Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php on line 1528
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/feed-rss2.php on line 8
Stortingsrepresentanter nekter soldatene feriepenger, tar selv ferie frem til 1. oktober
I mars avviste Høyesterett Forsvarsdepartementets anke og bekreftet at soldatene i HVs innsatsstyrker har rett til feriepenger.
Til tross for dette; på siste dag før ferien stemte stortingsrepresentantene fra AP, H, FrP, KrF og V mot utbetaling av feriepenger til soldatene i HVs innsatsstyrker. Stortinget brukte 20 sekunder på voteringen. Selv tar de ferie frem til 1. oktober.
Slik stemte representantene. Følg gjerne opp din egen stortingsrepresentant.
Her finner du representantenes e-postadresser
Navn | Parti | Votering |
Andersen, Dag Terje | Arbeiderpartiet | Mot |
Asphjell, Jorodd | Arbeiderpartiet | Mot |
Aukrust, Åsmund | Arbeiderpartiet | Mot |
Bøhler, Jan | Arbeiderpartiet | Mot |
Christoffersen, Lise | Arbeiderpartiet | Mot |
Eide, Espen Barth | Arbeiderpartiet | Mot |
Giske, Trond | Arbeiderpartiet | Mot |
Hansen, Svein Roald | Arbeiderpartiet | Mot |
Hansen, Øystein Langholm | Arbeiderpartiet | Mot |
Kjerkol, Ingvild | Arbeiderpartiet | Mot |
Kolberg, Martin | Arbeiderpartiet | Mot |
Marthinsen, Marianne | Arbeiderpartiet | Mot |
Moflag, Tuva | Arbeiderpartiet | Mot |
Myrli, Sverre | Arbeiderpartiet | Mot |
Myrseth, Cecilie | Arbeiderpartiet | Mot |
Mørland, Tellef Inge | Arbeiderpartiet | Mot |
Rommetveit, Magne | Arbeiderpartiet | Mot |
Sandberg, Nina | Arbeiderpartiet | Mot |
Sandtrøen, Nils Kristen | Arbeiderpartiet | Mot |
Sivertsen, Eirik | Arbeiderpartiet | Mot |
Sjåstad, Runar | Arbeiderpartiet | Mot |
Solberg, Torstein Tvedt | Arbeiderpartiet | Mot |
Staalesen, Siri Gåsemyr | Arbeiderpartiet | Mot |
Sønsterud, Tone Merete (Vara for Trettebergstuen, Anette) | Arbeiderpartiet | Mot |
Tajik, Hadia | Arbeiderpartiet | Mot |
Aasrud, Rigmor | Arbeiderpartiet | Mot |
Amundsen, Per-Willy | Fremskrittspartiet | Mot |
Bjørnstad, Sivert | Fremskrittspartiet | Mot |
Dale, Jon Georg | Fremskrittspartiet | Mot |
Engen-Helgheim, Jon | Fremskrittspartiet | Mot |
Eriksen, Ellen (Vara for Stordalen, Morten) | Fremskrittspartiet | Mot |
Freiberg, Kjell-Børge | Fremskrittspartiet | Mot |
Gulati, Himanshu | Fremskrittspartiet | Mot |
Hoksrud, Bård | Fremskrittspartiet | Mot |
Horne, Solveig | Fremskrittspartiet | Mot |
Johansen, Morten Ørsal | Fremskrittspartiet | Mot |
Johnsen, Tor André | Fremskrittspartiet | Mot |
Limi, Hans Andreas | Fremskrittspartiet | Mot |
Tybring-Gjedde, Christian | Fremskrittspartiet | Mot |
Wiborg, Erlend | Fremskrittspartiet | Mot |
Wold, Morten | Fremskrittspartiet | Mot |
Agdestein, Elin Rodum | Høyre | Mot |
Elvenes, Hårek | Høyre | Mot |
Finstad, Jonny | Høyre | Mot |
Heggelund, Stefan | Høyre | Mot |
Helleland, Trond | Høyre | Mot |
Jegstad, Nils Aage | Høyre | Mot |
Johnsen, Kristin Ørmen | Høyre | Mot |
Kapur, Mudassar | Høyre | Mot |
Kristensen, Turid | Høyre | Mot |
Larsen, Erlend | Høyre | Mot |
Linnestad, Anne Kristine (Møter fast for Asheim, Henrik) | Høyre | Mot |
Lunde, Heidi Nordby | Høyre | Mot |
Lønseth, Mari Holm | Høyre | Mot |
Mathisen, Bente Stein (Møter fast for Sanner, Jan Tore) | Høyre | Mot |
Nilsen, Tom-Christer | Høyre | Mot |
Orten, Helge | Høyre | Mot |
Riise, Kristian Tonning | Høyre | Mot |
Schou, Ingjerd | Høyre | Mot |
Soleim, Vetle Wang | Høyre | Mot |
Strandskog, Camilla (Møter fast for Astrup, Nikolai) | Høyre | Mot |
Tetzschner, Michael | Høyre | Mot |
Thommessen, Olemic | Høyre | Mot |
Trøen, Tone Wilhelmsen | Høyre | Mot |
Tybring-Gjedde, Mathilde (Møter fast for Søreide, Ine Eriksen) | Høyre | Mot |
Grøvan, Hans Fredrik | Kristelig Folkeparti | Mot |
Reiten, Steinar | Kristelig Folkeparti | Mot |
Storehaug, Tore | Kristelig Folkeparti | Mot |
Breivik, Terje | Venstre | Mot |
Elvestuen, Ola | Venstre | Mot |
Kjenseth, Ketil | Venstre | Mot |
Bastholm, Une | Miljøpartiet De Grønne | For |
Moxnes, Bjørnar | Rødt | For |
Bjørke, Nils T. | Senterpartiet | For |
Lundteigen, Per Olaf | Senterpartiet | For |
Mehl, Emilie Enger | Senterpartiet | For |
Myhrvold, Ole André | Senterpartiet | For |
Nordlund, Willfred | Senterpartiet | For |
Pollestad, Geir | Senterpartiet | For |
Strand, Marit Knutsdatter | Senterpartiet | For |
Toppe, Kjersti | Senterpartiet | For |
Eide, Petter | Sosialistisk Venstreparti | For |
Gregussen, Katrine Boel (Vara for Fylkesnes, Torgeir Knag) | Sosialistisk Venstreparti | For |
Haltbrekken, Lars | Sosialistisk Venstreparti | For |
Lysbakken, Audun | Sosialistisk Venstreparti | For |
Wilkinson, Nicholas | Sosialistisk Venstreparti | For |
Slik krever du utbetaling av feriepengene dine:
Her følger utkast til tekst som du kan kopiere inn i mailen:
Emne: Feriepenger etter deltidsansettelse i HVs innsatsstyrker
Sendes: Forsvarets Lønnsadministrasjon (FLA)
Postboks 800 Postmottak
2617 Lillehammer
Sendes for journalføring via forsvaret@mil.no
Anmodning om etterbetaling av ikke-utbetalte feriepenger
Mitt navn er XXX, født XXX.
Mitt ansattnummer i Forsvaret er XXX.
I perioden XXX har jeg gjort tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker.
Det vises til Frostating lagmannsretts dom datert 18. desember 2019. Lagmannsretten fastslo at tjeneste i HVs innsatsstyrker er deltidsansettelse i Forsvaret, som gir krav på feriepenger etter ferieloven. Også tingretten kom til samme resultat. Høyesterett har ved beslutning datert 30. mars 2020 nektet å behandle anken fra Forsvarsdepartementet. Kravet på feriepenger er etter dette rettskraftig avgjort, og jeg ber om å få utbetalt oppgjør.
Beløpet kan overføres til min bankkonto XXX.
Staten anførte for lagmannsretten at man var bekymret for Forsvarets økonomi, hvis deltidsansatte skulle få feriepenger. Derfor oppfordrer jeg Forsvarsdepartementet til å fremme forslag om at Stortinget snarest tilleggsbevilger nødvendig beløp for ikke å belaste Forsvarets drift.
Jeg oppfordrer også til at Stortinget øker HVs budsjett på kommende statsbudsjett, slik at ordinære feriepenger ikke belastes et allerede for stramt og for lite HV-budsjett. Det legges til grunn at FD fremmer et slikt forslag.
Hvis det i min nåværende kontrakt er klausul om at jeg har frasagt meg retten til feriepenger, kan det sees bort fra den. Som kjent kan man ikke avtale seg bort fra preseptoriske rettigheter etter ferieloven.
I neste års valg vil jeg stemme på et parti som i handling viser forsvarsvilje til å øke Forsvarets budsjett og Heimevernets budsjettpost, og jeg vil oppfordre mitt nettverk til å gjøre det samme. Jeg vil stemme på et parti som viser vilje og evne til å følge Forsvarssjefens alternativ A.
Jeg gjør for ordens skyld klart at jeg ikke vil stemme på et parti som motsetter seg utbetaling av feriepenger til Statens ansatte i neste års valg.
Jeg meddeler også at jeg uten ytterligere varsel tar forbehold om å delta i gruppesøksmål mot Staten, hvis ikke feriepengene mine beregnes fra første dag som deltidsansatt i Forsvaret.
I og med at feriepengene allerede er kraftig forsinket, ber jeg om at utbetaling skjer snarest, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfallsdato til betaling skjer. På forhånd takk for hurtig saksbehandling.
Med vennlig hilsen
]]>Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpner for å etterforske om det har skjedd noe straffbart når NSM tidligere i år publiserte en database over norske militære baser og installasjoner.
Det skapte sterke reaksjoner da det ble kjent at det søkbare kartet inneholdt et stort antall skjermingsverdige objekter.
En rekke fagfolk rykket ut i media og gav uttrykk for at de mente publiseringen skadet norsk objektsikkerhet, og at kartet ville være nyttig både for statlige og ikke-statlige aktører som ønsker å ramme norske og allierte anlegg.
Styrk Heimevernet anså at publiseringen kvallifiserer som ett av de aller verste sikkerhetsbrudd Norge har opplevd i moderne tid, og valgte derfor å sende en anmodning om etterforskning til Riksadvokaten. Vi frykter at norsk infrastruktur nå er kompromitert, og at behovet for ekstra manuell objektsikring på disse anleggene har økt dramatisk. Vi ser også for oss at dette sikkerhetsbruddet, dersom det ikke blir gjenstand for ordentlig etterforskning, vil kunne sette presedens i eventuelle fremtidige spionasjesaker.
I et brev fra Riksadvokaten, som har god erfaring fra spionasjesaker, blant annet som aktor i Treholt saken, skriver han at han nå åpner for etterforskning.
Brevet er datert 18.10.2018 og er et svar på Styrk Heimevernets anmodning om etterforskning. Her opplyser Busch om at dersom Forsvarssjefen ber om etterforskning, vil han kunne etterforske om NSM har feiltoket sitt mandat og den innstruks sikkerhetsmyndigheten har fått om å publisere en ugradert oversikt over flyforbudssoner.
Det er med andre ord nå opp til forsvarssjefen å ta stilling til om vi skal få avklart om publiseringen av 239 skjermingsverdige objekter er i henhold til norsk lov, eller om det her har skjedd et grovt straffbart sikkerhetsbrudd.
Vi anser at det vil være i Norges beste interesse å få avklart dette, og forventer derfor at Forsvarssjefen gir Riksadvokaten melding om å iverksette etterforskning.
]]>Vi som en langstrakt nasjon, hvor folk også bor i grisgrendte strøk, er avhengige av en lokal beredskap som fungerer. Slik er det ikke i dag, når anbuds prosesser med få års mellomrom setter liv og helse i fare. Den pågående krisen i luftambulansen kan derimot ha en militær løsning, hvis det finnes politisk vilje.
Frode Larsen, Hallgeir Lindal Reiten
Det britisk eide selskapet Babcock International, vant anbudskonkurransen om å overta luftambullansetjenesten fra selskapet Lufttransport, som i dag løser dette oppdraget.
Kontrakten er gjort uten virksomhetsoverdragelse, noe som innebærer at pilotene i Lufttransport vil miste opptjent ansiennitet og lønnsbetingelser ved en eventuell overgang til Babcock. Dette er det ingen selvfølge at de ønsker, og dermed har det oppstått stor usikkerhet blant de ansatte, og en situasjon som helsepersonell mener setter liv og helse i fare.
Kan ikke innfri kontrakten
Babcock har på sin side hevdet at de har 400 kvallifiserte søkere på sin søkerliste, og prøver med det å fjerne all tvil om hvorvidt de er i stand til å innfri den kontrakten de har skrevet under på.
Men faktum er, slik vi har blitt kjent med, at kvalifikasjonskravene til kapteiner i Lufttransport er omfattende. Blant annet stilles det krav til kortbaneerfaring (som kun fås i Norge). Videre kreves det blant annet 800 timers erfaring som fartøysjef, eller 600 timer som styrmann i luftambullansetjenesten.
Med andre ord: om ikke lufttransports kapteiner melder overgang til Babcock, har ikke selskapet mulighet til å innfri sin kontrakt!
De 400 kvallifiserte søkerne til Babcock kan umulig eksistere!
Vi ser derfor for oss at her har Babcock påtatt seg en kontraktsforpiktelse som de utelukkende kan løse ved hjelp av Lufttransports kapteiner.
Dette skaper en usikkerhet som vi som samfunn ikke kan leve med, og dersom Babcock ikke umiddelbart kan legge frem liste over kvallifiserte søkere, bør kontrakten annulleres, med begrunnelse i kontraktsbrudd fra Babcocks side.
La Forsvaret løse oppdraget
Outsourcing i beredskapssammenheng har her spilt falitt som metode, og innsourcing er løsningen. Ved å sørge for virksomhetsoverdragelse til Forsvarets redningstjeneste, sørger vi for forutsigbarhet både for tjenesten og personellet. Forsvaret har lang erfaring både med drift i beredskapssituasjon, og er mer enn velegnet for oppgaven.
Våre innbyggeres liv og helse er for viktige til at vi kan sette dette ut på anbud. Nå må fornuften få råde, og det sunne folkevettet seire!
]]>Nå snakker jeg ikke om at vi skal vaksinere mot en spesiell sykdom, men mot følgene av de hybride virkemidler som vi daglig utsettes for. En slik vaksinering vil også sette vårt samfunn bedre i stand til å takle uventede kritiske hendelser. Det handler altså om å skape en mental beredskap i vår befolkning.
Både Norge og EU, så vel som USA utsettes daglig for hybride angrep fra russisk side. Omfang og alvorlighetsgrad på disse angrepene har økt i en slik grad at Øystein Bogen, forfatter og TV 2 journalist, i sin siste bok beskriver dem som en pågående hemmelig krig mot Vesten. Disse angrepene foregår i stor grad i form av cyber- og informasjonsoperasjoner, men også rene likvidasjoner og forsøk på dette er nå tatt i bruk. De mest oppsiktsvekkende av den type angrep må nok sies å være bruk av masseødeleggelsesvåpen på britisk jord, noe som ikke bare er gjort en, men to ganger.
Hybride virkemidler.
Hybridkrig forbindes ofte med Gerasimovdoktrinen, men er på ingen måte et nytt fenomen. Det gamle uttrykket splitt og hersk er både et godt bevis på dette, og et like godt eksempel på hva man søker å oppnå ved å benytte disse virkemidlene. For hva er egentlig denne hybride krigføringen som vi må vaksinere vår befolkning, og skape resiliens mot?
Politico.com beskriver det som at Gerasimov har lagt frem en helt ny teori om moderne krigføring, som kan minne om å hacke et samfunn, i stedet for å angripe det med konvensjonelle våpen.
I sin artikkel “The Value of Science Is in the Foresight,” i ukesavisen Military-Industrial Kurier. hvor Gerasiomov la frem sin teori, oppsummerte han slik: «selve reglene for krig er endret. Betydningen av å benytte ikke- militære virkemidler for å oppnå politiske og strategiske mål har økt, og er i mange tilfeller mer effektive enn våpenmakt… Alle disse virkemidlene suppleres av skjult militær makt.»
Kildekritikk som våpen
Vi snakker altså ikke om det ene eller det andre, men en kombinasjon av både og.
Det vi til daglig utsettes for, og hvor vaksinering er meget viktig, er bruken av bevisst feilinformasjon. Eksempler på dette, er Russlands mange teorier om hvem som sto bak gassangrepet mot sivilbefolkningen i den Syriske byen Douma. Her har Russiske medier pekt på en rekke mulige aktører, inkludert nødhjelpsorganisasjoner som opererer på bakken i området. Disse konspirasjonsteoriene deles ytterligere av både norske og utenlandske nettsteder av tvilsom karakter, så vel som enkeltpersoner i vår befolkning. Alt bygges opp-under av en russisk trollhær som tilsynelatende er vanlige nordmenn, men som i både kommentarfelt og sosiale medier fyller på med anti vestlig og pro russisk argumentasjon. Hensikten med dette er å påvirke narrativet, altså hvordan du og jeg oppfatter situasjonen. Ved at vi er splittet i narrativet, reduseres sjansen for en omforent respons, og tvilen kommer tiltalte (Assad) til gode. Vaksinen her er KILDEKRITIKK! Vi bør ikke dele og kommentere på hva som helst, bare fordi det fremstår som oppsiktsvekkende informasjon. Om vi alle evner å utvise tilstrekkelig kildekritikk, nøytraliserer vi et hybrid virkemiddel som innehar et potensiale til å splitte både nasjoner og allianser.
Kritisk infrastruktur, hva om den rammes?
Et annet hybrid virkemiddel jeg mener vi som samfunn må vaksinere oss mot, er angrep på kritisk infrastruktur. Dette kan dreie seg om både hacking og virusangrep, men også regulære sabotasjeaksjoner. Vi har i de senere år sett eksempler på at både banker, radaranlegg og telekommunikasjons-master har blitt angrepet. Vi kan når som helst oppleve at minibankkortet ikke fungerer, butikker og bensinstasjoner klarer ikke å ta betalt for sine varer, strømmen i hjemmet vårt forsvinner, eller all tog og jernbanetrafikk stopper opp. Når vi så setter på radioen eller logger oss på Internett for å få informasjon, så virker ikke dette heller… Hva gjør vi da? Hvor sterk er vår resiliens? For de fleste av våre innbyggere er det nok slik at de aldri engang har tenkt tanken på at noe slikt skal kunne skje. De er med andre ord fullstendig uforberedt, noe som vil gjøre virkningene av angrepet mye større enn de egentlig hadde trengt å bli. Den type resiliens som vi her vil ha behov for, innebærer både reservesystemer og tilstrekkelige militære og sivile sikkerhetsstyrker til å hindre anslag i utgangspunktet. Heimevernet er her en sentral aktør, da dette er vår eneste landsdekkende styrke med tilstrekkelig volum til å fysisk sikre kritisk infrastruktur. Det vil si: HV VAR i stand til dette, men de siste kuttene fra 45 000 til 40 000 soldater sendte styrken ned på et volum hvor dette ikke lenger er mulig. I tillegg trenger vårt samfunn både sentralt og lokalt å være i stand til å bistå vår befolkning i en meget vanskelig situasjon. Det tredje som må være på plass er en sivilbefolkning som er forberedt på at dette kan skje, og som i det minste har tenkt igjennom situasjonen i forkant, og aller helst har tatt noen forhåndsregler. Problemet er at størstedelen av vår befolkning IKKE i sin villeste fantasi har sett for seg at det kan finnes noen der ute som både har evne og vilje til å gjøre dette mot oss. Dette til tross for at vi allerede utsettes for dette daglig…. Vaksinen her er informasjon! Offentlig informasjon om hva som foregår, og hvordan vi alle skal opptre om ulike scenarier inntreffer, er kritisk å få ut til befolkningen. Et godt eksempel på hvordan dette gjøres hver eneste dag, er gjennomgang av sikkerhetsbrief som vi opplever hver eneste gang vi setter oss på et fly. Det er selvsagt ingen blant flybesetningen som tror at flyet skal styrte, men OM noe uventet skulle skje, vil passasjerene ha økt resiliens og mental beredskap enn det de ville hatt om de ikke fikk briefen.
Må ha folkeforsvaret tilbake
Vi må altså være forberedt på at kritisk infrastruktur kan bli forstyrret eller forsvinner. Vi må kjenne til at desinformasjon benyttes daglig, og lære oss å utvise kildekritikk. Men hva om det plutselig på toppen av disse problemene dukker opp mennesker som hevder å være norsk politi eller soldater og som tar kontroll over områder eller ressurser på norsk jord? Hvordan kan vi lære oss å skille klinten fra hveten? Det opplagte svaret her er selvsagt lokalkjennskap og kjennskap til egne sikkerhetsstyrker. Har man selv gjennomført førstegangstjeneste, så kjenner man igjen en norsk soldat, hans utstyr, måte å operere på osv. Man har også nok kunnskap om Forsvaret til at man kan stille kritiske spørsmål. Om man kjenner den lokale områdesjefen i HV og hans soldater fra øvelser, sosialpatruljer, besøk på skoler osv, så vil det også hjelpe. Med andre ord: et folkeforsvar av og for folket vil kunne nøytralisere også dette virkemiddelet i den hybride verktøykassen.
Uten kunnskap, ingen beredskap
Men om nå det verste skulle skje, at Norge blir besatt eller isolert, så vil også den nasjonale beredskapen bli satt på prøve. Selv om vi skulle ha fått bygget lokal beredskap, og våre innbyggere er forberedt, vil det ganske snart oppstå mangel på mat, medisiner, drivstoff, osv. Dette innebærer at vi må ha reservelagre av en del kritiske varer, for eksempel korn og medisiner, men også at vi er helt avhengige av en ledelse som faktisk agerer på den oppståtte situasjon. Våre beslutningstagere må trenes på krisehåndtering, og planverket må stadig drilles og vedlikeholdes. Om ikke dette skjer vil regjeringen nok en gang gå og legge seg mens fienden krysser våre grenser, slik det skjedde i 1940.
Et samfunns resiliens avhenger av hver eneste en av oss som bor i landet, men en forutsetning for å bygge den er informasjon og kunnskap. Dette må komme fra toppen av vårt hierarkiske demokrati, og fordrer at vår politiske ledelse innehar den nødvendige kriseforståelse. Om ikke Regjeringen har forståelse, vil heller ikke nasjonens beredskap kunne bygges.
]]>Moderne hybrid krigføring og nye sikkerhetspolitiske trusler bidrar til at general Harald Sunde vil satse tungt på Heimevernet i årene som kommer.
Det har vakt mye oppmerksomhet at Harald Sunde meldte seg inn i Senterpartiet. StyrkHV utfordret Sunde til å redegjøre for planene for fremtiden, slik han ser den for Forsvaret.
Her snakker han om dagens hybride trusler, Norges behov for et HV med større volum, Sjøheimevernet, hans ønske om at HV utdanner egne mannskaper, behovet for å se på ordningen med integrert fagledelse og politisk ledelse i FD og landmaktutredningen, som han mener er «unødvendig». Sunde er også klokkeklar på at Hæren og Heimevernet må ha hver sin sjef.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har forverret seg, med Ukraina, Nord-Korea og Midt-Østen som usikre faktorer. En rekke sikkerhetspolitiske hendelser skjerper den sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge må være forberedt på et bredere trusselbilde enn tidligere. Hybrid krigføring er å bruke ulike virkemidler, og se hva virker best for aggressorens mål. Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene, sier Harald Sunde.
«Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene»
Sammen med general og tidligere HV-sjef Bernt Brovold la han sist uke frem «Sul-erklæringen» – en konkret plan for å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. Toprosentmålet er svært viktig for Norge nå, mener Sunde. Generalene vil øke bevilgningene til landmakt allerede i kommende statsbudsjett.
Gjensidig avhengighet
– Gjennom mitt engasjement i Senterpartiet kjemper jeg for at Norge skal nå NATOs toprosentmål. Nå trengs det en reell styrking av Forsvaret på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. For å sikre en helhetlig finansiering av Forsvaret, må budsjettet styrkes vesentlig. Hele Forsvaret må styrkes. I den økte trusselsituasjonen som er nå, spiller HV en viktig rolle. Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret. Man kan ikke bare styrke Heimevernet, men man må løfte hele Forsvaret og ha en helhetlig tenking rundt dette, poengterer Sunde.
«Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret»
Han har merket seg at det står 13.000 unge soldater klare for HV-tjeneste i dag, og støtter sitt partis mål om å øke HV til 50.000.
– Det vil bli et årlig behov for påfyll. Dette behovet må fylles lokalt. Når det skal settes mannskaper i et HV-område må dette være folk som faktisk bor i dette HV-området. Jeg mener at det skal gjenopprettes grunnleggende utdanning til HV-tjeneste, altså en egen seks-måneders spesifikk HV-utdanning. Da fanger man opp både geografisk skjevhet og fag- og kompetansemessige skjevheter.
Fysisk sikring av Norge
– Den polske forsvarsministeren bygger opp heimevern fra 0 til 53.000 lokale soldater i 2018. Han uttaler at lokale heimevern er «best og billigst forsvar mot dagens hybride trusler». I hvilken grad er du enig i den påstanden?
– Det er nettopp denne territorielle kontrollen og sikringsfunksjonen som er så viktig i et heimevern, og som bidrar til fysisk sikring av landet. Ved enhver krise, er det viktig at vi har et godt trent HV som sikrer fysisk observasjon, sikring og kontroll over hele landet.
– Hvorfor mener du Sjøheimevernet er viktig for Norge? Hvem skal vokte våre olje/gassmilliarder hvis SHV ikke snarest sjøsettes?
– Det er viktige ilandsføringsobjekter der SHV spiller en viktig rolle. Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet! Langs vår kyst er det viktig å ha HV-styrker som har evne til å ferdes på sjøen. Vi må finne den riktige sammensetningen av hvilke fartøyer vi trenger og hvor disse skal være.
«Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet!»
– Hvordan vurderer du den tette forbindelsen mellom embetsverket og politisk ledelse i dag? Vil du råde Senterpartiet til å foreta endringer – i så fall hvilke?
– Mitt korte svar er at man bør evaluere integrert strategisk ledelse (ISL), og se på en tydeligere ytre etat. Det er mitt råd til Senterpartiet.
«Unødvendig utredning»
– Nå foreligger den foreløpige rapporten fra landmaktutredningen. Hva er din vurdering?
– Landmaktutredningen var i utgangspunktet unødvendig. Den kom fordi regjeringen ikke klarte å finansiere sin egen langtidsplan og derfor er mandatet til LMU den samme økonomiske forutsetning som langtidsplanen bygde på. Dette betyr at dette er en økonomisk styrt utredning, og at de konklusjoner som fremkommer er sikkert de beste basert på den økonomiske begrensningen. Men hadde ikke denne begrensingen vært til stede, ville vi høyst sannsynlig fått en annen anbefaling.
«[LMU] er en økonomisk styrt utredning»
– Noe av kritikken mot LMU er at utredningen er et bestillingsverk innenfor gitte økonomiske rammer, og ikke en utredning av hva slags landmakt Norge trenger for fred, krise og krig. Hva er ditt syn på den kritikken?
– Dette er en korrekt oppsummering.
Totalforsvarstanken
– Klassekampen skriver på lederplass 22. juni 2017: «Fraværende i Landmaktutredningen er også en drøfting av totalforsvaret, der beredskap mot ulike trusler, inkludert terror, og Heimevernets rolle trekkes inn. Heimevernet har en unik tilstedeværelse i hele landet. Det gir lokal situasjonsforståelse og reaksjonsevne langs kysten og i lokalsamfunnene. Robert Moods alternativ med fellesoperative, mobile kampgrupper, forankret i landsdekkende lokalkunnskap fra kyst- og landheimevern, er det heller ingen spor av. Landmaktutredningen er et politisk bestillingsverk som bekrefter at gjeldende forsvarsstrategi betyr en nedprioritering av landforsvaret til fordel for langtrekkende kapasiteter, som har til hensikt å få alle konflikter i Norges nærområder til raskt å eskalere til storkrig som involverer USA og Russland». I hvilken grad er du enig i disse vurderingene?
– Hele Forsvaret må styrkes, og jeg peker nok en gang på at den økonomiske rammen må være to prosent av BNP. Dette vil gi oss nødvendig finansiering til å styrke Forsvaret, både i utholdenhet og kapasiteter. Man bør i tillegg utrede hvordan totalforsvaret kan moderniseres og styrke hele landets beredskap.
Ikke sammenslåing av Hæren og Heimevernet
– Hva er ditt syn på felles ledelse av Hæren og Heimevernet, slik noen mener?
– Jeg mener HV har en selvstendig rolle og at HV skal ledes av en sjef for HV som har et territorielt ansvar. En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt. HV er landsdekkende og er territorielt tilknyttet, og må skilles fra Hæren som har en mobil brigadestruktur. Disse møtes allikevel på det fellesoperative nivå i FOH.
«En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt»
– Hæren og HV samarbeider i dag om øvelser, felles kurs og utdanning. På hvilke måter vil du øke samarbeidet?
– Det er en rekke disipliner mellom Hæren og HV som er sammenfallende. Det er viktig å styrke kompetansesamarbeidet mellom Hæren og HV, og HV og Sjøforsvaret. Avhengig av fremtidige oppgaver kan det være at det trengs ytterligere samarbeid også med Cyberforsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). HV er en del av det fellesoperative forsvaret vårt. Derfor må det samarbeides innen alle områder der man har felles kompetanse.
Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) er general i den norske Hæren. Han var Norges forsvarssjef fra 1. oktober 2009 til 19. november 2013.
Sunde gikk Befalsskolen for kavaleriet og ble beste elev i kull 1973–74. Han ble deretter troppsoffiser i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge. Etter dette tjenestegjorde han som instruktør på Befalsskolen for kavaleriet frem til 1976. Han fullførte Krigsskolen i 1979 og ble løytnant. Han ble rittmester i 1983 og gjennomførte Hærens stabsskole 1 i 1986. I utlandet har han vært student ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg, hvor han gikk det nasjonale hovedkurset fra 1987 til 1989, og har eksamen fra US Army War College fra 1999.
Sunde har hatt flere ledende stillinger i Hæren, og oppnådde graden major i 1987. I 1992 ble han sjef for Hærens spesialstyrker der han tjenestegjorde i 4 år. Han ble forfremmet til oberst i 1996. Videre har Harald Sunde arbeidet i NATO og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap. I 2006 ble Sunde forfremmet til generalløytnant og beordret til Nato-hovedkvarteret i Brussel som norsk representant i militærkomiteen. I perioden frem til Sunde ble utnevnt til forsvarssjef var han sjef for Fellesoperativt hovedkvarter ved Jåttå i Stavanger som senere ble til Forsvarets operative hovedkvarter ved Reitan i Bodø.
Sunde er født i Hurdal, og bor i Ringsaker. (Wikipedia)
Helt siden regjeringen la frem langtidsplanen for Forsvaret, siste dag før sommerferien i 2016, har kritikken vært sterk.
Det vi har sett, og opplevd, siden den gang mangler sidestykke i norsk politisk historie. Med sittende regjering så virker det som om at lovløshet, og ansvarsfraskrivelse, rir norske departementer generelt, og Forsvarsdepartementet spesielt. Vi etablerte Styrk Heimevernet som en organisasjon 1. oktober 2015, med et mål om å følge nøye med på prosessene rundt oppfølgingen og vedtakene bundet til den foreslåtte langtidsplanen. Og vi har ikke sett verre arbeid, verre forberedelser, verre beslutningsgrunnlag lagt frem for politikerne til å gjøre vedtak på. Det har vært fremlagt økonomiske vurderinger på hva ting vil koste, som i første instans har virket feil, og som i andre instans har virket fremsatt med feil tall med overlegg, for å styre politikerne til å vedta regjeringens ønsker med Forsvaret. For Styrk Heimevernet som fremstår regjeringens satsing på Forsvaret generelt, og Heimevernet spesielt som en styrt avvikling av forsvaret av Norges territorier med egne styrker.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at NATO skal overta Forsvaret av Norge, helt og holdent! Vi skal ikke produsere noe særlig av egne styrker for å forsvare vårt eget land. Av de få som går førstegangstjeneste, så går mesteparten ut i militær arbeidsledighet etterpå. All tid og kompetanse som er brukt, som er bygget opp, forsvinner dermed ut i intet. Forsvaret fremstår dermed som en bedrift med unødig store utgifter. 13000 ferdig utdannede soldater står i rullene klar til å overføres Heimevernet, hvor de årlig kan få brukt det de har tilegnet seg under førstegangstjenesten, og i tillegg få bygget på kompetansen sin. Dette er med andre ord grovt misbruk av tildelte midler til forsvaret av kongeriket.
Så hvem lyver? Hvem opererer i bakgrunnen med agendaer som er i åpen konflikt med et adekvat landforsvar?
Forsvarsministeren presenterte i et internt regjeringsnotat hva hun trengte for forsvaret av Norge. En sum som var mye høyere enn hva hun fikk. FMIN har altså en god forståelse av hva som trengs, men hun fikk det ikke av FinansMIN og SMIN. I etterkant har FMIN nedjustert sin egne uttalelser og ønsker, men i utgangspunktet så var hun på sporet.
Så hvem lyver?
Det alle folkevalgte som vil holde konsekvenser og analyser skjult for folket må forstå, er at dette kommer frem. Før eller senere. Så hvorfor ikke bare legge det frem, og ta debatten? Hvis folket får de nødvendige opplysningene fremlagt, så stemmer de på de partiene som vedtar best basert på opplysningene. Og helt ærlig, hvis regjeringen mener løsningene de presenterer er best, så bør de kunne argumentere for og overbevise folket selv med alle opplysningene offentlig.
Vår påstand er at dette klarer ikke regjeringen. Dette vet regjeringen at de ikke klarer. Derfor graderes opplysninger over en lav sko. Derfor spilles det ut kort om falsum, om hemmelige papirer på avveie, om konspiratorikere (sic) som ikke forstår nasjonens beste og som er landsforrædere og desertører.
Strukturstudien om HV av FFI er et kroneksempel i alt dette. En studie bestilt av Sjef HV for å kartlegge behov. Denne rapporten har blitt beskrevet som ikke påbegynt, den eksisterer ikke. Den har blitt omtalt som et uferdig arbeidsdokument, og den har blitt beskrevet som et falsum, redigert av ukjente personer. I virkeligheten er den et nesten ferdig dokument som skulle ha vært på høring i begynnelsen av juni, og stort sett ferdigstilt i disse dager. Dette ble altså stoppet av "noen." Noen sier at den er stoppet av direktøren på FFI, mens sjef HV sier den er stoppet av noen på FD. Og dette er alvorlig! For her har altså FD stoppet en rapport fra høring, utelukkende for at den kommer med antall mannskaper som er nesten det dobbelte av hva brigader Brandvik som leder LMU har sagt at HV skal være. Det vil si 56.000 i rapporten (Hvis HV skal overta sektorovergripende ansvar fra politiet ved en konflikt) mot 30.000 fra Brandvik. Dette er ille! Når så rapporten ikke blir offentlig før LMU konkluderer, så kan politiske vedtak bli veldig feil ut i fra hva politikerne hadde stemt hvis de hadde fått disse opplysningene på forhånd.
Dette minner om grov tjenestefeil på et eller annet nivå, og bør etterforskes av påtalemyndighetene.
Videre så har denne rapportens eksistens bidratt til full splid på Stortinget mellom posisjon og opposisjon, med unntak av Arbeiderpartiet, som enda stiller seg bak regjeringen. Hvordan skal vi som velgere kunne stole på disse politikerne som går inn for å skjule belastende opplysninger før det skal gjøres vedtak?
Vi er Styrk Heimevernet! Vi er for et styrket forsvar av Norge, med et spesielt trykk på Heimevernet, som er vår aller største ressurs med både militære og sivile oppdrag!
Hvem lyver?
Det er politikere i FD som lyver, etter å ha blitt fortalt av embedsverket og såkalte kommunikasjonsspesialister at de skal lyve
Styrk Heimevernet!
]]>Ikke tid til å lese hele HV-rapporten på 40-50 sider? Her er delrapporten i et nøtteskall. Den viser at Norge trenger mange FLERE – ikke FÆRRE – HV-soldater for verne folk og land. Velgerne må avgjøre sin egen rett til beskyttelse på hjemstedet med stemmeseddelen 11. september.
En stemme til de rødblå partiene er både en stemme til kutt i din families trygghet på hjemstedet, men også din godkjenning av det spillet som har utspilt seg i demokratiets skygger, med embetsverk, hemmelighetskremmeri og bakrom som sentrale elementer.
Moderatorgruppen i folkeaksjonen Styrk Heimevernet (SH) har gjennomgått HV-rapporten for å belyse momenter vi mener er viktig å merke seg. Det er realitetene i HV-rapporten – ikke støyen rundt rapporten – som gir deg det beste utgangspunktet for dine egne vurderinger før det viktigs forsvarsvalget.
Selv om rapporten formelt ikke er ferdigstilt, gir den deg viktig informasjon du har rett til å få før et valg.
For å lese hele rapporten må du gå til siden hos Aldrimer.no. Dette nettstedet publiserer rapporten som Forsvarsdepartementet først nektet for eksisterte. Vi oppfordrer alle til å lese hele rapporten, og deretter få med seg venner og kjente til å STEMME NEI til HV-kutt 11. september.
«Delrapport 1: Struktur og volum» er grunnmuren i studien «Behovet for territorielle styrker i Norge», som Sjef HV, general Tor Rune Raabye, har bestilt. Forsvarsdepartementets generalmajor Odd-Harald Hagen utsatte studien til etter valget i et møte med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 1. juni 2017. Ifølge aldrimer.no’s kilder ble studien utsatt på grunn av «dårlig timing». SH er usikker på hva som menes med «dårlig timing», og hvem «timingen» er «dårlig» for. Vi ser det slik at forskning om Rikets behov for sikkerhet bør påskyndes, ikke utsettes – og at utsettelsen av forskningen var «dårlig timing» for Norge.
At Norge trenger FLERE – ikke FÆRRE – HV-soldater ble ikke nevnt da regjeringen offentliggjorde status for landmaktutredningen på Litteraturhuset 19. juni 2017. Brigader Aril Brandvik visste at forskningen tydet på behov for flere HV-soldater for Rikets sikkerhet, men tiet i forsamlingen.
Ivrige Høyremedlemmer har i sterke ordelag prøvd i diskreditere rapporten, og kalt den for «forfalsket» – i håp om å drepe debatten om innholdet og realitetene i rapporten. FFI-direktøren mente den var et «falsum». Forsvarsdepartementet har så langt ikke forklart hvem som tok avgjørelsen om å stanse forskningen. Var det embetsverket? Var det politisk ledelse?
SH krever svar – og vi mener FDs handllinger for å kutte i befolkningens rett til lokal trygghet er så alvorlig at departementet må granskes for å få alle fakta frem i lyset.
«Hvorfor studien er stoppet kan bare de som har stoppet studien forklare. Og det bør Forsvarsdepartementet faktisk forklare. Jeg skjønner ikke denne beslutningen», skriver Are Tomasgard på Facebook. I tillegg til å være i LOs toppledelse er han leder av Landsrådet for Heimevernet.
Ola Elvestuen (V) mener rapporten er grundig og interessant, og vi ha offisiell fremleggelse av rapporten før valget.
– Det virker unektelig svært merkelig at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) først hevdet at dokumentet ikke eksisterte, men at man så hevdet at dokumentet var uferdig og en upublisert rapport som ikke var kvalitetssikret, sier Liv Signe Navarsete (Senterpartiet) til Aldrimer.no.
– Det er en voksende mistillit blant folk i Forsvaret både mot den militære og politiske ledelsen, sier Torbjørn Bongo, forbundsleder i Offisersforbundet, til Dagsavisen.
Som kjent går Ap, FrP og Høyre til valg på vedtaket om å kutte Heimevernet NED til 38.000 soldater, kun basert på økonomi og fagmilitære råd fra det embetsverket som nå er i skuddlinjen for stadig mer massiv ild fra en opprørt almenhet. Hvorfor skal Norge være det eneste landet i Europa som kutter ned i heimevern, mens våre allierte og naboer bygger opp heimevern?
SH mener Norge skal dimensjonere beredskap og beskyttelse ut fra Rikets behov for sikkerhet – ikke ut fra et budsjett som er oppspist av kostbare investeringer og et svindyrt forsvarsbyråkrati. Det er med kuler og krutt Norge skal forsvares mot ufredsmenn – ikke med blyanter og binderser.
SH mener vi skal kutte i byråkratiet hvis det må spares – ikke i befolkningens rett til trygghet på hjemstedet. Ap, FrP og Høyre går til valg på at de ikke forstår dette enkle og folkelige prinsippet.
Her følger vårt utvalg av avsnitt og nøkkelsetninger fra «Delrapport 1 Struktur og volum», etter at moderatorene har studert innholdet i rapporten. For enkel referanse følger vi rapportens kronologi med overskrifter og avsnittsnummer, slik at det blir enkelt for deg å finne sammenhengen. Vi siterer direkte fra HV-rapporten, og har markert noen setninger som vi mener er viktige med halvfet eller kursiv tekst:
… «Studien tar utgangspunkt i en trusselvurdering og en redegjørelse for Heimevernets ansvar og oppdragsløsning. Resultatene i rapporten bygger på opplysninger fra Fellesoperativt hovedkvarter (FOH) og de mest sentrale av Heimevernets samarbeidspartnere i Totalforsvaret gjennom møter med en politimester, tidligere fylkesberedskapssjef og i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)». …
… «Med utgangspunkt i Heimevernets ansvar og oppgaver har strukturstudien estimert det antall soldater Heimevernet bør ha, dersom man skal kunne løse oppdrag knyttet til territorielle operasjoner. Tallet er noe høyere enn det som har blitt besluttet i inneværende langtidsplan«. …
«I tillegg har mye av forskningen bak strukturstudien vært rettet mot Totalforsvaret, hvor Heimevernet har en sentral rolle. Et av de viktigste funnene er Heimevernets rolle i Totalforsvaret og at dets kommandostruktur ikke bør avvike i betydelig grad fra inndelingen innen politiets struktur og ny fylkesstruktur». …
… «Ambisjonen for denne rapporten er å gi et første estimat for styrkebehov basert på kartlegging av oppgaver og nåværende styrkeallokering til ulike oppdragskategorier. I dette arbeidet er det viktig å ta utgangspunkt i en trusselvurdering som er rettet mot hele – og ikke deler av – landet, samt en grundig gjennomgang av HVs oppgaver i bredde». …
… «Kjernen i studien er at den skal munne ut i en helhetlig vurdering av et landsdekkende HV, som tar tilstrekkelig høyde for samtidighetsutfordringer som oppstår som følge av en landsdekkende trussel«. …
… «I den grad studien har beskrevet en avstand mellom oppgaver og ressurser, synliggjør dette en risiko for våre beslutningstakere, samt at det legger grunnlaget for investeringer dersom norske myndigheter beslutter en snarlig realisering av NATOs mål om at forsvarsbudsjettet skal opp til 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP)».
… «HV er en landsdekkende organisasjon som må forventes å bli utfordret av trusler i flere landsdeler og med stor grad av samtidighet. Hovedvekten av bidraget vil være russisk tilnærming i forhold til Norge, men trusselbildet vil også nevne en alternativ, ikkestatlig trussel, som kan ha særlig relevans for samfunnssikkerhet. Årsaken til at hovedvekten legges på russisk trussel, ligger i at det er dette som stiller det norske forsvaret overfor de største samtidighetsutfordringene. Dette trusselscenarioet vil utgjøre hovedgrunnlaget for resten av studien. Det er verdt å merke seg at trusselvurderingen bygger på et vidt omfang av åpne kilder, og den har vært kvalitetssikret av Etterretningstjenesten uten innsigelser». …
… «I forbindelse med estimering av nødvendige styrker for å løse de kartlagte oppgaver, er det i denne omgang lagt til grunn at oppdrag gjennomføres basert på dagens teknologiske løsninger, materiell, struktur og taktikk. På sikt vil det være aktuelt å undersøke muligheter som følge av teknologisk utvikling og mulige følger for mer effektiv oppdragsløsning. Dette vil være gjenstand for arbeider i senere deler av prosjektet». …
… «I tillegg til det mer militære perspektivet på HV er det nødvendig å se på de forventninger HV har fra sine samarbeidspartnere innen Totalforsvaret, herunder fylkesmenn, politimestre og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)». …
… «Forskningen har tatt utgangspunkt i en studie av skriftlig grunnlagsdokumentasjon med tanke på HVs oppdragsportefølje. I første rekke omfatter dette operative krav for Heimevernet, Sikkerhetsloven og Forsvarssjefens nøkkelpunktdirektiv, dernest allierte doktriner for vertslandsstøtte og deployering av styrker. Pågående politisk debatt og referatene fra høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite angående objektsikring våren 2017 har selvfølgelig en relevans for studien.
Videre har prosjektet gjennomført en trusselvurdering som er rettet mot hele landet. Det har vært meget viktig for studiens troverdighet at trusselvurderingen er godkjent av den instans i landet som skal ha kompetanse innen trusselvurderinger – Etterretningstjenesten.
For Russlands vedkommende har trusselvurderingen vært basert på åpne kilder, både fra samtidige bøker og artikler. Aleksander Svechins bok Strategy [55] har vært studert i den hensikt å etablere et bilde på det teoretiske fundamentet som dagens russiske generalstab hviler på. I tillegg har generell litteratur innen strategi vært lagt til grunn. Det har vært viktig å unngå en reduksjonistisk tilnærming til en landsdekkende organisasjon som Heimevernet. Ett eksempel på reduksjonistisk tilnærming er å redusere trusselens omfang slik at den «passer» til norsk styrkestruktur og gjelder kun i en liten del av landet. Støtten for en slik bevissthet kan hentes i følgende sitat fra admiral Wylie, [59] s. 71-72:
The player who plans for only one strategy runs a great risk simply because his opponent soon detects the single strategy – and counters it. The requirement is for a spectrum of strategies that are flexible and noncommittal, a theory that by intent and design can be applied in unforeseen situations … There is always in mind the hazard of the Maginot mentality, ashore, afloat, airborne, or chairborne.
En styrkestruktur må med andre ord være så fleksibel at den kan fange opp mange forskjelligartede trusler. I tillegg til militære kilder har poenget med usikkerhet også blitt beskrevet av Tetlock og Gardener [56], som selv med et optimistisk utgangspunkt i at det finnes dyktige “spåmenn” (superforecasters), reiser tvil om det er mulig å spå så langt frem som fem år frem i tid. Etterretningstjenesten har gitt sin støtte til en trusselvurdering som i stor grad stiller Forsvaret overfor samtidighetsproblematikk, med en hovedtyngde av konvensjonelle operasjoner i nord, kombinert med asymmetrisk krigføring i Sør-Norge.
Etter utarbeidelsen av en trusselvurdering som er godkjent av Etterretningstjenesten, har neste skritt vært å innhente synspunkter hos HVs oppdragsgiver og høyere hovedkvarter – Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Intervjuer har vært gjennomført med flaggoffisersnivå gjennom Sjef J-3 og Sjef J-5, samt senior stabsoffiserer innen planverk for allierte forsterkninger, nøkkelobjektliste og seksjon for operative erfaringer med tanke på erfaringer med hvilke styrkebehov som dukker opp under de årvisse gjennomføringer av Øvelse GRAM. Med denne faktainnhentingen har perspektivene fra FOH fått en mer fremtredende plass enn i tilsvarende studier i vår samtid.
Denne rapporten vier i tillegg stor oppmerksomhet til totalforsvaret. FFI har gjennomført intervju med en politimester med erfaring fra både Østlandet og Nordvestlandet [28], en fylkesberedskapssjef [50] og gjennomført to møter med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) [4]. Denne delen av arbeidet har bidratt til å tydeliggjøre hvilken rolle HV spiller i Totalforsvaret».
«Dagens russiske generalstabssjef, Valerij Gerasimov, har hentet sin inspirasjon fra Aleksandr Svechin. Noen av Svechins utsagn anses som nyttige i forhold vurdering av trusselen mot Norge:
“A particular strategic policy must be devised for every war, each war is a special case, which requires its own particular logic rather that any kind of stereotype or pattern, no matter how splendid it may be … And we must not farget that only maneuvers are on esided, white wars are a/ways two-sided. We must be able toget a grasp of war as it is perceived by the opposing side and clarify the other’s desires and goals.”4
Sitatet går i rette med de som påstår at en eventuell hybridkrig i Norge vil bli gjennomført etter samme oppskrift som f.eks. Ukraina. Samtidig kan dette nyttes som argument mot de som avviser at vårt land kan bli utsatt for hybridkrig, fordi Norge har helt andre karakteristika enn Ukraina. Hvis Russland skulle iverksette operasjoner i Norge, vitner følgende sitat om helhetlig tilnærming:
“In determining the political goal of a war, a politician should keep in mind the positions on the military, social and economic fronts whose capture would put him in a favorable position for conducting peace talks.” 5
Svechin gjorde også betraktninger omkring kommunikasjonslinjer, hvor HV har en viktig rolle:
“Many writers call a war in which a strategist does not demonstrate sufficient concern for the security of his lines of communication with the base and thus places the army at great risk and adventure.”6″
«Den indirekte strategiske tilnærming nytter forskjellige metoder av indirekte militære og ikke-militære aksjoner/operasjoner og midler. Ikke-militære midler inkluderer politiske, juridiske, økonomi standard, allmenn informasjon og teknologiske systemer som nyttes av stater for å påvirke interne og eksterne relasjoner. Den indirekte strategien nytter skjulte operasjoner som genererer interne problemer for den fiendtlige staten.
Operasjonene kan både være utført av spesialstyrker og/eller tredjepart, som kan være andre nasjoner med samme interesse, transnasjonale selskap, private militære selskaper eller organiserte kriminelle som leies inn, eller internasjonale terroristorganisasjoner, dvs. alle som tjener på at fiendestaten får problemer. Disse operasjonene kan støttes av informasjons- og etterretningsoperasjoner i en orkestrert utførelse. Ekstern aggresjon holdes skjult, og plutselig bryter det ut demonstrasjoner og opptøyer mot regjeringen. Det skapes frontlinjer mellom etnisiteter eller andre type grupper. Ekstremister nyttes for å drepe personer som ikke er på «ens egen side». 16 Dette nyttes som påskudd for intervensjon. Russland mener de har rett til å intervenere i andre land om russiske statsborgere er truet. Denne trusselen kan de selv skape, også om det medføre fare for skade på russiske borgere.
Asymmetriske metoder krever studier av robusthet og svakheter til målet. Disse studiene vil kreve sofistikert og nøyaktig etterretningsinnsats, slik at det kan utvikles måter å utnytte målets svakheter på.
Presis kartlegging av fiendens mest sårbare og svake områder er vesentlig for å maksimere effekt og minimere innsats av egne styrker og ressurser. 17 Det er ikke russisk kraftsamling å ødelegge hvert våpen, men å rette destruksjonen mot informasjonssystemet, etterretningskilder, navigasjon og styresystem og kommunikasjon og kommando og kontrollsystem. 18 Asymmetrisk tilnærming kombinerer forskjellige former og metoder i styrkebruk og er ment å utnytte områder hvor motstanderen er underlegen. 19
Det gjennomføres daglig etterretningsoperasjoner mot Norge, både fysisk og i cyberdomenet som forberedelser på å utnytte forskjellige sårbarheter i samfunnet og Totalforsvaret sett under ett. Det er også påvirkningsoperasjoner som søker å fremme fremmede makters interesser på bekostning av norske. Dette inkluderer Russland, og sette fra en indirekte – asymmetrisk tilnærming så vil dette være forberedelse for bruken av styrker og midler mot våre sårbarheter i indirekte operasjoner».
«Militante islamister har vist evne og vilje til maktbruk mot andre NATO-land og har intensjon om nye angrep. Det foreligger både krigserklæring og trusler rettet mot Norge. Det er med andre ord etablert en krigstilstand hvor krigføringen for Norges vedkommende føres i andre krigsteater.
Jihadistene ønsker å inspirere til ytterligere vold – publikum her er globalt. De søker også å forstørre sosiale skillelinjer. Det er også en intensjon om å få myndighetene til å overreagere. Dette vil bli utnyttet i propagandaøyemed. Jihadistene har intensjon om å projisere styrke og evne, skape frykt og uro i befolkningen. De har også som målsetning å påvirke regjeringens policy og handlinger, samt å øke egen rekruttering. Spesifikke målsetninger er å motivere egenjihads base og sympatisører, samt påvirke befolkningen i mållandet.
I Europa kan en si at opprøret mot det verdslige styre er i fase 1, delvis i fase 2. Fase 1 karakteriseres av små spredte angrep for å uttrette fienden og mobilisere befolkningens støtte, her forstått som den muslimske diasporaen. Fase 2 er å etablere baser, militærkontingenter og parallellsamfunn som ledd i påvirkningen av statens politikk. Her er det spesielt parallellsamfunn som i enkelte land er under utvikling. Fase 3 er gradvis utfordring av statens maktmonopol – lov og orden. Siste fase er å innføre Allahs styre i form av sharia.26 Norge oppfattes som et legitimt mål, men er ikke i toppen av mållisten.
Fordi militante islamister er svake militært, nytter de seg av terror. Dette er en taktikk som ved å drepe noen, sprer frykt og underkuer mange. Det brukes ikke bare direkte angrep, men også overgrep, massemord og bestialiteter for å nå dette målet. Skalaen går fra angrep utført av enkeltpersoner til kompliserte angrep utført av grupper.27
Jihadistene mestrer “fryktens teater” og dyrker derfor det spektakulære ved valg av angrepsmål og mord på hjelpeløse individer». …
«Det er vanskelig å se muligheten for at jihadistene vil komme til en fredelig løsning med USA og dets allierte som Norge. Russland forventes å fortsette nåværende hovedretning i omgang med omverden, selv om en ikke vet hvor lenge det nåværende regime blir sittende med makten. Store sosiale omveltninger som kan få betydning for sikkerheten i Norge er svært vanskelig å forutsi». …
«Det er viktig for norsk planlegging at vi innretter oss for å føre krigene slik de kan arte seg, og ikke slik vi ønsker at de skal være. Usikkerheten gjør det også nødvendig å være tilpasningsdyktig i form av den nødvendige militære intelligenskapasitet til å forstå hvilken krig vi er inne i, og endre styrkene etter hvert som krigen endres.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er kompleks og har stor dynamikk. Det er vanskelig å forutsi hvilke aksjoner som kan rettes mot Norge og norsk befolking. Jihadistene kan tenkes å ville ramme oss på sårbare områder. Russland kan tenkes å gjøre dette i situasjoner hvor ære, frykt og interesser er berørt. Begge trusselaktørene er i stand til å generere aksjoner som metter kapasiteten, enten det er den militære eller politiets evne til bevoktning eller håndhevelse av lov og orden«. …
«HV må kunne løse oppdragene gitt av Stortinget under følgende krigs- eller krigslignende situasjoner:
«Krig er en kamp mellom viljer og evne til å bite tennene sammen og kjempe for det som en har kjært er en vel så viktig evne som utstyr og taktikk. Det er fienden som bestemmer hvor, når og med hvilke midler han vil slå til. Tilstedeværelse med sikring er det som er nødvendig for å gi befolkningen sikkerhet – en opplevelse av trygghet.
Anslag mot kommando og kontroll- og etterretningssystemer kan føre til desentralisert strid, og uten at egne enheter kan forventes å ha tilgang til et fullverdig overordnet situasjonsbilde».
«HV utgjør et landsdekkende element i landmakten, og har evnen til å utgjøre en krigsforebyggende terskel mot trusler på norsk landjord i hele landet. Innsatsstrukturen er noe bedre trent og utstyrt enn områdestrukturen, og Sjef HV har i denne sammenheng benyttet analogien til et spyd – innsatsstrukturen er spissen, mens områdestrukturen er skaftet. Det er områdestrukturen som gjennom kvantitet sikrer at HV har en viss utholdenhet i forhold til sin oppdragsløsning, jamfør trusselvurderingen som oppsummeres med bl.a. et behov for utholdenhet i Forsvaret».
«Ut fra Heimevernets oppdragsløsning av territorielle operasjoner har HV–distriktene et sett med oppgaver. Den mest sentrale av disse er objektsikring, som har fått økt prioritering i landet etter terroraksjonene 22. juli 2011.
Nøkkelobjekter: I henhold til gjeldende langtidsplan for Forsvaret (LTP) er nøkkelobjektene en dimensjonerende oppgave for Forsvaret. Relevant grunnlag som har vært benyttet for å forstå systemet for nøkkelobjekter er: 1) Sikkerhetsloven, 2) Forskrift om objektssikkerhet, 3) Direktiv for uttak og sikring av nøkkelpunkter (FSJ) og 4) Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig (Kgl.Res). Objektene på Forsvarets nøkkelobjektliste bygger opp om Forsvarets basisfunksjoner og øvrig krigsviktig infrastruktur.
Politiobjekter [6]: Politiobjektene omfatter en liste over objekter som er vitale for norsk samfunnssikkerhet. Noen – men ikke alle – politiobjektene baserer seg på forhåndsplanlagt bistand fra Forsvaret. Noen av politiobjektene, som f.eks. innen olje og gass, har vært gjenstand for avtaler mellom politidistriktene og Forsvaret med tanke på forhåndsplanlagt håndhevelsesbistand. Her er samme referanser lagt til grunn som i foregående avsnitt, bortsett fra at FSJ’ Direktiv for uttak og sikring av nøkkelpunkter ikke har relevans. Ut fra Forsvarssjefens Direktiv for uttak og sikring av nøkkelobjekter og føringer fra Forsvarsstaben i forbindelse med dimensjonering av styrkestrukturen, er det viktig å påpeke at oppgaver i forbindelse med politiobjekter ikke er dimensjonerende for Forsvarets styrkestruktur. Samtidig berører denne avgrensningen noe av kjernen i Traavik-utvalget [42], som etterlyser sektorovergripende tiltak i ny sikkerhetslov. Utkastet til ny lov peker på en rekke kapasiteter som er av vital nasjonal interesse, som i dag ikke er dimensjonerende for Forsvaret (se for øvrig avsnitt 5.6).
Militære oppgaver som alliert mottak, overvåkning og kontroll, liaisonering og bekjempning: Selv om objektsikring ble holdt frem som HVs kjerneoppgave, har årlige gjennomføringer av Øvelse GRAM og utvikling av distriktsvise planverk vist at territorielle operasjoner utgjør noe mer. Gjennom de siste års utvikling av nasjonalt planverk for mottak av allierte forsterkninger har HV fått en fremtredende rolle. Når det gjelder overvåkning og kontroll, legger studien til grunn det som er beskrevet i dokumentet “Fremtidens Heimevern“. [24]
Planverk FOH og allierte krav til vertsnasjon: Med tanke på mottak av allierte styrker, har Norge som vertsnasjon en del forpliktelser overfor de allierte som vil komme oss til unnsetning. I forhold til U.S. Marine Corps har Norge utarbeidet en egen Memorandum of Understanding (MOU) med USA. I tillegg har Norge, i likhet med våre allierte, ratifisert NATO-doktrinene AJP-13.3 «Deployment ofForces» [38] og AJP-4.5 «Host Nation Support» [39]. Disse doktrinene angir en rekke forhold som bør være dimensjonerende for vårt forsvar.
Militær støtte til samfunnssikkerhet: Inputs fra DSB, herunder NATO program «Resilience» og 7 Baseline Requirements. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, har ansvaret for samfunnssikkerheten, også i rammen av Totalforsvaret. Utledet av nevnte “Baseline requirements” er det sannsynlig at enkelte samfunnskritiske installasjoner vil kunne ha behov for militær beskyttelse.
Ny struktur i fylkesinndeling og politiet: Sivilmilitært samarbeid har vært en av de mest fremtredende rollene til HV-distriktene, etter at disse overtok lokalt territorielt ansvar (LTA) etter nedleggelse av Hærens forsvarsdistrikter. På regionalt nivå utgjøres totalforsvaret av en rekke etater og virksomheter, inkludert private aktører. De viktigste lederne i det regionale totalforsvaret er fylkesmannen, som i henhold til sin instruks har samordningsansvar innen alt beredskapsarbeid, politimesteren og HV-distriktssjefen».
«Sjef J-3 gikk direkte til kjernen i hva han oppfatter å være landstyrkenes hovedoppgaver. Hans forståelse av forskjellen mellom taktiske samvirkesystemer og territorielle styrker gjenspeiler Sjef Hæren og Sjef HVs syn. Mens Hæren skal slå, ta, stanse og holde, er HVs oppgaver å sikre objekter, sikre viktig lende og kommunikasjonslinjer samt å sikre fremføring av forsyninger«.
«Sjef Seksjon for J-5/719 ga uttrykk for at det i Forsvaret ikke finnes tilstrekkelige styrker for å løse alle oppdrag, et syn som ble underbygget under samtaler med representant for Seksjon for operative erfaringer og vedkommendes redegjørelse for erfaringer fra Gram-øvelsene. Disse øvelsene viser at det er behov for sikring av nøkkelpunkter, kolonner og fremføring av logistikk; dette er for øvrig samsvarende med momentene påpekt av J-3. Gjennom en økt involvering av sivile deler av totalforsvaret under øvelsene, har det blitt belyst at fokus under øvelsene er for snevert orientert rundt statssikkerhet, og at det er en økende bevissthet rundt behovet for å se på oppgaver forbundet med samfunnssikkerhet. … Krigsfangetjeneste har også dukket opp som en oppgave som HV må løse».
«Selv om man i enkelte scenarier har fokus i Nord-Norge, er det nødvendig med oppmerksomhet og militær beredskap også i resten av landet».
«Som lokalt territorielt ansvarlige bør de distriktene som har grense til Sverige eller Finland kunne samarbeide med relevante aktører på den andre siden av riksgrenser».
«Stortinget har i inneværende langtidsplan for Forsvaret besluttet at Sjøheimevernet (SHV) skal avvikles [11]. Sjøheimevernet blir således ikke lenger en del av Heimevernet. Samtidig innebærer ikke dette at oppgavene har forsvunnet.
Oppdragsløsning av Sjøheimevernets tidligere oppgaver har prinsipielt tre alternativer:
1) Oppgavene videreføres i Landheimevernet, 2) Oppgavene videreføres av Sjøforsvaret, eller 3) Oppgavene blir ikke løst, noe som bør synliggjøres i form av bevissthet rundt risiko. …
Etter nedleggelse av SHV står landet overfor et valg mellom å etablere en kapasitet for håndhevelse av suverenitet og jurisdiksjon i kystsonen eller å akseptere risiko som følge av manglende kapasiteter«.
… «Etter at Heimevernets distriktssjefer overtok det lokale territorielle ansvaret har HV fått en mer sentral rolle i forhold til det militære forsvaret av norsk landterritorium enn før. Samtidig innebærer nedleggelsen av Sjøheimevernet en svekkelse i Heimevernets bidrag til å sikre kystsonen, herunder et betydelig antall nøkkelobjekter med sjøside».
«I prop 151 (2015-16) Kampkraft og bærekraft legger regjeringen frem sin langtidsplan for Forsvaret. Proposisjonen beskriver Heimevernets oppdrag og utvikling, men den fremtidige rolle, struktur og kapasiteter vil bli ytterligere vurdert i sammenheng med utviklingen av Hæren. Dette vil foregå i en egen utredning av landmakten.
Proposisjonen gir allikevel noen viktige føringer som vil benyttes som bakteppe i denne bakteppe i denne studien. Formuleringen i pkt 5.5.1 presiserer oppdraget [ 11]:
Heimevernet har et landsdekkende territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring av viktige objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid. Heimevernet har en viktig rolle i å etablere lokal situasjonsforståelse og sikring ved mottak av allierte styrker.
Dette er omfattende og krevende oppgaver som skal legges til grunn for den videre utvikling av Heimevernet, ikke minst på bakgrunn av utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det må også tas høyde for at landet kan bli eksponert for ikkemilitære virkemidler for å påvirke vår vilje og evne til å motstå press (hybrid krigføring). Russlands angrep i Georgia, annekteringen av Krim og innblandingen i Donbass er eksempler på dette. Identiske situasjoner vil selvfølgelig ikke oppstå i Norge, virkemidlene vil tilpasses den konkrete konflikt. Dette betyr at beredskapen må legges bredt an Garnfør trusselvurderingen). Vi må ha evne til å forsvare de mest kritiske militære og sivile objekter. Sivil infrastruktur kan bli utsatt for terrorisme eller sabotasje og befolkningen kan eksponeres for falske nyheter for svekke vår evne og vilje til både å føre krig og yte grunnleggende tjenester til sivilbefolkningen. I dette kapittelet skal vi vurdere betydningen av det sivilt-militære samarbeidet, hvor viktig det er for å ivareta stats- og samfunnssikkerheten, hvordan det kan realiseres og nødvendigheten av at Heimevernet bidrar. Dette må sees innenfor rammene for Totalforsvaret, slik det er beskrevet i dokumentet “Støtte og samarbeid”, utgitt i fellesskap av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i april 2015″.
«HV er til stede over hele landet og innehar svært god lokalkunnskap, noe som gjør at HV er en viktig ressurs innenfor Totalforsvaret.
Bistand kan gis for å forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har hovedansvaret for å håndtere. Slik bistand vil primært være av forebyggende karakter, og vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med situasjoner der det iverksettes omfattende objektsikring og/eller hvor beskyttelsesbehovet vil kunne strekke seg over en lengre tidsperiode».
«Totalforsvarskonseptet innebærer også Forsvarets støtte til sivile myndigheter under alvorlige naturhendelser. … Som grunnlag for tiltak, har Miljøverndepartementet lagt frem en utredning som vurderer samfunnets sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvenser av klimaendringene i Norge (NoU 2010:10). … … Vi skal konsentrere oss om fenomener som kan påvirke hyppigheten av naturkatastrofer og som vil kreve innsats fra nødetatene og forsterkningsressurser som Heimevernet». … [D]et er grunn til å forvente hyppigere ekstremvær som krever mobilisering av beredskapsressursene. Heimevernet vil få mer å gjøre«.
«[N]år landet beveger seg mot alvorlig krise og krig og beskyttelsesbehovet øker, minker tilgjengeligheten av styrker til sikring av eksempelvis: stortingsrepresentanter (pkt a), datalagringsanlegg og gassforsyningsanlegg (pkt c), oljeinstallasjoner (pkt d) og mat- og energiforsyning (pkt e)».
«I kontekst av trusselbildet er det dermed relevant å beskrive sammenhenger mellom Heimevernets konkrete oppgaver knyttet til objektsikring, alliert mottak, transportsikring m.m. opp mot denne mer overordnede oppdragsbeskrivelsen. En slik beskrivelse kan bidra til å tydeliggjøre effekten av ulike fiendtlige tiltak og mulige konsekvenser av manglende sikring. Ut fra en gjennomgang av listen over politiobjekter, er det åpenbart at de fleste av disse kan være aktuelle mål i en hybridkrig, og at disse målene kommer innenfor Traavik-utvalgets definisjon av vitale nasjonale interesser i innstilling til ny Lov for forebyggende sikkerhet».
«Om samtidige studier kommer frem til andre tall, skyldes det sannsynligvis et forskjellig utgangspunkt. Det kan hevdes at Landmilitær utredning (LMU) har en økonomisk ramme, hvor et begrenset beløp skal fordeles på Hæren og HV. HV strukturstudie har tatt utgangspunkt i styrkebehov, uten at noen kostnadsberegning er gjort«.
«Jo mer man forsker på Totalforsvaret, desto mer bevissthet oppnås om behov for en landsdekkende styrkestruktur og ledelse på regionalt nivå. Blant en rekke offentlige og private institusjoner som bl.a. er representert i fylkesberedskapsrådene, fremstår fylkesmann, politimester og HV-distriktssjef som de mest fremtredende ledere innen Totalforsvaret på regionalt nivå. Med tanke på at landet er delt inn i 12 politidistrikter, anbefales det som minimum at dagens distriktstruktur på 11 distrikter opprettholdes».
«Heimevernet trenger ca. 50000 soldater for å løse de oppgaver som ligger under territorielle operasjoner. Da er ikke politiobjektene regnet med. Siden man ikke kan utelukke at Traavik-utvalgets innstilling kan medføre at Forsvaret får et sektorovergripende ansvar for å sikre vitale nasjonale interesser i krig, er det relevant å nevne at 4000 soldater er satt av til å sikre politiobjekter- en type oppdrag som i dag ikke anses dimensjonerende, men som kan bli det.
Avviklingen av Sjøheimevernet innebærer at et betydelig antall objekter med sjøside står uten sikring, samt at evnen til overvåkning og sikring av allierte styrker langs kysten bortfaller, dersom andre deler av Forsvaret ikke overtar disse oppgavene«.
]]>V-DAG MINUS 108: I Storbritannia er soldater politiets styrkemultiplikator for å beskytte mennesker og verdier. I Norge er det kun Heimevernet som kan stille tusenvis av soldater til støtte for politiet på kort varsel hvor som helst i landet. Ap, FrP og Høyre går sammen til valg på å kutte i HV.
Fordelene med et tilstedeværende HV er lokalkunnskap og kort responstid. I løpet av timer kan de første HV-mannskapene være på plass for å støtte politiet. I løpet av kort tid senere kan store HV-avdelinger være klare til å beskytte befolkningen og sårbare verdier – også mot terror i fredstid. Når det skjer, er det politiet som har kommando over HVs mannskaper – HV støtter kun politiet, og vil få midlertidig politimyndighet.
Storbritannia har utløst Operation Temperer, som medfører soldater som patruljerer i gatene. Hvis du har vært på storbyferie i Europa, er bevæpnet politi og soldater med våpen side ved side et kjent syn.
Mange lurer på følgende:
Svaret er klart nok ja: HV kan utkommanderes til støtte for politiet, og vil da bli en mektig styrkemultiplikator for politikorpset – og et vesentlig bidrag for økt trygghet for deg og din familie. HV kan bistå med mannskaper som løser skarpe oppdrag for politiet, slik at politiet også kan bruke sine ressurser til ordinære politioppgaver, blant annet etterforskning og trafikktjeneste.
Stadig flere reagerer på at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre står sammen om å kutte i Heimevernet, i utrygge tider. Ved å kutte i Heimevernet, rammes HVs muligheter til å gjøre din familie trygg i fare. 7000 ekte, levende HV-soldater får sparken, og Sjøheimevernets 136 tilgjengelige fartøy er borte fra beredskapen ved våre titalls olje/gassanlegg. I en stadig mer uforutsigbar verden, står de rødblå skulder ved skulder om å kutte dramatisk i folks rett til trygt nærmiljø i fred, krise og krig.
Tidligere var bistand fra Forsvaret regulert i en forskrift – bistandsforskriften. Fra 1. desember 2015 er bistand fra Forsvaret inntatt i politilovens § 27 a, ny forskrift er på plass og prosedyrene for å be om bistand er vesentlig forenklet. Her er lovteksten:
§ 27 a. Bistand fra Forsvaret
Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet ved
1. forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur,
2. ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, og
3. ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden.
Ved bistand som nevnt i første ledd kan Forsvaret utøve makt innenfor de rammer som følger av § 6. Det samme gjelder når Kystvakten yter bistand etter kystvaktloven § 17 første ledd, og når Forsvaret utøver grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland.
Utenfor tilfeller som nevnt i første ledd kan Forsvaret etter anmodning bistå politiet med materiell, spesialkyndig operatørpersonell og annet.
Kongen gir nærmere bestemmelser om Forsvarets bistand til politiet.
Nøkkelordene for HV når terrortrusselen er høy, er «forebygging … vakhold … sikring». At hjemmelen for bistand er forankret i politiloven, illustrerer også Forsvarets innsats som bistand til politiet. Loven «legger opp til at politiet kan be om bistand i forkant, i forbindelse med og i etterkant av et anslag. Forsvaret kan således bistå både ved forebygging, håndtering og reparasjon», heter det i Prop. 79 L (2014–2015) Endringer i politiloven (bistand fra Forsvaret). Det heter videre i proposisjonen:
«Personell fra Heimevernet vil også være en viktig ressurs, særlig i forbindelse med vakt og sikring. Det kan også tenkes bistand med grensekontroll, for eksempel ved midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på indre Schengen-grense for å avverge en potensiell terrorhandling».
I Danmark bistår Hjemmeværnet for eksempel politiet med grensekontroll i disse dager. Også i Norge har HV trent sammen med grensemyndighetene, for å kunne bistå med å avverge. Bistand til vakthold på flyplasser, fergeterminaler og andre mulige terrormål er også innenfor de områdene der politiet kan – og bør – be om hjelp hvis terrortrusselen tilsier det. Vil du føle deg mer eller mindre trygg hvis du ser naboen i HV-uniform bistå politiet i ditt nærmiljø ved en ny terrortrussel?
Når Ap, FrP og Høyre har vedtatt å kutte i HV, kutter de også samfunnets evne til å verne mennesker og verdier hvis terror på nytt skulle true Norge – slik våre naboer og allierte opplever. I dag er det 108 dager til valget – V-dagen. De tre partiene kan velge å snu nå – eller møte velgerne til duell på V-dagen om retten til trygghet i urygge tider.
]]>