$\"\"$

BREDDEIDRETT: HV har unik kapasitet til \u00e5 skaffe situasjonsforst\u00e5else i lokalmilj\u00f8ene, noe som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for Forsvarets spesialstyrkers operasjoner. Foto: Marte Brohaug\/ Forsvaret<\/em><\/p><\/div>\n

Av Ragnhild Tau Strand Oanes<\/strong><\/em><\/p>\n

I den senere tid er et mulig framtidig samarbeid mellom Heimevernet og Spesialstyrkene kommet\u00a0h\u00f8yere opp p\u00e5 den milit\u00e6re agenda. Selv om det er snakk om avdelinger som umiddelbart synes sv\u00e6rt\u00a0ulike, vil HV og spesialstyrker ved n\u00e6rmere \u00f8yesyn besitte enkelte likheter som vil lette et samarbeid,\u00a0samtidig som at de ogs\u00e5 innehar flere komplement\u00e6re kapasiteter som vil kunne gi et effektivt\u00a0samvirke.<\/strong><\/p>\n

Begge avdelinger preges av en h\u00f8y grad av l\u00f8sningsorientering, kreativitet og mangel p\u00e5\u00a0konvensjonalitet i forhold til regul\u00e6re prosedyrer og doktriner. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re interessant \u00e5 merke\u00a0seg at begge\u00a0 avdelingene til en viss grad har felles r\u00f8tter tilbake til S.O.E. og Kompani Linge under\u00a0andre verdenskrig.<\/p>\n

«Den lokale forankringen er s\u00e6rlig framtredende i omr\u00e5destrukturen, hvor personellet i\u00a0overveiende grad er rekruttert lokalt»<\/p><\/blockquote>\n
Heimevernet er i dag den eneste delen av Forsvaret som har landsdekkende tilstedev\u00e6relse, og gir\u00a0gjennom dette et vesentlig bidrag til situasjonsforst\u00e5else over hele landterritoriet. Samtidig besitter de\u00a0ogs\u00e5 gjennom sin lokale forankring betydelig sosial kapital, h\u00f8y reaksjonsevne og dyptg\u00e5ende\u00a0lokalkunnskap.<\/p>\n
Den lokale forankringen er s\u00e6rlig framtredende i omr\u00e5destrukturen, hvor personellet i\u00a0overveiende grad er rekruttert lokalt. Dette betyr at den jevne HV-avdeling vil v\u00e6re i stand til \u00e5\u00a0innhente et betydelig etterretningstilfang og en bred situasjonsforst\u00e5else i eget omr\u00e5de, og reagere\u00a0forholdsvis raskt ut i fra dette<\/a>. De vil ogs\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 utnytte sin lokalkunnskap og sine nettverk\u00a0til \u00e5 i en viss grad operere skjult i omr\u00e5der som i utgangspunktet er kontrollert av motstanderen.<\/p>\n
Spesialstyrkene er p\u00e5 sin side fleksible avdelinger av h\u00f8y kvalitet som besitter en betydelig\u00a0kompetanse i kombinasjon med avanserte v\u00e5pen- og sambandssystemer. De har h\u00f8y reaksjonsevne,\u00a0kan sl\u00e5 til hardt og m\u00e5lrettet, og er i tillegg trent i \u00e5 yte milit\u00e6r assistanse i form av oppl\u00e6ring og\u00a0ledelse av andre avdelinger med en lavere grad av spesialisering. Avdelingene er ogs\u00e5 i stand til \u00e5\u00a0operere skjult over tid, ogs\u00e5 inne i omr\u00e5der som kontrolleres av motstanderen.<\/p>\n
Hybrid krigf\u00f8ring uten NATO art 5<\/h4>\n
Et scenario som ofte trekkes fram som relevant for samvirke mellom HV og spesialstyrker, er i s\u00e5kalte\u00a0hybride situasjoner. Det vil i den sammenhengen v\u00e6re nyttig \u00e5 avklare hva dette begrepet inneb\u00e6rer.\u00a0 Betegnelsen hybridkrig er i noen grad omstridt, og kritikken baserer seg hovedsakelig p\u00e5 at begrepet i\u00a0seg selv er upresist, fordi det favner et sv\u00e6rt bredt spekter av virkemidler. Videre mener flere at det i
\nrealiteten er snakk om to forskjellige former for ikke-line\u00e6r krigf\u00f8ring som f\u00f8r eller siden vil bli viklet\u00a0inn i hverandre under en konflikt. Det er ogs\u00e5 blitt hevdet at det mange kaller hybridkrig i realiteten er
\nen naturlig del av mer klassiske krigsscenarier, idet informasjonskrig, diplomatisk konflikt og politisk\u00a0destabilisering ofte vil v\u00e6re et forstadium til, og i noen tilfeller en erstatning for, en v\u00e6pnet konflikt.<\/p>\n
«…virkemidlene spenner fra bruk av «gr\u00f8nne menn» og cyberangrep, via \u00f8konomiske\u00a0sanksjoner og manipulasjon, til informasjonskampanjer og aktiv bruk av sosiale medier»<\/p><\/blockquote>\n
Selv innen NATO har man hatt problemer med \u00e5 finne en klar definisjon av begrepet, utover at det er\u00a0snakk om «et bredt spekter av fiendtligsinnede handlinger, hvorav milit\u00e6r styrke kun er en liten del, og som utf\u00f8res koordinert som en del av en fleksibel strategi med langsiktige m\u00e5l». Det teoretiske\u00a0fundamentet for hybridkrig, slik ordet forst\u00e5s i dag, ble oppsummert av den russiske generalstabssjefen\u00a0 Valerij Gerasimov<\/a> gjennom en artikkel i Voyenno-Promyshlennyy Kurier i februar 2013. Her ble et\u00a0bredt spekter av virkemidler, b\u00e5de kinetiske og ikke-kinetiske, satt i sammenheng med en mulig\u00a0fremtidig v\u00e6pnet konflikt i det som senere er blitt kalt «Gerasimovs linjal». Ut fra dette har Russland\u00a0utviklet et avansert arsenal av metoder for gibridnaya voina<\/em>, som er en direkte oversettelse av begrepet\u00a0«hybrid krig». Her vil man gjennom ulike virkemidler, som ikke skal kunne spores tilbake til\u00a0avsenderen, fors\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 sentrale m\u00e5l uten \u00e5 m\u00e5tte ta belastningen ved \u00e5 bruke tradisjonell\u00a0milit\u00e6rmakt.<\/p>\n
Disse virkemidlene spenner fra bruk av «gr\u00f8nne menn» og cyberangrep, via \u00f8konomiske\u00a0sanksjoner og manipulasjon, til informasjonskampanjer og aktiv bruk av sosiale medier. Det er alts\u00e5\u00a0snakk om b\u00e5de symmetriske og asymmetriske virkemidler, hvor man i noen grad kan velge strategier\u00a0og virkemidler ut fra det r\u00e5dende styrkeforholdet, uten \u00e5 m\u00e5tte risikere konsekvenser i form av milit\u00e6r\u00a0konfrontasjon.<\/p>\n
$\"\"$
GR\u00c5SONEKRIG: Det vil v\u00e6re i den milit\u00e6re enden av linjalen at HV og Spesialstyrkene vil v\u00e6re relevante, i en situasjon som ikke utl\u00f8ser NATO-hjelp\u00a0etter artikkel 5.<\/p><\/div>\n
Det vil selvsagt v\u00e6re i den milit\u00e6re enden av linjalen at HV og Spesialstyrkene vil v\u00e6re relevante. Det vil da i realiteten v\u00e6re snakk om en form for v\u00e6pnet konflikt hvor omfang og intensitet er for lav til at\u00a0den vil utl\u00f8se st\u00f8tte fra NATO gjennom artikkel 5, uavhengig om situasjonen defineres som «hybrid»\u00a0eller ikke. Som s\u00e5dan vil et samvirke i slike situasjoner ikke skille seg nevneverdig ut fra tilsvarende\u00a0konsepter i mer tradisjonelle konfliktscenarier.<\/p>\n
Et samvirkekonsept m\u00e5 antas \u00e5 bli bygget ut fra de komplement\u00e6re kapasiteter som de to\u00a0avdelingstypene besitter. HV vil p\u00e5 sin side ha en dyptg\u00e5ende lokalkunnskap som vil v\u00e6re sterkt\u00a0etterspurt av spesialavdelinger, b\u00e5de med hensyn til terrengets beskaffenhet og mulige\u00a0fremrykningsakser, s\u00e5vel som i forhold til kontakt med og bistand fra lokalbefolkningen. Likeledes vil\u00a0HV-avdelingene, da s\u00e6rlig innenfor omr\u00e5destrukturen, gjennom sine sosiale nettverk ha en utvidet\u00a0evne til \u00e5 tilegne seg en bred situasjonsforst\u00e5else lokalt, og ogs\u00e5 fremskaffe lokal etterretning av h\u00f8y\u00a0kvalitet. Denne type avdelinger har ogs\u00e5 hatt ry p\u00e5 seg for \u00e5 opptre forholdsvis fleksibelt,\u00a0ukonvensjonelt og ubundet av doktriner.<\/p>\n
$\"\"$
TOPPIDRETT: Spesialstyrkene har kapasiteter til \u00e5 sl\u00e5 til evne til \u00e5 angripe m\u00e5l uventet, hardt
og m\u00e5lrettet. Foto: Didrik Linnerud\/Forsvaret<\/em><\/p><\/div>\n
Spesialstyrkene p\u00e5 sin side har h\u00f8y kvalitet, bred kompetanse og evne til oppl\u00e6ring og ledelse, besitter\u00a0avanserte v\u00e5pen-, ildledelses- og sambandssystemer, og innehar evne til \u00e5 angripe m\u00e5l uventet, hardt\u00a0og m\u00e5lrettet.<\/p>\n
De er i tillegg trent til \u00e5 operere i skjul med stor utholdenhet. P\u00e5 samme m\u00e5te som\u00a0Heimevernet vil spesialavdelinger opptre kreativt og ukonvensjonelt, selv dette i st\u00f8rre grad er\u00a0resultatet av en villet strategi, mens man for HVs del nok i noen grad m\u00e5 tilskrive mangelen p\u00e5\u00a0konvensjonalitet et trenings- og \u00f8vingsm\u00f8nster som ikke gir tilstrekkelig anledning til \u00e5 innarbeide\u00a0prosedyrer og doktriner p\u00e5 samme m\u00e5te som ved st\u00e5ende avdelinger.<\/p>\n
Et lignende forhold gj\u00f8r seg\u00a0gjeldende i forhold til den kreativitet som begge avdelinger er kjent for. Mens spesialstyrkene med\u00a0hensikt opptrer ukonvensjonelt for \u00e5 oppn\u00e5 taktiske fordeler gjennom uforutsigbarhet, er Heimevernets\u00a0kreative opptreden nok snarere en dyd av n\u00f8dvendighet for \u00e5 kompensere for en heller begrenset\u00a0ressurstilgang.<\/p>\n
«HV-kjentmann» – v\u00e5r tids p\u00e5skehare<\/h4>\n
Blant de kapasiteter og s\u00e6rtrekk som Heimevernets omr\u00e5destruktur besitter, er nok lokalkunnskapen\u00a0og de sosiale nettverkene det som ettersp\u00f8rres mest av spesialstyrker. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om man i\u00a0dagens situasjon kan tilby dette i stor nok grad, ikke minst kvalitativt, eller om det kan v\u00e6re\u00a0form\u00e5lstjenlig \u00e5 utvikle nye kapasiteter, eventuelt gjeninnf\u00f8re eldre konsepter som har v\u00e6rt brukt av\u00a0HV tidligere. En kapasitet som var s\u00e6regen for Heimevernet helt fra begynnelsen av, og som i praksis\u00a0forsvant en gang rundt \u00e5rtusenskiftet, var den n\u00e6rmest legendariske «HV-kjentmann».<\/p>\n
«Den ideelle HV-kjentmann er den\u00a0alminnelige godt motiverte HV-soldaten ute i omr\u00e5destrukturen»<\/p><\/blockquote>\n
Selv om\u00a0konseptet fortsatt av og til brukes som forutsetning under \u00f8velser, har kjentmannen av i dag blitt en\u00a0moderne p\u00e5skehare: Alle har h\u00f8rt om ham, men ingen har sett ham. \u00c5 gjenopplive\u00a0kjentmannsfunksjonen kan derfor i h\u00f8yeste grad v\u00e6re relevant som en sentral del av samvirket mellom\u00a0HV og Spesialstyrkene.<\/p>\n
$\"\"$
FORSVARSVILJE: Spesialstyrker ettersp\u00f8r lokalkunnskap og de sosiale nettverkene som HV-mannskapene har fra sitt sivile liv. Foto: Didrik Linnerud\/Forsvaret<\/em><\/p><\/div>\n
Forsvarets Spesialkommando (FSK) beskriver selv den ideelle HV-kjentmann\u00a0som «den alminnelige godt motiverte HV-soldaten ute i omr\u00e5destrukturen. Han er mer opptatt av\u00a0<\/em>oppdraget som er gitt enn det utstyret han mener han trenger for \u00e5 l\u00f8se det. Han m\u00e5 kjenne sitt\u00a0<\/em>omr\u00e5de virkelig godt, ogs\u00e5 de som bor der, helst et par generasjoner bakover i tid. HV-kjentmann m\u00e5\u00a0<\/em>v\u00e6re sosial og omgjengelig og delta aktivt i lag og foreninger. Skal du l\u00e6re \u00e5 kjenne menneskene i den\u00a0<\/em>bygd eller bydel hvor du bor, m\u00e5 du v\u00e6re sammen med dem. Det er avgj\u00f8rende for en HV-kjentmann \u00e5\u00a0<\/em>vite hvem han kan stole p\u00e5 i gitte situasjoner. Funksjonen som HV-kjentmann skal v\u00e6re en liten, men\u00a0<\/em>bevisst del i et ellers aktivt sivilt liv<\/em>.»<\/p>\n
FSK sier ogs\u00e5 at kjentmannen m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 motivert for oppgaven\u00a0at han ikke bare baserer seg p\u00e5 den \u00e5rlige treningen, men har denne funksjonen i bakhodet 365 dager i\u00a0\u00e5ret.<\/p>\n
Det b\u00f8r kanskje legges til at kjentmenn ogs\u00e5 med fordel kan v\u00e6re over gjennomsnitt\u00a0friluftsinteresserte, i det en slik tjeneste til tider vil kunne v\u00e6re fysisk krevende, samtidig som at et\u00a0aktivt friluftsliv vil tilf\u00f8re den enkelte verdifull kunnskap om lokal geografi og topografi. Dette vil i\u00a0sin tur v\u00e6re relevant b\u00e5de i forhold til valg av framrykningsakser s\u00e5vel som kjennskap til egnede\u00a0bivuakkomr\u00e5der. Kjentmannen vil da i sum utgj\u00f8re en effektiv «low-tech» kapasitet som er lite\u00a0ressurskrevende, og dermed gi h\u00f8y avkastning i forhold til de investeringer som blir gjort («Return on\u00a0investment» – ROI).<\/p>\n
Okkupasjonsberedskapen og gerilja<\/h4>\n
Et annet konsept som b\u00f8r vurderes gjenopplivet er okkupasjonsberedskapen. Selv om et klassisk\u00a0okkupasjonsscenario i dag synes mindre aktuelt enn under den kalde krigen, er det ingen grunn til \u00e5\u00a0avskrive det helt.<\/p>\n
«Heimevernet trente i tidligere tider p\u00e5\u00a0geriljakrigf\u00f8ring, og hadde egne spesialavdelinger som var ment \u00e5 utgj\u00f8re kjernen i en framtidig\u00a0motstandskamp»<\/p><\/blockquote>\n
Verden er kort fortalt blitt mer komplisert, ikke radikalt endret. I det fremherskende\u00a0trusselbildet er hybride situasjoner med «gr\u00f8nne menn» ett av flere mulige scenarier, samtidig som at\u00a0utviklingen tilsier at kinetiske virkemidler blir mer tilgjengelige ogs\u00e5 for ikke-statlige akt\u00f8rer. Disse\u00a0kan dermed p\u00e5 sikt bli i stand til \u00e5 ta, og i noen grad ogs\u00e5 holde, omr\u00e5der med kritisk infrastruktur. P\u00e5\u00a0samme m\u00e5te synes utviklingen \u00e5 g\u00e5 mot konflikter av lavere intensitet hvor en angriper velger \u00e5 bare ta\u00a0og holde et avgrenset omr\u00e5de, for slik \u00e5 unng\u00e5 en opptrapping mot direkte konfrontasjon. Dette er\u00a0scenarier som m\u00e5 antas \u00e5 bli s\u00e6rlig aktuelle som en direkte f\u00f8lge av \u00f8kt geopolitisk interesse for\u00a0nordomr\u00e5dene. I alle disse tilfellene vil det i praksis v\u00e6re snakk om klassiske okkupasjonsscenarier,\u00a0om enn innenfor et begrenset geografisk omr\u00e5de.<\/p>\n
$\"\"$
RASK RESPONS: Heimevernet kan sikre viktig infrastrultur som er viktig for Norge ved krise. Foto: Forsvaret<\/em><\/p><\/div>\n
Heimevernet trente i tidligere tider p\u00e5\u00a0geriljakrigf\u00f8ring, og hadde egne spesialavdelinger som var ment \u00e5 utgj\u00f8re kjernen i en framtidig\u00a0motstandskamp. Disse ble utdannet gjennom egne kurs, b\u00e5de ved HV-skolen p\u00e5 Domb\u00e5s og lokalt i\u00a0distriktene. Selv om det ikke lenger kan synes like aktuelt \u00e5 opprette dedikerte geriljagrupper i\u00a0omr\u00e5de- eller innsatsstrukturen, vil det likevel kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 bygge opp en viss\u00a0minimumskompetanse p\u00e5 feltet ute ved avdelingene, s\u00e6rlig sett i lys av at spesialstyrker ofte vil v\u00e6re\u00a0trent til \u00e5 gjennomf\u00f8re og lede ukonvensjonelle operasjoner.<\/p>\n
Heimevernet som fremskutte ildledere<\/h4>\n
Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 tilf\u00f8re Heimevernsavdelinger evne til \u00e5 lede ild fra avstandsleverte\u00a0presisjonsv\u00e5pen, prim\u00e6rt fra bakkebasert artilleri.<\/p>\n
Det foreg\u00e5r her en rivende utvikling med hensyn til\u00a0rekkevidde og presisjon, og da s\u00e6rlig p\u00e5 ammunisjonssiden. En slik modell vil kunne \u00e5pne for en\u00a0vesentlig bedre utnyttelse av fremtidig ildlederteknologi, ikke minst ut fra premisset om at denne over\u00a0tid blir billigere, enklere \u00e5 utnytte og lettere \u00e5 b\u00e6re med seg. Spesialstyrkene vil p\u00e5 sin side besitte\u00a0spesialiserte ildlederkapasiteter i forhold til luftst\u00f8tte (FAC – Forward Air Control). I en situasjon der\u00a0man st\u00e5r ovenfor fiendtlig «Anti Access\/ Area Denial» (A2\/AD), vil disse avdelingene da kunne\u00a0fungere som d\u00f8r\u00e5pnere for andre kapasiteter som s\u00e5 langt har v\u00e6rt nektet adgang til A2\/AD-boblen.\u00a0N\u00f8ytralisering av A2\/AD-bobler vil selvsagt m\u00e5tte utf\u00f8res med maksimal effekt og tempo, oppn\u00e5dd\u00a0gjennom et n\u00f8ye koordinert samspill mellom HV, h\u00e6r-, luft-, sj\u00f8- og spesialstyrker koblet sammen og\u00a0koordinert gjennom digitale nettverk. Heimevernsavdelingene vil da tilby lokalkunnskap og\u00a0etterretning, som s\u00e5 utnyttes maksimalt gjennom spesialstyrkenes evne til analyse og m\u00e5lrettet\u00a0handling, som igjen formidles og koordineres gjennom digitale nettverk.<\/p>\n
Ogs\u00e5 i andre scenarier vil Heimevernet og Spesialstyrkene kunne opptre som gjensidige\u00a0styrkemultiplikatorer gjennom kombinasjonen av lokalkjennskap, sosiale nettverk, kvalitet og\u00a0avanserte systemer, og dermed oppn\u00e5 stor effekt i samvirke b\u00e5de isolert og til st\u00f8tte for regul\u00e6re\u00a0enheter.<\/p>\n
Kritiske suksessfaktorer<\/h4>\n
For at et samvirke skal fungere optimalt, er man avhengig av \u00e5 lykkes med et sett av kritiske\u00a0suksessfaktorer.<\/p>\n
«HV-avdelingene\u00a0kan i den sammenheng ogs\u00e5 benyttes til st\u00f8tte for operasjonene, eventuelt kan de brukes til \u00e5 utf\u00f8re\u00a0avledningsman\u00f8vre for \u00e5 lette tilgangen mot m\u00e5let for spesialstyrkene»<\/p><\/blockquote>\n
F\u00f8rst og fremst m\u00e5 den aktuelle HV-avdelingen kunne tilby den n\u00f8dvendige\u00a0lokalkunnskap og sosiale kompetanse kvantitativt og kvalitativt. Her vil den tidligere nevnte\u00a0kjentmannsfunksjonen kunne bidra til \u00e5 heve og kvalitetssikre niv\u00e5et. Det er som tidligere nevnt s\u00e6rlig\u00a0i omr\u00e5destrukturen at man ville kunne finne disse kapasitetene i tilstrekkelig omfang. Videre m\u00e5 den\u00a0enkelte HV-avdeling kunne etablere og formidle en bred lokal situasjonsforst\u00e5else. Denne vil igjen\u00a0henge sammen med den f\u00f8r nevnte lokalkunnskap og sosial kompetanse. Selv om det m\u00e5 antas \u00e5 ligge\u00a0implisitt i begge avdelingskulturer, b\u00f8r det likevel nevnes at begge sider ogs\u00e5 m\u00e5 utvise en\u00a0tilstrekkelig grad av fleksibilitet for \u00e5 kunne optimalisere samarbeidet.<\/p>\n
Spesialavdelingene m\u00e5 p\u00e5 sin side kunne tilby evnen til \u00e5 analysere innhentet etterretning og sette det\u00a0sammen til et bredt oversiktsbilde som s\u00e5 brukes til \u00e5 utf\u00f8re m\u00e5lrettede operasjoner. HV-avdelingene\u00a0kan i den sammenheng ogs\u00e5 benyttes til st\u00f8tte for operasjonene, eventuelt kan de brukes til \u00e5 utf\u00f8re\u00a0avledningsman\u00f8vre for \u00e5 lette tilgangen mot m\u00e5let for spesialstyrkene.<\/p>\n
$\"\"$
OVERALT-ALLTID: Tette b\u00e5nd til sivilbefolkningen og lokalkunnskap gj\u00f8r HV enest\u00e5ende til \u00e5 skaffe etterretninger. Foto: Marthe Brohaug\/Forsvaret<\/em><\/p><\/div>\n
Hva et framtidig samarbeid mellom Heimevernet og Spesialstyrkene eventuelt vil inneholde, er\u00a0fortsatt uklart. Et eventuelt samvirkekonsept, og den form det m\u00e5tte f\u00e5, henger i stor grad sammen med\u00a0den videre utviklingen ved de aktuelle avdelingene. Noen usikkerhetsmomenter i s\u00e5 m\u00e5te er utfallet av\u00a0den p\u00e5g\u00e5ende landmaktutredningen, utviklingen innen v\u00e5pen- og sambandsteknologi samt den videre\u00a0sikkerhetspolitiske utvikling. Et vellykket samarbeid forutsetter ogs\u00e5 at Heimevernet klarer \u00e5 bevare\u00a0sin egenart, da det f\u00f8rst og fremst er her man finner de kvaliteter og kapasiteter som spesialstyrkene vil\u00a0ettersp\u00f8rre.<\/p>\n
Uavhengig av den videre utvikling er det likevel mye som tyder p\u00e5 at et samarbeid slik det\u00a0her er skissert vil v\u00e6re fruktbart og ikke minst kostnadseffektivt i flere sammenhenger, uavhengig av\u00a0hvilken kurs v\u00e5r ustabile verden m\u00e5tte ta.<\/p>\n
Ragnhild Tau Strand Oanes<\/strong> skriver forsvarsblogg<\/a>, og er kjent for StyrkHVs lesere ogs\u00e5 som en av de sentrale bak den landsomfattende vardebrenningen h\u00f8sten 2016. Hun \u00f8nsker\u00a0\u00e5 bidra til en fruktbar og konstruktiv debatt rundt forsvars- og sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l, og vil ogs\u00e5\u00a0bidra med litt folkeopplysning rundt en del emner og begreper som med ujevne mellomrom dukker opp i media.<\/em><\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Ragnhild Tau Strand Oanes I den senere tid er et mulig framtidig samarbeid mellom Heimevernet og Spesialstyrkene kommet\u00a0h\u00f8yere opp p\u00e5 den milit\u00e6re agenda. Selv om det er snakk om avdelinger som umiddelbart synes sv\u00e6rt\u00a0ulike, vil HV og spesialstyrker ved n\u00e6rmere \u00f8yesyn besitte enkelte likheter som vil lette et samarbeid,\u00a0samtidig som at de ogs\u00e5 innehar […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[71,19,20],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29142"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29142"}],"version-history":[{"count":7,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29142\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29155,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29142\/revisions\/29155"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29142"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=29142"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.styrkhv.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=29142"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}