(Illustrasjon, representantforslag 33 S har ingenting med saken å gjøre)
Senterpartiet gikk høyt ut i valgkampen og sa de ville kjempe for at Andøya flystasjon skal bestå. Det samme gjorde Venstre, og til dels Kristelig Folkeparti.
I noe som jeg i dag kaller en villfarelse inn i desperasjones irrganger, så gjorde Arbeiderpartiet et stunt på Forsvarsmarkeringen som BAF, StyrkHV og BB339 arrangerte foran Stortinget den 5. september. Da sto plutselig Espen Barth Eide og proklamerte en kursendring for AP i Andøyasaken. Vel bare delvis. Han lovte at AP skulle se på saken på nytt, noe som ga spesielt BAF et ekstra løft etter markeringen.
Arbeiderpartiet har blitt et parti hvor standpunkt veksler fra dag til dag, fra humør til humør nesten.
Så viser det seg at etter valget, og kanskje på grunn av at AP ikke fikk et spesielt stort byks på avgitte stemmer i deres favør, så er ikke AP like interessert i Andøya lenger viser det seg. Etter flere motstridende artikler i avisene fra Jonas Gahr Støre, hvor han først er enig med regjeringen om Andøya, for deretter å moderere seg dagen etterpå, så vil AP tilsynelatende ikke støtte Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres kommende dokument 8 forslag om en ekstern gjennomgang av Andøya Flystasjon saken. Jeg skriver tilsynelatende, for det er umulig å si om AP har ombestemt seg i morgen, og da mener noe helt annet. Arbeiderpartiet har blitt et parti hvor standpunkt veksler fra dag til dag, fra humør til humør nesten.
Nå (i dag) har arbeiderpartiet bestemt seg for å sende inn et eget dokument 8 forslag om Andøya, hvor de ber regjeringen selv, se gjennom saken på nytt for å «kvalitetssikre» tallene sine. Begrunnelsen er et misforstått prinsipp om at de ikke vil detaljstyre regjeringen på hvordan de skal styre. Prinsippet er vel kanskje ikke misforstått, men timingen med å bruke det som begrunnelse er i hvertfall det. Regjeringen har vist gjennom hele sin periode, med sak på sak på sak, om mangler i objektsikring, halvvering av TMBN (som de snudde på), utbygging/renovering av parkering på Stortinget, og Andøya/Evenes, at den ikke har forankring i folkets tillit i disse sakene. (Min påstand) Det er derfor et demokratisk behov for at en gjennomgang av akkurat Andøya flystasjon saken er så viktig som den er. Det eksisterer i dag to rapporter om økonomisk konsekvens hvis dette blir gjennomført, en intern bestilt av regjeringen, og en ekstern bestilt av senterpartiet. Konsekvensene i disse to rapportene er ikke like, og det vil være et vådeskudd av enorme demokratiske dimensjoner hvis ikke Stortinget kan enes om at dette prosjektet må komme i havn innenfor budsjett. Alt annet vil rive forsvarsbudsjettet i fillebiter, og føre til ytterligere nedtrekk over hele organisasjonen.
Ved å la være å legge ned Andøya, og beholde en delt løsning, så mener Styrk Heimevernet at det er mulig å få frigitt midler bundet opp i «prosjektet,» som kan tilføres andre deler av Forsvaret, og da helst landmakten.
Styrk Heimevernet vil på det kraftigste be Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, og Venstre om å holde kursen, og levere inn sitt dokument 8 forslag om ekstern gjennomgang. Så vil det på voteringssiden for all evighet vise hvem det er som skuslet bort muligheten til å holde kontroll med kostnader til dette «prosjektet.»
Vi vil i hvertfall holde hver og en som voterer mot dette forslaget ansvarlig for enhver sprekk i budsjett hvis Andøya blir nedlagt til fordel for Evenes.
Det er kun en indre opposisjon i Ap som kan snu partiet. Derfor må BAF støtte sosialdemokrater i Ap som arbeider for å beholde AF. Her på denne siden blir slike personer mobbet og trakassert. Det samme gjelder personer i H og FrP. Til og med personer i V og KrF, støttepartiene til regjeringen, blir hetset om de ytrer seg for AF her på denne siden. En organisasjon som ikke tar vare på sine venner og støttespillere, vil oftest tape saken sin. Derfor bør organisasjoner som BAF være partipolitisk uavhengig, kritisere partiene for sine standpunkt i saken og støtte de personer som arbeider for saken innenfra. Det ga ingen politisk gevinst for Ap å komme med et noe klønet valgkamputspill med Barth Eide i innspurten av valgkampen. Heller ikke V, som det partiet som var tidligst ute med støtte til AF, fikk noen kreditt ved valget. Slik måtte det bli når styret i BAF så klart anbefalte velgerne om å stemme SP og SV ved stortingsvalget 2017.
Holde hver og en som voterer mot dette forslaget ansvarlig?
Hva så?
Det får jo ingen konsekvenser for noen som helst uansett hvor mye overskridelsene blir. Det er jo bare å se på Prosjekt Ørlandet..