Ikke tid til å lese hele HV-rapporten på 40-50 sider? Her er delrapporten i et nøtteskall. Den viser at Norge trenger mange FLERE – ikke FÆRRE – HV-soldater for verne folk og land. Velgerne må avgjøre sin egen rett til beskyttelse på hjemstedet med stemmeseddelen 11. september.
En stemme til de rødblå partiene er både en stemme til kutt i din families trygghet på hjemstedet, men også din godkjenning av det spillet som har utspilt seg i demokratiets skygger, med embetsverk, hemmelighetskremmeri og bakrom som sentrale elementer.
Moderatorgruppen i folkeaksjonen Styrk Heimevernet (SH) har gjennomgått HV-rapporten for å belyse momenter vi mener er viktig å merke seg. Det er realitetene i HV-rapporten – ikke støyen rundt rapporten – som gir deg det beste utgangspunktet for dine egne vurderinger før det viktigs forsvarsvalget.
Selv om rapporten formelt ikke er ferdigstilt, gir den deg viktig informasjon du har rett til å få før et valg.
For å lese hele rapporten må du gå til siden hos Aldrimer.no. Dette nettstedet publiserer rapporten som Forsvarsdepartementet først nektet for eksisterte. Vi oppfordrer alle til å lese hele rapporten, og deretter få med seg venner og kjente til å STEMME NEI til HV-kutt 11. september.
Det skitne skyggespillet om sikkerhet – og reaksjonene
«Delrapport 1: Struktur og volum» er grunnmuren i studien «Behovet for territorielle styrker i Norge», som Sjef HV, general Tor Rune Raabye, har bestilt. Forsvarsdepartementets generalmajor Odd-Harald Hagen utsatte studien til etter valget i et møte med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 1. juni 2017. Ifølge aldrimer.no’s kilder ble studien utsatt på grunn av «dårlig timing». SH er usikker på hva som menes med «dårlig timing», og hvem «timingen» er «dårlig» for. Vi ser det slik at forskning om Rikets behov for sikkerhet bør påskyndes, ikke utsettes – og at utsettelsen av forskningen var «dårlig timing» for Norge.
At Norge trenger FLERE – ikke FÆRRE – HV-soldater ble ikke nevnt da regjeringen offentliggjorde status for landmaktutredningen på Litteraturhuset 19. juni 2017. Brigader Aril Brandvik visste at forskningen tydet på behov for flere HV-soldater for Rikets sikkerhet, men tiet i forsamlingen.
Ivrige Høyremedlemmer har i sterke ordelag prøvd i diskreditere rapporten, og kalt den for «forfalsket» – i håp om å drepe debatten om innholdet og realitetene i rapporten. FFI-direktøren mente den var et «falsum». Forsvarsdepartementet har så langt ikke forklart hvem som tok avgjørelsen om å stanse forskningen. Var det embetsverket? Var det politisk ledelse?
SH krever svar – og vi mener FDs handllinger for å kutte i befolkningens rett til lokal trygghet er så alvorlig at departementet må granskes for å få alle fakta frem i lyset.
«Hvorfor studien er stoppet kan bare de som har stoppet studien forklare. Og det bør Forsvarsdepartementet faktisk forklare. Jeg skjønner ikke denne beslutningen», skriver Are Tomasgard på Facebook. I tillegg til å være i LOs toppledelse er han leder av Landsrådet for Heimevernet.
Ola Elvestuen (V) mener rapporten er grundig og interessant, og vi ha offisiell fremleggelse av rapporten før valget.
– Det virker unektelig svært merkelig at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) først hevdet at dokumentet ikke eksisterte, men at man så hevdet at dokumentet var uferdig og en upublisert rapport som ikke var kvalitetssikret, sier Liv Signe Navarsete (Senterpartiet) til Aldrimer.no.
– Det er en voksende mistillit blant folk i Forsvaret både mot den militære og politiske ledelsen, sier Torbjørn Bongo, forbundsleder i Offisersforbundet, til Dagsavisen.
HV-rapporten i et bittelite nøtteskall
- HV-rapporten er skrevet av fem forskere/offiserer ved FFI. Den bygger på et bredt utvalg av kilder, blant annet Forsvarets operative hovedkvarter, HV-distrikter, politimestere og andre operative aktører innenfor samfunnsberedskapen. Den er ikke stemplet «ferdig», fordi FD grep inn og stanset hele studien.
- Rapporten gjennomgår truslene mot Norge, med fokus på hybride trusler («Gerasimovdoktrinen») og terrortrusler fra jihadistgrupper. Trusselvurderingene i rapporten er kvalitetssikret av E-tjenesten.
- Rapporten vurderer også de oppgavene Heimevernet er pålagt og hvor mange soldater som er nødvendig for å løse oppdraget pr i dag. Norge trenger i alt 56.000 HV-soldater for å beskytte mennesker og verdier: 52.000 til rene militære oppgaver, 4000 til å være en styrkebrønn for politiet ved økt terrorfare eller andre kriser.
- Rapporten drøfter behov for mer lokalt HV som beredskap som følge av klimaendringer og mer ekstremvær.
- Rapporten drøfter HVs viktige rolle i totalforsvaret av Norge.
Som kjent går Ap, FrP og Høyre til valg på vedtaket om å kutte Heimevernet NED til 38.000 soldater, kun basert på økonomi og fagmilitære råd fra det embetsverket som nå er i skuddlinjen for stadig mer massiv ild fra en opprørt almenhet. Hvorfor skal Norge være det eneste landet i Europa som kutter ned i heimevern, mens våre allierte og naboer bygger opp heimevern?
SH mener Norge skal dimensjonere beredskap og beskyttelse ut fra Rikets behov for sikkerhet – ikke ut fra et budsjett som er oppspist av kostbare investeringer og et svindyrt forsvarsbyråkrati. Det er med kuler og krutt Norge skal forsvares mot ufredsmenn – ikke med blyanter og binderser.
SH mener vi skal kutte i byråkratiet hvis det må spares – ikke i befolkningens rett til trygghet på hjemstedet. Ap, FrP og Høyre går til valg på at de ikke forstår dette enkle og folkelige prinsippet.
HV-rapporten i et litt større nøtteskall
Her følger vårt utvalg av avsnitt og nøkkelsetninger fra «Delrapport 1 Struktur og volum», etter at moderatorene har studert innholdet i rapporten. For enkel referanse følger vi rapportens kronologi med overskrifter og avsnittsnummer, slik at det blir enkelt for deg å finne sammenhengen. Vi siterer direkte fra HV-rapporten, og har markert noen setninger som vi mener er viktige med halvfet eller kursiv tekst:
Fra sammendraget om kildegrunnlaget for rapporten
… «Studien tar utgangspunkt i en trusselvurdering og en redegjørelse for Heimevernets ansvar og oppdragsløsning. Resultatene i rapporten bygger på opplysninger fra Fellesoperativt hovedkvarter (FOH) og de mest sentrale av Heimevernets samarbeidspartnere i Totalforsvaret gjennom møter med en politimester, tidligere fylkesberedskapssjef og i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)». …
… «Med utgangspunkt i Heimevernets ansvar og oppgaver har strukturstudien estimert det antall soldater Heimevernet bør ha, dersom man skal kunne løse oppdrag knyttet til territorielle operasjoner. Tallet er noe høyere enn det som har blitt besluttet i inneværende langtidsplan«. …
«I tillegg har mye av forskningen bak strukturstudien vært rettet mot Totalforsvaret, hvor Heimevernet har en sentral rolle. Et av de viktigste funnene er Heimevernets rolle i Totalforsvaret og at dets kommandostruktur ikke bør avvike i betydelig grad fra inndelingen innen politiets struktur og ny fylkesstruktur». …
Fra avsnitt 1.2 Hensikt
… «Ambisjonen for denne rapporten er å gi et første estimat for styrkebehov basert på kartlegging av oppgaver og nåværende styrkeallokering til ulike oppdragskategorier. I dette arbeidet er det viktig å ta utgangspunkt i en trusselvurdering som er rettet mot hele – og ikke deler av – landet, samt en grundig gjennomgang av HVs oppgaver i bredde». …
… «Kjernen i studien er at den skal munne ut i en helhetlig vurdering av et landsdekkende HV, som tar tilstrekkelig høyde for samtidighetsutfordringer som oppstår som følge av en landsdekkende trussel«. …
… «I den grad studien har beskrevet en avstand mellom oppgaver og ressurser, synliggjør dette en risiko for våre beslutningstakere, samt at det legger grunnlaget for investeringer dersom norske myndigheter beslutter en snarlig realisering av NATOs mål om at forsvarsbudsjettet skal opp til 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP)».
Fra avsnitt 1.3 Forutsetninger og avgrensninger
… «HV er en landsdekkende organisasjon som må forventes å bli utfordret av trusler i flere landsdeler og med stor grad av samtidighet. Hovedvekten av bidraget vil være russisk tilnærming i forhold til Norge, men trusselbildet vil også nevne en alternativ, ikkestatlig trussel, som kan ha særlig relevans for samfunnssikkerhet. Årsaken til at hovedvekten legges på russisk trussel, ligger i at det er dette som stiller det norske forsvaret overfor de største samtidighetsutfordringene. Dette trusselscenarioet vil utgjøre hovedgrunnlaget for resten av studien. Det er verdt å merke seg at trusselvurderingen bygger på et vidt omfang av åpne kilder, og den har vært kvalitetssikret av Etterretningstjenesten uten innsigelser». …
… «I forbindelse med estimering av nødvendige styrker for å løse de kartlagte oppgaver, er det i denne omgang lagt til grunn at oppdrag gjennomføres basert på dagens teknologiske løsninger, materiell, struktur og taktikk. På sikt vil det være aktuelt å undersøke muligheter som følge av teknologisk utvikling og mulige følger for mer effektiv oppdragsløsning. Dette vil være gjenstand for arbeider i senere deler av prosjektet». …
… «I tillegg til det mer militære perspektivet på HV er det nødvendig å se på de forventninger HV har fra sine samarbeidspartnere innen Totalforsvaret, herunder fylkesmenn, politimestre og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)». …
Fra kapittel 2 – om metoden som er brukt i HV-rapporten
… «Forskningen har tatt utgangspunkt i en studie av skriftlig grunnlagsdokumentasjon med tanke på HVs oppdragsportefølje. I første rekke omfatter dette operative krav for Heimevernet, Sikkerhetsloven og Forsvarssjefens nøkkelpunktdirektiv, dernest allierte doktriner for vertslandsstøtte og deployering av styrker. Pågående politisk debatt og referatene fra høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite angående objektsikring våren 2017 har selvfølgelig en relevans for studien.
Videre har prosjektet gjennomført en trusselvurdering som er rettet mot hele landet. Det har vært meget viktig for studiens troverdighet at trusselvurderingen er godkjent av den instans i landet som skal ha kompetanse innen trusselvurderinger – Etterretningstjenesten.
For Russlands vedkommende har trusselvurderingen vært basert på åpne kilder, både fra samtidige bøker og artikler. Aleksander Svechins bok Strategy [55] har vært studert i den hensikt å etablere et bilde på det teoretiske fundamentet som dagens russiske generalstab hviler på. I tillegg har generell litteratur innen strategi vært lagt til grunn. Det har vært viktig å unngå en reduksjonistisk tilnærming til en landsdekkende organisasjon som Heimevernet. Ett eksempel på reduksjonistisk tilnærming er å redusere trusselens omfang slik at den «passer» til norsk styrkestruktur og gjelder kun i en liten del av landet. Støtten for en slik bevissthet kan hentes i følgende sitat fra admiral Wylie, [59] s. 71-72:
The player who plans for only one strategy runs a great risk simply because his opponent soon detects the single strategy – and counters it. The requirement is for a spectrum of strategies that are flexible and noncommittal, a theory that by intent and design can be applied in unforeseen situations … There is always in mind the hazard of the Maginot mentality, ashore, afloat, airborne, or chairborne.
En styrkestruktur må med andre ord være så fleksibel at den kan fange opp mange forskjelligartede trusler. I tillegg til militære kilder har poenget med usikkerhet også blitt beskrevet av Tetlock og Gardener [56], som selv med et optimistisk utgangspunkt i at det finnes dyktige “spåmenn” (superforecasters), reiser tvil om det er mulig å spå så langt frem som fem år frem i tid. Etterretningstjenesten har gitt sin støtte til en trusselvurdering som i stor grad stiller Forsvaret overfor samtidighetsproblematikk, med en hovedtyngde av konvensjonelle operasjoner i nord, kombinert med asymmetrisk krigføring i Sør-Norge.
Etter utarbeidelsen av en trusselvurdering som er godkjent av Etterretningstjenesten, har neste skritt vært å innhente synspunkter hos HVs oppdragsgiver og høyere hovedkvarter – Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Intervjuer har vært gjennomført med flaggoffisersnivå gjennom Sjef J-3 og Sjef J-5, samt senior stabsoffiserer innen planverk for allierte forsterkninger, nøkkelobjektliste og seksjon for operative erfaringer med tanke på erfaringer med hvilke styrkebehov som dukker opp under de årvisse gjennomføringer av Øvelse GRAM. Med denne faktainnhentingen har perspektivene fra FOH fått en mer fremtredende plass enn i tilsvarende studier i vår samtid.
Denne rapporten vier i tillegg stor oppmerksomhet til totalforsvaret. FFI har gjennomført intervju med en politimester med erfaring fra både Østlandet og Nordvestlandet [28], en fylkesberedskapssjef [50] og gjennomført to møter med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) [4]. Denne delen av arbeidet har bidratt til å tydeliggjøre hvilken rolle HV spiller i Totalforsvaret».
Kapittel 3 er trusselvurderingen: Hybride russiske anslag og trusselen fra militante islamister
- «Russland har militær og annen kapasitet til å true Norge ved forskjellige typer av tvangsmakt. Det har også vist vilje og evne til å bruke makt i Georgia, Ukraina og Syria.1 Dette er ikke NATO-stater og konsekvensen av slik maktbruk blir annerledes enn om maktbruken rettes mot NATO landet Norge.
- Militante islamister har vist evne og vilje til maktbruk mot andre NATO-land og har intensjon om nye angrep.2 Det foreligger både krigserklæring3 og trusler rettet mot Norge. Det er med andre ord etablert en krigstilstand».
Avsnitt 3.1.2.1 om «Gerasimovdoktrinen» og hva hybridkrig er
«Dagens russiske generalstabssjef, Valerij Gerasimov, har hentet sin inspirasjon fra Aleksandr Svechin. Noen av Svechins utsagn anses som nyttige i forhold vurdering av trusselen mot Norge:
“A particular strategic policy must be devised for every war, each war is a special case, which requires its own particular logic rather that any kind of stereotype or pattern, no matter how splendid it may be … And we must not farget that only maneuvers are on esided, white wars are a/ways two-sided. We must be able toget a grasp of war as it is perceived by the opposing side and clarify the other’s desires and goals.”4
Sitatet går i rette med de som påstår at en eventuell hybridkrig i Norge vil bli gjennomført etter samme oppskrift som f.eks. Ukraina. Samtidig kan dette nyttes som argument mot de som avviser at vårt land kan bli utsatt for hybridkrig, fordi Norge har helt andre karakteristika enn Ukraina. Hvis Russland skulle iverksette operasjoner i Norge, vitner følgende sitat om helhetlig tilnærming:
“In determining the political goal of a war, a politician should keep in mind the positions on the military, social and economic fronts whose capture would put him in a favorable position for conducting peace talks.” 5
Svechin gjorde også betraktninger omkring kommunikasjonslinjer, hvor HV har en viktig rolle:
“Many writers call a war in which a strategist does not demonstrate sufficient concern for the security of his lines of communication with the base and thus places the army at great risk and adventure.”6″
Avsnitt 3.1.2.2 om strategiske metoder og midler
«Den indirekte strategiske tilnærming nytter forskjellige metoder av indirekte militære og ikke-militære aksjoner/operasjoner og midler. Ikke-militære midler inkluderer politiske, juridiske, økonomi standard, allmenn informasjon og teknologiske systemer som nyttes av stater for å påvirke interne og eksterne relasjoner. Den indirekte strategien nytter skjulte operasjoner som genererer interne problemer for den fiendtlige staten.
Operasjonene kan både være utført av spesialstyrker og/eller tredjepart, som kan være andre nasjoner med samme interesse, transnasjonale selskap, private militære selskaper eller organiserte kriminelle som leies inn, eller internasjonale terroristorganisasjoner, dvs. alle som tjener på at fiendestaten får problemer. Disse operasjonene kan støttes av informasjons- og etterretningsoperasjoner i en orkestrert utførelse. Ekstern aggresjon holdes skjult, og plutselig bryter det ut demonstrasjoner og opptøyer mot regjeringen. Det skapes frontlinjer mellom etnisiteter eller andre type grupper. Ekstremister nyttes for å drepe personer som ikke er på «ens egen side». 16 Dette nyttes som påskudd for intervensjon. Russland mener de har rett til å intervenere i andre land om russiske statsborgere er truet. Denne trusselen kan de selv skape, også om det medføre fare for skade på russiske borgere.
Asymmetriske metoder krever studier av robusthet og svakheter til målet. Disse studiene vil kreve sofistikert og nøyaktig etterretningsinnsats, slik at det kan utvikles måter å utnytte målets svakheter på.
Presis kartlegging av fiendens mest sårbare og svake områder er vesentlig for å maksimere effekt og minimere innsats av egne styrker og ressurser. 17 Det er ikke russisk kraftsamling å ødelegge hvert våpen, men å rette destruksjonen mot informasjonssystemet, etterretningskilder, navigasjon og styresystem og kommunikasjon og kommando og kontrollsystem. 18 Asymmetrisk tilnærming kombinerer forskjellige former og metoder i styrkebruk og er ment å utnytte områder hvor motstanderen er underlegen. 19
Det gjennomføres daglig etterretningsoperasjoner mot Norge, både fysisk og i cyberdomenet som forberedelser på å utnytte forskjellige sårbarheter i samfunnet og Totalforsvaret sett under ett. Det er også påvirkningsoperasjoner som søker å fremme fremmede makters interesser på bekostning av norske. Dette inkluderer Russland, og sette fra en indirekte – asymmetrisk tilnærming så vil dette være forberedelse for bruken av styrker og midler mot våre sårbarheter i indirekte operasjoner».
Avsnitt 3.1.3 handler om militante islamister (jihadister)
«Militante islamister har vist evne og vilje til maktbruk mot andre NATO-land og har intensjon om nye angrep. Det foreligger både krigserklæring og trusler rettet mot Norge. Det er med andre ord etablert en krigstilstand hvor krigføringen for Norges vedkommende føres i andre krigsteater.
Jihadistene ønsker å inspirere til ytterligere vold – publikum her er globalt. De søker også å forstørre sosiale skillelinjer. Det er også en intensjon om å få myndighetene til å overreagere. Dette vil bli utnyttet i propagandaøyemed. Jihadistene har intensjon om å projisere styrke og evne, skape frykt og uro i befolkningen. De har også som målsetning å påvirke regjeringens policy og handlinger, samt å øke egen rekruttering. Spesifikke målsetninger er å motivere egenjihads base og sympatisører, samt påvirke befolkningen i mållandet.
I Europa kan en si at opprøret mot det verdslige styre er i fase 1, delvis i fase 2. Fase 1 karakteriseres av små spredte angrep for å uttrette fienden og mobilisere befolkningens støtte, her forstått som den muslimske diasporaen. Fase 2 er å etablere baser, militærkontingenter og parallellsamfunn som ledd i påvirkningen av statens politikk. Her er det spesielt parallellsamfunn som i enkelte land er under utvikling. Fase 3 er gradvis utfordring av statens maktmonopol – lov og orden. Siste fase er å innføre Allahs styre i form av sharia.26 Norge oppfattes som et legitimt mål, men er ikke i toppen av mållisten.
Fordi militante islamister er svake militært, nytter de seg av terror. Dette er en taktikk som ved å drepe noen, sprer frykt og underkuer mange. Det brukes ikke bare direkte angrep, men også overgrep, massemord og bestialiteter for å nå dette målet. Skalaen går fra angrep utført av enkeltpersoner til kompliserte angrep utført av grupper.27
Jihadistene mestrer “fryktens teater” og dyrker derfor det spektakulære ved valg av angrepsmål og mord på hjelpeløse individer». …
Avsnitt 3.4 er delkonklusjoner så langt
«Det er vanskelig å se muligheten for at jihadistene vil komme til en fredelig løsning med USA og dets allierte som Norge. Russland forventes å fortsette nåværende hovedretning i omgang med omverden, selv om en ikke vet hvor lenge det nåværende regime blir sittende med makten. Store sosiale omveltninger som kan få betydning for sikkerheten i Norge er svært vanskelig å forutsi». …
«Det er viktig for norsk planlegging at vi innretter oss for å føre krigene slik de kan arte seg, og ikke slik vi ønsker at de skal være. Usikkerheten gjør det også nødvendig å være tilpasningsdyktig i form av den nødvendige militære intelligenskapasitet til å forstå hvilken krig vi er inne i, og endre styrkene etter hvert som krigen endres.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er kompleks og har stor dynamikk. Det er vanskelig å forutsi hvilke aksjoner som kan rettes mot Norge og norsk befolking. Jihadistene kan tenkes å ville ramme oss på sårbare områder. Russland kan tenkes å gjøre dette i situasjoner hvor ære, frykt og interesser er berørt. Begge trusselaktørene er i stand til å generere aksjoner som metter kapasiteten, enten det er den militære eller politiets evne til bevoktning eller håndhevelse av lov og orden«. …
«HV må kunne løse oppdragene gitt av Stortinget under følgende krigs- eller krigslignende situasjoner:
- Kort krig- høyintensitets konvensjonelle fellesoperasjoner i Nord-Norge støttet av ikke-militære og paramilitære operasjoner, samt bruk av langtrekkende ild SØR for LOFOTEN. Norge taper området og beslutter å avslutte kampen og erklærer seg nøytral.
- Lang krig I – Norge beslutter å fortsette kampen sammen med allierte for å befri okkupert område. Noe som kan bety tilsvarende type operasjoner som i kort krig, men med høyere aktivitet sør for Lofoten for å hindre allierte forsterkninger.
- Lang krig Il – primært utført av Russland blant annet med innleide kapasiteter primært i det ikke-militære spekteret for å presse Norge til bestemte beslutninger som bedrer sikkerheten for Russland. Spesialstyrker og konvensjonelle styrker kan nyttes for å skape kryssdomenetvang.
- Lang krig Ill – primært utført av militante islamister, men også med potensielt støtte av statssponsorer og primært i områder hvor jihadistene kan skjule seg blant befolkningen. Dette kan være aktuelt i det jihadistene får nok støtte. Dette kan føres som en krig med mange små nålestikk, eller med større operasjon er. Innsetting av Heimevernet forutsetter at Politiets kapasitet for objektsikring overgås og denne type bistand fra Forsvaret må aktiveres». …
«Krig er en kamp mellom viljer og evne til å bite tennene sammen og kjempe for det som en har kjært er en vel så viktig evne som utstyr og taktikk. Det er fienden som bestemmer hvor, når og med hvilke midler han vil slå til. Tilstedeværelse med sikring er det som er nødvendig for å gi befolkningen sikkerhet – en opplevelse av trygghet.
Anslag mot kommando og kontroll- og etterretningssystemer kan føre til desentralisert strid, og uten at egne enheter kan forventes å ha tilgang til et fullverdig overordnet situasjonsbilde».
Kapittel 4 legger et militært perspektiv på Heimevernet og drøfter HVs oppdrag
«HV utgjør et landsdekkende element i landmakten, og har evnen til å utgjøre en krigsforebyggende terskel mot trusler på norsk landjord i hele landet. Innsatsstrukturen er noe bedre trent og utstyrt enn områdestrukturen, og Sjef HV har i denne sammenheng benyttet analogien til et spyd – innsatsstrukturen er spissen, mens områdestrukturen er skaftet. Det er områdestrukturen som gjennom kvantitet sikrer at HV har en viss utholdenhet i forhold til sin oppdragsløsning, jamfør trusselvurderingen som oppsummeres med bl.a. et behov for utholdenhet i Forsvaret».
«Ut fra Heimevernets oppdragsløsning av territorielle operasjoner har HV–distriktene et sett med oppgaver. Den mest sentrale av disse er objektsikring, som har fått økt prioritering i landet etter terroraksjonene 22. juli 2011.
Nøkkelobjekter: I henhold til gjeldende langtidsplan for Forsvaret (LTP) er nøkkelobjektene en dimensjonerende oppgave for Forsvaret. Relevant grunnlag som har vært benyttet for å forstå systemet for nøkkelobjekter er: 1) Sikkerhetsloven, 2) Forskrift om objektssikkerhet, 3) Direktiv for uttak og sikring av nøkkelpunkter (FSJ) og 4) Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig (Kgl.Res). Objektene på Forsvarets nøkkelobjektliste bygger opp om Forsvarets basisfunksjoner og øvrig krigsviktig infrastruktur.
Politiobjekter [6]: Politiobjektene omfatter en liste over objekter som er vitale for norsk samfunnssikkerhet. Noen – men ikke alle – politiobjektene baserer seg på forhåndsplanlagt bistand fra Forsvaret. Noen av politiobjektene, som f.eks. innen olje og gass, har vært gjenstand for avtaler mellom politidistriktene og Forsvaret med tanke på forhåndsplanlagt håndhevelsesbistand. Her er samme referanser lagt til grunn som i foregående avsnitt, bortsett fra at FSJ’ Direktiv for uttak og sikring av nøkkelpunkter ikke har relevans. Ut fra Forsvarssjefens Direktiv for uttak og sikring av nøkkelobjekter og føringer fra Forsvarsstaben i forbindelse med dimensjonering av styrkestrukturen, er det viktig å påpeke at oppgaver i forbindelse med politiobjekter ikke er dimensjonerende for Forsvarets styrkestruktur. Samtidig berører denne avgrensningen noe av kjernen i Traavik-utvalget [42], som etterlyser sektorovergripende tiltak i ny sikkerhetslov. Utkastet til ny lov peker på en rekke kapasiteter som er av vital nasjonal interesse, som i dag ikke er dimensjonerende for Forsvaret (se for øvrig avsnitt 5.6).
Militære oppgaver som alliert mottak, overvåkning og kontroll, liaisonering og bekjempning: Selv om objektsikring ble holdt frem som HVs kjerneoppgave, har årlige gjennomføringer av Øvelse GRAM og utvikling av distriktsvise planverk vist at territorielle operasjoner utgjør noe mer. Gjennom de siste års utvikling av nasjonalt planverk for mottak av allierte forsterkninger har HV fått en fremtredende rolle. Når det gjelder overvåkning og kontroll, legger studien til grunn det som er beskrevet i dokumentet “Fremtidens Heimevern“. [24]
Planverk FOH og allierte krav til vertsnasjon: Med tanke på mottak av allierte styrker, har Norge som vertsnasjon en del forpliktelser overfor de allierte som vil komme oss til unnsetning. I forhold til U.S. Marine Corps har Norge utarbeidet en egen Memorandum of Understanding (MOU) med USA. I tillegg har Norge, i likhet med våre allierte, ratifisert NATO-doktrinene AJP-13.3 «Deployment ofForces» [38] og AJP-4.5 «Host Nation Support» [39]. Disse doktrinene angir en rekke forhold som bør være dimensjonerende for vårt forsvar.
Militær støtte til samfunnssikkerhet: Inputs fra DSB, herunder NATO program «Resilience» og 7 Baseline Requirements. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, har ansvaret for samfunnssikkerheten, også i rammen av Totalforsvaret. Utledet av nevnte “Baseline requirements” er det sannsynlig at enkelte samfunnskritiske installasjoner vil kunne ha behov for militær beskyttelse.
Ny struktur i fylkesinndeling og politiet: Sivilmilitært samarbeid har vært en av de mest fremtredende rollene til HV-distriktene, etter at disse overtok lokalt territorielt ansvar (LTA) etter nedleggelse av Hærens forsvarsdistrikter. På regionalt nivå utgjøres totalforsvaret av en rekke etater og virksomheter, inkludert private aktører. De viktigste lederne i det regionale totalforsvaret er fylkesmannen, som i henhold til sin instruks har samordningsansvar innen alt beredskapsarbeid, politimesteren og HV-distriktssjefen».
«Sjef J-3 gikk direkte til kjernen i hva han oppfatter å være landstyrkenes hovedoppgaver. Hans forståelse av forskjellen mellom taktiske samvirkesystemer og territorielle styrker gjenspeiler Sjef Hæren og Sjef HVs syn. Mens Hæren skal slå, ta, stanse og holde, er HVs oppgaver å sikre objekter, sikre viktig lende og kommunikasjonslinjer samt å sikre fremføring av forsyninger«.
«Sjef Seksjon for J-5/719 ga uttrykk for at det i Forsvaret ikke finnes tilstrekkelige styrker for å løse alle oppdrag, et syn som ble underbygget under samtaler med representant for Seksjon for operative erfaringer og vedkommendes redegjørelse for erfaringer fra Gram-øvelsene. Disse øvelsene viser at det er behov for sikring av nøkkelpunkter, kolonner og fremføring av logistikk; dette er for øvrig samsvarende med momentene påpekt av J-3. Gjennom en økt involvering av sivile deler av totalforsvaret under øvelsene, har det blitt belyst at fokus under øvelsene er for snevert orientert rundt statssikkerhet, og at det er en økende bevissthet rundt behovet for å se på oppgaver forbundet med samfunnssikkerhet. … Krigsfangetjeneste har også dukket opp som en oppgave som HV må løse».
«Selv om man i enkelte scenarier har fokus i Nord-Norge, er det nødvendig med oppmerksomhet og militær beredskap også i resten av landet».
«Som lokalt territorielt ansvarlige bør de distriktene som har grense til Sverige eller Finland kunne samarbeide med relevante aktører på den andre siden av riksgrenser».
Avsnitt 4.3.4 påviser konsekvensene av at Ap, FrP og Høyre har nedlagt Sjøheimevernet
«Stortinget har i inneværende langtidsplan for Forsvaret besluttet at Sjøheimevernet (SHV) skal avvikles [11]. Sjøheimevernet blir således ikke lenger en del av Heimevernet. Samtidig innebærer ikke dette at oppgavene har forsvunnet.
Oppdragsløsning av Sjøheimevernets tidligere oppgaver har prinsipielt tre alternativer:
1) Oppgavene videreføres i Landheimevernet, 2) Oppgavene videreføres av Sjøforsvaret, eller 3) Oppgavene blir ikke løst, noe som bør synliggjøres i form av bevissthet rundt risiko. …
Etter nedleggelse av SHV står landet overfor et valg mellom å etablere en kapasitet for håndhevelse av suverenitet og jurisdiksjon i kystsonen eller å akseptere risiko som følge av manglende kapasiteter«.
Avsnitt 4.4 er en delkonklusjon
… «Etter at Heimevernets distriktssjefer overtok det lokale territorielle ansvaret har HV fått en mer sentral rolle i forhold til det militære forsvaret av norsk landterritorium enn før. Samtidig innebærer nedleggelsen av Sjøheimevernet en svekkelse i Heimevernets bidrag til å sikre kystsonen, herunder et betydelig antall nøkkelobjekter med sjøside».
Kapittel 5 omhandler Heimevernet som del av totalforsvaret
«I prop 151 (2015-16) Kampkraft og bærekraft legger regjeringen frem sin langtidsplan for Forsvaret. Proposisjonen beskriver Heimevernets oppdrag og utvikling, men den fremtidige rolle, struktur og kapasiteter vil bli ytterligere vurdert i sammenheng med utviklingen av Hæren. Dette vil foregå i en egen utredning av landmakten.
Proposisjonen gir allikevel noen viktige føringer som vil benyttes som bakteppe i denne bakteppe i denne studien. Formuleringen i pkt 5.5.1 presiserer oppdraget [ 11]:
Heimevernet har et landsdekkende territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring av viktige objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid. Heimevernet har en viktig rolle i å etablere lokal situasjonsforståelse og sikring ved mottak av allierte styrker.
Dette er omfattende og krevende oppgaver som skal legges til grunn for den videre utvikling av Heimevernet, ikke minst på bakgrunn av utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det må også tas høyde for at landet kan bli eksponert for ikkemilitære virkemidler for å påvirke vår vilje og evne til å motstå press (hybrid krigføring). Russlands angrep i Georgia, annekteringen av Krim og innblandingen i Donbass er eksempler på dette. Identiske situasjoner vil selvfølgelig ikke oppstå i Norge, virkemidlene vil tilpasses den konkrete konflikt. Dette betyr at beredskapen må legges bredt an Garnfør trusselvurderingen). Vi må ha evne til å forsvare de mest kritiske militære og sivile objekter. Sivil infrastruktur kan bli utsatt for terrorisme eller sabotasje og befolkningen kan eksponeres for falske nyheter for svekke vår evne og vilje til både å føre krig og yte grunnleggende tjenester til sivilbefolkningen. I dette kapittelet skal vi vurdere betydningen av det sivilt-militære samarbeidet, hvor viktig det er for å ivareta stats- og samfunnssikkerheten, hvordan det kan realiseres og nødvendigheten av at Heimevernet bidrar. Dette må sees innenfor rammene for Totalforsvaret, slik det er beskrevet i dokumentet “Støtte og samarbeid”, utgitt i fellesskap av Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i april 2015″.
«HV er til stede over hele landet og innehar svært god lokalkunnskap, noe som gjør at HV er en viktig ressurs innenfor Totalforsvaret.
Bistand kan gis for å forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har hovedansvaret for å håndtere. Slik bistand vil primært være av forebyggende karakter, og vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med situasjoner der det iverksettes omfattende objektsikring og/eller hvor beskyttelsesbehovet vil kunne strekke seg over en lengre tidsperiode».
Avsnitt 5.1.2.3 handler om klimaendringer og mer ekstremvær
«Totalforsvarskonseptet innebærer også Forsvarets støtte til sivile myndigheter under alvorlige naturhendelser. … Som grunnlag for tiltak, har Miljøverndepartementet lagt frem en utredning som vurderer samfunnets sårbarhet og behov for tilpassing til konsekvenser av klimaendringene i Norge (NoU 2010:10). … … Vi skal konsentrere oss om fenomener som kan påvirke hyppigheten av naturkatastrofer og som vil kreve innsats fra nødetatene og forsterkningsressurser som Heimevernet». … [D]et er grunn til å forvente hyppigere ekstremvær som krever mobilisering av beredskapsressursene. Heimevernet vil få mer å gjøre«.
Avsnitt 5.2 handler om «sektorovergripende ansvar» – Traavik-utvalgets rapport
«[N]år landet beveger seg mot alvorlig krise og krig og beskyttelsesbehovet øker, minker tilgjengeligheten av styrker til sikring av eksempelvis: stortingsrepresentanter (pkt a), datalagringsanlegg og gassforsyningsanlegg (pkt c), oljeinstallasjoner (pkt d) og mat- og energiforsyning (pkt e)».
«I kontekst av trusselbildet er det dermed relevant å beskrive sammenhenger mellom Heimevernets konkrete oppgaver knyttet til objektsikring, alliert mottak, transportsikring m.m. opp mot denne mer overordnede oppdragsbeskrivelsen. En slik beskrivelse kan bidra til å tydeliggjøre effekten av ulike fiendtlige tiltak og mulige konsekvenser av manglende sikring. Ut fra en gjennomgang av listen over politiobjekter, er det åpenbart at de fleste av disse kan være aktuelle mål i en hybridkrig, og at disse målene kommer innenfor Traavik-utvalgets definisjon av vitale nasjonale interesser i innstilling til ny Lov for forebyggende sikkerhet».
Kapittel 6 handler om Norges konkrete behov for HV-styrker
«Om samtidige studier kommer frem til andre tall, skyldes det sannsynligvis et forskjellig utgangspunkt. Det kan hevdes at Landmilitær utredning (LMU) har en økonomisk ramme, hvor et begrenset beløp skal fordeles på Hæren og HV. HV strukturstudie har tatt utgangspunkt i styrkebehov, uten at noen kostnadsberegning er gjort«.
«Jo mer man forsker på Totalforsvaret, desto mer bevissthet oppnås om behov for en landsdekkende styrkestruktur og ledelse på regionalt nivå. Blant en rekke offentlige og private institusjoner som bl.a. er representert i fylkesberedskapsrådene, fremstår fylkesmann, politimester og HV-distriktssjef som de mest fremtredende ledere innen Totalforsvaret på regionalt nivå. Med tanke på at landet er delt inn i 12 politidistrikter, anbefales det som minimum at dagens distriktstruktur på 11 distrikter opprettholdes».
Kapittel 7 er oppsummering av HV-rapporten og veien videre for HV-studien
«Heimevernet trenger ca. 50000 soldater for å løse de oppgaver som ligger under territorielle operasjoner. Da er ikke politiobjektene regnet med. Siden man ikke kan utelukke at Traavik-utvalgets innstilling kan medføre at Forsvaret får et sektorovergripende ansvar for å sikre vitale nasjonale interesser i krig, er det relevant å nevne at 4000 soldater er satt av til å sikre politiobjekter- en type oppdrag som i dag ikke anses dimensjonerende, men som kan bli det.
Avviklingen av Sjøheimevernet innebærer at et betydelig antall objekter med sjøside står uten sikring, samt at evnen til overvåkning og sikring av allierte styrker langs kysten bortfaller, dersom andre deler av Forsvaret ikke overtar disse oppgavene«.
Siste kommentarer