Heimevernet | SH!

Jegerjulen 2020

Sjak R. Haaheim — Sat, 26 Sep 2020 09:00:00 +0000

Lurer du på hva du skal kjøpe til poden, madammen eller sjefen til jul? Du trenger ikke lure. Både «Jegerånden» og «Marinejeger» bør ligge under juletreet i de tusen hjem. I år blir det jegerjul.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var først ute med «Jegerånden». Nå er Kenneth Bjerkelund ute med «Marinejeger». Begge bøkene er lettleste og egnet for et publikum langt utenfor Forsvaret. Begge bøkene bidrar til å skape forståelse for hva som må til for å være «best når det smeller».

Begge bøkene har stor overføringsverdi til å være best når det gjelder også i det sivile liv, og hva slags forsakelser som må til for å bli en militær utøver i verdensklasse. Begrepet «vinnerskalle» er et kjent begrep innen idretten – i strid teller ingen andre pallplasseringer enn den øverste.

Skillet mellom krig og fred utfordres. Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt steinrøysa Norge er mer uforutsigbar og usikker på lenge. Vi er rammet av en langvarig krise med dype konsekvenser for enkeltmennesket og samfunnet. Bøkene er mer aktualisert enn det forfatterne trolig forutså, da de satt i sine skrivestuer.

Covid-19 har ført til at flere reflekterer om hvor sårbare vi er, selv ved en begrenset, varslet krise uten fiende. Noe har pirket borti vår fredssøvn, og påvist vår manglende udødelighet.

For å få Respekt, Ansvar, Mot til å virke i strid, må verdiene være skrudd fast i ryggmargen i fred.

I denne konteksten er bøkene et viktig bidrag til situasjonsforståelse om den verden vi lever i. Både Kristoffersen og Bjerkelund tar leseren med til Afghanistan, og illustrer dilemmaer ved løsning av oppdrag i et operasjonsområde der fienden gjemmer seg blant sivilbefolkningen.

Forsvarets kjerneverdier – Respekt, Ansvar, Mot – blir i strid noe helt annet enn på en Powerpoint-prestentasjon i en norsk militærforelegning. For å få Respekt, Ansvar, Mot til å virke i strid, må verdiene være skrudd fast i ryggmargen i fred.

De to bøkene har også til felles at de avkler mange myter om spesialjegere og spesialstyrkemiljøet i Norge, både i Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen. Våre spesialsoldater er ikke robotsoldater med fingeren på avtrekkeren, men tenkende og reflekterende soldater som er varsomme i sin maktbruk.

Jegersoldaten er bedre trent, har mer sans for detaljer i trening og er i særklasse robust for komplekse og kompliserte oppdrag. Andre avdelinger i Forsvaret kan ikke matche denne militære spisskompetansen, men jeg kjenner igjen noen faktorer fra Heimevernet: Den sterke forsvarsviljen, evnen til å handle uten doktriners begrensninger og evnen til å bruke begrensede kapasiteter og underlegenhet mest mulig effektivt. Det er ikke hva vi mangler som er mest interessant – det er hva vi kan gjøre med det vi har, og hva vi kan skaffe.

Forsvarssjefens råd har stor overføringsverdi til sivil ledelse – kanskje særlig i offentlig sektor, som er viktig for totalforsvaret

Kristoffersen reflekterer om skillet mellom «lydighet» og «lojalitet» og hvordan finne kjernen i oppdraget som skal løses. Han skriver om «friksjon» – eller mer folkelig: Å gå på kvist. Han understreker hvor viktig det er med takhøyde og aksept for å gjøre feil, fordi feil gir rom for å bli bedre. Forsvarssjefens råd har stor overføringsverdi til sivil ledelse – kanskje særlig i offentlig sektor, som er viktig i totalforsvaret.

Kristoffersen rakk å bli en klartenkt og handlingsrettet sjef både for Heimevernet og Hæren, etter sin tid i spesialstyrkemiljøet, og nyter allerede stor respekt i ny jobb som nest-øverste krigsherre.

Hvis noen slår ut strømmen, og det blir mørkt, må samfunnet fortsatt kunne virke, selv om batteribilene står

Han understreker hvordan planlegge og gjennomføre operasjoner med enkelhet som ledestjerne, og hvordan knuse på, selv om man går på kvist.

Med dagens tekniske datasystemer er det ikke vanskelig å gjøre oppdrag komplekse og sofistikerte. Som operasjonsoffiser i Hæren eller Heimevernet er det fullt mulig å bli verdensmester i Powerpoint. Men ny teknikk må aldri frata oss evnen til å planlegge neste operasjon i høstlig regnvær, på en benk i gata og med bare et kart og stridsmeldingsblokk som hjelpemidler.

Hvis noen slår ut strømmen, og det blir mørkt, må samfunnet fortsatt kunne virke, selv om batteribilene står.

«Jegerånden» og «Marinejeger» er som Heimevernet og Hæren: Forskjellige, komplementære og utfyllende overfor hverandre

Bjerkelunds perspektiv er annerledes. Han beskriver seg som en «røver fra gata», oppvokst i tettstedet Tau i Ryfylke. Han skriver om en tøff vei til å bli marinejeger, og hvordan viljen til å mestre er avgjørende for å lykkes – gjerne med en dose omvendt psykologi: Om du ikke har lyst til å trene, fordi det er kaldt og regner, er det nettopp det du skal gjøre da.

Relativt detaljert får leseren et innblikk i øvelser med sikte på å trette ut kropp og hode – øvelser som bobleplast-mennesker med fordel kunne prøvd seg på.

At marinejegere gir sine biler (unnskyld, «fartøy») navn med «KNM» foran – Kongelige norske marine – er kanskje uforståelig for landkrabber, men det er likevel slik det er. Når han i Afghanistans fjellheim retningsbeskriver som «babord for oss», forstår man marinejegernes sterke maritime tilknytning.

Bjerkelund sluttet i Forsvaret og dannet sin egen humanitære organisasjon «Making change», og tar leseren med på oppdrag for organisasjonen.

Han er også opptatt av den ressursen veteraner er for det norske samfunnet. I en situasjon der Norge har et mini-forsvar og truslene øker, bør det ikke være vanskelig å kle opp veteraner, for å ha kompetanse og krigerkompetanse klar til bruk – i tilfelle rottefelle.

«Jegerånden» og «Marinejeger» er som Heimevernet og Hæren: Forskjellige, komplementære og utfyllende overfor hverandre. Begge må leses, og bøkene er egnet til å ligge ved siden av hverandre under julegrana.

Høstjakta i år er enkel, og finner sted i en bokhandel nær deg

For alle som har vært eller er i Forsvaret, er bøkene en selvfølge på leselisten, men jeg mener publikum er langt større enn som så:

Hver soldat har et bakkemannskap, i form av ektefelle, søsken, barn og arbeidsgivere. Også disse vil ha stor interesse av å lese de lettleste bøkene til Kristoffersen og Bjerkelund, for å forstå hvorfor mor eller far eller søsken gjør det de gjør i Kongens klær.

Høstjakta i år er enkel, og finner sted i en bokhandel nær deg.

I år kan du også ta høstjakta fra hjemmekontoret:

https://www.ark.no/boker/Eirik-Johan-Kristoffersen-Jegeranden-9788205519749

https://www.ark.no/boker/Kenneth-Bjerkelund-Marinejeger-9788248926139

Jegerånden

Hva skal til for å bli best? I Jegerånden tar Eirik Kristoffersen oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Fra august 2020 er general Eirik Kristoffersen Norges nye forsvarssjef. Men det meste av karrieren har han tjenestegjort i Forsvarets spesialkommando (FSK) - en myteomspunnet militær styrke med svært harde opptakskrav. For å bli en del av FSK, må man ha den rette «jegerånden», men hva innebærer det? Hva gjør FSK for å utvikle sine soldater, både individuelt og som gruppe? Og hvordan bygger de en kultur preget av tillit og trygghet - der man både omstiller seg, tåler konflikter og tør å gjøre feil? I Jegerånden, som er skrevet i samarbeid med Malin Stensønes, forteller Eirik Kristoffersen også om hvordan hans egen familiehistorie og tidlige militære karriere har formet ham som menneske og leder. Boka er lettlest og bygger på en rekke konkrete hendelser - både dramatiske episoder fra krig, utfordringer under opplæring eller omstilling, og eksempler på egenskapen Kristoffersen setter aller høyest hos sine medarbeidere: mot til å protestere og si nei. En bok om ledelse, motivasjon og kultur, men først og fremst om den innbitte viljen til alltid å bli bedre.

Utgivelsesår: 2020

Forlag: Gyldendal

ISBN: 9788205519749

Marinejeger

Ingen avdeling i forsvaret er like legendarisk og myteomspunnet som Marinejegerkommandoen (MJK). For første gang forteller en tidligere marinejeger selv om livet på innsiden av avdelingen. Det er en fortelling om nådeløs utvelgelse, knallhard trening og forberedelser til hemmelige oppdrag. For første gang får vi også den nervepirrende historien om avdelingens kamp mot Taliban i Afghanistan i 2005-2006 - en operasjon skvadronsjefen Trond André Bolle senere ble tildelt krigskorset med sverd for. Marinejeger er en fortelling om blodslit, spenning og kameratskap i et helt spesielt fellesskap. Det er også en historie om å bruke ferdighetene i det sivile liv. Etter endt tjeneste har Bjerkelund brukt kunnskapen sin til humanitært arbeid. I 2014 reiste han til Afrika for å bekjempe ebolaepidemien. Marinejeger er en unik historie for alle som er interessert i livet bak kulissene i landets spesialstyrker. Det er en fortelling om at alt er mulig, hvis viljen er sterk nok.

Utgivelsesår: 2020

Forlag: Kagge

ISBN: 9788248926139

Stemte nei til soldatenes feriepenger på 20 sekunder

Moderatorene — Mon, 22 Jun 2020 12:00:00 +0000

Av Lars Bugge Aarset

Stortingsrepresentanter nekter soldatene feriepenger, tar selv ferie frem til 1. oktober

I mars avviste Høyesterett Forsvarsdepartementets anke og bekreftet at soldatene i HVs innsatsstyrker har rett til feriepenger.

Til tross for dette; på siste dag før ferien stemte stortingsrepresentantene fra AP, H, FrP, KrF og V mot utbetaling av feriepenger til soldatene i HVs innsatsstyrker. Stortinget brukte 20 sekunder på voteringen. Selv tar de ferie frem til 1. oktober.

Slik stemte representantene. Følg gjerne opp din egen stortingsrepresentant.

Her finner du representantenes e-postadresser

Navn	Parti	Votering
Andersen, Dag Terje	Arbeiderpartiet	Mot
Asphjell, Jorodd	Arbeiderpartiet	Mot
Aukrust, Åsmund	Arbeiderpartiet	Mot
Bøhler, Jan	Arbeiderpartiet	Mot
Christoffersen, Lise	Arbeiderpartiet	Mot
Eide, Espen Barth	Arbeiderpartiet	Mot
Giske, Trond	Arbeiderpartiet	Mot
Hansen, Svein Roald	Arbeiderpartiet	Mot
Hansen, Øystein Langholm	Arbeiderpartiet	Mot
Kjerkol, Ingvild	Arbeiderpartiet	Mot
Kolberg, Martin	Arbeiderpartiet	Mot
Marthinsen, Marianne	Arbeiderpartiet	Mot
Moflag, Tuva	Arbeiderpartiet	Mot
Myrli, Sverre	Arbeiderpartiet	Mot
Myrseth, Cecilie	Arbeiderpartiet	Mot
Mørland, Tellef Inge	Arbeiderpartiet	Mot
Rommetveit, Magne	Arbeiderpartiet	Mot
Sandberg, Nina	Arbeiderpartiet	Mot
Sandtrøen, Nils Kristen	Arbeiderpartiet	Mot
Sivertsen, Eirik	Arbeiderpartiet	Mot
Sjåstad, Runar	Arbeiderpartiet	Mot
Solberg, Torstein Tvedt	Arbeiderpartiet	Mot
Staalesen, Siri Gåsemyr	Arbeiderpartiet	Mot
Sønsterud, Tone Merete (Vara for Trettebergstuen, Anette)	Arbeiderpartiet	Mot
Tajik, Hadia	Arbeiderpartiet	Mot
Aasrud, Rigmor	Arbeiderpartiet	Mot
Amundsen, Per-Willy	Fremskrittspartiet	Mot
Bjørnstad, Sivert	Fremskrittspartiet	Mot
Dale, Jon Georg	Fremskrittspartiet	Mot
Engen-Helgheim, Jon	Fremskrittspartiet	Mot
Eriksen, Ellen (Vara for Stordalen, Morten)	Fremskrittspartiet	Mot
Freiberg, Kjell-Børge	Fremskrittspartiet	Mot
Gulati, Himanshu	Fremskrittspartiet	Mot
Hoksrud, Bård	Fremskrittspartiet	Mot
Horne, Solveig	Fremskrittspartiet	Mot
Johansen, Morten Ørsal	Fremskrittspartiet	Mot
Johnsen, Tor André	Fremskrittspartiet	Mot
Limi, Hans Andreas	Fremskrittspartiet	Mot
Tybring-Gjedde, Christian	Fremskrittspartiet	Mot
Wiborg, Erlend	Fremskrittspartiet	Mot
Wold, Morten	Fremskrittspartiet	Mot
Agdestein, Elin Rodum	Høyre	Mot
Elvenes, Hårek	Høyre	Mot
Finstad, Jonny	Høyre	Mot
Heggelund, Stefan	Høyre	Mot
Helleland, Trond	Høyre	Mot
Jegstad, Nils Aage	Høyre	Mot
Johnsen, Kristin Ørmen	Høyre	Mot
Kapur, Mudassar	Høyre	Mot
Kristensen, Turid	Høyre	Mot
Larsen, Erlend	Høyre	Mot
Linnestad, Anne Kristine (Møter fast for Asheim, Henrik)	Høyre	Mot
Lunde, Heidi Nordby	Høyre	Mot
Lønseth, Mari Holm	Høyre	Mot
Mathisen, Bente Stein (Møter fast for Sanner, Jan Tore)	Høyre	Mot
Nilsen, Tom-Christer	Høyre	Mot
Orten, Helge	Høyre	Mot
Riise, Kristian Tonning	Høyre	Mot
Schou, Ingjerd	Høyre	Mot
Soleim, Vetle Wang	Høyre	Mot
Strandskog, Camilla (Møter fast for Astrup, Nikolai)	Høyre	Mot
Tetzschner, Michael	Høyre	Mot
Thommessen, Olemic	Høyre	Mot
Trøen, Tone Wilhelmsen	Høyre	Mot
Tybring-Gjedde, Mathilde (Møter fast for Søreide, Ine Eriksen)	Høyre	Mot
Grøvan, Hans Fredrik	Kristelig Folkeparti	Mot
Reiten, Steinar	Kristelig Folkeparti	Mot
Storehaug, Tore	Kristelig Folkeparti	Mot
Breivik, Terje	Venstre	Mot
Elvestuen, Ola	Venstre	Mot
Kjenseth, Ketil	Venstre	Mot
Bastholm, Une	Miljøpartiet De Grønne	For
Moxnes, Bjørnar	Rødt	For
Bjørke, Nils T.	Senterpartiet	For
Lundteigen, Per Olaf	Senterpartiet	For
Mehl, Emilie Enger	Senterpartiet	For
Myhrvold, Ole André	Senterpartiet	For
Nordlund, Willfred	Senterpartiet	For
Pollestad, Geir	Senterpartiet	For
Strand, Marit Knutsdatter	Senterpartiet	For
Toppe, Kjersti	Senterpartiet	For
Eide, Petter	Sosialistisk Venstreparti	For
Gregussen, Katrine Boel (Vara for Fylkesnes, Torgeir Knag)	Sosialistisk Venstreparti	For
Haltbrekken, Lars	Sosialistisk Venstreparti	For
Lysbakken, Audun	Sosialistisk Venstreparti	For
Wilkinson, Nicholas	Sosialistisk Venstreparti	For

Slik gjør du krav på feriepengene dine

Moderatorene — Tue, 31 Mar 2020 14:00:00 +0000

Har du vært deltidsansatt i Heimevernets innsatsstyrker i perioden 2005 til i dag? Da kan du kreve utbetalt feriepenger av lønnen som du har skattet av.

Slik krever du utbetaling av feriepengene dine:

Kopier teksten under inn i en mail til forsvaret@mil.no.
Sett inn kontonummer mv.
Send mailen.

Her følger utkast til tekst som du kan kopiere inn i mailen:

Emne: Feriepenger etter deltidsansettelse i HVs innsatsstyrker
Sendes: Forsvarets Lønnsadministrasjon (FLA)
Postboks 800 Postmottak
2617 Lillehammer
Sendes for journalføring via forsvaret@mil.no

Anmodning om etterbetaling av ikke-utbetalte feriepenger

Mitt navn er XXX, født XXX.

Mitt ansattnummer i Forsvaret er XXX.

I perioden XXX har jeg gjort tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker.

Det vises til Frostating lagmannsretts dom datert 18. desember 2019. Lagmannsretten fastslo at tjeneste i HVs innsatsstyrker er deltidsansettelse i Forsvaret, som gir krav på feriepenger etter ferieloven. Også tingretten kom til samme resultat. Høyesterett har ved beslutning datert 30. mars 2020 nektet å behandle anken fra Forsvarsdepartementet. Kravet på feriepenger er etter dette rettskraftig avgjort, og jeg ber om å få utbetalt oppgjør.

Beløpet kan overføres til min bankkonto XXX.

Staten anførte for lagmannsretten at man var bekymret for Forsvarets økonomi, hvis deltidsansatte skulle få feriepenger. Derfor oppfordrer jeg Forsvarsdepartementet til å fremme forslag om at Stortinget snarest tilleggsbevilger nødvendig beløp for ikke å belaste Forsvarets drift.

Jeg oppfordrer også til at Stortinget øker HVs budsjett på kommende statsbudsjett, slik at ordinære feriepenger ikke belastes et allerede for stramt og for lite HV-budsjett. Det legges til grunn at FD fremmer et slikt forslag.

Hvis det i min nåværende kontrakt er klausul om at jeg har frasagt meg retten til feriepenger, kan det sees bort fra den. Som kjent kan man ikke avtale seg bort fra preseptoriske rettigheter etter ferieloven.

I neste års valg vil jeg stemme på et parti som i handling viser forsvarsvilje til å øke Forsvarets budsjett og Heimevernets budsjettpost, og jeg vil oppfordre mitt nettverk til å gjøre det samme. Jeg vil stemme på et parti som viser vilje og evne til å følge Forsvarssjefens alternativ A.

Jeg gjør for ordens skyld klart at jeg ikke vil stemme på et parti som motsetter seg utbetaling av feriepenger til Statens ansatte i neste års valg.

Jeg meddeler også at jeg uten ytterligere varsel tar forbehold om å delta i gruppesøksmål mot Staten, hvis ikke feriepengene mine beregnes fra første dag som deltidsansatt i Forsvaret.

I og med at feriepengene allerede er kraftig forsinket, ber jeg om at utbetaling skjer snarest, med tillegg av forsinkelsesrente fra forfallsdato til betaling skjer. På forhånd takk for hurtig saksbehandling.

Med vennlig hilsen

Hvem lyver?

Geir Dolonen-Marthinussen — Thu, 03 Aug 2017 12:26:09 +0000

Av Geir Dolonen-Marthinussen
Styrk Heimevernet!

Helt siden regjeringen la frem langtidsplanen for Forsvaret, siste dag før sommerferien i 2016, har kritikken vært sterk.

Det vi har sett, og opplevd, siden den gang mangler sidestykke i norsk politisk historie. Med sittende regjering så virker det som om at lovløshet, og ansvarsfraskrivelse, rir norske departementer generelt, og Forsvarsdepartementet spesielt. Vi etablerte Styrk Heimevernet som en organisasjon 1. oktober 2015, med et mål om å følge nøye med på prosessene rundt oppfølgingen og vedtakene bundet til den foreslåtte langtidsplanen. Og vi har ikke sett verre arbeid, verre forberedelser, verre beslutningsgrunnlag lagt frem for politikerne til å gjøre vedtak på. Det har vært fremlagt økonomiske vurderinger på hva ting vil koste, som i første instans har virket feil, og som i andre instans har virket fremsatt med feil tall med overlegg, for å styre politikerne til å vedta regjeringens ønsker med Forsvaret. For Styrk Heimevernet som fremstår regjeringens satsing på Forsvaret generelt, og Heimevernet spesielt som en styrt avvikling av forsvaret av Norges territorier med egne styrker.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at NATO skal overta Forsvaret av Norge, helt og holdent! Vi skal ikke produsere noe særlig av egne styrker for å forsvare vårt eget land. Av de få som går førstegangstjeneste, så går mesteparten ut i militær arbeidsledighet etterpå. All tid og kompetanse som er brukt, som er bygget opp, forsvinner dermed ut i intet. Forsvaret fremstår dermed som en bedrift med unødig store utgifter. 13000 ferdig utdannede soldater står i rullene klar til å overføres Heimevernet, hvor de årlig kan få brukt det de har tilegnet seg under førstegangstjenesten, og i tillegg få bygget på kompetansen sin. Dette er med andre ord grovt misbruk av tildelte midler til forsvaret av kongeriket.

Så hvem lyver? Hvem opererer i bakgrunnen med agendaer som er i åpen konflikt med et adekvat landforsvar?

Forsvarsministeren presenterte i et internt regjeringsnotat hva hun trengte for forsvaret av Norge. En sum som var mye høyere enn hva hun fikk. FMIN har altså en god forståelse av hva som trengs, men hun fikk det ikke av FinansMIN og SMIN. I etterkant har FMIN nedjustert sin egne uttalelser og ønsker, men i utgangspunktet så var hun på sporet.

Så hvem lyver?

Det alle folkevalgte som vil holde konsekvenser og analyser skjult for folket må forstå, er at dette kommer frem. Før eller senere. Så hvorfor ikke bare legge det frem, og ta debatten? Hvis folket får de nødvendige opplysningene fremlagt, så stemmer de på de partiene som vedtar best basert på opplysningene. Og helt ærlig, hvis regjeringen mener løsningene de presenterer er best, så bør de kunne argumentere for og overbevise folket selv med alle opplysningene offentlig.

Vår påstand er at dette klarer ikke regjeringen. Dette vet regjeringen at de ikke klarer. Derfor graderes opplysninger over en lav sko. Derfor spilles det ut kort om falsum, om hemmelige papirer på avveie, om konspiratorikere (sic) som ikke forstår nasjonens beste og som er landsforrædere og desertører.

Strukturstudien om HV av FFI er et kroneksempel i alt dette. En studie bestilt av Sjef HV for å kartlegge behov. Denne rapporten har blitt beskrevet som ikke påbegynt, den eksisterer ikke. Den har blitt omtalt som et uferdig arbeidsdokument, og den har blitt beskrevet som et falsum, redigert av ukjente personer. I virkeligheten er den et nesten ferdig dokument som skulle ha vært på høring i begynnelsen av juni, og stort sett ferdigstilt i disse dager. Dette ble altså stoppet av "noen." Noen sier at den er stoppet av direktøren på FFI, mens sjef HV sier den er stoppet av noen på FD. Og dette er alvorlig! For her har altså FD stoppet en rapport fra høring, utelukkende for at den kommer med antall mannskaper som er nesten det dobbelte av hva brigader Brandvik som leder LMU har sagt at HV skal være. Det vil si 56.000 i rapporten (Hvis HV skal overta sektorovergripende ansvar fra politiet ved en konflikt) mot 30.000 fra Brandvik. Dette er ille! Når så rapporten ikke blir offentlig før LMU konkluderer, så kan politiske vedtak bli veldig feil ut i fra hva politikerne hadde stemt hvis de hadde fått disse opplysningene på forhånd.

Dette minner om grov tjenestefeil på et eller annet nivå, og bør etterforskes av påtalemyndighetene.

Videre så har denne rapportens eksistens bidratt til full splid på Stortinget mellom posisjon og opposisjon, med unntak av Arbeiderpartiet, som enda stiller seg bak regjeringen. Hvordan skal vi som velgere kunne stole på disse politikerne som går inn for å skjule belastende opplysninger før det skal gjøres vedtak?

Vi er Styrk Heimevernet! Vi er for et styrket forsvar av Norge, med et spesielt trykk på Heimevernet, som er vår aller største ressurs med både militære og sivile oppdrag!

Hvem lyver?

Det er politikere i FD som lyver, etter å ha blitt fortalt av embedsverket og såkalte kommunikasjonsspesialister at de skal lyve

Styrk Heimevernet!

Sprek 70-åring trues med nedleggelse

Sjak R. Haaheim — Tue, 06 Dec 2016 18:09:25 +0000

Sprek, vital, kampklar, landsdekkende, underfinansiert – og nedleggingstruet. Heimevernet fyller 70 år i dag. HV er i folkets hjerter, men det forstår ikke politikere i FrP, Ap og Høyre.

Mens politikere i resten av Europa styrker sine heimevern, har de rødblå fått en fiks ide om at norske borgere ikke trenger trygghet der de bor i fred, krise og krig. De nekter å betale småpenger – 300 millioner kroner ekstra – for å sikre din kriseberedskap.

Siv, Jonas og Erna har satt i gang en sofistikert operasjon for å ta livet av arven etter Milorg og lærdommen etter fem år med okkupasjon:

Først kuttes 7000 HV-soldater fra nyttår. Da er ikke HV lenger landsdekkende. Hvis du bor i Sør-Norge, er du litt mindre trygg mot fiender og krise fra 1. januar 2017.
Deretter legges Sjøheimevernet ned. Dermed blir kystlinjen fra Halden til Kirkenes så godt som uten militært nærvær: SHV har 150 fartøyer og en rekke kystmeldeposter, og vokter verdens nest lengste kystlinje.
Så – som den rødblå rosinen i pølsa – skal HV kuttes ytterligere, og underlegges en lilleputt-hær. Men det skal først skje etter valget, i håp om at ingen merker hva som skjer.

Dermed er 70 års historie borte på 1-2-3.

Slik går det, når politikerne ikke er villig til å betale prisen for et ordentlig forsvar i en uforutsigbar verden. De rødblå ønsker ikke å bruke to prosent av BNP på forsvar. Derfor må de kutte i din kriseberedskap for å finansiere dyre innkjøp av fly og annen hi-tech, mens andre land satser tungt på støvler på bakken. Dessverre for dem er planen om å ta livet av 70-åringen avslørt. Flere og flere velgere ser nå at det er deres trygghet i nærmiljøet som nå rammes.

Hvem skal møte en hybrid-trussel med «små grønne menn» i Alta? En topp moderne ubåt? Hvem skal verne telekom-anlegg på Agder mot sabotasje? Et F35-fly med missiler? Hvem skal vokte våre olje og gassanlegg på Vestlandet ved krise? En fregatt, sier du kanskje. Problemet er at vi har en håndfull fregatter, og et titalls olje/gassanlegg. Hvem skal sjekke mistenkelige skip i Oslofjorden hvis det drar seg til? Hvem skal sørge for at e-verket leverer strøm til deg ved krise? Hvem rykker ut og bistår samfunnet ved naturkatastrofer, flom og store ulykker? En topp moderne drone?

Nei, jeg tenker heller ikke på husforsikringen hver dag. Men jeg forvisser meg om at den er betalt og dekker mot alle uventede eventualiteter.

Det er Erna, Jonas og Siv som har ansvar for samfunnets frihets- og demokratiforsikring. De er i god gang med å si opp vår felles forsikring, selv om titusenvis av vanlige borgere protesterer høylydt. Politikerne skal tjene folkets interesser, ikke tvinge sin egen vilje på velgerne.

Det går mot øyråd neste høst. Kuttkameratene fortjener å bli stemt hjem.

Kuttkameratene åpner for farlig tankegods

Sjak R. Haaheim — Sun, 04 Dec 2016 20:11:04 +0000

Når folk føler at Staten ikke gjør nok for å beskytte dem der de bor, åpner det for urovekkende tankegods. Når de rødblå kutter i folks trygghet i nærmiljøet, åpner de samtidig døra for farlige ideer om private militser.

Gjennom den brede forsvarsdebatten på sosiale medier har jeg i lengre tid vært bekymret for nye tanker som er sådd og spirer: Flere har i lang tid antydet at Norge på tross av kutt i Forsvaret vil være i stand til å yte væpnet sivil motstand mot en fiende, fordi vi har mange som jakter, har våpen og kan skyte.

Dette er nytt tankegods i norsk forsvarsdebatt. Tanker om organisering av private militser til erstatning for landforsvar som legges ned, er samtidig dynamitt i vår forsvarsdebatt: Premisset til nå har vært at forsvar er Statens oppgave.

Tanken om slik privat håndhevelse er uakseptabel: Det er Staten som skal ha maktmonopol. Det er Staten som har ansvaret for å bruke makt til beskyttelse for borgerne i fred såvel som i krig. Å uthule og kutte i Statens maktmonopol er farlig, fordi maktbruk og vold da både overlates til privat initiativ ut fra egne formål og fordi maktbruk da ikke er underlagt nødvendig demokratisk kontroll.

Tar tankegodset på alvor

Politikere i Polen har tatt fremveksten av slikt tankegods på alvor. Polen styrker sitt heimevern, blant annet begrunnet med at et sterkt lokalt forankret forsvar vil legge ideer om militser og paramilitære grupperinger døde. Et sterkt statlig forsvar der folk er, vil føre til at behovet for private militser ikke er til stede.

– Vi styrker vårt heimevern, blant annet for å møte folkets forventninger om styrket landforsvar. Polakker har alltid bygd opp paramilitære strukturer i krisetider, sier forsvarsminister Antoni Macierewicz.

Smak på det den polske forsvarsministeren sier: Han lytter til folks forventninger om lokalt forankret forsvar – en forventning som definitivt er til stede også i Norge. Og han innser at hvis ikke han bygger opp polsk heimevern, vil borgerne ta til våpen og organisere seg på eget initiativ. Selv om polakkene nok har rikere tradisjoner for folkemilitser, er spor av slike urovekkende tanker i ferd med å få fotfeste også i norsk debatt.

Vår egen forsvarsminister, hennes parti Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet overser muligheten for slik farlig utvikling i Norge, når de markant og historisk – og uten å lytte til folkets forventninger – kutter i borgernes trygghet der de bor.

Overser grasrotas engasjement

De overser samtidig også borgernes rett til å kreve at det offentlige beskytter borgerne der de bor. Dette er faktisk en menneskerett. For få år siden ble den norske staten dømt erstatningsansvarlig fordi politiet ikke beskyttet en kvinne mot en plagsom og truende eksmann.

Grasrotas engasjement for styrket militær tilstedeværelse i nærmiljøet er en naturlig konsekvens av økt trussel fra øst, et usikkert Europa og en barbarisk terrororganisasjon – daesh – som truer med å angripe på europeisk hjemmebane. Påtroppende USA-president Trump har skapt tvil om interesse for å hjelpe et NATO-land som ikke gjør sitt for å forsvare seg selv. Velgerne innser at nabolaget er blitt mer uforutsigbart de siste årene, etter stabiliteten som oppstod etter den kalde krigen var over.

Kutter 7000 HV-soldater fra nyttår

Men i strid med folkeviljen kutter våre tre største partier 7000 HV-soldater fra nyttår. 150 SHV-fartøy og hundrevis av sensorer i skjærgården er på «death row» og HV-11 likeså. Hæren og Heimevernet er satt på vent med en meningsløs utredning, som – arrogant nok – ikke er ferdigstilt innen valget. Velgerne skal altså ikke få ta stilling til så viktige spørsmål som forsvar av territoriet.

I strid med folkeviljen nekter de tre kuttkameratene å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. Rike Norge vil ikke oppfylle NATO-kravet for borgerne sine, fattige Hellas gjør det.

Folket anser at forsvarsevnen er svekket og folk tror ikke tror at langtidsplanen vil gi bedre trygghet, viser en undersøkelse Norges offisersforbund publiserte nylig.

De tre partiene tvinger altså sin vilje på velgerne i en skala som ikke er kjent etter krigen. Aldri tidligere har så mange titusener vært engasjert i protest mot kutt i militært forsvar der folk bor og demokrati utøves. Aldri tidligere har folkekravet om flere soldater på bakken vært tydeligere. Og aldri tidligere har de tre partiene tatt avgjørelser så markert over hodet og på tvers av borgernes uttrykte vilje om noe så grunnleggende som forsvar i uforutsigbar tid.

Overser over 50.000 velgere

Kuttkameratene overser 25.000 velgere som vil ikke vil ha alle eggene i en kurv, og som har organisert seg mot nedleggelse av Andøya flystasjon. De ignorerer cirka 5000 vardebrennere som 30. september 2016 brant 138 varder med krav om et styrket landforsvar og to prosent til forsvarsformål. De vender det døve øret til nær 22.000 velgere som krever stans i kutt i Heimevernet og to prosent til forsvar.

Bare 51 prosent av nordmenn har «ganske stor» tillit til myndighetenes håndtering av en fremtidig krise. 35 prosent av nordmenn har liten eller ingen tillit til norske myndigheters evne til krisehåndtering. Dette bør være et tankekors for våre politikere, men bortsett fra sannhetssminkede festtaler er det lite som tyder på at uroen blant velgerne er noe som tas på alvor i maktens korridorer.

Det er Erna, Siv og Jonas som har ansvar for å bygge opp tilliten til at Staten sikrer borgerne der de bor. Det er denne trioen som har ansvar for at farlig tankegods om private militser til erstatning for det statlige Forsvaret mister grobunn. Det er Erna, Siv og Jonas som sitter på løsningen til både å øke tillit til krisehåndtering og forebygge behovet for privat rettshåndhevelse.

Løsningen er billig, enkel og riktig for Norge: Gjør som resten av Europa – bygg opp Heimevernet nå.

«Politikerne er folkets tjenere. Det er visst noen av dem som har glemt det», sa vår folkekjære artist Erik Bye.

Om ikke politikerne lytter og bygger opp lokalt forankret forsvar straks, får vi på vanlig vis holde dem politisk ansvarlig. Vi kan dessverre ikke stemme dem ut før i oktober neste år, men frem til da fortsetter vi å informere og mobilisere andre velgere. Vår arena er ikke landsdekkende medier eller reklamekampanjer. Vår arena er den lokale kafeen, arbeidsplassen og oppslagstavla på kolonialen. Vi kan vokse nok til å stemme ut kuttkåte politikere i #valg2017.

Hvem kan råde venner og bekjente til å stemme på partier som kutter i noe så grunnleggende som trygghet for deg og din familie der du bor?

Forsvarsminister på defensiven

Sjak R. Haaheim — Mon, 28 Nov 2016 14:47:50 +0000

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er under angrep fra det folket hun er satt til å tjene. Dette er en strid hun ikke kan vinne. Allerede før valgkampen er hun på defensiven. Sterkt sminkede kutt i lokal trygghet vinner ingen velgere.

Forsvar blir en av de viktigste sakene i #valg2017. Årsaken er enkel: Verden er uforutsigbar. Sjansen for ufred er økt. Uten evne til å forsvare demokratiet, forsvinner demokratiet. Uten demokrati, ingen muligheter til å å ha sterke meninger om klima, skattekutt, helse, skole, eldreomsorg, bensinavgift, bompenger eller samferdsel.

Et sterkt forsvar på bakken – der demokratiet utøves – er altså en forutsetning for alle andre politiske saker. Dette er et enkelt resonnement som flere og flere velgere forstår, i en mer og mer uforståelig og utrygg verden.

Selv svigermor vil være enig

Når det går en kule varmt i bensindebatten eller klimadebatten, er det lett å glemme selve grunnforutsetningen for å kunne krangle og være uenige. I dagens urolige verden er det ingen selvfølge at demokrati er et evigvarende gode. Også vi – når det blir krevet – må ha soldater på bakken som kan forsvare demokratiet. Overalt. Alltid.

De eldste av oss vet dette. De opplevde mangel på demokrati i årene 1940 til 1945. De vet hvordan det er når ufredsmenn står i nabolaget og kveler friheten vi alle tar som en selvfølge. I dag er dagen for å minne hverandre om at frihet ikke kommer gratis, det kreves at vi står opp og kan forsvare friheten på bakken – der demokratiet utøves.

Du kan hjelpe andre med å se hvor viktig forsvar er blitt i vår uforutsigbare verden. Du trenger verken kommunikasjonsrådgivere eller reklamebyråer i samtalen på den lokale kafeen, i garderoben, i frisørsalongen eller i familieselskapet.

Budskapet er enkelt – og selv svigermor vil være enig med deg:

Politikere som kutter i din trygghet der du bor, må byttes ut i neste års valg.

Partier som ikke vil betale to fattige prosent av vår rikdom til forsvar av egne borgere og eget territorium tjener ikke det folket de er valgt til å tjene. De prøver i stedet å tvinge sin egen vilje på det folket som har valgt dem. Når fattige Hellas betaler NATOs medlemsavgift på to prosent – hvorfor vil ikke politikere i rike Norge betale slik at deres velgere kan være trygge der de bor?

Slipepapir mot sannhetssminke

Både forsvarsministeren og andre i den rødblå kuttkoalisjonen styrer med hørselvern på overfor rasende sinte, frustrerte og oppgitte velgere, men også med skylapper mot verden: Norge er det eneste europeiske landet som kutter i lokal kampkraft. Våre naboer og NATO-allierte bevilger allerede milliarder til sine heimevern. Imens er de rødblå mer opptatt av å frede et pengesløsende byråkrati mot kutt.

De rødblå gjentar monomant det sminkede budskapet om at de «styrker Heimevernet». Det er riktig at noen staber i Nord-Norge får noen flere stillinger. Forøvrig er budskapet tvers gjennom usant – og det er viktig at du forteller naboen og arbeidskollegaen din om den historiske forsvarsbløffen som gjentas og gjentas. Vi må sørge for at ikke folk lar seg narre til å tro på sminkebudskapet. Her er de kalde fakta som politikerne skal stå til ansvar for på demokratisk vis:

7000 HV-soldater kuttes fra nyttår. Store deler av Sør-Norge blir uten utrykningsklare HV-soldater som er trent og utstyrt for krise. Kuttet truer vernet av våre sårbare og samfunnskritiske installasjoner, som for eksempel telekommaster, elektrisitet og vannforsyning.
Sjøheimevernet er plassert på «death row» og skal nedlegges. Det betyr at våre milliardverdier i olje/gassanlegg, havner og kysttrafikk mister krisebeskyttelse mot sabotasje og terror.
Heimevernet er fortsatt underfinansiert i 2017 – til tross for at Forsvarets største organisasjon drives for bare tre prosent av forsvarsbudsjettet.

Forsvarsministeren og de rødblå kuttkameratene er nå bragt på defensiven fordi du engasjerer deg i en økende folkemobilisering mot norske kutt, utsettelser og sommel i din trygghet. Vi må hjelpe hverandre å vinne slaget, ved å slipe av politisk sannhetssminke med slipepapir fuktet med fakta. Får du svigermor med på laget for et styrket heimevern der du og din familie bor, er enhver rødblå kuttkamerat sjanseløs.

«Farlig for Norge» – er det en statsmann i salen?

Sjak R. Haaheim — Thu, 10 Nov 2016 13:40:37 +0000

– Å så tvil om NATOs solidaritetspakt er farlig for Norge, sa forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt til VG før det amerikanske presidentvalget. Donald Trump må – inntil han sier noe annet – tas på ordet: Han sår tvil om NATOs solidaritetspakt. Derfor må politikerne straks reforhandle det utdaterte forsvarsvedtaket, og bevilge penger til fullfinansiering av Heimevernet og Hæren allerede i #statsbudsjettet 2017.

Hillary Clinton var skyhøy favoritt til å vinne USA-valget da Frps Harald Tom Nesvik, Høyres Trond Helleland og Aps Jonas Gahr Støre presenterte forsvarsvedtaket i Stortingets vandrehall tirsdag 8. oktober 2016 klokken 1700 – uten å vente på valgresultatet fra USA.

Valgresultatet i USA kaster alle kortene opp i luften igjen: Forsvarsplanen gikk ut på dato 14 timer og 39 minutter etter den ble kunngjort, og satte med det trolig en ny norsk rekord i kortvarige vedtak.

Trump: Bidra til eget forsvar

Trump er klar i sitt krav om at NATO-land må bidra til eget forsvar – et krav som er forståelig: Du kan ikke kreve forsikringsdekning etter husbrann, hvis du ligger bakpå med betaling av forsikringssummen. Du får ikke dra på speiderleir, hvis du bare har betalt deler av kontingenten i speider’n. Norge ligger langt unna NATO-kravet på to prosent av BNP.

I Danmark drøftes allerede økning på 15 milliarder pr år. Danmark har et forsvarsbudsjett omtrent på størrelse med vårt eget, til tross for at arealet ikke er mye større enn nedleggingstruede HV-11s distrikt. I Norge har det så langt vært taust fra ledere og forsvarspolitikere.

I lys av Huitfelts alvorlige uttalelser, legger vi til grunn at Arbeiderpartiet snarest tar initiativ til å drøfte den allerede utdaterte langtidsplanen for Forsvaret på nytt. Vi legger også til grunn at Ap støtter mellompartiene i at det må bevilges vesentlig mye mer til Heimevernet og Hæren i #statsbudsjettet enn det regjeringen legger opp til, for å øke velgernes trygghet i en uavklart situasjon.

For 307 millioner kroner er Heimevernet fullfinansiert i 2017, Hæren trenger rundt 2,5 milliarder for å ta igjen et etterslep som politikerne har ansvar for. Å plusse på statsbudsjettet med tre milliarder som investering i velgernes trygghet der de bor, er ikke et urimelig krav. Vi har betalingsevne. Spørsmålet er om politikerne har samme betalingsvilje som velgerne.

Verden venter ikke på norsk komite

Politikerne har i alle fall vilje til å utsette styrking av HV/hær med en fullstendig unødvendig landmaktsutredning. En urolig verden sitter ikke i ro og mak og venter på at en norsk komite skal bli ferdig med sin utredning.

Presset mot politikerne om strakstiltak for forsvar nå kommer ikke bare fra grasrota. En rekke eksperter og kommentatorer er samstemt bekymret etter USA-valget.

– Usikkerhet og uforutsigbarhet er noe av det verste man kan ha på strategisk nivå i sikkerhetspolitikken, sa forsker Anders Romarheim i NRK Dagsnytt 10. oktober 2016.

aldrimer.no-redaktør Kjetil Stormark kommenterte valget slik:

– Regjeringen og Stortinget må umiddelbart sette seg ned og reforhandle forsvarsforliket. Norges framtidige sikkerhet er i spill på en helt ny måte, mer enn noen gang i moderne tid. Det er direkte skremmende at norske politikere bare få timer før presidentvalget fremforhandlet et forsvarsforlik som til de grader ikke hensyntar den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

«Grenser mot det uansvarlige»

– Det grenser mot det uansvarlige å utsette kritiske investeringer i landforsvaret, skriver general Kjell Grandhagen (p) i Dagens næringsliv i dag (DN+).

Flaggkommandør Jacob Børresen (p) og forsker Ståle Ulriksen er enige om at Norge må styrke Forsvaret etter USA-valget:

– Jo sterkere forsvar vi har, jo større er sjansen for å få NATO-hjelp, og jo større eget handlingsrom får vi, sier Ståle Ulriksen til Aldrimer.no.

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er ansvarlige for at de ikke kunne vente til etter det amerikanske presidentvalget med å kunngjøre sin enighet. Det er kritikkverdig at ingen politikere til nå har lyttet til grasrota og tatt initiativ til å revidere langtidsplanen – hvor tvil om solidaritet er «farlig for Norge». Nærmest har vært Trine Skei Grande fra Venstre, som uttrykte bekymring for forsvars- og sikkerhetssituasjonen for Norge dagen derpå.

Langtidsplanen ble bare 14 timer og 39 minutter gammel, før vesentlige premisser forsvant og større grad av usikkerhet oppstod. I tillegg til å være norgesrekord i hvor raskt forutsetninger for et vedtak kan falle, er den irrelevante planen et tegn på hvor omskiftelig og uforutsigbar verden er.

Det er Statens plikt å sørge for Borgernes trygghet i lokalmiljøet.

Utsettelser, og «vi ser tiden an» kan ikke aksepteres. Politikerne må handle nå. Politikere og partier som ikke tar velgernes klare krav på alvor, vil bli holdt ansvarlig på vanlig demokratisk måte.

Er det en statsmann i salen?