LTP | SH!

Selvfølgelig fortjener Norge forsvar i A-klassen

Sjak R. Haaheim — Wed, 27 Nov 2019 14:56:00 +0000

Vil du at din families trygghet der du bor skal avhenge av et B-lagsforsvar i utrygge og uforutsigbare tider? Selvfølgelig skal politikerne på Stortinget vedta Forsvarssjefens anbefaling om et forsvar i A-klassen.

Forsvarssjefen anbefaler økning av volum og flere soldater på bakken i både Hæren og Heimevernet, samt mange flere helikoptre, fartøy, stridsvogner og fly. Han anbefaler at Norge skal ha et forsvar i A-klassen. (Foto: Forvaret)

Er du opptatt av helsepolitikk? Er du opptatt av klima? Har du andre kampsaker? Da bør også du stille deg bak kravet om å bygge opp Forsvaret til å kunne forsvare Norge. Uten evne til å forsvare demokrati og frihet, mangler forutsetningene for å kjempe for dine hjertesaker.

Forsvarssjefen har gitt politikerne fire alternativer. For folk flest er det ikke vanskelig å se at vi trenger en massiv opprustning av Forsvaret for å kunne trygge menneskene våre, verdiene våre, territoriet og demokratiet vårt mot krise eller krig.

Opprustning vil koste. Men frihet er ikke gratis, og prisen ved å la være må betales med død og lidelse.

Forsvarssjefens «A-lag» bygger et forsvar som kan møte de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringene i nærområdene våre. Dette alternativet er forsvarssjefens anbefaling til politikerne.

Forsvarssjefens «A-lag» vil koste. Hvor mye er du villig til å betale for demokrati og frihet for dine barn? (Illustrasjon: Forsvarssjefens militære råd)

Med dette alternativet vil antall kampenheter økes i alle forsvarsgrener for å styrke militært nærvær og utholdenhet i sikkerhetspolitiske krisesituasjoner. Alternativet har ingen åpenbare svakheter, og det har nok kampkraft til å motstå tvangsdiplomati og til å avskrekke en potensiell motstander fra å bruke makt på norsk jord og i våre havområder.

Kanskje er det ikke full krig som er det mest truende scenariet for Norge. Kanskje er fiendens mest sannsynlige handlemåte at han slår ut strøm, krenker suverenitet, aksjonerer mot telekom eller olje/gassanlegg, i den hensikt å skape kaos og tvil om Norges evne til å «stå han av». Da trengs flere soldater på bakken, og et adskillig sterkere nasjonalt forsvar.

– Kanskje er fiendens mest sannsynlige handlemåte at han slår ut strøm, krenker suverenitet, aksjonerer mot telekom eller olje/gassanlegg, i den hensikt å skape kaos og tvil om Norges evne til å «stå han av».

Når Forsvarssjefen anbefaler forsvar i A-klassen, må vi velgere stemme på partier som følger hans faglige råd. Fordi: Vi har opplevd nok politikere som har vist til fagmilitære råd for å kutte i Forsvaret. Nå får de samme politikerne stå fast ved fagmilitære råd om å bygge opp. Ellers har ikke velgerne bruk for deres tjenester. Stortingsvalget i 2021 blir et viktig valg, og den viktigste saken er trygghet og sikkerhet for befolkningen – altså velgerne.

En annen politisk oppgave fremover er også å kutte kraftig i forsvarsbyråkratiet, som utarmer kampavdelingene for allerede knappe ressurser. Det hører ikke noe sted hjemme at sivile etater i forsvarssektoren drar på julebord og konferanser, når hærsoldaten eller HV-soldaten ikke får ammunisjon til å trene med. Det hører heller ingen steder hjemme at sivile forsvarsetater bruker millioner på kommunikasjonsrådgivere og tomme slagord, når soldatene våre med blinken på brystet ikke får skuddsikre vester og verneutstyr. Det er ønskelig at mødre og fedre kommer hjem til barna i live.

– En annen politisk oppgave fremover er også å kutte kraftig i forsvarsbyråkratiet, som utarmer kampavdelingene

Forsvarssjefens «B-lag» er i realiteten to alternativer: Ett B-lag som styrker landforsvaret noe, ett B-lag som styrker marinekapasitetene noe. Begge disse alternativene har klare begrensninger, slik Forsvarssjefen ser det.

Forsvarssjefens «C-lag» har vekt på evnen til å delta i internasjonale operasjoner, men innebærer ingen særlig styrking av nasjonal sikkerhet og beredskap.

Forsvarssjefens «D-lag» er grovt sagt forsvar som i dag, med lavt volum både i luften, til lands og til vanns. Utholdenheten er begrenset, det er ikke mulig å delta i større NATO-operasjoner – og vi klarer ikke å forsvare mer enn et lite stykke Norge.

Hva mener du? Fortjener Norge forsvar i A-klassen?

Forsvaret skal vel forsvare folket?

Sjak R. Haaheim — Mon, 04 Jun 2018 16:10:25 +0000

Av Geir Hågen Karlsen
Oberstløytnant, hovedlærer Forsvarets stabsskole

Pensjonert general Sverre Diesen og undertegnede er uenige om innretningen på Hæren og forsvaret av Finnmark. Jeg mener vi må ha en større tilstedeværelse, pansrede hærstyrker og et styrket HV som hever terskelen for angrep. De kan også håndtere hybride trusler, motstandere skjult blant sivile, og tvinge frem mål for fly og missiler. Diesen vil basere seg på små avdelinger som primært leder ild med missiler og fly.

Diesen ser begrensede russiske militære operasjoner for å påvirke norsk politikk som mest sannsynlig. Operasjonene vil være begrensede for å hindre at Nato blander seg inn. Dette vil Diesen besvare med opptrapping med missiler og fly, og starte krig for å sikre at våre allierte intervenerer. Hans logikk har store svakheter, både politisk og militært.

«Diesen vil … starte krig for å sikre at våre allierte intervenerer. Hans logikk har store svaheter, både politisk og militært»

DNs kommentator Sverre Strandhagen anbefalte 25. mai storting og regjering å studere Diesens tanker. Les, for all del, men Diesens tankegods gir et dårlig og lite fleksibelt verktøy for å ivareta nasjonens og folkets sikkerhet.

Tenk en situasjon hvor Russland tar gassanlegget på Melkøya. Jeg kan garantere at ingen regjering vil være glad for kun to alternativer, gjøre ingenting eller invitere til århundrets grillparty. Diesen gir ingen mulighet for fleksibilitet, eller håndtering av et spekter av utfordringer. Jeg kan også garantere at det russiske propagandaapparatet vil gjøre en fremragende jobb med å gi oss skylden for krigen. Det gir betydelige politiske utfordringer for våre allierte hvis de skal støtte oss.

Innlegget stod også på trykk i Dagens Næringsliv 4. juni 2018.

Landstyrker har spesielle egenskaper. De er det sterkeste beviset på politisk vilje å betale en pris, i liv og penger, og et kraftig signal til både motstandere og allierte. Landstyrker er den ultimate demonstrasjon av nasjonal suverenitet og vilje til å sikre egne interesser, og dermed avgjørende for å oppnå avskrekking, alt ifølge Nato.

Landstyrker trengs for å sikre befolkningen. I motsetning til fly og fartøy er landstyrker de eneste som kan gi kontinuerlig sikkerhet. Etter terrorangrepet 22. juli var det vernepliktige soldater fra Garden og HV som sikret slottet, Stortinget og andre viktige objekter.

«Landstyrker er den ultimate demonstrasjon av nasjonal suverenitet og vilje til å sikre egne interesser … ifølge Nato»

Landstyrker er også de eneste som kan sikre nødhjelp, sivilforsvar, politi og andre sivile aktører i kriser. Vi trygger ikke befolkningen i Finnmark bare med missiler, vi må stå på bakken. Det trengs alltid landstyrker for å bekjempe landstyrker. Motstandere kan skjule seg blant befolkningen, og den politiske og menneskelige kostnaden ved å bruke missiler og fly kan bli høy.

Tenk en situasjon hvor etterretningsstasjonene i Finnmark raides av styrker i politiuniform for å hindre vår etterretning, sende et kraftig politisk signal om misnøye, og ta med store mengder topphemmelig utstyr hjem. Vi tar ikke tilbake Vardø med missiler og fly. Vi kommer ikke til å bombe Kirkenes for å jage bort «små grønne menn» heller.

«Diesen gir ingen mulighet for fleksibilitet, eller håndtering av et spekter av utfordringer»

Kampflyene er avhengige av komplekse radarer og kommunikasjonssystemer, og plasseres på en eller to baser. Dette er åpenbare mål for fly. missiler, spesialstyrker, elektronisk krigføring eller cyberangrep. Det er ikke gitt at vi kan fly heller, nyere russiske luftvernsystemer dekker halve Finnmark. Hvis Nordflåten seiler ut kan hele Nord-Norge dekkes av avansert russisk luftvern.

Regjeringen er i ferd med å styrke Finnmark med en delvis pansret kavaleribataljon i Porsanger, nye avdelinger i Kirkenes, og et opprustet HV. Pansrede styrker med stridsvogner har stor ildkraft, høy mobilitet i vanskelig terreng, og er godt beskyttet. Lette avdelinger på snøscooter er nyttig til mye, men kommer fullstendig til kort mot tungt væpnede avdelinger. Diesen har rett i at dagens konsept med å flytte en brigade fra Troms til Finnmark i en krise er sårbart. Svaret er imidlertid ikke å basere seg på fly og missiler, vi bør heller styrke forsvaret i Finnmark ytterligere og vise at vi kan sikre befolkningen.

FORFATTEREN: Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole.

Jonas + Erna = sant

Sjak R. Haaheim — Thu, 10 May 2018 07:10:55 +0000

Erna Solberg bør straks tilby Jonas Gahr Støre en statsrådspost som takk for bidraget til å svekke Norges forsvarsvilje og forsvarsevne.

Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte, etter at Arbeiderpartiet 9. mai 2018 gikk inn for å støtte regjeringens Evenes-prosjekt, på bekostning av en overvåkingsbase som vi vet virker: Andøya flystasjon. Jeg velger tristheten. Forsvar av en nasjons territorium ikke bare er et spørsmål om liv eller død men langt viktigere: Det er et spørsmål om et helt samfunns mulighet til eksistens, og våre barns muligheter til å leve i det demokratiet vi setter så høyt.

Forsvar av en nasjons territorium ikke bare er et spørsmål om liv eller død, men langt viktigere

Forsvar, Erna Solberg, er ikke bare «en offentlig ytelse» som må konkurrere med andre offentlige sektorer.

Det nytter lite å stenge bolte døra mot et overfall, mens alle vinduene står på vidt gap slik at «små grønne menn» kan hoppe inn. En statsminister som ikke forstår det, bør muligens søke seg til Heimevernets grunnleggende kurs i objektsikring. Hun vil bli tatt godt imot, av motiverte og engasjerte HV-soldater med bred sivil-militær kompetanse. En kopp kaffe blir det nok også tid til.

Norge er fortsatt ENESTE land i Europa som kutter volumet i landforsvaret

Med Andøya-vedtaket har Arbeiderpartiet på nytt markert seg som regjeringens viktigste støtteparti. Jonas Gahr Støre er medskyldig i følgende kjølige fakta, som partienes budskapsfabrikker og trylletalere ikke kan få endret:

Medansvar for kutt i landforsvaret: Norge er fortsatt ENESTE land i Europa som kutter volumet i landforsvaret. Moderne land bygger opp hær og heimevern, blant annet for å møte økende gråsonetrusler (hybrid krigføring, små grønne menn som opererer i den hensikt å skape kaos og krise i samfunnet vårt i løpet av timer og dager). Mens Finland kan mønstre 280.000 soldater til å forsvare folk og verdier, kan den rike oljenaboen kun stille cirka 50.000 soldater ved krise. Når færre og færre unge kalles inn til førstegangstjeneste eller siviltjeneste, svekkes også befolkningens forsvarsvilje. Det er alvorlig for en liten nasjon som har fristende verdier å forsvare.

Medansvar for nedleggelsen av Sjøheimevernet: I fjor forsvant 130 tilgjengelige SHV-fartøy fra kystberedskapen, og all lokalkjent kompetanse blant våre tusenvis av holmer og skjær ble borte. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er ansvarlig for vedtaket. Verdens nest lengste kystlinje (25.000 kilometer fra Halden til Kirkenes), med en av verdens mest lukrative mål for en gråsonekriger (et titalls olje/gassanlegg – vår fremtidige velferd, en rekke havner der NATO skal komme for å hjelpe oss), ligger nå mer eller mindre åpent for hogg.

Medansvar for Andøya-nedleggelsen: Til tross for en massiv folkelig innsats for å få fakta på bordet, slik at Arbeiderpartiet kunne ha rimelig grunn til å vise opposisjonspolitikk i praksis, velger likevel partiet å støtte sine regjeringskamerater.

«…ny storm om «stortingshangarene» på Evenes»

Medansvar for en ny kostnadsbombe på Evenes: Ikke før stormen om stortingsgarasjen har lagt seg, brygger det opp til ny storm om «stortingshangarene» på Evenes. Mye taler for at det kommer en ny millardsprekk ved utbyggingen av Evenes. Jonas Gahr Støre leder skattebetalerne inn i en ny og unødvendig utgiftspost, sammen med regjeringen.

Medansvar for sentralisering av politi og annen beredskap: Der all logikk tilsier at desentraliserte mål gjør det vanskelig for en fiende, er Arbeiderpartiet enig med regjeringen at sentralisering er veien å gå. Altså: Gjør det enklest mulig for en fiende. Samle målene så tett som mulig, slik at en fiende ikke trenger å lete etter det som bør slås ut.

Vi vet at Arbeiderpartiet stemmer sammen med regjeringen i om lag halvparten av alle saker på Stortinget. Dette faktum gjør det røde partiet til en viktig støttespiller for de blå partiene.

Er de politiske skillelinjene mellom rødt og blått nå visket ut?

I den offentlige debatten på grasrota ser vi ofte «de røde» mot «de blå» – mens på Stortinget er det «de rødblå» mot resten. Er de politiske skillelinjene mellom rødt og blått nå visket ut? Er det ikke lenger sosialistene mot de borgerlige? Bør vi nå lytte mildt overbærende til dem som slåss for et rødt eller blått parti – vel vitende om at de slåss mot vindmøller?

Er det mer riktig å si at skillelinjen i politikken i dag går mellom sentralistene og desentralistene? Mellom globalister og tilhengere av nasjonalstaten? I forsvarspolitikken er det i alle fall slik, målt etter hvordan partiene har stemt på Stortinget.

Selv om gårsdagen må ha vært surrealistisk og vond, håper jeg folkeaksjonen «Bevar Andøya» står ved sitt slagord: «Vi gjer oss ikkje!»

Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det kan være slutten på begynnelsen.

Carry on, Andøya. Never surrender.

Harald om Heimevernet

Sjak R. Haaheim — Sun, 10 Sep 2017 08:49:26 +0000

Moderne hybrid krigføring og nye sikkerhetspolitiske trusler bidrar til at general Harald Sunde vil satse tungt på Heimevernet i årene som kommer.

Det har vakt mye oppmerksomhet at Harald Sunde meldte seg inn i Senterpartiet. StyrkHV utfordret Sunde til å redegjøre for planene for fremtiden, slik han ser den for Forsvaret.

Her snakker han om dagens hybride trusler, Norges behov for et HV med større volum, Sjøheimevernet, hans ønske om at HV utdanner egne mannskaper, behovet for å se på ordningen med integrert fagledelse og politisk ledelse i FD og landmaktutredningen, som han mener er «unødvendig». Sunde er også klokkeklar på at Hæren og Heimevernet må ha hver sin sjef.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har forverret seg, med Ukraina, Nord-Korea og Midt-Østen som usikre faktorer. En rekke sikkerhetspolitiske hendelser skjerper den sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge må være forberedt på et bredere trusselbilde enn tidligere. Hybrid krigføring er å bruke ulike virkemidler, og se hva virker best for aggressorens mål. Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene, sier Harald Sunde.

«Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene»

Sammen med general og tidligere HV-sjef Bernt Brovold la han sist uke frem «Sul-erklæringen» – en konkret plan for å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. Toprosentmålet er svært viktig for Norge nå, mener Sunde. Generalene vil øke bevilgningene til landmakt allerede i kommende statsbudsjett.

Gjensidig avhengighet

– Gjennom mitt engasjement i Senterpartiet kjemper jeg for at Norge skal nå NATOs toprosentmål. Nå trengs det en reell styrking av Forsvaret på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. For å sikre en helhetlig finansiering av Forsvaret, må budsjettet styrkes vesentlig. Hele Forsvaret må styrkes. I den økte trusselsituasjonen som er nå, spiller HV en viktig rolle. Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret. Man kan ikke bare styrke Heimevernet, men man må løfte hele Forsvaret og ha en helhetlig tenking rundt dette, poengterer Sunde.

«Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret»

Han har merket seg at det står 13.000 unge soldater klare for HV-tjeneste i dag, og støtter sitt partis mål om å øke HV til 50.000.

– Det vil bli et årlig behov for påfyll. Dette behovet må fylles lokalt. Når det skal settes mannskaper i et HV-område må dette være folk som faktisk bor i dette HV-området. Jeg mener at det skal gjenopprettes grunnleggende utdanning til HV-tjeneste, altså en egen seks-måneders spesifikk HV-utdanning. Da fanger man opp både geografisk skjevhet og fag- og kompetansemessige skjevheter.

Fysisk sikring av Norge

– Den polske forsvarsministeren bygger opp heimevern fra 0 til 53.000 lokale soldater i 2018. Han uttaler at lokale heimevern er «best og billigst forsvar mot dagens hybride trusler». I hvilken grad er du enig i den påstanden?

– Det er nettopp denne territorielle kontrollen og sikringsfunksjonen som er så viktig i et heimevern, og som bidrar til fysisk sikring av landet. Ved enhver krise, er det viktig at vi har et godt trent HV som sikrer fysisk observasjon, sikring og kontroll over hele landet.

– Hvorfor mener du Sjøheimevernet er viktig for Norge? Hvem skal vokte våre olje/gassmilliarder hvis SHV ikke snarest sjøsettes?

– Det er viktige ilandsføringsobjekter der SHV spiller en viktig rolle. Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet! Langs vår kyst er det viktig å ha HV-styrker som har evne til å ferdes på sjøen. Vi må finne den riktige sammensetningen av hvilke fartøyer vi trenger og hvor disse skal være.

«Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet!»

– Hvordan vurderer du den tette forbindelsen mellom embetsverket og politisk ledelse i dag? Vil du råde Senterpartiet til å foreta endringer – i så fall hvilke?

– Mitt korte svar er at man bør evaluere integrert strategisk ledelse (ISL), og se på en tydeligere ytre etat. Det er mitt råd til Senterpartiet.

«Unødvendig utredning»

– Nå foreligger den foreløpige rapporten fra landmaktutredningen. Hva er din vurdering?

– Landmaktutredningen var i utgangspunktet unødvendig. Den kom fordi regjeringen ikke klarte å finansiere sin egen langtidsplan og derfor er mandatet til LMU den samme økonomiske forutsetning som langtidsplanen bygde på. Dette betyr at dette er en økonomisk styrt utredning, og at de konklusjoner som fremkommer er sikkert de beste basert på den økonomiske begrensningen. Men hadde ikke denne begrensingen vært til stede, ville vi høyst sannsynlig fått en annen anbefaling.

«[LMU] er en økonomisk styrt utredning»

– Noe av kritikken mot LMU er at utredningen er et bestillingsverk innenfor gitte økonomiske rammer, og ikke en utredning av hva slags landmakt Norge trenger for fred, krise og krig. Hva er ditt syn på den kritikken?

– Dette er en korrekt oppsummering.

Totalforsvarstanken

– Klassekampen skriver på lederplass 22. juni 2017: «Fraværende i Landmaktutredningen er også en drøfting av totalforsvaret, der beredskap mot ulike trusler, inkludert terror, og Heimevernets rolle trekkes inn. Heimevernet har en unik tilstedeværelse i hele landet. Det gir lokal situasjonsforståelse og reaksjonsevne langs kysten og i lokalsamfunnene. Robert Moods alternativ med fellesoperative, mobile kampgrupper, forankret i landsdekkende lokalkunnskap fra kyst- og landheimevern, er det heller ingen spor av. Landmaktutredningen er et politisk bestillingsverk som bekrefter at gjeldende forsvarsstrategi betyr en nedprioritering av landforsvaret til fordel for langtrekkende kapasiteter, som har til hensikt å få alle konflikter i Norges nærområder til raskt å eskalere til storkrig som involverer USA og Russland». I hvilken grad er du enig i disse vurderingene?

– Hele Forsvaret må styrkes, og jeg peker nok en gang på at den økonomiske rammen må være to prosent av BNP. Dette vil gi oss nødvendig finansiering til å styrke Forsvaret, både i utholdenhet og kapasiteter. Man bør i tillegg utrede hvordan totalforsvaret kan moderniseres og styrke hele landets beredskap.

Ikke sammenslåing av Hæren og Heimevernet

– Hva er ditt syn på felles ledelse av Hæren og Heimevernet, slik noen mener?

– Jeg mener HV har en selvstendig rolle og at HV skal ledes av en sjef for HV som har et territorielt ansvar. En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt. HV er landsdekkende og er territorielt tilknyttet, og må skilles fra Hæren som har en mobil brigadestruktur. Disse møtes allikevel på det fellesoperative nivå i FOH.

«En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt»

– Hæren og HV samarbeider i dag om øvelser, felles kurs og utdanning. På hvilke måter vil du øke samarbeidet?

– Det er en rekke disipliner mellom Hæren og HV som er sammenfallende. Det er viktig å styrke kompetansesamarbeidet mellom Hæren og HV, og HV og Sjøforsvaret. Avhengig av fremtidige oppgaver kan det være at det trengs ytterligere samarbeid også med Cyberforsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). HV er en del av det fellesoperative forsvaret vårt. Derfor må det samarbeides innen alle områder der man har felles kompetanse.

Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) er general i den norske Hæren. Han var Norges forsvarssjef fra 1. oktober 2009 til 19. november 2013.
Sunde gikk Befalsskolen for kavaleriet og ble beste elev i kull 1973–74. Han ble deretter troppsoffiser i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge. Etter dette tjenestegjorde han som instruktør på Befalsskolen for kavaleriet frem til 1976. Han fullførte Krigsskolen i 1979 og ble løytnant. Han ble rittmester i 1983 og gjennomførte Hærens stabsskole 1 i 1986. I utlandet har han vært student ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg, hvor han gikk det nasjonale hovedkurset fra 1987 til 1989, og har eksamen fra US Army War College fra 1999.
Sunde har hatt flere ledende stillinger i Hæren, og oppnådde graden major i 1987. I 1992 ble han sjef for Hærens spesialstyrker der han tjenestegjorde i 4 år. Han ble forfremmet til oberst i 1996. Videre har Harald Sunde arbeidet i NATO og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap. I 2006 ble Sunde forfremmet til generalløytnant og beordret til Nato-hovedkvarteret i Brussel som norsk representant i militærkomiteen. I perioden frem til Sunde ble utnevnt til forsvarssjef var han sjef for Fellesoperativt hovedkvarter ved Jåttå i Stavanger som senere ble til Forsvarets operative hovedkvarter ved Reitan i Bodø.
Sunde er født i Hurdal, og bor i Ringsaker. (Wikipedia)

– Forsvaret må når som helst kunne gå i kamp og vinne – i dag, ikke om ti år

Sjak R. Haaheim — Mon, 04 Sep 2017 12:05:20 +0000

Med forfatterens tillatelse gjengir vi hele generalløytnant Robert Moods innledning til debatt på Litteraturhuset 31. august 2017:

«Innledning til Forsvarsdebatt
Dagens utfordringer handler kanskje først og fremst om frihet, likhet og fellesskap, om hvordan vi fyller disse begrepene med fremtidsrettet innhold, i større grad enn militær slagkraft, men i kveld skal det ikke desto mindre først og fremst handle om nettopp dette siste.

Militær makt som skaper flere problemer enn den løser, med mindre den settes inn som et underordnet element i et større hele ute, og er en integrert del av vår totale beredskap her hjemme. Militær makt som er eneste utvei i noen tilfeller. Militær makt som verden rundt oss må vurdere å være sterk, balansert og utholdende for at den ikke skal bli utfordret.

Et stort land i en liten verden

Det hevdes at Norge er et lite land. Det er villedende. Norge er et stort land i en liten verden. Vi leverer også en tredjedel av Europas energiforsyning og er ansvarlig for at den fungerer i krise. Vi ligger strategisk utsatt til fordi ut- og innseiling til Barentshavet og Kola kan forstyrres – eller sikres – fra norskekysten.

Vi leverer også en tredjedel av Europas energiforsyning og er ansvarlig for at den fungerer i krise.

Vi bruker nære på mest penger av alle NATO-land til forsvar i forhold til folketallet sier noen. Argumentet er omtrent like logisk som om Luxemburg eller Danmark skulle fremheve det de bruker per kvadratkilometer og se bort fra øvrige faktorer.

Det er innlysende for de fleste at veien ut av dagens svake operative evne handler om å gjøre alle enheter klar til kamp på kort varsel snarest. Det er like innlysende at når vi nå strekker oss mot 2% forpliktelsen må vi også bruke pengene riktig, tenke langsiktig og nytt.

Vi ser i valgkampen politisk konsensus om forpliktelsen vi inngikk med de andre NATO-land i 2014. Det handler ikke om Hvis, det handler om Når, sies det. Hvis det er mer enn valgkamp haster det med å legge frem en opptrappingsplan.

Dagens forsvar

Kritisk lav operativ evne, manglende reaksjonsevne, svak utholdenhet og sviktende forsyningssikkerhet er altså det vi får igjen pr 2017 av å investere ca 50 mrd pr år i forsvaret. Det må være elendig avkastning, med mindre operativ evne ikke er målestokken. En knusende dom over selve langtidsplanleggingen vår.

Operativ evne kan ikke fortsette å være en teoretisk øvelse under ideelle forutsetninger og med lang varslingstid. Forsvaret må når som helst kunne gå i kamp og vinne. På rett sted til rett tid, i dag og i morgen, ikke om ti år. Eller med statsrådens egne ord «Kort eller ingen varslingstid».

Forsvaret må når som helst kunne gå i kamp og vinne. På rett sted til rett tid, i dag og i morgen, ikke om ti år.

Det er åpenbare grunner til at Norge er medlem i NATO. Enhver strateg som ser på norsk geografi og beliggenhet vil tenke at dette landet enten må ha et stort robust forsvar, eller store allierte baser. Våre politikere har valgt bort begge disse alternativene.

Vi forpliktet oss til NATOs artikkel tre og artikkel fem i 1949. Forsvar og totalberedskap (Art 3) skal sikre at medlemslandene står støtt – hver for seg – når stormkastene kommer. Og samtidig kan sende ut avdelinger fly og fartøy for å hjelpe et annet medlem (art 5). Dette er grunnmuren i NATO. Mange land har latt grunnmuren slå sprekker, ikke minst Norge.

Avhengigheten av USA er derfor større enn noen gang, mens utviklingen tilsier at både Europa og vi må ta mer ansvar for egen sikkerhet.

Veien videre

Dagen LTP tar for første gang hensyn til de ekstraordinære kostnadsutfordringene i sektoren. Det fortjener nok betegnelsen historisk i større grad enn den snuoperasjonen som så vidt har startet. Det som er minst like historisk, dersom man skal tro de som har skoen på, er avstanden mellom retorikk og realiteter.

Aslak Bonde stempler de 18 000 sivile og militære medarbeiderne i Forsvaret som Norges mest illojale medarbeidere. Det er ikke det Forsvaret jeg kjenner meg igjen i. Tvert om preges de av kompromissløs lojalitet til vårt demokrati, og bunnsolid respekt for sikkerhetslovens bestemmelser.
Det som tyter ut innimellom kan snarere være toppen av et isfjell. Det er i alle fall ikke uttrykk for 18000 illojale medarbeidere.

Det som er minst like historisk, dersom man skal tro de som har skoen på, er avstanden mellom retorikk og realiteter.

Felles forståelse av dagens situasjon – Avfarende Plass – er viktig for en grunnleggende og seriøs diskusjon om forsvar, totalberedskap og fremtidens eksistensielle utfordringer.

På spørsmålet om hvorvidt forsvaret i enden av gjeldende langtidsplan vil være relevant, er det etter mitt syn mange mulige svar.

+ Ja, hvis vi snakker om kvaliteten på etterretning, spesialstyrker, soldatene, jagerfly, maritime patruljefly og ubåter.

– Nei, hvis ambisjonen skal være å forsvare landet eller deler av landet på egenhånd innledningsvis.

– Nei, hvis hybride scenarier er mer sannsynlig enn klassiske.

Styrke med en kapasitet kompenserer ikke for svakheter på andre, tvert om skaper det muligheter. En motstander går jo bare rundt, i overført betydning, og bruker utradisjonelle virkemidler på de svake punktene mellom sektorene for å skape et komplekst scenario som skaper usikkerhet og handlingslammelse.

En motstander går jo bare rundt, … og bruker utradisjonelle virkemidler på de svake punktene … for å skape et komplekst scenario som skaper usikkerhet og handlingslammelse.

Som utgangspunkt kan det etterfølgende tenkte forløpet tjene til ettertanke;

** Tunnelbranner i Oslo og på Vestlandet samtidig med innesperrede biler.
** Et ukjent og aggressivt virus fyller sykehusene. A-hus og Rikshospitalet mister strømmen og nødstrømmen virker ikke.
** NRK melder om mulig gisselsituasjon og driftsproblemer på 2 av våre 8 landbaserte anlegg for olje og gass på Vestlandet. TV 2 Nyhetskanalen rapporterer samtidig om en plattform i drift i Norskehavet.
** VG rapporterer at væpnede menn ar tatt kontroll på Kielfergen nord om Færder på vei inn Oslofjorden. Det ryktes at tre tyske turister og fire fra mannskapet er drept.
** Norske styrker som er sendt ut til NATO operasjoner kan ikke kalles hjem, politiets Deltatropp og Forsvarets Spesialkommando er engasjert allerede.
** Sivilforsvar og Heimevern melder om manglende kapasitet og materiell som svikter.
** Naboland – Russland inklusive – uttrykker uro over situasjonen i Norskehavet og Norge, står klar til å «hjelpe».

Dette er bare ett tenkt scenario for å illustrere dilemmaer og utfordringer. Det er imidlertid på ingen måte utenkelig. Bare et par av disse hendelsene vil raskt sette oss på store prøver. Denne måten å sette oss under press på er etter mitt syn mer sannsynlig enn at Russiske stridsvogner ruller over grensen i nord.

Bare et par av disse hendelsene vil raskt sette oss på store prøver.

Både konvensjonell konflikt, angrep i det digitale rom og press med utradisjonell sammensetning av virkemidler er dessverre en del av dagens virkelighet som heller ikke Norge kan melde seg ut av, helt uavhengig av våre naboer.

Til slutt

Fra krevende internasjonale operasjoner vet vi at kulturforståelse, lokal forankring og forståelse av lokal kontekst gir muligheter og beskyttelse som våpen aldri ville gitt, avgjørende i krise og konflikt. Hvorfor ser vi bort fra det her hjemme når tilstedeværelse, kommando og kontroll og evne til å rykke ut står helt sentralt også i NATOs konseptuelle tenkning?

Behovet for en helhetlig og bred analyse av trender og utfordringer som påvirker Norges fremtid øker.

[K]ulturforståelse, lokal forankring og forståelse av lokal kontekst gir muligheter og beskyttelse som våpen aldri ville gitt, avgjørende i krise og konflikt. Hvorfor ser vi bort fra det her hjemme … ?

En «Totalberedskapskommisjon» som spenner opp et lerret langt større og videre enn det fremskjøvet russisk forsvar av Kola skaper, kan være en viktig del av svaret, mens grunnmuren utbedres og opptrappingsplanen slår inn».

(Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret. Fra årsintervju som Generalinspektør i Hæren)

Hvem lyver?

Geir Dolonen-Marthinussen — Thu, 03 Aug 2017 12:26:09 +0000

Av Geir Dolonen-Marthinussen
Styrk Heimevernet!

Helt siden regjeringen la frem langtidsplanen for Forsvaret, siste dag før sommerferien i 2016, har kritikken vært sterk.

Det vi har sett, og opplevd, siden den gang mangler sidestykke i norsk politisk historie. Med sittende regjering så virker det som om at lovløshet, og ansvarsfraskrivelse, rir norske departementer generelt, og Forsvarsdepartementet spesielt. Vi etablerte Styrk Heimevernet som en organisasjon 1. oktober 2015, med et mål om å følge nøye med på prosessene rundt oppfølgingen og vedtakene bundet til den foreslåtte langtidsplanen. Og vi har ikke sett verre arbeid, verre forberedelser, verre beslutningsgrunnlag lagt frem for politikerne til å gjøre vedtak på. Det har vært fremlagt økonomiske vurderinger på hva ting vil koste, som i første instans har virket feil, og som i andre instans har virket fremsatt med feil tall med overlegg, for å styre politikerne til å vedta regjeringens ønsker med Forsvaret. For Styrk Heimevernet som fremstår regjeringens satsing på Forsvaret generelt, og Heimevernet spesielt som en styrt avvikling av forsvaret av Norges territorier med egne styrker.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at NATO skal overta Forsvaret av Norge, helt og holdent! Vi skal ikke produsere noe særlig av egne styrker for å forsvare vårt eget land. Av de få som går førstegangstjeneste, så går mesteparten ut i militær arbeidsledighet etterpå. All tid og kompetanse som er brukt, som er bygget opp, forsvinner dermed ut i intet. Forsvaret fremstår dermed som en bedrift med unødig store utgifter. 13000 ferdig utdannede soldater står i rullene klar til å overføres Heimevernet, hvor de årlig kan få brukt det de har tilegnet seg under førstegangstjenesten, og i tillegg få bygget på kompetansen sin. Dette er med andre ord grovt misbruk av tildelte midler til forsvaret av kongeriket.

Så hvem lyver? Hvem opererer i bakgrunnen med agendaer som er i åpen konflikt med et adekvat landforsvar?

Forsvarsministeren presenterte i et internt regjeringsnotat hva hun trengte for forsvaret av Norge. En sum som var mye høyere enn hva hun fikk. FMIN har altså en god forståelse av hva som trengs, men hun fikk det ikke av FinansMIN og SMIN. I etterkant har FMIN nedjustert sin egne uttalelser og ønsker, men i utgangspunktet så var hun på sporet.

Så hvem lyver?

Det alle folkevalgte som vil holde konsekvenser og analyser skjult for folket må forstå, er at dette kommer frem. Før eller senere. Så hvorfor ikke bare legge det frem, og ta debatten? Hvis folket får de nødvendige opplysningene fremlagt, så stemmer de på de partiene som vedtar best basert på opplysningene. Og helt ærlig, hvis regjeringen mener løsningene de presenterer er best, så bør de kunne argumentere for og overbevise folket selv med alle opplysningene offentlig.

Vår påstand er at dette klarer ikke regjeringen. Dette vet regjeringen at de ikke klarer. Derfor graderes opplysninger over en lav sko. Derfor spilles det ut kort om falsum, om hemmelige papirer på avveie, om konspiratorikere (sic) som ikke forstår nasjonens beste og som er landsforrædere og desertører.

Strukturstudien om HV av FFI er et kroneksempel i alt dette. En studie bestilt av Sjef HV for å kartlegge behov. Denne rapporten har blitt beskrevet som ikke påbegynt, den eksisterer ikke. Den har blitt omtalt som et uferdig arbeidsdokument, og den har blitt beskrevet som et falsum, redigert av ukjente personer. I virkeligheten er den et nesten ferdig dokument som skulle ha vært på høring i begynnelsen av juni, og stort sett ferdigstilt i disse dager. Dette ble altså stoppet av "noen." Noen sier at den er stoppet av direktøren på FFI, mens sjef HV sier den er stoppet av noen på FD. Og dette er alvorlig! For her har altså FD stoppet en rapport fra høring, utelukkende for at den kommer med antall mannskaper som er nesten det dobbelte av hva brigader Brandvik som leder LMU har sagt at HV skal være. Det vil si 56.000 i rapporten (Hvis HV skal overta sektorovergripende ansvar fra politiet ved en konflikt) mot 30.000 fra Brandvik. Dette er ille! Når så rapporten ikke blir offentlig før LMU konkluderer, så kan politiske vedtak bli veldig feil ut i fra hva politikerne hadde stemt hvis de hadde fått disse opplysningene på forhånd.

Dette minner om grov tjenestefeil på et eller annet nivå, og bør etterforskes av påtalemyndighetene.

Videre så har denne rapportens eksistens bidratt til full splid på Stortinget mellom posisjon og opposisjon, med unntak av Arbeiderpartiet, som enda stiller seg bak regjeringen. Hvordan skal vi som velgere kunne stole på disse politikerne som går inn for å skjule belastende opplysninger før det skal gjøres vedtak?

Vi er Styrk Heimevernet! Vi er for et styrket forsvar av Norge, med et spesielt trykk på Heimevernet, som er vår aller største ressurs med både militære og sivile oppdrag!

Hvem lyver?

Det er politikere i FD som lyver, etter å ha blitt fortalt av embedsverket og såkalte kommunikasjonsspesialister at de skal lyve

Styrk Heimevernet!

Demokratisk ansvar og #valg2017

Sjak R. Haaheim — Wed, 15 Mar 2017 17:23:27 +0000

TRYGGHET I NABOLAGET: Heimevernets 45.000 lokalkjente soldater står klar til å rykke ut for å verne din familie ved krise. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre går til valg på et vedtak der de kutter Heimevernet. (Foto: Forsvaret)

Partier går til valg på vedtak de har gjort. Velgerne vurderer vedtakene, og sier ja eller nei til innholdet. Den informerte velger stemmer ikke over valgflesk eller trylletale, men søker faktasvar. Denne ordningen kalles «demokrati».

Folkeaksjonen Styrk Heimevernet møter nå kritikk fordi vi oppfordrer velgerne til å stille partiene bak det omstridte forsvarsvedtaket til ansvar for vedtaket i høstens valg.

Våre krav er enkle:

– Bevilg STRAKS småpenger (300 millioner) til fullfinansiering av Heimevernet.
– Stans ØYEBLIKKELIG pågående kutt i folks trygghet og beskyttelse av våre verdier.
– Bevilg SNAREST to prosent til forsvar.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre er ansvarlig for forsvarsvedtaket som velgerne nå snakker om ved middagsbordet, i frisørsalongen og på lunsjrommet. Alle de øvrige partiene på Stortinget stemte imot.

Mange politikere vil snakke om «trygghet» i tiden fremover. Gjør en liten faktasjekk – ikke stol på hva de sier, men se hva de gjør. Du vil bli overrasket: «Styrking» betyr i realiteten kutt. «Åpenhet» betyr hemmelighold. «Trygghet» betyr «kutt i trygghet» fra de tre partiene som er ansvarlig for forsvarsvedtaket. Stadig forvirret? Les videre!

Sosiale medier koker over

Kritikken mot vår folkeaksjon kommer fra tilhengere av de partiene som er ansvarlig for det omstridte forsvarsvedtaket. Vår hypotese er at partiene bak vedtaket nå innser at risikoen for omfattende velgerflukt er økende. Selv om tradisjonelle medier i liten grad skriver om retten til trygghet, er sosiale medier i ferd med å koke over av debattinnlegg, sinte argumenter og kommentarer som aldri burde vært fremsatt i det offentlige rom og som slettes tvert på våre plattformer.

Forsvarsvedtaket legger opp til en langsiktig finansiering av forsvar i fremtiden. Det er bra. Men vedtaket betyr også at Heimevernet kuttes fra 45.000 til 35.000 soldater der du bor, og Sjøheimevernet – som blant annet vokter og verner våre fantasillioner i olje/gassanlegg langs kysten – er lagt på land. Det er ikke fullt så bra. Forsvarsvedtaket verner også et byråkrati som gjennom årene spiser mesteparten av forsvarsbudsjettet. Dette er heller ikke greit.

Heimevernet er Forsvarets desidert største avdeling, og er til stede der du bor. En HV-nabo nær deg har utstyr hjemme og er klar til å rykke ut 24/7/365 for å beskytte ditt nabolag med sin militære og sivile kompetanse – i fred, krise og krig. Det er denne beskyttelsen de tre partiene nå går til valg på å kutte dramatisk i. Sjefen for Heimevernet, general Tor Rune Raabye, har vært tydelig: Han trenger minimum 45.000 soldater for å løse sitt oppdrag der du bor. Vi vil gi ham de mannskapene han trenger, fordi det handler om vår trygghet.

SJEF HV: Generalmajor Tor Rune Raabye er sjef for Heimevernets 45.000 soldater. Her i samtale med politifolk og noen av soldatene på grasrota. (Foto: Forsvaret)

Heimevernet er også «best og billigst forsvar mot dagens hybridtrusler». Forsvarets største avdeling koster bare tre prosent av forsvarsbudsjettet. Til sammenlikning får den administrative etaten Forsvarsbygg ti prosent av budsjettet for å forvalte mindre og mindre eiendom.

Hva vil du at Forsvaret skal være for deg? Binders og blyanter eller kuler og krutt?

Hvis partiene må kutte, bør de kanskje heller kutte i et forvokst og kostbart byråkrati enn å kutte i folks rett til rimelig beskyttelse og sikkerhet?

De tre store partiene lytter ikke til massive folkelige protester, men velger å stå fast på forsvarsvedtaket. Da har vi som folkeaksjon dessverre ikke annet valg enn å fraråde velgere å stemme på partiene som har vedtatt å kutte i velgernes rett til trygt nærmiljø.

Med andre ord: Når partier går til valg på å kutte i trygghet mens de snakker om «trygghet», må vi velgere dessverre gå til valg på å kutte i disse partiene.

Så enkelt. Så brutalt. Så demokratisk.

Valgsak nr 1: Retten til trygghet der du bor

Vi skulle ønske vi slapp å bruke velgernes mektigste våpen: Velgermakten. Vi skulle ønske de tre største partiene var litt mer lydhøre overfor de velgerne som gav dem makt og innflytelse. Trygghet er imidlertid så grunnleggende for folk at vi ikke kan sitte stille å se på at politikere likviderer Heimevernet som bidrar til sikkerhet og beskyttelse for deg og din familie.

Vi vil ikke gi råd om å stemme på andre partier. Derimot vil vi oppfordre alle velgere til å ta et informert valg om trygghet på valgdagen i september. Konkret trygghet er valgsak nr 1 i årets stortingsvalg.

Derfor har vi ulike plattformer på sosiale medier, hvor vi sprer faktainformasjon, deler debattinnlegg og bidrar til at velgerne får mer kunnskap til å ta informerte valg om trygghet for seg selv og familien. Vi har ukentlig cirka 150.000 engasjerte, som deler, kommenterer og sprer kunnskap om forsvarsvedtaket. Jungeltelegrafen er low-tech – men effektiv. I tiden fremover kommer du også til å treffe små grupper som deler ut aviser og snakker med folk over hele landet. Vi har tro på å snakke med folk, ikke til dem. Vi har tro på folks kritiske sans og evne til å skille sant fra usant, fakta fra alternative og ufullstendige fakta.

Vi får kjeft for at vårt råd om å styre unna partiene bak forsvarsvedtaket fører til økt oppslutning for Senterpartiet. Til det er å si: Hadde de tre store partiene vært noe mer lydhøre tidligere, hadde det vært unødvendig å stille partiene skarpt til ansvar for vedtaket i valget. Da ville lekkasjen til Sp antakelig vært mindre. Debatten hos oss viser imidlertid klart at også Sp får så øra flagrer for sine forsvarsvedtak. Vi får kjeft for at vi har presentert Venstres alternative forsvarsplan.

Vi tar kjeften med knusende ro. Som man reder, ligger man. Vi er like tverrpolitiske. Jo mer kjeft vi får, dess flere følgere slutter seg til våre ulike plattformer på sosiale medier. Alle faktaopplysninger om hva de ulike partier står for, er bidrag til at du kan ta et informert valg i september.

Statens plikt til å beskytte deg

Staten plikter ubetinget å beskytte borgere der de bor og sikre hele territoriet, i fred, krise og krig:

«Statens aller viktigste oppgave er … å beskytte landets borgere og samfunnet de er en del av. En stat som ikke evner å sikre sin egen og borgernes overlevelse misligholder samfunnskontrakten mellom stat og borger», heter det i NOU 2016:19, som ikke er nevnt i forsvarsvedtaket.

For å oppfylle plikten, kreves blant annet beskyttelse som har forutsetninger for å beskytte borgerne mest mulig effektivt: Tilstedeværelse, kort responstid, motivasjon, lokalkunnskap mv. Dette har Heimevernet – nær deg. Når partier snakker om «trygghet» og «Statens plikter» samtidig som de vedtar å kutte i denne tryggheten… Ja, du skjønner tegninga.

For få år siden ble Staten dømt for manglende beskyttelse av en borger. Prinsippet om å beskytte deg og meg har altså rettslig realitet (selv om det her var tale om manglende politiinnsats og omstendighetene ikke er direkte sammenliknbare).

NATOs krav til samfunnsberedskap

Atlanterhavspaktens artikkel 3 kretser om samfunnsberedskap. NATO krever at Norge kan beskytte kritisk infrastruktur mv i fred, krise og krig:

1. Continuity of government and critical government services;
2. Energy supplies;
3. Ability to deal effectively with uncontrolled movement of people;
4. Food and water resources;
5. Ability to deal with mass casualties;
6. Telecommunications and cyber networks;
7. Transportation systems.

Uten HV til stede over hele landet er det vanskelig å oppfylle NATOs forpliktelser – da vil vår evne til å sikre folk og verdier svekkes. Det forsvarsvedtaket som er gjort, kan vanskelig sees som bidrag til å oppfylle NATO-kravene. Disse NATO-kravene er heller ikke nevnt i forsvarsvedtaket som nå er under angrep fra flere og flere velgere.

Vi ser at våre naboland og allierte bygger OPP sine lokalt forankrede heimevern for ivareta sine borgere der de bor, og etterleve NATOs sju krav. Norge er det ENESTE landet som kutter i sitt heimevern. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre er de eneste partiene i HELE Europa som har vedtatt å kutte i heimevern som skaper trygghet der folk bor.

I Norge velger tre partier altså å gå til valg på et vedtak som kutter dramatisk i den beskyttelsen Staten plikter å gi. Klart det blir bråk.

Møtt med øredøvende taushet

Politikerne argumenterer med at de støtter seg til råd de har fått fra Forsvaret selv. Dette fritar ikke politikerne for ansvar – de kan ikke legge ansvaret på Forsvarssjefen. Deres ansvar overfor velgerne er større og mer omfattende enn Forsvarssjefens avgrensede sektoransvar. Dessuten er ikke Forsvarssjefen på valg. Partiene må selvstendig foreta en totalvurdering av hele sitt ansvar overfor borgerne. Politikerne har også et ansvar for å være kritiske til de råd de får, og ikke ta alt for god fisk.

Demokrati er å sørge for at beslutninger i samfunnet tas på et mest mulig materielt korrekt faktisk grunnlag. Dette er en av tre pilarer den grunnlovsbeskyttede menneskerettigheten ytringsfrihet hviler på.

I halvannet år har Folkeaksjonen Styrk Heimevernet argumentert saklig og påpekt faktafeil i forbindelse med forsvarsplanen – men er møtt med øredøvende politisk taushet, og et forsvarsvedtak som klart hviler på et ufullstendig faktum. Noen få eksempler på feil/ufullstendige fakta som Stortinget har lagt til grunn for kutt i HV:

– Det er FEIL at HV har et «rekrutteringsproblem» som begrunner kutt. Nå vet vi at 13.000 soldater fra førstegangstjeneste kan overføres HV-tjeneste i dag. Dette var kunnskap Forsvarsdepartementet kunne fått ved noen tastetrykk da de jobbet med planen, men departementet unnlot å ta det med i det som ble forelagt politikerne.
– Forsvarsdepartementet beskrev Sjøheimevernet som en «kostbar ressurs» som må nedlegges. Vi vet – som et ubestridt faktum – at SHV koster 80 millioner kroner i året. Vi vet også at våre olje/gassanlegg representerer uante milliardverdier (Bare Statoil Kårstø produserer olje/gass for mer enn 200 MILLIARDER i året). Nå vet vi også at flere eksperter mener SHV ikke kan erstattes. Er det dekning for at SHV er «kostbart»? Bør nasjonen sørge for best mulig beskyttelse av vår felles formue? Døm selv!

Tilsvarende har Bevar Andøya-aksjonen påpekt en rekke faktafeil og ufullstendigheter i sin folkeaksjon for å opprettholde flybasen på Andøya. Heller ikke denne folkeaksjonen har møtt særlig vilje eller evne til å lytte til faktaargumenter.

Trygghet trumfer partilojalitet

Faktakritikken har vært møtt med taushet fra de partier som vi velgere har gitt tillit og makt.

Demokrati er også å stille politikere til ansvar for sine vedtak i valg – særlig når partiene ikke lytter. Da må vi velgere riste av dem hørselvernet. Det gjør vi ved valgurnen.

Dessuten: Hvis ikke vi velgere skal få lov til å stille partier til ansvar for konkrete vedtak i valg – på hvilken måte skal vi da utøve demokratisk kontroll av våre politikere?

Det er trist for mange støttespillere å forlate Ap, FrP og Høyre, kanskje etter mange år som trofaste velgere. Trygghet for borgerne i en urolig verden trumfer imidlertid enhver partilojalitet. Det gjelder min trygghet, men også min families trygghet, tryggheten i nabolaget, i byen og i landet.

Årets nyord: «Trylletale»

Begrepet «trylletale» ble lansert på våre debattplattformer. Når man fra Stortingets talerstol – gjentatte ganger – repeterer at forsvarsvedtaket «styrker Heimevernet», mens man samtidig vedtar å kutte fra 45.000 til 35.000 soldater og legge ned SHV, er det manglende forbindelse mellom ord og realiteter.

Når man ved gjentatte anledninger snakker om «åpenhet», men velger å unndra landmaktsutredningen fra velgerne fra mai til etter valget og unntar Riksrevisjonens ugraderte rapport fra velgernes innsyn… «Trylletale» er en god kandidat for årets nyord.

Tiden for de store kommunikasjonsavdelinger og spin-doktorer er forbi. Samfunnet trenger mest mulig sanne fakta for å utvikle seg, ikke «budskap» i den hensikt å påvirke velgere til å stemme på «sitt» parti eller for å unngå kritikk.

Den langvarige og faste viljen til å gjøre omfattende kutt i velgernes rett til beskyttelse der de bor, mangelen på vilje og/eller evne til å lytte til svært mange egne velgere, samt forsøkene på å forlede velgerne med trylletale gjør det hele enkelt:

Folkeaksjonen Styrk Heimevernet vil fortsette å oppfordre venner, bekjentskapskrets og alle andre til å stille de tre partiene til ansvar for sitt forsvarsvedtak, på vanlig demokratisk vis – i valget. En stemme til de tre partiene, er i realiteten en stemme til et vedtak som drar teppet under beina på folks trygghet der de bor.

Vi vil fortsette å oppfordre alle velgere å søke sannhet og fakta før de skal gjøre sin borgerplikt ved valgurnen, og ikke la seg forlede av trylletale fra en politisk «budskapsfabrikk».

Brexit og Trump-effekt dagligdags i Norge

Gjør man dårlige vedtak i strid med folkeflertallet, koster det stemmer i valg. Mens andre land blir overrasket over Brexit og Trump-effekter, er slike effekter «business as usual» for norske velgere. Valgskred er verken nytt eller spesielt i vår andedam. Vi har utallige bygdelister og lister for ymse interesser som har forrykket maktbalansen i kommunevalg. Norske velgere har tradisjon for å stemme nei i tide og utide – både i 1972 og 1994.

I 2017 stemmer velgerne NEI til kutt i trygghet der velgerne bor. Det vil svi for våre tre største partier – hvis de ikke endrer kurs.

Høyre, FrP og Arbeiderpartiet har selv nøkkelen til å forhindre velgerflukt og tap av innflytelse: Lytt til de stadig flere titusener som krever at Heimevernet styrkes på ordentlig – ikke «tryllestyrkes». Lytt til befolkningen som vil ha to prosent til forsvar snarest – ikke når våre barn er blitt voksne.

Partiene velger selv om de tar sjansen på å stå på kollisjonskurs med et økende grunnfjell av velgere som protesterer mot kutt, trylletale og svekket trygghet.

Trygt nærmiljø i utrygge tider er et så grunnleggende menneskelig behov at det vil trumfe enhver partilojalitet fremover. Nest etter mat, vann og søvn, er trygghet, beskyttelse og sikkerhet det behovet vi mennesker må ha dekket.

Veimilliarder, velferd, eggdonasjon, skattelette, bompenger, skole og rett til barnehage blekner fort, når det går opp for velgerne at tre partier har vedtatt å sette deres reelle trygghet i nærmiljøet i spill i et valgår i utrygge tider.

Kuttkameratene åpner for farlig tankegods

Sjak R. Haaheim — Sun, 04 Dec 2016 20:11:04 +0000

Når folk føler at Staten ikke gjør nok for å beskytte dem der de bor, åpner det for urovekkende tankegods. Når de rødblå kutter i folks trygghet i nærmiljøet, åpner de samtidig døra for farlige ideer om private militser.

Gjennom den brede forsvarsdebatten på sosiale medier har jeg i lengre tid vært bekymret for nye tanker som er sådd og spirer: Flere har i lang tid antydet at Norge på tross av kutt i Forsvaret vil være i stand til å yte væpnet sivil motstand mot en fiende, fordi vi har mange som jakter, har våpen og kan skyte.

Dette er nytt tankegods i norsk forsvarsdebatt. Tanker om organisering av private militser til erstatning for landforsvar som legges ned, er samtidig dynamitt i vår forsvarsdebatt: Premisset til nå har vært at forsvar er Statens oppgave.

Tanken om slik privat håndhevelse er uakseptabel: Det er Staten som skal ha maktmonopol. Det er Staten som har ansvaret for å bruke makt til beskyttelse for borgerne i fred såvel som i krig. Å uthule og kutte i Statens maktmonopol er farlig, fordi maktbruk og vold da både overlates til privat initiativ ut fra egne formål og fordi maktbruk da ikke er underlagt nødvendig demokratisk kontroll.

Tar tankegodset på alvor

Politikere i Polen har tatt fremveksten av slikt tankegods på alvor. Polen styrker sitt heimevern, blant annet begrunnet med at et sterkt lokalt forankret forsvar vil legge ideer om militser og paramilitære grupperinger døde. Et sterkt statlig forsvar der folk er, vil føre til at behovet for private militser ikke er til stede.

– Vi styrker vårt heimevern, blant annet for å møte folkets forventninger om styrket landforsvar. Polakker har alltid bygd opp paramilitære strukturer i krisetider, sier forsvarsminister Antoni Macierewicz.

Smak på det den polske forsvarsministeren sier: Han lytter til folks forventninger om lokalt forankret forsvar – en forventning som definitivt er til stede også i Norge. Og han innser at hvis ikke han bygger opp polsk heimevern, vil borgerne ta til våpen og organisere seg på eget initiativ. Selv om polakkene nok har rikere tradisjoner for folkemilitser, er spor av slike urovekkende tanker i ferd med å få fotfeste også i norsk debatt.

Vår egen forsvarsminister, hennes parti Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet overser muligheten for slik farlig utvikling i Norge, når de markant og historisk – og uten å lytte til folkets forventninger – kutter i borgernes trygghet der de bor.

Overser grasrotas engasjement

De overser samtidig også borgernes rett til å kreve at det offentlige beskytter borgerne der de bor. Dette er faktisk en menneskerett. For få år siden ble den norske staten dømt erstatningsansvarlig fordi politiet ikke beskyttet en kvinne mot en plagsom og truende eksmann.

Grasrotas engasjement for styrket militær tilstedeværelse i nærmiljøet er en naturlig konsekvens av økt trussel fra øst, et usikkert Europa og en barbarisk terrororganisasjon – daesh – som truer med å angripe på europeisk hjemmebane. Påtroppende USA-president Trump har skapt tvil om interesse for å hjelpe et NATO-land som ikke gjør sitt for å forsvare seg selv. Velgerne innser at nabolaget er blitt mer uforutsigbart de siste årene, etter stabiliteten som oppstod etter den kalde krigen var over.

Kutter 7000 HV-soldater fra nyttår

Men i strid med folkeviljen kutter våre tre største partier 7000 HV-soldater fra nyttår. 150 SHV-fartøy og hundrevis av sensorer i skjærgården er på «death row» og HV-11 likeså. Hæren og Heimevernet er satt på vent med en meningsløs utredning, som – arrogant nok – ikke er ferdigstilt innen valget. Velgerne skal altså ikke få ta stilling til så viktige spørsmål som forsvar av territoriet.

I strid med folkeviljen nekter de tre kuttkameratene å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. Rike Norge vil ikke oppfylle NATO-kravet for borgerne sine, fattige Hellas gjør det.

Folket anser at forsvarsevnen er svekket og folk tror ikke tror at langtidsplanen vil gi bedre trygghet, viser en undersøkelse Norges offisersforbund publiserte nylig.

De tre partiene tvinger altså sin vilje på velgerne i en skala som ikke er kjent etter krigen. Aldri tidligere har så mange titusener vært engasjert i protest mot kutt i militært forsvar der folk bor og demokrati utøves. Aldri tidligere har folkekravet om flere soldater på bakken vært tydeligere. Og aldri tidligere har de tre partiene tatt avgjørelser så markert over hodet og på tvers av borgernes uttrykte vilje om noe så grunnleggende som forsvar i uforutsigbar tid.

Overser over 50.000 velgere

Kuttkameratene overser 25.000 velgere som vil ikke vil ha alle eggene i en kurv, og som har organisert seg mot nedleggelse av Andøya flystasjon. De ignorerer cirka 5000 vardebrennere som 30. september 2016 brant 138 varder med krav om et styrket landforsvar og to prosent til forsvarsformål. De vender det døve øret til nær 22.000 velgere som krever stans i kutt i Heimevernet og to prosent til forsvar.

Bare 51 prosent av nordmenn har «ganske stor» tillit til myndighetenes håndtering av en fremtidig krise. 35 prosent av nordmenn har liten eller ingen tillit til norske myndigheters evne til krisehåndtering. Dette bør være et tankekors for våre politikere, men bortsett fra sannhetssminkede festtaler er det lite som tyder på at uroen blant velgerne er noe som tas på alvor i maktens korridorer.

Det er Erna, Siv og Jonas som har ansvar for å bygge opp tilliten til at Staten sikrer borgerne der de bor. Det er denne trioen som har ansvar for at farlig tankegods om private militser til erstatning for det statlige Forsvaret mister grobunn. Det er Erna, Siv og Jonas som sitter på løsningen til både å øke tillit til krisehåndtering og forebygge behovet for privat rettshåndhevelse.

Løsningen er billig, enkel og riktig for Norge: Gjør som resten av Europa – bygg opp Heimevernet nå.

«Politikerne er folkets tjenere. Det er visst noen av dem som har glemt det», sa vår folkekjære artist Erik Bye.

Om ikke politikerne lytter og bygger opp lokalt forankret forsvar straks, får vi på vanlig vis holde dem politisk ansvarlig. Vi kan dessverre ikke stemme dem ut før i oktober neste år, men frem til da fortsetter vi å informere og mobilisere andre velgere. Vår arena er ikke landsdekkende medier eller reklamekampanjer. Vår arena er den lokale kafeen, arbeidsplassen og oppslagstavla på kolonialen. Vi kan vokse nok til å stemme ut kuttkåte politikere i #valg2017.

Hvem kan råde venner og bekjente til å stemme på partier som kutter i noe så grunnleggende som trygghet for deg og din familie der du bor?

Kuttet sikring ved gassanleggene

Frode Larsen — Wed, 16 Nov 2016 11:06:02 +0000

Sjøheimevernet har en rekke spesialiserte kapasiteter

Riksrevisjonen slakter i følge tv2.no satsningen på objektsikring i Norge og mener at ingenting er gjort på området siden angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Men dette stemmer ikke. I går gjorde Stortinget nemlig den største endringen i vår evne til å sikre kritisk infrastruktur noensinne. Ved sitt vedtak om å legge ned Sjøheimevernet avviklet man all mulighet politiet opp til nå har hatt til å be om assistanse til å effektivt sikre våre olje og gassinstallasjoner ved kysten..

Effektiv objektsikring av disse objektene krever at man ikke bare har føtter på land, men også en rekke spesialiserte kapasiteter som kan kontrollere sjøsiden av objektene. Dette er kapasiteter som Sjøheimevernet besitter. Vi kan nevne: hurtiggående båter, dykkere, mobile radarer, spesialtrente bordingslag og annet som vi ikke snakker høyt om. Kapasiteter som ikke kan eller vil bli erstattet…..

Det vil fortsatt være mulighet for å utplassere soldater på land rundt anleggene, men da det jo er meningsløst å barrikadere frontdøren så lenge hele bakveggen er borte, vil det neppe bli aktuelt. Realiteten er at objektsikring av våre olje og gassanlegg fra nå av ikke vil bli ansett som et oppdrag Heimevernet kan påta seg.

For å illustrere hvilke verdier man her snakker om, kan vi opplyse om at på ett av anleggene passerer 6-7% av BNP gjennom rørene hvert år. Til sammenligning har stortinget nå vedtatt en langtidsplan for Forsvaret som styrer mot 1,2% av BNP årlig.

Disse verdiene overlates det nå til en og annen vekter å sikre mot terror, sabotasje, og i verste fall: fullskala militære angrep.

Vi i Styrk Heimevernet er meget bekymret over den negative utviklingen i sikkerhet for kritisk infrastruktur og redusert trygghet for folk og land, og kommer til å delta på den åpne høringen for å informere om realitetene i saken.