Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php on line 1528 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-content/themes/Divi/includes/builder/functions.php:1528) in /customers/0/4/f/styrkhv.no/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1794 {"id":29326,"date":"2018-12-03T14:40:46","date_gmt":"2018-12-03T13:40:46","guid":{"rendered":"http:\/\/www.styrkhv.no\/?p=29326"},"modified":"2018-12-03T14:40:56","modified_gmt":"2018-12-03T13:40:56","slug":"den-katastrofale-nedbyggingen-av-forsvaret-hvem-hadde-egentlig-ansvaret-del-1","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.styrkhv.no\/2018\/12\/03\/den-katastrofale-nedbyggingen-av-forsvaret-hvem-hadde-egentlig-ansvaret-del-1\/","title":{"rendered":"Den katastrofale nedbyggingen av Forsvaret \u2013 hvem hadde egentlig ansvaret? DEL 1"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Hvem er de, personene som enten \u00e5pent eller i skyggene, har gjennomf\u00f8rt en reell avvikling av Norges forsvarsevne?<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Av: Hallgeir Lindal Reiten<\/em><\/h4>\n\n\n\n

\u00abAldri mer 9. april\u00bb ble et viktig slagord i Norge i etterkrigstiden. Vi skulle aldri mer bli s\u00e5 s\u00e5rbare og uforberedt p\u00e5 krig som vi var i 1940. <\/strong> <\/strong><\/em> <\/p>\n\n\n\n

Under den kalde krigen og fram til 1990-tallet ble Forsvaret derfor h\u00f8yt prioritert, og framsto som en solid organisasjon. Slik oppfattes det ikke lenger. Hvordan kunne den norske landmakten forvitre mens v\u00e5r store nabo Russland rustet kraftig opp, og hvem hadde egentlig medansvar for dette? I dette innlegget fors\u00f8ker vi \u00e5 belyse temaet n\u00e6rmere, basert p\u00e5 kjente kilder. Dette er av stor allmenn interesse for det norske folk. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

V\u00e5r\nkonklusjon er et det er behov for en granskningskommisjon for\nomstillingene i Forsvaret, slik at vi kan l\u00e6re av v\u00e5re mange feil.<\/strong><\/em>\n<\/p>\n\n\n\n

Mange har hevdet at dagens versjon av det norske\u00a0Forsvaret er ute av stand til \u00e5 forsvare landet<\/a> uten hjelp fra NATO. <\/p>\n\n\n\n

\u00a0Selv forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har uttalt at \u00ab<\/em>vi har utfordringer<\/em><\/a> knyttet til v\u00e5r evne til \u00e5 h\u00e5ndtere de mest krevende oppgavene, \u00e5 forsvare oss mot et v\u00e6pnet angrep mot Norge\u00bb.\u00a0<\/em>Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide innr\u00f8mmet<\/a> har ogs\u00e5 innr\u00f8mmet at \u00abForsvaret ble svekket p\u00e5 grunn av 20 \u00e5rs nedprioritering og underfinansiering\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Norsk\nsikkerhetspolitikk er preget\nav en rekke motstridende interesser og hensyn<\/a>.\nDet er ikke til \u00e5 komme forbi at det politiske klimaet over tid har\nmuliggjort nedbyggingen av Forsvaret. T\u00f8v\u00e6ret etter den kalde\nkrigen bidro til dette. For alle som har v\u00e6rt villige til \u00e5 innse\ndet, har det likevel v\u00e6rt tydelig at Russland rustet kraftig opp\nmilit\u00e6rt etter at Vladimir Putin ble president i 2000. Seks av de\nelleve dekretene Putin utstedte de f\u00f8rste to m\u00e5nedene av sin\nregjeringstid, hadde med det milit\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re. Forsvarsutgiftene\nskulle eksempelvis umiddelbart \u00f8kes met 50 prosent i et da lutfattig\nRussland. Den enorme \u00f8kningen i overf\u00f8ringene til det russiske\nforsvaret, har fortsatt kontinuerlig siden \u2013 dog noe bremset i 2017\nog 2018 av sanksjonene etter den kriminelle anneksjonen av den\nukrainske Krim-halv\u00f8ya. Forsvaret peker i sin trusselvurdering\nfor 2018<\/a>\nfortsatt p\u00e5 Russland som den mest reelle trusselen mot norske\ninteresser. Russland har ogs\u00e5 rustet kraftig opp i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der\np\u00e5\nKola-halv\u00f8ya<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Det m\u00e5 understrekes at det f\u00f8rst og fremst er skiftende regjeringer og stortingspolitikere som sitter igjen med ansvaret, dersom Norge igjen m\u00e5 m\u00f8te et angrep like uforberedt som i 1940. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 har b\u00e5de fagmilit\u00e6re og byr\u00e5krater i Forsvarsdepartementet (heretter kalt FD) kunnet skjule seg nettopp bak politiske prosesser – og dermed ogs\u00e5 t\u00e5kelegge sin egen rolle i demonteringen av den norske landmakten.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Det er p\u00e5 tide at disse personene f\u00e5r et navn og et ansikt. Mange har v\u00e6rt involvert i prosessene som har ledet til nedbyggingen av Forsvaret, men noen av dem var ledere<\/em> med et st\u00f8rre ansvar og st\u00f8rre p\u00e5virkningskraft. Her er en komprimert historisk gjennomgang,\u00a0basert p\u00e5 boken \u00abBalansegang \u2013 Forsvarets omstilling etter den kalde krigen\u00bb (Bogen & H\u00e5kenstad, 2015), artikler fra anerkjente medier og diverse offentlig tilgjengelige dokumenter fra regjeringsapparatet.<\/p>\n\n\n\n

HVEM\nVAR DE?<\/h4>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Torolf Rein<\/h4>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste fagmilit\u00e6re som godtok st\u00f8rre reduksjoner i Forsvaret var forsvarssjef Torolf Rein [forsvarssjef fra 1989-1994]. Han stilte seg bak prinsippet om \u00e5 redusere ambisjonen med invasjonsforsvar til \u00abinvasjonsforsvar i en landsdel\u00bb. Forsvarsstudien av 1991\u00a0lanserte prinsippet om reduksjon i Forsvarets st\u00f8rrelse og effektivisering av driften, for \u00e5 frigj\u00f8re midler til investering og modernisering. Av de ulike scenarioer for bevilgning i denne forsvarsstudien, ble det s\u00e5kalte \u00abmiddelsalternativet\u00bb ansett for det mest realistiske. Dette forutsatte \u00abnullvekst\u00bb, samt at Forsvaret skulle klare \u00e5 spare hele 63 milliarder kroner (!) av et forespeilet budsjett p\u00e5 396 milliarder fram til 2012, alts\u00e5 bortimot 16 %. Den mobiliserbare krigsstrukturen, spesielt i H\u00e6ren og Sj\u00f8forsvaret skulle p\u00e5 bakgrunn av dette reduseres betraktelig.<\/p>\n\n\n\n

Vi\nunderstreker for ordens skyld ogs\u00e5 at forsvarssjef Torolf Rein etter\nhvert kritiserte egen regjering for de massive budsjettkuttene, blant\nannet i et mye omtalt foredrag for Norges Forsvarsforening.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Under\nforsvarssjef Torolf Rein fikk New Public Management fotfeste i\nForsvaret. Rein og dav\u00e6rende forsvarsminister Johan J\u00f8rgen Holst la\nfram konseptet \u00abResultatorientert \u00f8konomistyring for Forsvaret\u00bb\n(R\u00d8FF). Dette innebar at man ved hjelp av en formalisert,\nsystematisk og detaljert m\u00e5lstyring skulle overholde budsjettene. En\nstyrket ogs\u00e5 FDs makt til \u00e5 toppstyre gjennom planlegging,\nbudsjettering og oppf\u00f8lging mellom \u00abforesatte\u00bb (FD) og\n\u00abundergitte\u00bb (Forsvaret).<\/p>\n\n\n\n

En sterk p\u00e5driver for en slik tankegang i FD var ogs\u00e5 \u00c5ge Danielsen, departementsr\u00e5d i FD fra 1989-1995. Han sto i slutten av 1990-\u00e5rene ogs\u00e5 fram som en talsmann for omstilling og omfattende reformer i styringskonseptene i Forsvaret.<\/p>\n\n\n\n

Omstilling og nytenking er alltid n\u00f8dvendig. Det er likevel ikke til \u00e5 komme forbi at mange av tiltakene som ble gjennomf\u00f8rt, faktisk bidro til \u00e5 svekke Forsvaret kraftig.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Arne Solli<\/h4>\n\n\n\n

Forsvarssjef\nSolli inns\u00e5 p\u00e5 den andre siden\u00a0at Forsvaret stod i fare for \u00e5\nmiste evnen til \u00e5 utf\u00f8re sine hovedoppgaver. Solli gav blant annet\nuttrykk for at han mente det var for mye fokus p\u00e5 driftsmessige\ninnsparinger. FD senket etter 1996 farten noe i omstillingene, og\nSolli advarte mot nullvekst i forsvarsbudsjettet. Han har i ettertid\nblitt omtalt som en konservativ og reformskeptisk forsvarssjef, en\nframstilling man bare kan stille seg undrende til – sett i lys av hva\nsom faktisk ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 Sollis vakt.<\/p>\n\n\n\n

FD var ogs\u00e5 fullt klar over at underdekningen i forsvarsbudsjettet var katastrofal. Beregninger fra 1997 konkluderte med en underdekning p\u00e5 hele 30 milliarder kroner fram til 2018.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

I tillegg viste det seg, at man i tidligere planer hadde feilberegnet kostnader og innsparinger med om lag 20 % i gjennomsnitt. Hvordan dette kunne skje p\u00e5 et s\u00e5 h\u00f8yt forvaltningsniv\u00e5, er et stort mysterium.<\/p>\n\n\n\n

Bondevik regjeringen<\/h4>\n\n\n\n

Den dav\u00e6rende Bondevik-regjeringen ignorerte dessverre alt dette. Forsvarsminister Dag Jostein Fj\u00e6rvoll fra KrF avviste kontant at planleggingen styrte mot en avvikling av invasjonsforsvaret. Men i realiteten var det nettopp dette som var saken. Og Forsvarets problemer ble stadig mer akutte og synlige.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8sten\n1998 gikk Forsvaret inn i en dramatisk brytningstid,\u00a0preget av\nintern uenighet om veien videre. Det var n\u00e5 synlig for alle og\nenhver at Forsvaret stod overfor enorme utfordringer. Forsvaret stod\noverfor store \u00f8konomiske problemer, som ogs\u00e5 ble grundig gjengitt i\nmedia. Norsk politikk var i denne perioden preget av\nmindretallsregjeringer som m\u00e5tte man\u00f8vrere forsiktig. Dette gav\ndessverre st\u00f8rre rom for maktspill og lobbyvirksomhet.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Stortingsproposisjon\nnr. 45 \u00abOmleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005\u00bb, ble\nstartskuddet for ytterligere nedbygging av landmakten og mer fokus p\u00e5\ninternasjonale operasjoner. Bondevik-regjeringen var igjen en\np\u00e5driver, og foreslo for 1999 innsparinger i forsvarsbudsjettet p\u00e5\nnesten en milliard kroner. En lyktes i budsjettforhandlingene med \u00e5\nredusere de foresl\u00e5tte kuttene til 400 millioner kroner.<\/p>\n\n\n\n

Sverre Diesen<\/h4>\n\n\n\n

I denne situasjonen ble brigader Sverre Diesen h\u00e5ndplukket av forsvarssjef Arne Solli til \u00e5 lede arbeidet med Forsvarsstudie 2000. <\/p>\n\n\n\n

Arne Solli var blitt overbevist om at fremtidig langtidsplanlegging m\u00e5tte ta utgangspunkt i de ressursene Forsvaret n\u00f8kternt sett kunne regne med \u00e5 f\u00e5, heller enn en fagmilit\u00e6r behovsvurdering – noe som i etterp\u00e5klokskapens lys m\u00e5 kunne anses som et katastrofalt feilskj\u00e6r i tankegangen.\u00a0<\/em>Hvordan kan en i det hele tatt lykkes, med en slik tiln\u00e6rming til \u00e5 forsvare en nasjon?<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Sverre\nDiesen hadde allerede gjennom et ti\u00e5r f\u00f8r dette markert seg som en\nskarp kritiker av det tradisjonelle forsvarskonseptet, spesielt den\nmobiliseringsbaserte masseh\u00e6ren. Han beskrev denne som \u00aben\nanti-profesjonell og endringsfiendtlig kultur i forsvarsledelsen\u00bb.\nN\u00e5 fikk Diesen st\u00f8rre rom til \u00e5 forfekte sine kontroversielle\nmeninger, som han tidligere hadde st\u00e5tt relativt alene om i\nforsvarsledelsen. Han fikk ogs\u00e5 lede arbeidet med \u00e5 meisle ut veien\nvidere for Forsvaret. Det ble et dystert og markant veiskille.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Sigurd Frisvold<\/h4>\n\n\n\n

I 1999 overtok Sigurd Frisvold som forsvarssjef. I realiteten fikk likevel dav\u00e6rende brigader og senere forsvarssjef Sverre Diesen\u00a0ledelsen over viktige prosesser. Sverre Diesen samlet med forsvarssjefens velsignelse et sterkt lag av byr\u00e5krater rundt seg.\u00a0Dette var noen av de mektigste byr\u00e5kratene i FD i v\u00e5r n\u00e6re fortid.<\/p>\n\n\n\n

Hvem\nvar de egentlig, de \u00abgr\u00e5 eminensene\u00bb i FD<\/strong>\nsom med st\u00f8 h\u00e5nd la til rette for nedbyggingen av Forsvaret?<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Svein Efjestad <\/h4>\n\n\n\n

Svein Efjestad var leder av FDs sikkerhetspolitiske avdeling fra 1995-2014. Efjestad har ogs\u00e5 over tid v\u00e6rt tungt involvert i styringen av norsk etterretning, som leder av Koordineringsutvalget for etterretnings-, overv\u00e5kings- og sikkerhetstjenesten<\/a>. Efjestad m\u00e5 ses som en av de viktigste byr\u00e5kratene og p\u00e5driverne i FD over tid.<\/p>\n\n\n\n

Fridthjof S\u00f8gaard <\/h4>\n\n\n\n

Fridthjof S\u00f8gaard var fra 2001\u20132014 ekspedisjonssjef i FD, med \u00f8konomi og styring som hovedansvarsom\u001fr\u00e5de. Han begynte i Forsvarsdepartementet i 1985 og arbeidet frem til \u00e5rtusenskiftet stort sett ved Sikkerhetspolitisk avdeling. I perioden fra 1995\u20132000 var S\u00f8gaard avdelingens nestleder under Svein Efjestad. Fridthjof S\u00f8gaard har ogs\u00e5 v\u00e6rt direkt\u00f8r for strategisk utvikling i FD, med hovedansvarsomr\u00e5der som departemental r\u00e5dgivning og kompetanseutvikling, med vekt p\u00e5 byr\u00e5kratfaget og omstilling.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Per Fredrik Ilsaas Pharo <\/h4>\n\n\n\n

Per Fredrik Ilsaas Pharo\u00a0jobbet med sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk og omstilling i sikkerhetspolitisk avdeling i FD, og ble i 2003 av regjeringen utnevnt til konstituert avdelingsdirekt\u00f8r. Senere ble Pharo spesialr\u00e5dgiver tilknyttet Klima- og Milj\u00f8departementet, med hovedansvar for \u00e5 bygge opp Norges internasjonale klima- og skogsatsing<\/a>. Denne satsingen har senere f\u00e5tt tydelig kritikk av Riksrevisjonen.<\/a> Blant annet for manglende kontroll med pengene.<\/p>\n\n\n\n

John Arthur Lunde <\/h4>\n\n\n\n

John Arthur Lunde\u00a0var ansatt i Forsvarsdepartementet<\/a> fra 1974, og var assisterende forsvarsr\u00e5d ved Norges faste delegasjon til NATO<\/a> fra 1976\u20131980. Han var ogs\u00e5 hovedsekret\u00e6r for Forsvarskommisjonen\u00a0<\/a>av 1990, ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet i sikkerhetspolitisk avdeling fra 1992\u20131995 og departementsr\u00e5d\u00a0<\/a>fra 1995\u20132008. Lunde ledet ogs\u00e5 den s\u00e5kalte \u00abS-gruppen\u00bb<\/a>, som ble satt ned av FD v\u00e5ren 2008 for blant annet \u00e5 klargj\u00f8re rollefordelingen mellom de hemmelige hysj-tjenestene og FOST. Dette etter at AvlyttingFOST fikk kraftig refs etter overv\u00e5kingsanklager<\/a> fra regjeringsmedlemmer, samt at norske medier omtalte krangler<\/a> mellom hysj-tjenestene.<\/p>\n\n\n\n

Torgeir Hagen <\/h4>\n\n\n\n

Torgeir Hagen ledet den s\u00e5kalte \u00abArgus\u00bb-gruppen, som overv\u00e5ket oppbyggingen av FLO \u2013 Forsvarets logistikkorganisasjon. Hagen har yrkesmilit\u00e6r bakgrunn som generall\u00f8ytnant<\/a>, og var ogs\u00e5 sjef for den milit\u00e6re Etterretningstjenesten<\/a> fra 2002\u20132010. <\/p>\n\n\n\n

Embedsmennene nevnt over,\u00a0var frustrerte over det de ans\u00e5 som manglende framdrift og politisk nytenking i forsvarssektoren. De fikk n\u00e5 rikelig anledning til \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. Gruppen bidro sterkt til den s\u00e5kalte Intops-meldingen<\/a> om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Denne meldingen hadde er en rekke radikale forslag. Blant annet \u00e5 nedprioritere Forsvarets tradisjonelle kjerneoppgaver, og legge \u00f8kt fokus p\u00e5 deltakelse i NATOs internasjonale fredsoperasjoner. Dette skjedde p\u00e5 forsvarsminister Eldbj\u00f8rg L\u00f8wers vakt.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Vinteren\nog v\u00e5ren 2000 kom flere beslutninger som la f\u00f8ringer for den\nkommende langtidsplanen for Forsvaret. Spenningene mellom FD og\nforsvarssjefen var n\u00e5 tydelige. I januar 2000 opprettet forsvarssjef\nFrisvoll derfor prosjektorganisasjonen \u00abArgus\u00bb, ledet av Torgeir\nHagen, som skulle p\u00e5se at Forsvaret n\u00e5dde omstillingsm\u00e5lene og\nsikre forsvarssjefen \u00aben tydelig h\u00e5nd p\u00e5 rattet\u00bb vis a vis FD.\n\u00abArgus\u00bb skulle ogs\u00e5 se p\u00e5 nye, konkrete muligheter for kutt,\ninnsparing og reduksjoner i \u00e5rsverk, driftskostnader, personell,\nmateriell og organisasjon i hele Forsvaret. Prosjektet fikk vide\nfullmakter, og ble etablert som et uavhengig organ \u00abutenfor linjen\u00bb\n– direkte underlagt forsvarssjef Frisvoll. \u00abArgus\u00bb ble p\u00e5 grunn av\nsin p\u00e5g\u00e5ende og direkte stil raskt meget upopul\u00e6r i\nlinjeorganisasjonen i Forsvaret.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5\ngrunn av Bondevik-regjeringens uventede avgang, tok Jens Stoltenberg\nover som statsminister i mars 2000. Bj\u00f8rn Tore Godal ble ny\nforsvarsminister, og overtok forarbeidene til den nye langtidsplanen\nfor Forsvaret. Godal var en politisk tungvekter, som hadde erfaring\nb\u00e5de som utenriksminister og handelsminister.<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Sent\ni juni 2000 ble sluttrapportene fra Forsvarsstudie 2000 og\nForsvarspolitisk utvalg levert med en ukes mellomrom. Disse beredte\ngrunnen for en brutal og toppstyrt omstilling av Forsvaret. Den\nsentrale forutsetningen, var den ressursbaserte tiln\u00e6rmingen om \u00aben\nb\u00e6rekraftig struktur\u00bb. \u00d8konomien ble igjen satt foran Forsvarets\nreelle utfordringer og behov, med tanke p\u00e5 \u00e5 forsvare Norge. En la\ntil grunn at forsvarsbudsjettene skulle holde seg p\u00e5 2000-niv\u00e5 de\nkommende 20 \u00e5rene, med en ramme p\u00e5 25 milliarder \u00e5rlig. Studiene\noppsummerte at det var n\u00f8dvendig med \u00aben \u00f8konomisk drevet\nreduksjon av strukturens volum\u00bb. Forsvarsstudiens sjef var Sverre\nDiesen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Forsvarsstudie 2000 er av sentrale forskere som Bogen & H\u00e5kenstad (2015) omtalt som en sentralisert, toppstyrt og brutal prosess. Strukturmodelleringer, fagmilit\u00e6re innspill og FFIs forsvarsanalyser ble nedtonet, noe som selvsagt gjorde studien omstridt. <\/p>\n\n\n\n

Forsvarsstudie 2000 la opp til valget mellom to hovedretninger: \u00abTerskelforsvar\u00bb og \u00abAlliansetilpasset forsvar\u00bb – og beveget seg dessverre bort fra tenkingen om det tradisjonelle invasjonsforsvaret. <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Den endelige tilr\u00e5dningen ble en kombinasjon av de to alternativene studien la opp til, og en la bort den tidligere dimensjonerende oppgaven \u2013 invasjonsforsvar i en landsdel. I november 2000 ble s\u00e5 Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) opprettet<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Anbefalingen\nfra Forsvarsstudie 2000 la opp til en reduksjon\u00a0i H\u00e6ren fra\nseks til to (!) brigader, fra omkring 100.000 ned til 15.000 hoder.\nHeimevernet skulle reduseres fra 83.000 til 60.000 soldater.\nVerneplikten skulle reduseres til halve \u00e5rskullet. Kystartilleriet\nog MTBene skulle utfases. Antallet overflatefart\u00f8yer skulle\nhalveres, og den \u00f8vrige kommandostrukturen reduseres kraftig.\u00a0<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

\u00abGeneraloppr\u00f8ret\u00bb <\/h4>\n\n\n\n

Disse forslagene m\u00f8tte betydelig motb\u00f8r i Forsvaret,\u00a0og utl\u00f8ste det s\u00e5kalte \u00abGeneraloppr\u00f8ret\u00bb. En appell kalt \u00abGi Norge et tilstrekkelig Forsvar\u00bb ble 25. januar 2001 levert til Stortingets presidentskap og publisert i Aftenposten. Oppropet var undertegnet av 41 pensjonerte flaggoffiserer og 1548 fremtredende borgere \u2013 blant dem 222 offiserer. <\/p>\n\n\n\n

Oppropet advarte mot \u00e5 basere seg p\u00e5 \u00absikkerhetspolitisk \u00f8nsketenkning\u00bb om fred i v\u00e5r tid, noe som kunne skape risiko for \u00ab\u00e5 legge landet \u00e5pent\u00bb og i ytterste konsekvens \u00abber\u00f8ve oss evnen til et effektivt forsvar\u00bb. <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Bidragsyterne fikk dessverre uhyggelig rett i sine antakelser.<\/p>\n\n\n\n

En kan bare spekulere p\u00e5 hvilke motiver og eventuelle bindinger\u00a0de sentrale akt\u00f8rene i nedbyggingen av Forsvaret hadde. Her presenteres ingen konspirasjonsteorier. <\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 likevel alltid v\u00e6re v\u00e5kne for at det kan v\u00e6re mennesker i systemet med for stor p\u00e5virkningskraft, som har en potensiell skjult agenda eller som i verste fall arbeider for fremmede makter. <\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Det er allerede avdekket alvorlige uregelmessigheter<\/a> p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 i Forsvaret\/FLO i forbindelse med omstillingene. Etter v\u00e5r mening er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 unders\u00f8ke hva som faktisk har skjedd over tid, og hvordan dette faktisk har p\u00e5virket Norges forsvarsevne og sikkerhet.<\/p>\n\n\n\n

Det\ner derfor p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 sette ned en granskningskommisjon som g\u00e5r\ni dybden p\u00e5 omstillingen av det norske Forsvaret, og som f\u00e5r fullt\ninnsyn slik at vi best mulig kan l\u00e6re av feilene som er beg\u00e5tt.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

I\nDel 2 tar vi for oss historien om Forsvarets omstilling fra\n2000-2018.\u00a0<\/em><\/h2>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av: Hallgeir Lindal Reiten \u00abAldri mer 9. april\u00bb ble et viktig slagord i Norge i etterkrigstiden. Vi skulle aldri mer bli s\u00e5 s\u00e5rbare og uforberedt p\u00e5 krig som vi var i 1940. Under den kalde krigen og fram til 1990-tallet ble Forsvaret derfor h\u00f8yt prioritert, og framsto som en solid organisasjon. Slik oppfattes det ikke […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[104,103,102,96,71,99,105,19,20,97,1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29326"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29326"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29326\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29331,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29326\/revisions\/29331"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29326"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=29326"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=29326"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}