Når folk føler at Staten ikke gjør nok for å beskytte dem der de bor, åpner det for urovekkende tankegods. Når de rødblå kutter i folks trygghet i nærmiljøet, åpner de samtidig døra for farlige ideer om private militser.
Gjennom den brede forsvarsdebatten på sosiale medier har jeg i lengre tid vært bekymret for nye tanker som er sådd og spirer: Flere har i lang tid antydet at Norge på tross av kutt i Forsvaret vil være i stand til å yte væpnet sivil motstand mot en fiende, fordi vi har mange som jakter, har våpen og kan skyte.
Dette er nytt tankegods i norsk forsvarsdebatt. Tanker om organisering av private militser til erstatning for landforsvar som legges ned, er samtidig dynamitt i vår forsvarsdebatt: Premisset til nå har vært at forsvar er Statens oppgave.
Tanken om slik privat håndhevelse er uakseptabel: Det er Staten som skal ha maktmonopol. Det er Staten som har ansvaret for å bruke makt til beskyttelse for borgerne i fred såvel som i krig. Å uthule og kutte i Statens maktmonopol er farlig, fordi maktbruk og vold da både overlates til privat initiativ ut fra egne formål og fordi maktbruk da ikke er underlagt nødvendig demokratisk kontroll.
Tar tankegodset på alvor
Politikere i Polen har tatt fremveksten av slikt tankegods på alvor. Polen styrker sitt heimevern, blant annet begrunnet med at et sterkt lokalt forankret forsvar vil legge ideer om militser og paramilitære grupperinger døde. Et sterkt statlig forsvar der folk er, vil føre til at behovet for private militser ikke er til stede.
– Vi styrker vårt heimevern, blant annet for å møte folkets forventninger om styrket landforsvar. Polakker har alltid bygd opp paramilitære strukturer i krisetider, sier forsvarsminister Antoni Macierewicz.
Smak på det den polske forsvarsministeren sier: Han lytter til folks forventninger om lokalt forankret forsvar – en forventning som definitivt er til stede også i Norge. Og han innser at hvis ikke han bygger opp polsk heimevern, vil borgerne ta til våpen og organisere seg på eget initiativ. Selv om polakkene nok har rikere tradisjoner for folkemilitser, er spor av slike urovekkende tanker i ferd med å få fotfeste også i norsk debatt.
Vår egen forsvarsminister, hennes parti Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet overser muligheten for slik farlig utvikling i Norge, når de markant og historisk – og uten å lytte til folkets forventninger – kutter i borgernes trygghet der de bor.
Overser grasrotas engasjement
De overser samtidig også borgernes rett til å kreve at det offentlige beskytter borgerne der de bor. Dette er faktisk en menneskerett. For få år siden ble den norske staten dømt erstatningsansvarlig fordi politiet ikke beskyttet en kvinne mot en plagsom og truende eksmann.
Grasrotas engasjement for styrket militær tilstedeværelse i nærmiljøet er en naturlig konsekvens av økt trussel fra øst, et usikkert Europa og en barbarisk terrororganisasjon – daesh – som truer med å angripe på europeisk hjemmebane. Påtroppende USA-president Trump har skapt tvil om interesse for å hjelpe et NATO-land som ikke gjør sitt for å forsvare seg selv. Velgerne innser at nabolaget er blitt mer uforutsigbart de siste årene, etter stabiliteten som oppstod etter den kalde krigen var over.
Kutter 7000 HV-soldater fra nyttår
Men i strid med folkeviljen kutter våre tre største partier 7000 HV-soldater fra nyttår. 150 SHV-fartøy og hundrevis av sensorer i skjærgården er på «death row» og HV-11 likeså. Hæren og Heimevernet er satt på vent med en meningsløs utredning, som – arrogant nok – ikke er ferdigstilt innen valget. Velgerne skal altså ikke få ta stilling til så viktige spørsmål som forsvar av territoriet.
I strid med folkeviljen nekter de tre kuttkameratene å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. Rike Norge vil ikke oppfylle NATO-kravet for borgerne sine, fattige Hellas gjør det.
Folket anser at forsvarsevnen er svekket og folk tror ikke tror at langtidsplanen vil gi bedre trygghet, viser en undersøkelse Norges offisersforbund publiserte nylig.
De tre partiene tvinger altså sin vilje på velgerne i en skala som ikke er kjent etter krigen. Aldri tidligere har så mange titusener vært engasjert i protest mot kutt i militært forsvar der folk bor og demokrati utøves. Aldri tidligere har folkekravet om flere soldater på bakken vært tydeligere. Og aldri tidligere har de tre partiene tatt avgjørelser så markert over hodet og på tvers av borgernes uttrykte vilje om noe så grunnleggende som forsvar i uforutsigbar tid.
Overser over 50.000 velgere
Kuttkameratene overser 25.000 velgere som vil ikke vil ha alle eggene i en kurv, og som har organisert seg mot nedleggelse av Andøya flystasjon. De ignorerer cirka 5000 vardebrennere som 30. september 2016 brant 138 varder med krav om et styrket landforsvar og to prosent til forsvarsformål. De vender det døve øret til nær 22.000 velgere som krever stans i kutt i Heimevernet og to prosent til forsvar.
Bare 51 prosent av nordmenn har «ganske stor» tillit til myndighetenes håndtering av en fremtidig krise. 35 prosent av nordmenn har liten eller ingen tillit til norske myndigheters evne til krisehåndtering. Dette bør være et tankekors for våre politikere, men bortsett fra sannhetssminkede festtaler er det lite som tyder på at uroen blant velgerne er noe som tas på alvor i maktens korridorer.
Det er Erna, Siv og Jonas som har ansvar for å bygge opp tilliten til at Staten sikrer borgerne der de bor. Det er denne trioen som har ansvar for at farlig tankegods om private militser til erstatning for det statlige Forsvaret mister grobunn. Det er Erna, Siv og Jonas som sitter på løsningen til både å øke tillit til krisehåndtering og forebygge behovet for privat rettshåndhevelse.
Løsningen er billig, enkel og riktig for Norge: Gjør som resten av Europa – bygg opp Heimevernet nå.
«Politikerne er folkets tjenere. Det er visst noen av dem som har glemt det», sa vår folkekjære artist Erik Bye.
Om ikke politikerne lytter og bygger opp lokalt forankret forsvar straks, får vi på vanlig vis holde dem politisk ansvarlig. Vi kan dessverre ikke stemme dem ut før i oktober neste år, men frem til da fortsetter vi å informere og mobilisere andre velgere. Vår arena er ikke landsdekkende medier eller reklamekampanjer. Vår arena er den lokale kafeen, arbeidsplassen og oppslagstavla på kolonialen. Vi kan vokse nok til å stemme ut kuttkåte politikere i #valg2017.
Hvem kan råde venner og bekjente til å stemme på partier som kutter i noe så grunnleggende som trygghet for deg og din familie der du bor?
Siste kommentarer