen oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Fra august 2020 er general Eirik Kristoffersen Norges nye forsvarssjef. Men det meste av karrieren har han tjenestegjort i Forsvarets spesialkommando (FSK) - en myteomspunnet militær styrke med svært harde opptakskrav. For å bli en del av FSK, må man ha den rette «jegerånden», men hva innebærer det? Hva gjør FSK for å utvikle sine soldater, både individuelt og som gruppe? Og hvordan bygger de en kultur preget av tillit og trygghet - der man både omstiller seg, tåler konflikter og tør å gjøre feil? I Jegerånden, som er skrevet i samarbeid med Malin Stensønes, forteller Eirik Kristoffersen også om hvordan hans egen familiehistorie og tidlige militære karriere har formet ham som menneske og leder. Boka er lettlest og bygger på en rekke konkrete hendelser - både dramatiske episoder fra krig, utfordringer under opplæring eller omstilling, og eksempler på egenskapen Kristoffersen setter aller høyest hos sine medarbeidere: mot til å protestere og si nei. En bok om ledelse, motivasjon og kultur, men først og fremst om den innbitte viljen til alltid å bli bedre.
Utgivelsesår: 2020
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205519749

Marinejeger

Ingen avdeling i forsvaret er like legendarisk og myteomspunnet som Marinejegerkommandoen (MJK). For første gang forteller en tidligere marinejeger selv om livet på innsiden av avdelingen. Det er en fortelling om nådeløs utvelgelse, knallhard trening og forberedelser til hemmelige oppdrag. For første gang får vi også den nervepirrende historien om avdelingens kamp mot Taliban i Afghanistan i 2005-2006 - en operasjon skvadronsjefen Trond André Bolle senere ble tildelt krigskorset med sverd for. Marinejeger er en fortelling om blodslit, spenning og kameratskap i et helt spesielt fellesskap. Det er også en historie om å bruke ferdighetene i det sivile liv. Etter endt tjeneste har Bjerkelund brukt kunnskapen sin til humanitært arbeid. I 2014 reiste han til Afrika for å bekjempe ebolaepidemien. Marinejeger er en unik historie for alle som er interessert i livet bak kulissene i landets spesialstyrker. Det er en fortelling om at alt er mulig, hvis viljen er sterk nok.
Utgivelsesår: 2020
Forlag: Kagge
ISBN: 9788248926139
]]>
https://www.styrkhv.no/2020/09/26/jegerjulen-2020/feed/ 2
Stemte nei til soldatenes feriepenger på 20 sekunder https://www.styrkhv.no/2020/06/22/stemte-nei-pa-20-sekunder/ https://www.styrkhv.no/2020/06/22/stemte-nei-pa-20-sekunder/#comments Mon, 22 Jun 2020 12:00:00 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29272 Av Lars Bugge Aarset

Stortingsrepresentanter nekter soldatene feriepenger, tar selv ferie frem til 1. oktober

I mars avviste Høyesterett Forsvarsdepartementets anke og bekreftet at soldatene i HVs innsatsstyrker har rett til feriepenger.

Til tross for dette; på siste dag før ferien stemte stortingsrepresentantene fra AP, H, FrP, KrF og V mot utbetaling av feriepenger til soldatene i HVs innsatsstyrker. Stortinget brukte 20 sekunder på voteringen. Selv tar de ferie frem til 1. oktober.

Slik stemte representantene. Følg gjerne opp din egen stortingsrepresentant.

Her finner du representantenes e-postadresser

Navn Parti Votering
Andersen, Dag Terje Arbeiderpartiet Mot
Asphjell, Jorodd Arbeiderpartiet Mot
Aukrust, Åsmund Arbeiderpartiet Mot
Bøhler, Jan Arbeiderpartiet Mot
Christoffersen, Lise Arbeiderpartiet Mot
Eide, Espen Barth Arbeiderpartiet Mot
Giske, Trond Arbeiderpartiet Mot
Hansen, Svein Roald Arbeiderpartiet Mot
Hansen, Øystein Langholm Arbeiderpartiet Mot
Kjerkol, Ingvild Arbeiderpartiet Mot
Kolberg, Martin Arbeiderpartiet Mot
Marthinsen, Marianne Arbeiderpartiet Mot
Moflag, Tuva Arbeiderpartiet Mot
Myrli, Sverre Arbeiderpartiet Mot
Myrseth, Cecilie Arbeiderpartiet Mot
Mørland, Tellef Inge Arbeiderpartiet Mot
Rommetveit, Magne Arbeiderpartiet Mot
Sandberg, Nina Arbeiderpartiet Mot
Sandtrøen, Nils Kristen Arbeiderpartiet Mot
Sivertsen, Eirik Arbeiderpartiet Mot
Sjåstad, Runar Arbeiderpartiet Mot
Solberg, Torstein Tvedt Arbeiderpartiet Mot
Staalesen, Siri Gåsemyr Arbeiderpartiet Mot
Sønsterud, Tone Merete (Vara for Trettebergstuen, Anette) Arbeiderpartiet Mot
Tajik, Hadia Arbeiderpartiet Mot
Aasrud, Rigmor Arbeiderpartiet Mot
Amundsen, Per-Willy Fremskrittspartiet Mot
Bjørnstad, Sivert Fremskrittspartiet Mot
Dale, Jon Georg Fremskrittspartiet Mot
Engen-Helgheim, Jon Fremskrittspartiet Mot
Eriksen, Ellen (Vara for Stordalen, Morten) Fremskrittspartiet Mot
Freiberg, Kjell-Børge Fremskrittspartiet Mot
Gulati, Himanshu Fremskrittspartiet Mot
Hoksrud, Bård Fremskrittspartiet Mot
Horne, Solveig Fremskrittspartiet Mot
Johansen, Morten Ørsal Fremskrittspartiet Mot
Johnsen, Tor André Fremskrittspartiet Mot
Limi, Hans Andreas Fremskrittspartiet Mot
Tybring-Gjedde, Christian Fremskrittspartiet Mot
Wiborg, Erlend Fremskrittspartiet Mot
Wold, Morten Fremskrittspartiet Mot
Agdestein, Elin Rodum Høyre Mot
Elvenes, Hårek Høyre Mot
Finstad, Jonny Høyre Mot
Heggelund, Stefan Høyre Mot
Helleland, Trond Høyre Mot
Jegstad, Nils Aage Høyre Mot
Johnsen, Kristin Ørmen Høyre Mot
Kapur, Mudassar Høyre Mot
Kristensen, Turid Høyre Mot
Larsen, Erlend Høyre Mot
Linnestad, Anne Kristine (Møter fast for Asheim, Henrik) Høyre Mot
Lunde, Heidi Nordby Høyre Mot
Lønseth, Mari Holm Høyre Mot
Mathisen, Bente Stein (Møter fast for Sanner, Jan Tore) Høyre Mot
Nilsen, Tom-Christer Høyre Mot
Orten, Helge Høyre Mot
Riise, Kristian Tonning Høyre Mot
Schou, Ingjerd Høyre Mot
Soleim, Vetle Wang Høyre Mot
Strandskog, Camilla (Møter fast for Astrup, Nikolai) Høyre Mot
Tetzschner, Michael Høyre Mot
Thommessen, Olemic Høyre Mot
Trøen, Tone Wilhelmsen Høyre Mot
Tybring-Gjedde, Mathilde (Møter fast for Søreide, Ine Eriksen) Høyre Mot
Grøvan, Hans Fredrik Kristelig Folkeparti Mot
Reiten, Steinar Kristelig Folkeparti Mot
Storehaug, Tore Kristelig Folkeparti Mot
Breivik, Terje Venstre Mot
Elvestuen, Ola Venstre Mot
Kjenseth, Ketil Venstre Mot
Bastholm, Une Miljøpartiet De Grønne For
Moxnes, Bjørnar Rødt For
Bjørke, Nils T. Senterpartiet For
Lundteigen, Per Olaf Senterpartiet For
Mehl, Emilie Enger Senterpartiet For
Myhrvold, Ole André Senterpartiet For
Nordlund, Willfred Senterpartiet For
Pollestad, Geir Senterpartiet For
Strand, Marit Knutsdatter Senterpartiet For
Toppe, Kjersti Senterpartiet For
Eide, Petter Sosialistisk Venstreparti For
Gregussen, Katrine Boel (Vara for Fylkesnes, Torgeir Knag) Sosialistisk Venstreparti For
Haltbrekken, Lars Sosialistisk Venstreparti For
Lysbakken, Audun Sosialistisk Venstreparti For
Wilkinson, Nicholas Sosialistisk Venstreparti For
]]>
https://www.styrkhv.no/2020/06/22/stemte-nei-pa-20-sekunder/feed/ 4
Slik gjør du krav på feriepengene dine https://www.styrkhv.no/2020/03/31/feriepenger-innsatsstyrkene/ https://www.styrkhv.no/2020/03/31/feriepenger-innsatsstyrkene/#respond Tue, 31 Mar 2020 14:00:00 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29248 Har du vært deltidsansatt i Heimevernets innsatsstyrker i perioden 2005 til i dag? Da kan du kreve utbetalt feriepenger av lønnen som du har skattet av.

Slik krever du utbetaling av feriepengene dine:

  1. Kopier teksten under inn i en mail til forsvaret@mil.no.
  2. Sett inn kontonummer mv.
  3. Send mailen.

Her følger utkast til tekst som du kan kopiere inn i mailen:

Emne: Feriepenger etter deltidsansettelse i HVs innsatsstyrker
Sendes: Forsvarets Lønnsadministrasjon (FLA)
Postboks 800 Postmottak
2617 Lillehammer
Sendes for journalføring via ​forsvaret@mil.no

Anmodning om etterbetaling av ikke-utbetalte feriepenger

Mitt navn er XXX, født  XXX.

Mitt ansattnummer i Forsvaret er XXX.

I perioden XXX har jeg gjort tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker.

Det vises til Frostating lagmannsretts dom datert 18. desember 2019. Lagmannsretten fastslo at tjeneste i HVs innsatsstyrker er deltidsansettelse i Forsvaret, som gir krav på feriepenger etter ferieloven. Også tingretten kom til samme resultat. Høyesterett har ved beslutning datert 30. mars 2020 nektet å behandle anken fra Forsvarsdepartementet. Kravet på feriepenger er etter dette rettskraftig avgjort, og jeg ber om å få utbetalt oppgjør.

Beløpet kan overføres til min bankkonto XXX.

Staten anførte for lagmannsretten at man var bekymret for Forsvarets økonomi, hvis deltidsansatte skulle få feriepenger. Derfor oppfordrer jeg Forsvarsdepartementet til å fremme forslag om at Stortinget snarest tilleggsbevilger nødvendig beløp for ikke å belaste Forsvarets drift.

Jeg oppfordrer også til at Stortinget øker HVs budsjett på kommende statsbudsjett, slik at ordinære feriepenger ikke belastes et allerede for stramt og for lite HV-budsjett. Det legges til grunn at FD fremmer et slikt forslag.

Hvis det i min nåværende kontrakt er klausul om at jeg har frasagt meg retten til feriepenger, kan det sees bort fra den. Som kjent kan man ikke avtale seg bort fra preseptoriske rettigheter etter ferieloven.

I neste års valg vil jeg stemme på et parti som i handling viser forsvarsvilje til å øke Forsvarets budsjett og Heimevernets budsjettpost, og jeg vil oppfordre mitt nettverk til å gjøre det samme. Jeg vil stemme på et parti som viser vilje og evne til å følge Forsvarssjefens alternativ A.

Jeg gjør for ordens skyld klart at jeg ikke vil stemme på et parti som motsetter seg utbetaling av feriepenger til Statens ansatte i neste års valg.

Jeg meddeler også at jeg uten ytterligere varsel tar forbehold om å delta i gruppesøksmål mot Staten, hvis ikke feriepengene mine beregnes fra første dag som deltidsansatt i Forsvaret.

I og med at feriepengene allerede er kraftig forsinket, ber jeg om at utbetaling skjer snarest, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfallsdato til betaling skjer. På forhånd takk for hurtig saksbehandling.

Med vennlig hilsen

]]>
https://www.styrkhv.no/2020/03/31/feriepenger-innsatsstyrkene/feed/ 0
Korona: Dette er din krig https://www.styrkhv.no/2020/03/24/korona-dette-er-din-krig/ https://www.styrkhv.no/2020/03/24/korona-dette-er-din-krig/#respond Tue, 24 Mar 2020 12:00:00 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29231
SØNDAGSSKOLEPENSUM: Rådene for å hindre smittespredning er enkle. Det er bare å følge dem med sunn kriseforståelse og fornuftig risikovurdering. (Illustrasjon: FHI)

Dette er din krig mot korona, enten du er frisk, smittet eller syk. Oppdraget er enkelt: Du må hindre at andre smittes, i den hensikt å unngå at noen du kjenner blir syke eller dør. Løs oppdraget, og ta vare på dine nærmeste.

Koronakrisen er en varslet krise uten fiende. Den rammer ikke matforsyninger, drikkevann, strøm, drivstoff, telekom eller samfunnsstrukturen.

Likevel har vi sett en skremmende mangel på kriseforståelse og risikobevissthet hos vanlige folk de siste ukene: Noen har hamstret, unge vil dra på «koronafest», folk holder ikke avstand i parker og løyper. Det har tatt lang tid å få folk til å opptre risikobevisst for å hindre smittespredning, og straffetrussel har vært et nødvendig tiltak.

«Koronakrisen er en varslet krise uten fiende. Den rammer ikke matforsyninger, drikkevann, strøm, drivstoff, telekom eller samfunnsstrukturen»

Vår hær av hvite frakker har mobilisert på sykehus, legevakt og eldrehjem. Politiet og Forsvaret er foreløpig et godt eksempel på eksterne ressurser som har funnet hverandre, denne gangen: Heimevernet støtter grensekontrollen mot Finland og Sverige på døgnbasis. 40.000 HV-mannskaper står klare til å hjelpe alle beredskapsaktører gjennom en langvarig krise.

Muligens er vi blitt en nasjon av fredsskadde og kriseresistente, som ikke evner å forberede oss i rolige tider. Vi evner ikke å omstille oss fra normalsituasjonen så raskt som krisen krever av oss. Jeg trenger ikke peke på noen hyttefolk eller de mange som snakker om at «også influensa tar liv hvert år». De har pekt på seg selv.

Hver dag fylles det opp bak demningen: Beredskap, forsvar, samfunnssikkerhet og trygghet for borgerne er noe som kommer til å velte som en flodbølge over samfunnsdebatten etterpå. Vi ble tatt på senga 9. april 1940. Vi ble tatt på senga 22. juli 2011. Vi ble tatt med buksene nede – tross klare varsler – i februar/mars 2020.

Tre ganger er nok.

Etter krisen er over, må vi kreve at våre folkevalgte fyller kriselagrene av mat, drikkevann, medisiner, medisinsk utstyr, våpen og ammunisjon til Forsvaret. Vi må kreve større volum og mer seighet i møte med fremtidige kriser, som kan være designet av ufredsmenn for å skape kaos, død og samfunnskollaps. Koronakrisen viser hvor sårbare vi er for dagens hybride trusler.

«Vi ble tatt på senga 9. april 1940. Vi ble tatt på senga 22. juli 2011. Vi ble tatt med buksene nede – tross klare varsler – i februar/mars 2020»

Vi må kreve at folkevalgte tar initiativ til og trener på krisescenarier, sammen med faginstansene. Øving og trening gir forutsetninger for å avdekke mangler før det smeller neste gang.

Beredskap og sikkerhet må inn i all samfunnsplanlegging – i alt fra byggeforskrifter til planlegging av kritisk nasjonal infrastruktur.

I Norden er Finland ledende på beredskap: Finnene har bygd opp beredskapslagre, der vi andre har kuttet i lagrene. I dag ser det enda merkeligere ut at Norge kverner opp fullt brukbare AG3-geværer, som noen hundre tusen nordmenn har et forhold til og kan bruke hvis neste krise involvererer en fiende.

Så må vi kurere vår kollektive kriseresistens og fikse felles fredsskader, slik at vi kan bli en nasjon med motstandsdyktighet og robusthet før neste krise rammer. Post-korona er dette den viktigste dugnaden som folk flest kan delta i.

Vi vil bli truffet av en ny krise i fremtiden, uten at vi i dag vet hvordan den vil arte seg.

Men akkurat nå må vi #HindreSmitte og berge flest mulig menneskeliv. FHIs råd er så enkle at de kunne vært pensum på søndagsskolen:

  • God hånd- og hostehygiene, prøv å unngå å ta deg i ansiktet.
  • Personer som bor sammen kan omgås normalt.
  • Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming utenfor hjemmet.
  • Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
  • Begrens antall personer du har nær kontakt med, og får besøk av, til noen få av gangen.
  • Friske barn kan være sammen både ute og inne, men i små grupper.
  • Utsette større sammenkomster som ikke er nødvendige.
  • Hvis du får feber eller luftveissymptomer bør du isolere deg hjemme til ett døgn etter at du er frisk.

Løs oppdraget, og ta vare på dine nærmeste.

]]>
https://www.styrkhv.no/2020/03/24/korona-dette-er-din-krig/feed/ 0
Er du stolt deltidsansatt i Forsvaret? Da bør du være på vakt nå https://www.styrkhv.no/2020/03/20/er-du-stolt-deltidsansatt-i-forsvaret/ https://www.styrkhv.no/2020/03/20/er-du-stolt-deltidsansatt-i-forsvaret/#comments Fri, 20 Mar 2020 14:55:14 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29222
HAVE YOUR SAY: Du kan enkelt si hva du mener om forsøket på å spare penger på mennesker som yter samfunnsnyttig innsats for å hjelpe andre og holde Norge trygt. (Foto: Forsvaret)

Er du stolt deltidsansatt i Forsvaret? Da bør du være på vakt nå. Forsvarsdepartementet planlegger å ta fra deg lønn – men du kan bite fra deg og ta til motmæle her.

Saken i et nøtteskall: En HV-soldat har vunnet den rettslige striden mot Forsvarsdepartementet i tingretten og lagmannsretten. Han har fått medhold i sitt krav om å være deltidsansatt i Forsvaret med krav på feriepenger – slik alle andre deltidsansatte får. Nå har departementet trukket ham for Høyesterett. Saken er ikke avgjort der ennå.

I det stille har departementet samtidig arbeidet med en lovendring som skal ta fra innsatssoldater status som deltidsansatt, i den hensikt å nekte dem feriepenger – uavhengig av hva domstolen kommer til. Det vil ramme alle soldater som ønsker å være i Heimevernets innsatsstyrker, og vil også ramme andre reservister i fremtiden.

Dette skjer samtidig som 40.000 HV-soldater har pakket sekken, funnet frem uniformen og står klar til å hjelpe under koronakrisen.

Hvis dommen fra tingretten og lagmannsretten blir rettskraftig, kan alle som har gjort tjeneste i innsatsstyrkene sende inn krav om etterbetaling av feriepenger.

Forsvarsdepartementet vil spare penger på Forsvarets største driftsenhet, som også er den klart billigste å drifte: HV koster cirka to prosent av forsvarsbudsjettet. Til sammenlikning forbruker Forsvarsbygg cirka ti prosent av forsvarsbudsjettet på å forvalte eiendom. Departementet kunne med fordel spart inn pengene på et svulstig byråkrati – eller ved å kutte i seg selv. I stedet vil man spare på de soldatene som står med blinken på brystet for Norge.

Nå har du muligheten til å ytre deg om lovforslaget på demokratisk vis, slik at Stortinget får høre motforestillingene ved lovforslaget. Det tar deg to minutter å utøve din demokratiske rett:

  1. Kopier utkastet til tekst under.
  2. Gå til høringsportalens side.
  3. Lim inn utkastet, gjør endringer etter eget behov, send inn.

Høringsfristen er 20. april 2020.

Utkast til ditt høringssvar til endringer av forsvarsloven (Kopier og bruk fritt):

Siden opprettelsen av Heimevernets innsatsstyrker i 2005 har Forsvarsdepartementet unndratt seg å betale feriepenger. Etter tap i to rettsinstanser drar Forsvarsdepartementet en HV-soldat videre til Høyesterett. Departementet ser ut til å forvente tap også i Høyesterett, og foreslår nå en lovendring for å fortsette med sin praksis med å unndra soldatene feriepenger.

Departementet foreslår at ny forsvarslov § 24 a skal lyde:

§ 24 a Frivillig tjeneste som reservist
(…) Frivillig tjenestegjørende reservister anses ikke som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd eller ferieloven § 2. (…) Godtgjøring gir ikke grunnlag for feriepenger.

Soldatene i HVs innsatsstyrker tjenestegjør inntil 30 døgn årlig i tillegg til de 6/9 døgn som verneplikten tilsier. Innsatsstyrkene skal når som helst være forberedt på å løse skarpe oppdrag på kun få timers varsel.

Soldatene har kontrakt og ansattnummer. For tjenesten mottar de lønn og lønnslipp, lønnen innberettes som lønn og beskattes som lønn. Soldatene mottar lønns- og trekkoppgave som dokumenterer lønn for arbeidet tid.

Tjenesten er frivillig, i likhet med i alle andre arbeidsforhold. Et ordtak sier at «når det går som en and, ser ut som en and og kvekker som en and»; da er det antakelig en and.

Til tross for dette forsøker Forsvarsdepartementet på alle mulige måter å unndra seg sine forpliktelser som arbeidsgiver.

Innsatsstyrkene er Heimevernets skarpe ende. Siden innsatsstyrkene ble opprettet i 2005 har soldatene en rekke ganger stilt spørsmål om feriepenger. Det har vært en interessant øvelse for soldatene å pirke byråkratiet som konsekvent har unnlatt å besvare spørsmål om feriepenger. Først etter at en soldat sendte et formelt påkrav om feriepenger og en rekke purringer har Forsvaret vært i stand til å svare. Da i form av avslag med flere uklare, merkelige og motstridende begrunnelser og svar som:

  • «Det står i kontrakten…»
  • «Vi har skrevet det på våre nettsider…»
  • «Det står i et lønnsplanhefte vi har skrevet… (som er ukjent for soldatene)
  • «Vi har skrevet det i en e-post til noen andre en gang tidligere…»

…og rett og slett ved å unnlate å besvare henvendelser.

Forsvaret erkjenner i tillegg å ha brutt Forvaltningsloven ved å unnlate å besvare og unnlate å arkivere henvendelser.

Jussen er enkel:

Arbeidstakere har rett til feriepenger etter Ferieloven (§ 2). Ferieloven er ufravikelig (§ 3). Etter både Ferieloven (§ 2) og Arbeidsmiljøloven (§ 1-8) er «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste» en arbeidstaker.

Stortingets Ombudsmann for Forsvaret har i to vedtak konkludert med at soldatene har rett til feriepenger. En av landets fremste eksperter på arbeidsrett, høyesterettsadvokat Lars Holo, har konkludert med at soldatene har rett til feriepenger.

I Forliksrådet har Forsvarsdepartementet pådratt seg en uteblivelsesdom. Sør-Trøndelag Tingrett har dømt departementet til å betale feriepenger. Frostating Lagmannsrett har dømt departementet til å betale feriepenger. Til og med gjeldende EØS-rett sier at soldatene har rett til feriepenger, men Forsvarsdepartementet gir seg ikke.

En militær strategi kalles oppholdende strid. Den går ut på å bruke alle mulige midler for å forsinke fremrykningen til en overlegen motstander. I byråkratiet kalles dette trenering og er minst like effektivt.

Forsvarsdepartementet har etter beste evne og med alle mulige byråkratiske midler trenert saken hele veien. For oss som soldater er det vanskelig å se om dette skyldes udugelighet eller er det en bevisst strategi?

Vi er også usikre på hva som er egentlig verst. Ved å anke videre til Høyesterett har departementet etter 15 år fortsatt lykkes i å forhindre en domstolsavgjørelse.

Forsvarets verdier er Respekt, ansvar og mot.

En militær leders viktigste oppgaver er å løse oppdrag og ta vare på sine soldater. Forsvaret og Heimevernet har dyktige ledere som vi soldater har stor respekt for.

Departementets behandling står i sterk kontrast til dette. For å spare penger velger staten å dra en av våre soldater til Høyesterett. Dette er en lojal HV-soldat som ikke har gjort noe galt. Det er ikke slik staten skal behandle landets soldater. Moralen ser ut til å være at det er greit at staten bryter loven dersom staten kan spare penger ved å bryte loven.

Forsvarsdepartementets håndtering av feriepengesaken blir lagt godt merke til i Forsvaret. Den bidrar ikke til økt respekt for hverken Forsvarsdepartementet eller Forsvaret. Den bidrar heller ikke til soldatenes vilje til å ta ansvar og vise mot.

Konklusjon
Den logiske, juridiske og etiske løsningen må være at når Forsvaret utbetaler lønn så skal Forsvaret også utbetale feriepenger. Forsøk gjerne i en hvilken som helst annen virksomhet å ikke utbetale feriepenger fordi virksomheten har dårlig råd.

Etter dette ber jeg om at Stortinget forkaster Forsvarsdepartementets forsøk på å hindre deltidssoldater alminnelige og ufravikelige rettigheter etter ferieloven, og jeg ber Stortinget stemme imot lovforslaget.

Jeg vil følge nøye med på avstemningen, og oppfordre alle jeg kjenner til å ikke stemme på et parti i neste års valg som vil frata deltidsansatte grunnleggende rettigheter som alle arbeidstakere skal ha.

Med vennlig hilsen

]]>
https://www.styrkhv.no/2020/03/20/er-du-stolt-deltidsansatt-i-forsvaret/feed/ 1
Selvfølgelig fortjener Norge forsvar i A-klassen https://www.styrkhv.no/2019/11/27/forsvar-i-a-klassen/ https://www.styrkhv.no/2019/11/27/forsvar-i-a-klassen/#respond Wed, 27 Nov 2019 14:56:00 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29215 Vil du at din families trygghet der du bor skal avhenge av et B-lagsforsvar i utrygge og uforutsigbare tider? Selvfølgelig skal politikerne på Stortinget vedta Forsvarssjefens anbefaling om et forsvar i A-klassen.

Forsvarssjefen anbefaler økning av volum og flere soldater på bakken i både Hæren og Heimevernet, samt mange flere helikoptre, fartøy, stridsvogner og fly. Han anbefaler at Norge skal ha et forsvar i A-klassen. (Foto: Forvaret)

Er du opptatt av helsepolitikk? Er du opptatt av klima? Har du andre kampsaker? Da bør også du stille deg bak kravet om å bygge opp Forsvaret til å kunne forsvare Norge. Uten evne til å forsvare demokrati og frihet, mangler forutsetningene for å kjempe for dine hjertesaker.

Forsvarssjefen har gitt politikerne fire alternativer. For folk flest er det ikke vanskelig å se at vi trenger en massiv opprustning av Forsvaret for å kunne trygge menneskene våre, verdiene våre, territoriet og demokratiet vårt mot krise eller krig.

Opprustning vil koste. Men frihet er ikke gratis, og prisen ved å la være må betales med død og lidelse.

Forsvarssjefens «A-lag» bygger et forsvar som kan møte de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringene i nærområdene våre. Dette alternativet er forsvarssjefens anbefaling til politikerne.

Forsvarssjefens «A-lag» vil koste. Hvor mye er du villig til å betale for demokrati og frihet for dine barn? (Illustrasjon: Forsvarssjefens militære råd)

Med dette alternativet vil antall kampenheter økes i alle forsvarsgrener for å styrke militært nærvær og utholdenhet i sikkerhetspolitiske krisesituasjoner. Alternativet har ingen åpenbare svakheter, og det har nok kampkraft til å motstå tvangsdiplomati og til å avskrekke en potensiell motstander fra å bruke makt på norsk jord og i våre havområder.

Kanskje er det ikke full krig som er det mest truende scenariet for Norge. Kanskje er fiendens mest sannsynlige handlemåte at han slår ut strøm, krenker suverenitet, aksjonerer mot telekom eller olje/gassanlegg, i den hensikt å skape kaos og tvil om Norges evne til å «stå han av». Da trengs flere soldater på bakken, og et adskillig sterkere nasjonalt forsvar.

– Kanskje er fiendens mest sannsynlige handlemåte at han slår ut strøm, krenker suverenitet, aksjonerer mot telekom eller olje/gassanlegg, i den hensikt å skape kaos og tvil om Norges evne til å «stå han av».

Når Forsvarssjefen anbefaler forsvar i A-klassen, må vi velgere stemme på partier som følger hans faglige råd. Fordi: Vi har opplevd nok politikere som har vist til fagmilitære råd for å kutte i Forsvaret. Nå får de samme politikerne stå fast ved fagmilitære råd om å bygge opp. Ellers har ikke velgerne bruk for deres tjenester. Stortingsvalget i 2021 blir et viktig valg, og den viktigste saken er trygghet og sikkerhet for befolkningen – altså velgerne.

En annen politisk oppgave fremover er også å kutte kraftig i forsvarsbyråkratiet, som utarmer kampavdelingene for allerede knappe ressurser. Det hører ikke noe sted hjemme at sivile etater i forsvarssektoren drar på julebord og konferanser, når hærsoldaten eller HV-soldaten ikke får ammunisjon til å trene med. Det hører heller ingen steder hjemme at sivile forsvarsetater bruker millioner på kommunikasjonsrådgivere og tomme slagord, når soldatene våre med blinken på brystet ikke får skuddsikre vester og verneutstyr. Det er ønskelig at mødre og fedre kommer hjem til barna i live.

– En annen politisk oppgave fremover er også å kutte kraftig i forsvarsbyråkratiet, som utarmer kampavdelingene

Forsvarssjefens «B-lag» er i realiteten to alternativer: Ett B-lag som styrker landforsvaret noe, ett B-lag som styrker marinekapasitetene noe. Begge disse alternativene har klare begrensninger, slik Forsvarssjefen ser det.

Forsvarssjefens «C-lag» har vekt på evnen til å delta i internasjonale operasjoner, men innebærer ingen særlig styrking av nasjonal sikkerhet og beredskap.

Forsvarssjefens «D-lag» er grovt sagt forsvar som i dag, med lavt volum både i luften, til lands og til vanns. Utholdenheten er begrenset, det er ikke mulig å delta i større NATO-operasjoner – og vi klarer ikke å forsvare mer enn et lite stykke Norge.

Hva mener du? Fortjener Norge forsvar i A-klassen?

]]>
https://www.styrkhv.no/2019/11/27/forsvar-i-a-klassen/feed/ 0
Den katastrofale nedbyggingen av Forsvaret – hvem hadde egentlig ansvaret? DEL 1 https://www.styrkhv.no/2018/12/03/den-katastrofale-nedbyggingen-av-forsvaret-hvem-hadde-egentlig-ansvaret-del-1/ https://www.styrkhv.no/2018/12/03/den-katastrofale-nedbyggingen-av-forsvaret-hvem-hadde-egentlig-ansvaret-del-1/#comments Mon, 03 Dec 2018 13:40:46 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29326
Hvem er de, personene som enten åpent eller i skyggene, har gjennomført en reell avvikling av Norges forsvarsevne?

Av: Hallgeir Lindal Reiten



«Aldri mer 9. april» ble et viktig slagord i Norge i etterkrigstiden. Vi skulle aldri mer bli så sårbare og uforberedt på krig som vi var i 1940.

Under den kalde krigen og fram til 1990-tallet ble Forsvaret derfor høyt prioritert, og framsto som en solid organisasjon. Slik oppfattes det ikke lenger. Hvordan kunne den norske landmakten forvitre mens vår store nabo Russland rustet kraftig opp, og hvem hadde egentlig medansvar for dette? I dette innlegget forsøker vi å belyse temaet nærmere, basert på kjente kilder. Dette er av stor allmenn interesse for det norske folk.

Vår konklusjon er et det er behov for en granskningskommisjon for omstillingene i Forsvaret, slik at vi kan lære av våre mange feil.


Mange har hevdet at dagens versjon av det norske Forsvaret er ute av stand til å forsvare landet uten hjelp fra NATO.

 Selv forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har uttalt at «vi har utfordringer knyttet til vår evne til å håndtere de mest krevende oppgavene, å forsvare oss mot et væpnet angrep mot Norge». Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innrømmet har også innrømmet at «Forsvaret ble svekket på grunn av 20 års nedprioritering og underfinansiering».

Norsk sikkerhetspolitikk er preget av en rekke motstridende interesser og hensyn. Det er ikke til å komme forbi at det politiske klimaet over tid har muliggjort nedbyggingen av Forsvaret. Tøværet etter den kalde krigen bidro til dette. For alle som har vært villige til å innse det, har det likevel vært tydelig at Russland rustet kraftig opp militært etter at Vladimir Putin ble president i 2000. Seks av de elleve dekretene Putin utstedte de første to månedene av sin regjeringstid, hadde med det militære å gjøre. Forsvarsutgiftene skulle eksempelvis umiddelbart økes met 50 prosent i et da lutfattig Russland. Den enorme økningen i overføringene til det russiske forsvaret, har fortsatt kontinuerlig siden – dog noe bremset i 2017 og 2018 av sanksjonene etter den kriminelle anneksjonen av den ukrainske Krim-halvøya. Forsvaret peker i sin trusselvurdering for 2018 fortsatt på Russland som den mest reelle trusselen mot norske interesser. Russland har også rustet kraftig opp i våre nærområder på Kola-halvøya.

Det må understrekes at det først og fremst er skiftende regjeringer og stortingspolitikere som sitter igjen med ansvaret, dersom Norge igjen må møte et angrep like uforberedt som i 1940. Når det er sagt, så har både fagmilitære og byråkrater i Forsvarsdepartementet (heretter kalt FD) kunnet skjule seg nettopp bak politiske prosesser – og dermed også tåkelegge sin egen rolle i demonteringen av den norske landmakten.

Det er på tide at disse personene får et navn og et ansikt. Mange har vært involvert i prosessene som har ledet til nedbyggingen av Forsvaret, men noen av dem var ledere med et større ansvar og større påvirkningskraft. Her er en komprimert historisk gjennomgang, basert på boken «Balansegang – Forsvarets omstilling etter den kalde krigen» (Bogen & Håkenstad, 2015), artikler fra anerkjente medier og diverse offentlig tilgjengelige dokumenter fra regjeringsapparatet.

HVEM VAR DE?

Torolf Rein

Den første fagmilitære som godtok større reduksjoner i Forsvaret var forsvarssjef Torolf Rein [forsvarssjef fra 1989-1994]. Han stilte seg bak prinsippet om å redusere ambisjonen med invasjonsforsvar til «invasjonsforsvar i en landsdel». Forsvarsstudien av 1991 lanserte prinsippet om reduksjon i Forsvarets størrelse og effektivisering av driften, for å frigjøre midler til investering og modernisering. Av de ulike scenarioer for bevilgning i denne forsvarsstudien, ble det såkalte «middelsalternativet» ansett for det mest realistiske. Dette forutsatte «nullvekst», samt at Forsvaret skulle klare å spare hele 63 milliarder kroner (!) av et forespeilet budsjett på 396 milliarder fram til 2012, altså bortimot 16 %. Den mobiliserbare krigsstrukturen, spesielt i Hæren og Sjøforsvaret skulle på bakgrunn av dette reduseres betraktelig.

Vi understreker for ordens skyld også at forsvarssjef Torolf Rein etter hvert kritiserte egen regjering for de massive budsjettkuttene, blant annet i et mye omtalt foredrag for Norges Forsvarsforening.

Under forsvarssjef Torolf Rein fikk New Public Management fotfeste i Forsvaret. Rein og daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst la fram konseptet «Resultatorientert økonomistyring for Forsvaret» (RØFF). Dette innebar at man ved hjelp av en formalisert, systematisk og detaljert målstyring skulle overholde budsjettene. En styrket også FDs makt til å toppstyre gjennom planlegging, budsjettering og oppfølging mellom «foresatte» (FD) og «undergitte» (Forsvaret).

En sterk pådriver for en slik tankegang i FD var også Åge Danielsen, departementsråd i FD fra 1989-1995. Han sto i slutten av 1990-årene også fram som en talsmann for omstilling og omfattende reformer i styringskonseptene i Forsvaret.

Omstilling og nytenking er alltid nødvendig. Det er likevel ikke til å komme forbi at mange av tiltakene som ble gjennomført, faktisk bidro til å svekke Forsvaret kraftig.

Arne Solli

Forsvarssjef Solli innså på den andre siden at Forsvaret stod i fare for å miste evnen til å utføre sine hovedoppgaver. Solli gav blant annet uttrykk for at han mente det var for mye fokus på driftsmessige innsparinger. FD senket etter 1996 farten noe i omstillingene, og Solli advarte mot nullvekst i forsvarsbudsjettet. Han har i ettertid blitt omtalt som en konservativ og reformskeptisk forsvarssjef, en framstilling man bare kan stille seg undrende til – sett i lys av hva som faktisk ble gjennomført på Sollis vakt.

FD var også fullt klar over at underdekningen i forsvarsbudsjettet var katastrofal. Beregninger fra 1997 konkluderte med en underdekning på hele 30 milliarder kroner fram til 2018.

I tillegg viste det seg, at man i tidligere planer hadde feilberegnet kostnader og innsparinger med om lag 20 % i gjennomsnitt. Hvordan dette kunne skje på et så høyt forvaltningsnivå, er et stort mysterium.

Bondevik regjeringen

Den daværende Bondevik-regjeringen ignorerte dessverre alt dette. Forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll fra KrF avviste kontant at planleggingen styrte mot en avvikling av invasjonsforsvaret. Men i realiteten var det nettopp dette som var saken. Og Forsvarets problemer ble stadig mer akutte og synlige.

Høsten 1998 gikk Forsvaret inn i en dramatisk brytningstid, preget av intern uenighet om veien videre. Det var nå synlig for alle og enhver at Forsvaret stod overfor enorme utfordringer. Forsvaret stod overfor store økonomiske problemer, som også ble grundig gjengitt i media. Norsk politikk var i denne perioden preget av mindretallsregjeringer som måtte manøvrere forsiktig. Dette gav dessverre større rom for maktspill og lobbyvirksomhet.

Stortingsproposisjon nr. 45 «Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005», ble startskuddet for ytterligere nedbygging av landmakten og mer fokus på internasjonale operasjoner. Bondevik-regjeringen var igjen en pådriver, og foreslo for 1999 innsparinger i forsvarsbudsjettet på nesten en milliard kroner. En lyktes i budsjettforhandlingene med å redusere de foreslåtte kuttene til 400 millioner kroner.

Sverre Diesen

I denne situasjonen ble brigader Sverre Diesen håndplukket av forsvarssjef Arne Solli til å lede arbeidet med Forsvarsstudie 2000.

Arne Solli var blitt overbevist om at fremtidig langtidsplanlegging måtte ta utgangspunkt i de ressursene Forsvaret nøkternt sett kunne regne med å få, heller enn en fagmilitær behovsvurdering – noe som i etterpåklokskapens lys må kunne anses som et katastrofalt feilskjær i tankegangen. Hvordan kan en i det hele tatt lykkes, med en slik tilnærming til å forsvare en nasjon?

Sverre Diesen hadde allerede gjennom et tiår før dette markert seg som en skarp kritiker av det tradisjonelle forsvarskonseptet, spesielt den mobiliseringsbaserte massehæren. Han beskrev denne som «en anti-profesjonell og endringsfiendtlig kultur i forsvarsledelsen». Nå fikk Diesen større rom til å forfekte sine kontroversielle meninger, som han tidligere hadde stått relativt alene om i forsvarsledelsen. Han fikk også lede arbeidet med å meisle ut veien videre for Forsvaret. Det ble et dystert og markant veiskille. 

Sigurd Frisvold

I 1999 overtok Sigurd Frisvold som forsvarssjef. I realiteten fikk likevel daværende brigader og senere forsvarssjef Sverre Diesen ledelsen over viktige prosesser. Sverre Diesen samlet med forsvarssjefens velsignelse et sterkt lag av byråkrater rundt seg. Dette var noen av de mektigste byråkratene i FD i vår nære fortid.

Hvem var de egentlig, de «grå eminensene» i FD som med stø hånd la til rette for nedbyggingen av Forsvaret?

Svein Efjestad

Svein Efjestad var leder av FDs sikkerhetspolitiske avdeling fra 1995-2014. Efjestad har også over tid vært tungt involvert i styringen av norsk etterretning, som leder av Koordineringsutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Efjestad må ses som en av de viktigste byråkratene og pådriverne i FD over tid.

Fridthjof Søgaard

Fridthjof Søgaard var fra 2001–2014 ekspedisjonssjef i FD, med økonomi og styring som hovedansvarsområde. Han begynte i Forsvarsdepartementet i 1985 og arbeidet frem til årtusenskiftet stort sett ved Sikkerhetspolitisk avdeling. I perioden fra 1995–2000 var Søgaard avdelingens nestleder under Svein Efjestad. Fridthjof Søgaard har også vært direktør for strategisk utvikling i FD, med hovedansvarsområder som departemental rådgivning og kompetanseutvikling, med vekt på byråkratfaget og omstilling.

Per Fredrik Ilsaas Pharo

Per Fredrik Ilsaas Pharo jobbet med sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk og omstilling i sikkerhetspolitisk avdeling i FD, og ble i 2003 av regjeringen utnevnt til konstituert avdelingsdirektør. Senere ble Pharo spesialrådgiver tilknyttet Klima- og Miljødepartementet, med hovedansvar for å bygge opp Norges internasjonale klima- og skogsatsing. Denne satsingen har senere fått tydelig kritikk av Riksrevisjonen. Blant annet for manglende kontroll med pengene.

John Arthur Lunde

John Arthur Lunde var ansatt i Forsvarsdepartementet fra 1974, og var assisterende forsvarsråd ved Norges faste delegasjon til NATO fra 1976–1980. Han var også hovedsekretær for Forsvarskommisjonen av 1990, ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet i sikkerhetspolitisk avdeling fra 1992–1995 og departementsråd fra 1995–2008. Lunde ledet også den såkalte «S-gruppen», som ble satt ned av FD våren 2008 for blant annet å klargjøre rollefordelingen mellom de hemmelige hysj-tjenestene og FOST. Dette etter at AvlyttingFOST fikk kraftig refs etter overvåkingsanklager fra regjeringsmedlemmer, samt at norske medier omtalte krangler mellom hysj-tjenestene.

Torgeir Hagen

Torgeir Hagen ledet den såkalte «Argus»-gruppen, som overvåket oppbyggingen av FLO – Forsvarets logistikkorganisasjon. Hagen har yrkesmilitær bakgrunn som generalløytnant, og var også sjef for den militære Etterretningstjenesten fra 2002–2010.

Embedsmennene nevnt over, var frustrerte over det de anså som manglende framdrift og politisk nytenking i forsvarssektoren. De fikk nå rikelig anledning til å gjøre noe med dette. Gruppen bidro sterkt til den såkalte Intops-meldingen om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner.

Denne meldingen hadde er en rekke radikale forslag. Blant annet å nedprioritere Forsvarets tradisjonelle kjerneoppgaver, og legge økt fokus på deltakelse i NATOs internasjonale fredsoperasjoner. Dette skjedde på forsvarsminister Eldbjørg Løwers vakt.

Vinteren og våren 2000 kom flere beslutninger som la føringer for den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Spenningene mellom FD og forsvarssjefen var nå tydelige. I januar 2000 opprettet forsvarssjef Frisvoll derfor prosjektorganisasjonen «Argus», ledet av Torgeir Hagen, som skulle påse at Forsvaret nådde omstillingsmålene og sikre forsvarssjefen «en tydelig hånd på rattet» vis a vis FD. «Argus» skulle også se på nye, konkrete muligheter for kutt, innsparing og reduksjoner i årsverk, driftskostnader, personell, materiell og organisasjon i hele Forsvaret. Prosjektet fikk vide fullmakter, og ble etablert som et uavhengig organ «utenfor linjen» – direkte underlagt forsvarssjef Frisvoll. «Argus» ble på grunn av sin pågående og direkte stil raskt meget upopulær i linjeorganisasjonen i Forsvaret.

På grunn av Bondevik-regjeringens uventede avgang, tok Jens Stoltenberg over som statsminister i mars 2000. Bjørn Tore Godal ble ny forsvarsminister, og overtok forarbeidene til den nye langtidsplanen for Forsvaret. Godal var en politisk tungvekter, som hadde erfaring både som utenriksminister og handelsminister.

Sent i juni 2000 ble sluttrapportene fra Forsvarsstudie 2000 og Forsvarspolitisk utvalg levert med en ukes mellomrom. Disse beredte grunnen for en brutal og toppstyrt omstilling av Forsvaret. Den sentrale forutsetningen, var den ressursbaserte tilnærmingen om «en bærekraftig struktur». Økonomien ble igjen satt foran Forsvarets reelle utfordringer og behov, med tanke på å forsvare Norge. En la til grunn at forsvarsbudsjettene skulle holde seg på 2000-nivå de kommende 20 årene, med en ramme på 25 milliarder årlig. Studiene oppsummerte at det var nødvendig med «en økonomisk drevet reduksjon av strukturens volum». Forsvarsstudiens sjef var Sverre Diesen. 

Forsvarsstudie 2000 er av sentrale forskere som Bogen & Håkenstad (2015) omtalt som en sentralisert, toppstyrt og brutal prosess. Strukturmodelleringer, fagmilitære innspill og FFIs forsvarsanalyser ble nedtonet, noe som selvsagt gjorde studien omstridt.

Forsvarsstudie 2000 la opp til valget mellom to hovedretninger: «Terskelforsvar» og «Alliansetilpasset forsvar» – og beveget seg dessverre bort fra tenkingen om det tradisjonelle invasjonsforsvaret.

Den endelige tilrådningen ble en kombinasjon av de to alternativene studien la opp til, og en la bort den tidligere dimensjonerende oppgaven – invasjonsforsvar i en landsdel. I november 2000 ble så Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) opprettet.

Anbefalingen fra Forsvarsstudie 2000 la opp til en reduksjon i Hæren fra seks til to (!) brigader, fra omkring 100.000 ned til 15.000 hoder. Heimevernet skulle reduseres fra 83.000 til 60.000 soldater. Verneplikten skulle reduseres til halve årskullet. Kystartilleriet og MTBene skulle utfases. Antallet overflatefartøyer skulle halveres, og den øvrige kommandostrukturen reduseres kraftig. 

«Generalopprøret»

Disse forslagene møtte betydelig motbør i Forsvaret, og utløste det såkalte «Generalopprøret». En appell kalt «Gi Norge et tilstrekkelig Forsvar» ble 25. januar 2001 levert til Stortingets presidentskap og publisert i Aftenposten. Oppropet var undertegnet av 41 pensjonerte flaggoffiserer og 1548 fremtredende borgere – blant dem 222 offiserer.

Oppropet advarte mot å basere seg på «sikkerhetspolitisk ønsketenkning» om fred i vår tid, noe som kunne skape risiko for «å legge landet åpent» og i ytterste konsekvens «berøve oss evnen til et effektivt forsvar».

Bidragsyterne fikk dessverre uhyggelig rett i sine antakelser.

En kan bare spekulere på hvilke motiver og eventuelle bindinger de sentrale aktørene i nedbyggingen av Forsvaret hadde. Her presenteres ingen konspirasjonsteorier.

Vi må likevel alltid være våkne for at det kan være mennesker i systemet med for stor påvirkningskraft, som har en potensiell skjult agenda eller som i verste fall arbeider for fremmede makter.

Det er allerede avdekket alvorlige uregelmessigheter på høyt nivå i Forsvaret/FLO i forbindelse med omstillingene. Etter vår mening er det svært viktig å undersøke hva som faktisk har skjedd over tid, og hvordan dette faktisk har påvirket Norges forsvarsevne og sikkerhet.

Det er derfor på høy tid å sette ned en granskningskommisjon som går i dybden på omstillingen av det norske Forsvaret, og som får fullt innsyn slik at vi best mulig kan lære av feilene som er begått. 

I Del 2 tar vi for oss historien om Forsvarets omstilling fra 2000-2018. 

]]>
https://www.styrkhv.no/2018/12/03/den-katastrofale-nedbyggingen-av-forsvaret-hvem-hadde-egentlig-ansvaret-del-1/feed/ 1
Helt i krig, helt i fred https://www.styrkhv.no/2018/10/21/helt-i-krig-helt-i-fred/ https://www.styrkhv.no/2018/10/21/helt-i-krig-helt-i-fred/#respond Sun, 21 Oct 2018 15:58:18 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29318 Minneord om Joachim Holmboe Rønneberg, 1919-2018

«Frihet kommer ikke gratis». Utsagnet fra mannen som ledet tungtvannsaksjonen er en moderne påminnelse om at fred og frihet er skjøre goder – vel verdt å verne om.

Krigshelten Joachim Holmboe Rønneberg døde natt til 21. oktober 2018, 99 år gammel.

Han vil bli husket som sjefen til sabotørene som sprengte Vemork-anlegget til himmels, uten at et skudd ble løsnet.

Men han vil også bli husket for sitt utrettelige arbeid med å fortelle oppvoksende slekter om hvor viktig det er å hegne om fred og frihet i Norge.

Rønneberg arbeidet som reporter i NRK i sitt yrkesaktive liv, men brukte også mye tid til å reise rundt og fortelle oppvoksende slekter om at frihet ikke er en selvfølge. Selv var han lavmælt om sin egen rolle i den djerve sabotasjeaksjonen i Telemark.

I forordet til Gunnar Myklebusts bok «Tungtvannssabotøren. Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann» forklarer forfatteren hans lavmælte stil slik:

«Joachim Rønneberg mener at han den gangen gjorde sin plikt, og at han var heldig. Han kom uskadd fra krigen. Det var det ikke alle som gjorde. De som ga livet sitt i kampen for Norges frihet, det er de som i hans øyne fortjener oppmerksomhet og heder».

Slik ble krigshelten også en helt i fred.

«En ære å tildele Joachim Rønneberg Heimevernets Fortjenestemedalje»

Generalmajor Eirik Kristoffersen, Sjef HV

Rønneberg var den siste gjenlevende tungtvannssabotør fra de britisk-norske operasjonene «Gunnerside» og «Grouse» fra Annen verdenskrig. Nå er det oss andre som må bære arven etter krigsheltene videre, og fortelle oppvoksende generasjoner om at fred og frihet i landet ikke kommer av seg selv via wifi eller en app.

«En ære å tildele Joachim Rønneberg Heimevernets Fortjenestemedalje idag. Et hyggelig gjensyn i Ålesund over en kopp kaffe og en god prat om forsvarsvilje. Respekt», skrev Sjef HV, Eirik Kristoffersen, på sin Facebook-side i sommer. etter møtet med Sjef Operation Gunnerside, Joachim Rønneberg (bildet over, foto: Forsvaret).

For to år siden – 30. september 2016 – deltok da 97 år gamle Joachim Rønneberg i den landsomfattende vardebrenningen sammen med tusenvis av andre. Utsagnet hans – «Frihet kommer ikke gratis» – var temaet for tenning av mer enn 120 varder fra nord til sør i folkelig mobilisering av #forsvarsvilje og protest mot kutt i landforsvaret.

– Jeg tror ikke noen som lever i dag kan tenke seg et samfunn uten Heimevernet, sa Rønneberg til NRK.

«…det må ikke skje igjen…»

Joachim Rønneberg (1919-2018)

I februar i år deltok han i 75-årsmarkeringen av Vemorkaksjonen via videolink fra Ålesund, og ble intervjuet av unge kolleger fra sin gamle arbeidsplass, NRK:

– Den største oppgaven foreldregenerasjonen og fremtidsgenerasjonene har, er å sørge for at historien om krigen blir fortalt så riktig som mulig, sier Rønneberg.

– Synes du det er greit å fortelle historien om igjen og om igjen?

– Du har ikke lov til å la være.

– Hvorfor det?

– Fordi det må ikke skje igjen.

Natt til 27. februar 1943: Sabotørene har bodd oppe på vidda under kummerlige forhold i lang tid, under nesen på tyskerne som overrasket hele Norge 9. april 1940 og okkuperte nasjonen. I ly av nattemørket snek de seg frem de siste meterne til Hydros tungt bevoktede tungtvannsanlegg nær Rjukan sentrum.

Helt stille og uten å bli oppdaget av Wehrmachts soldater infiltrerte de anlegget, plasserte sprengladningene og snek seg ut igjen. Ikke lenge etter var Hitlers atomplaner sprengt til himmels.

Helt i krig, helt i fred.

Takk for din tjeneste, Joachim Rønneberg. Hvil i fred.

******

Mer om tungtvannsaksjonen

  • Den spektakulære sabotasjeaksjonen ble portrettert i den kritikerroste TV-serien «Kampen om Tungvannet», som ligger på NRKs nettsider og på andre strømmetjenester.
  • VG har laget en interaktiv oversikt over tungtvannsaksjonen.

Disse deltok i «Operation Gunnerside» og «Grouse»-operasjonene

Einar Skinnarland (1918–2002)
Jens-Anton Poulsson (1918–2010)
Arne Kjelstrup (1913–1995)
Knut Haugland (1917–2009)
Claus Helberg (1919–2003)
Joachim Rønneberg (1919–2018)
Knut Haukelid (1911–1994)
Fredrik Kayser (1918–2009)
Kasper Idland (1918–1968)
Hans Storhaug (1915–1995)
Birger Strømsheim (1911–2012)

]]>
https://www.styrkhv.no/2018/10/21/helt-i-krig-helt-i-fred/feed/ 0
Riksadvokaten åpner for etterforskning https://www.styrkhv.no/2018/10/21/riksadvokaten-apner-for-etterforskning/ https://www.styrkhv.no/2018/10/21/riksadvokaten-apner-for-etterforskning/#respond Sun, 21 Oct 2018 11:45:19 +0000 http://www.styrkhv.no/?p=29311
Det er nå opp til Forsvarssjefen om det skal bli avklart hvorvidt publiseringen av skjermingsverdige objekter var straffbart sikkerhetsbrudd.


Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpner for å etterforske om det har skjedd noe straffbart når NSM tidligere i år publiserte en database over norske militære baser og installasjoner.

Det skapte sterke reaksjoner da det ble kjent at det søkbare kartet inneholdt et stort antall skjermingsverdige objekter.

En rekke fagfolk rykket ut i media og gav uttrykk for at de mente publiseringen skadet norsk objektsikkerhet, og at kartet ville være nyttig både for statlige og ikke-statlige aktører som ønsker å ramme norske og allierte anlegg.

Styrk Heimevernet anså at publiseringen kvallifiserer som ett av de aller verste sikkerhetsbrudd Norge har opplevd i moderne tid, og valgte derfor å sende en anmodning om etterforskning til Riksadvokaten. Vi frykter at norsk infrastruktur nå er kompromitert, og at behovet for ekstra manuell objektsikring på disse anleggene har økt dramatisk. Vi ser også for oss at dette sikkerhetsbruddet, dersom det ikke blir gjenstand for ordentlig etterforskning, vil kunne sette presedens i eventuelle fremtidige spionasjesaker.

I et brev fra Riksadvokaten, som har god erfaring fra spionasjesaker, blant annet som aktor i Treholt saken, skriver han at han nå åpner for etterforskning.

Brevet er datert 18.10.2018 og er et svar på Styrk Heimevernets anmodning om etterforskning. Her opplyser Busch om at dersom Forsvarssjefen ber om etterforskning, vil han kunne etterforske om NSM har feiltoket sitt mandat og den innstruks sikkerhetsmyndigheten har fått om å publisere en ugradert oversikt over flyforbudssoner.

Det er med andre ord nå opp til forsvarssjefen å ta stilling til om vi skal få avklart om publiseringen av 239 skjermingsverdige objekter er i henhold til norsk lov, eller om det her har skjedd et grovt straffbart sikkerhetsbrudd.

Vi anser at det vil være i Norges beste interesse å få avklart dette, og forventer derfor at Forsvarssjefen gir Riksadvokaten melding om å iverksette etterforskning.

]]>
https://www.styrkhv.no/2018/10/21/riksadvokaten-apner-for-etterforskning/feed/ 0