Hybridkrig | SH!

HV-kjentmann – en kortreist forsvarsressurs

Moderatorene — Mon, 04 Apr 2022 08:50:53 +0000

Av Ragnhild Tau Strand Oanes

Heimevernet (HV) er i stadig forandring. I den forbindelse hentes enkelte gamle og velprøvde konsepter fram fra glemselen, men i en utgave tilpasset dagens teknologi og trusselbilde.

I FFI-rapporten «Framtidas heimevern» (FFI, 2021) skisseres en HV-kjentmann i ny og forbedret utgave. Den opprinnelige kjentmannen, hvis oppgave var å lede tropper gjennom sitt område som lokalkjent veiviser, forsvant gradvis fra årtusenskiftet. Til slutt ble HV-kjentmann en militær versjon av påskeharen som alle hadde hørt om, men de aller færreste faktisk hadde møtt. FFI-rapporten skisserer flere utgaver av den moderne kjentmannen, med roller som spenner fra de tradisjonelle kjerneoppgavene og helt ut til det digitale rom og sosiale medier.

FFI-rapportens omtale av HV-kjentmann kan oppfattes som begynnelsen på et utviklingsarbeid der ønsket sluttilstand vil være et fullstendig konsept hvor de forskjellige typer kjentmenn og deres oppgaver vil være beskrevet i detalj.

Et annet konsept som har fått nytt liv er geriljakrigføring, som nå legges tilbake i Heimevernets oppgaveportefølje. I august 2021 ble det for første gang på 20 år arrangert geriljakurs ved HVs våpenskole på Dombås (Command Team HV, 2021). Per i dag er det liten grunn til å avskrive muligheten for at i hvert fall deler av norsk territorium okkuperes i en væpnet konflikt (Ravndal, 2006). Et slikt scenario er heller ikke blitt mindre aktuelt sett i lys av den senere tids hendelser i Ukraina. Geriljakrigføring, enten som selvstendig virkemiddel, eller aller helst som støtte for konvensjonelle militære operasjoner, vil dermed fortsatt være en relevant tilnærming om deler av norsk territorium skulle bli okkupert.

Gerilja og HV-kjentmann er konsepter som på enkelte måter er beslektet, og de kan med fordel knyttes opp mot hverandre for å oppnå synergieffekter. Kjentmannens potensiale er i tillegg på ingen måte begrenset til dette, og et framtidig konsept kan derfor inneholde et stort antall funksjoner og oppgaver. FFI-rapporten skisserer som nevnt en oppdeling i flere typer kjentmenn, en tanke som altså vil være verd å forfølge videre.

Utvelgelsen av kjentmenn må baseres på et sett kriterier ut fra hvilken rolle den enkelte HV-kjentmann er tiltenkt. De mer tradisjonelle kjentmannsoppgavene krever en viss fysikk og i tillegg en viss friluftsinteresse, i det en slik tjeneste til tider vil kunne være fysisk krevende, samtidig som at et aktivt friluftsliv vil tilføre kjentmannen verdifull og oppdatert kunnskap om lokal geografi og topografi. Dette vil være relevant både i forhold til valg av framrykningsakser så vel som egnede bivuakkområder.

Forsvarets Spesialkommando (FSK) beskriver den ideelle HV-kjentmann som «den alminnelige godt motiverte HV-soldaten ute i områdestrukturen. Han er mer opptatt av oppdraget som er gitt enn det utstyret han mener han trenger for å løse det. Han må kjenne sitt område virkelig godt, også de som bor der, helst et par generasjoner bakover i tid. HV-kjentmann må være sosial og omgjengelig og delta aktivt i lag og foreninger. Skal du lære å kjenne menneskene i den bygd eller bydel hvor du bor, må du være sammen med dem. Det er avgjørende for en HV-kjentmann å vite hvem han kan stole på i gitte situasjoner. Funksjonen som HV-kjentmann skal være en liten, men bevisst del i et ellers aktivt sivilt liv.» (FSK, 2015). FSK sier videre at kjentmannen må være så motivert for oppgaven at han eller hun ikke bare baserer seg på den årlige treningen, men har denne funksjonen i bakhodet 365 dager i året.

HV-kjentmann og gerilja

HV-kjentmann og gerilja.

HV-kjentmann og gerilja er som nevnt to konsepter som kan knyttes sammen for å oppnå synergieffekt. Kjentmenn kan benyttes til å lede geriljaavdelinger langs egnede framrykningsakser, peke ut kanaliserende lende egnet for ildoverfall og eventuelle forsvarsposisjoner, avdekke infrastruktur i forhold til sabotasjeaksjoner, finne gode bivuakkområder og ellers bistå på områder der kjentmannen må antas å ha særlig gode kunnskaper eller evner.

HV og spesialstyrker

I forhold til geriljakrigføring eksisterer det en glidende overgang opp mot de oppgaver som tilligger spesialstyrkene (SOF). Begge avdelinger vil være opplært til å operere til dels langt bak fiendens linjer, og oppdragstyper og målsetninger vil også i noen grad kunne overlappe hverandre. I enkelte situasjoner vil det dermed være nyttig og nødvendig for HV gerilja og SOF å samarbeide eller samvirke.

Et samvirkekonsept må bygges ut fra de faktiske kapasiteter som avdelingene besitter, med mål om at disse skal gjensidig forbedres og styrkes gjennom et samarbeid.

HV kan her tilby dyptgående lokalkunnskap, bred situasjonsforståelse lokalt, samt lokal etterretning av høy kvalitet. De har også hatt ry på seg for å opptre forholdsvis fleksibelt, ukonvensjonelt og ubundet av doktriner. HV vil i tillegg kunne utnytte en omfattende sosial kapital innenfor den enkelte avdeling, og slik hente ut støtte og synergieffekter fra det sivile samfunn.

SOF har på sin side svært høy kvalitet, bred kompetanse og evne til opplæring og ledelse, avanserte våpen-, ildledelses- og sambandssystemer og evne til å angripe mål uventet, hardt og målrettet. De er i tillegg trent til å operere i skjul med stor utholdenhet. SOF vil også opptre kreativt og ukonvensjonelt, selv dette i større grad er resultatet av en villet strategi (Kiras, 2005), mens man for HVs del nok i noen grad må tilskrive mangelen på konvensjonalitet et trenings- og øvingsmønster som ikke gir tilstrekkelig anledning til å innarbeide prosedyrer og doktriner på samme måte som ved stående avdelinger. Mens SOF med hensikt opptrer ukonvensjonelt for å oppnå taktiske fordeler gjennom uforutsigbarhet, og dermed relativ overlegenhet (McRaven, 1995), er HVs kreative opptreden nok oftere en dyd av nødvendighet for å kompensere for en heller begrenset ressurstilgang.

I den innledende fasen vil det være naturlig å anta at HV-kjentmann vil kunne fungere som bindeledd mellom SOF og HV, og bidra til å knytte de to avdelingene opp mot hverandre. Kjentmannen vil i de videre faser opptre til støtte for begge avdelinger i den grad det vil være hensiktsmessig. For at et samvirke skal fungere optimalt, er man avhengig av å lykkes med et sett kritiske suksessfaktorer. Først og fremst må HV-avdelingene kunne tilby den nødvendige lokalkunnskap og sosiale kompetanse kvantitativt og kvalitativt. Her vil HV-kjentmann kunne bidra til å heve og kvalitetssikre nivået. Det vil særlig være i områdestrukturen at man ville kunne finne disse kapasitetene i tilstrekkelig omfang. Videre må den enkelte HV-avdeling kunne etablere og formidle en bred og detaljert situasjonsforståelse lokalt. Dette vil igjen henge sammen med den før nevnte lokalkunnskap og sosiale kompetanse. Selv om det må antas å ligge implisitt i begge avdelingskulturer, bør det likevel nevnes at begge sider også må utvise en tilstrekkelig grad av fleksibilitet for å kunne optimalisere samarbeidet.

SOF må på sin side kunne tilby evnen til å analysere etterretning og sette det sammen til et bredt oversiktsbilde som så brukes til å utføre målrettede operasjoner, samt evne til å gi relevant opplæring.

Et eventuelt samarbeid vil kunne møte utfordringer i forhold til å få til oppdragsbasert ledelse, hvor muligheten for desentralisert utførelse av oppdragene vil være avgjørende for at samvirket skal kunne fungere tilfredsstillende. Det er heller ikke slik at et samvirke mellom SOF og HV vil kunne bli alt for omfattende. SOF er en begrenset ressurs som ikke kan masseproduseres, og må derfor brukes riktig for å gi ønsket effekt. Det komplekse kampsystemet som SOF utgjør, inneholder også elementer som ikke er kompatible med HV-konseptet. Et eventuelt overforbruk av et samvirkekonsept vil dermed innebære en fare for at SOF kannibaliseres. Samtidig må man også forholde seg til faren for at SOF-enheter over tid konvensjonaliseres dersom samvirket blir for omfattende. Konseptet må med andre ord brukes nøkternt, og ut fra et kost-/ nytteperspektiv.

Et vellykket samarbeid forutsetter i tillegg at man overvinner eventuelle utfordringer med å skape tillit og personlige relasjoner på tvers av avdelingene. Det forutsettes også at HV for framtiden klarer å bevare sin egenart, da det først og fremst er her man finner de kvaliteter og kapasiteter som SOF vil etterspørre.

Fokusteorien

Samarbeidet mellom HV gerilja og SOF kan også i noen grad baseres på en modifisert utgave av Guevaras fokusteori (Guevara, 1960), hvor SOF fungerer som en mobil opplæringsstyrke – Guevaras «mobile avantgarde» – for geriljaavdelingene. I den grad det vil være formålstjenlig, vil SOF også kunne samarbeide med HV-kjentmenn i oppbygging av lokale geriljaavdelinger. I slike tilfeller vil kjentmannens sosiale kunnskaper og nettverk være av avgjørende betydning.

Denne metodikken sammenfaller også med Clausewitz’ tanker om «folkekrig», hvor han anbefaler at man jevnlig sender ut mindre regulære avdelinger for å styrke moralen hos «bondehæren» og gi dem opplæring (Clausewitz, 1832).

Spesialoperasjoner

Også i forhold til mer klassiske spesialoperasjoner vil HV-kjentmann kunne være en viktig ressurs. Innledningsvis vil han eller hun kunne tilby kunnskap om egnede ruter til infiltrasjon og eksfiltrasjon, i tillegg til egnede framrykningsakser, lokal infrastruktur, mulige lokale kontaktpersoner og «safe houses» med mer.

Også i tilfeller der HV-avdelingene benyttes direkte til støtte for planlegging og utførelse av spesialoperasjoner, eventuelt til å utføre avledningsmanøvrer for å lette tilgangen mot målet for SOF, vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle. Det er likevel grunn til å anta at kjentmannens viktigste rolle i et slikt bilde vil være å bistå med sin lokalkunnskap i planleggingsfasen av denne type operasjoner.

Ildledelse og JTAC

En ytterligere mulighet er at utvalgte kjentmenn også gis grunnleggende opplæring i ildledelse, for slik å kunne bistå ildledere/ JTAC, blant annet med å finne egnede observasjonspunkter og ruter fram til disse. En grunnleggende forståelse for ildleders oppdrag og virkemåte vil gjøre kjentmannen mer kompetent til å gi relevant bistand, uten at dette nødvendigvis innebærer å gi den enkelte en fullverdig opplæring på fagfeltet. Man bør da likevel kunne forvente at den aktuelle gruppen av HV-kjentmenn vil være i stand til selvstendig å lede artilleriild på noe avstand dersom situasjonen skulle kreve det.

Etterretning

HV-kjentmann kan også være et nyttig verktøy i etterretningssammenheng. Dette gjelder både i forhold til løpende innhenting av informasjon gjennom sosiale nettverk for å styrke egen situasjonsforståelse (FFI, 2021), så vel som å benytte kjentmenn til å etablere etterretningsnettverk på okkupert område. Enkelte HV-kjentmenn bør også velges ut på grunnlag av kunnskap om og evne til å framskaffe informasjon fra digitale medier, for slik å kunne bidra til innhenting av etterretning via åpne kilder i det digitale rom.

Mens de mer tradisjonelle kjentmannsrollene krever en viss fysikk, vil disse rollene kunne rekrutteres vesentlig bredere. Her vil kognitive og analytiske egenskaper, samt evne til hemmelighold og sikkerhetstenkning være vesentlig viktigere som utvelgelseskriterier.

Rekruttering fra brede lag av befolkningen vil også kunne bidra til å vanskeliggjøre avdekking av slike nettverk på okkupert område, fordi medlemmene av disse nettverkene da vil bli vesentlig vanskeligere å profilere. Samtidig vil det være et sentralt poeng at slike nettverk ikke må bygges opp og aktiviseres før på ordre, for slik å sikre operasjonssikkerhet og planmessighet i etterretningsarbeidet.

Regulære avdelinger

I forhold til regulære avdelinger, må HV-kjentmann forventes å primært inneha sine mer tradisjonelle roller som lokalkjent veiviser. Men også i denne sammenheng må man være forberedt på å kunne tilby andre kapasiteter, som eksempelvis lokalkunnskap, situasjonsforståelse og lokal etterretning.

Det vil likevel være grunn til å anta at HVs tidligere kjentmannskonsept vil kunne dekke de fleste behov som vil oppstå i dette samarbeidet.

En jernbanebro på grensen mot Russland sprenges av ukrainske soldater i mars 2022 (Foto: The Odessa Journal)

Kommunikasjonsødeleggelse

Et annet eldre konsept fra HVs tidligere oppdragsportefølje som må antas å være relevant for framtiden, er kommunikasjonsødeleggelse (KOMØD). Hvorvidt oppdraget bør tillegges HV, Hæren eller deles mellom flere våpengrener er et åpent spørsmål. Men også på dette feltet vil HV-kjentmann uansett utgjøre en betydelig ressurs ved å inneha god kunnskap om lokal geografi og topografi, veiakser, broer og annen fysisk og teknisk infrastruktur.

Det bør derfor vurderes å knytte HV-kjentmenn opp mot avdelinger som har KOMØD i sin oppdragsportefølje. Samtidig bør det også vurderes å gi denne gruppen kjentmenn en grunnleggende opplæring i sprengningstjeneste, ut fra lignende vurderinger beskrevet i forhold til ildledere/ JTAC.

HV-kjentmann og andre typer avdelinger

Utover å tilby støtte til de avdelinger som er beskrevet hittil, kan HV-kjentmann også bistå andre typer avdelinger, som for eksempel kystjegere, eksplosivryddere (EOD) med mer.

Kjentmannens lokalkunnskap kan eksempelvis benyttes til å bistå kystjegere til å finne godt egnede observasjonsposter eller utskytingssteder for missiler, samt sikre ruter inn og ut til disse. I forhold til EOD vil kjentmannen tilsvarende kunne gi informasjon om rutevalg inn mot målet, samt tilby en forståelse for hva som vil være forventet normaltilstand i det aktuelle området. Det siste vil trolig være særlig relevant i forhold til eksplosivrekognosering (EOR).

Hybrid krigføring

Et annet sentralt punkt i forhold til de nye kjentmannsrollene som er beskrevet i FFI-rapporten, der beskrevet som Kjentmann 3.0 og Kjentmann 4.0, vil være deres funksjon i hybride situasjoner (FFI, 2021).

Betegnelsen hybridkrig er i noen grad omstridt, ut fra at begrepet i seg selv er upresist fordi det favner et svært bredt spekter av virkemidler. Det hevdes også at det man kaller hybridkrig i realiteten er en naturlig del av klassiske krigsscenarioer, ettersom informasjonskrig, diplomatisk konflikt og politisk destabilisering ofte vil være et forstadium til, og i noen tilfeller en erstatning for, væpnet konflikt (Hoffmann, 2007). Selv innen NATO har man hatt problemer med å utarbeide en klar definisjon av begrepet.

Det teoretiske fundamentet for hybridkrig, slik begrepet forstås i dag, ble definert av general Valerij Gerasimov i en artikkel i Voyenno-Promyshlennyy Kurier i februar 2013. Her ble et bredt spekter av virkemidler satt i sammenheng med en mulig framtidig væpnet konflikt i det som senere er blitt kalt «Gerasimovs linjal». Basert på dette har Russland utviklet et avansert arsenal av metoder for gibridnaya voina, som er en direkte oversettelse av begrepet «hybrid krig».

Gerasimovs linjal.

Her vil man gjennom ulike virkemidler, som for en stor del er ment å ikke kunne spores tilbake til avsenderen, forsøke å oppnå sentrale mål uten å måtte ta belastningen ved å bruke tradisjonell militærmakt. Disse virkemidlene spenner fra bruk av «grønne menn» og cyberangrep, via økonomiske sanksjoner og manipulasjon, til desinformasjon og aktiv bruk av sosiale medier. Det er med andre ord snakk om å velge strategier og virkemidler ut fra det rådende styrkeforholdet, uten å måtte risikere konsekvenser i form av en militær konfrontasjon.

Det vil kort fortalt være snakk om en form for konflikt hvor omfang og intensitet er for lav til at den vil utløse en direkte militær konfrontasjon i seg selv. Et samvirke i slike situasjoner vil trolig være mest relevant mellom HV på den ene siden, og SOF, E-tjenesten og sivilt politi på den andre siden.

I slike situasjoner vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle ved å få ut troverdig informasjon lokalt, motvirke desinformasjon og bidra til å stabilisere sine lokalsamfunn. Dette ville kunne skje både gjennom å opptre i sosiale medier, tradisjonelle medier og gjennom fysisk nærvær i lokalmiljøet. I tillegg vil HV-kjentmann her kunne bistå ved å gi andre avdelinger og sivile etater et løpende lokalt situasjonsbilde, samt å bidra til å avdekke eventuelle aktører som utøver skadelig virksomhet lokalt.

Sentrale utvelgelseskriterier i forhold til en slik kjentmannsrolle vil blant annet være et aktivt sosialt liv både privat og offentlig, evne til å framstå troverdig, samt å være i stand til å knytte gode sosiale og private relasjoner. Kjentmenn med denne type roller vil også dra fordel av å ha inngående kjennskap til den sosiale infrastrukturen i sitt nærmiljø.

Psykologisk krigføring

En slik funksjon som beskrevet ovenfor vil på mange måter inngå i et større bilde som vedrører psykologiske operasjoner (PSYOPS). Psykologisk krigføring er opprinnelig definert som «den planlagte bruk av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke meninger, følelser, holdninger og handlinger hos fiendtlige, nøytrale eller vennligsinnede grupperinger på en slik måte at det understøtter våre målsetninger i fred, krise og krig.» (US Army, 1968).

I dette operasjonsspekteret kan HV-kjentmann også kunne benyttes i operasjoner av mer offensiv art, eksempelvis for å styrke moralen blant egne styrker og sivilbefolkning. Dette kan blant annet oppnås gjennom en fortsatt aktiv opptreden i det sosiale liv, hvor målet vil være å binde befolkningen sammen for slik å gjøre den mer robust i forhold til desinformasjon og andre forsøk på destabilisering og svekkelse av moral. Forskning viser at isolasjon i seg selv vil gi den enkelte økt sårbarhet for negativ påvirkning, fordi mennesker trenger å se seg selv i sammenheng med andre for å bevare en mental robusthet (Antonovsky, 1979). Andre bidrag i denne sammenhengen kan for eksempel være å avdekke hvilke deler av lokalbefolkningen som lettest lar seg påvirke av denne type hybride virkemidler, med det mål for øye å identifisere fellestrekk og gjennom det svakheter i eget samfunn.

Operasjoner i tettbygde områder

Militære operasjoner i tettbebyggelse innebærer et sett med særlige kjennetegn som vil kunne medføre en del utfordringer (NRC, 2005). Dette vil særlig gjelde i et urbanisert miljø med større befolkningskonsentrasjoner. Befolkningssentra vil ofte være sentrale mål i krigføring, uten at kampene nødvendigvis utkjempes inne i byene. Man må likevel påregne å måtte gjennomføre operasjoner inne i tettbygde områder, herunder bysentra.

En av utfordringene man vil møte utgjøres av det komplekse terrenget som en by faktisk er (Li, 2017). Det urbane miljøet vil skape et nettverk av kanaliserende lende som vanskeligjør offensive forflytninger så vel som forflytninger i skjul og dekning. Forflytninger inne i bysentra vil i tillegg måtte skje under en nærmest konstant trussel om angrep fra overhøyde. Samtidig vil disse omgivelsene i stor grad kunne tilby skjul og dekning ved mer statiske operasjoner som innebærer lite forflytninger. Disse forholdene vil i sin tur stille større krav til lokale HV-kjentmenn i forhold til kunnskaper om fysisk og teknisk infrastruktur. Den enkelte kjentmann vil også kunne dra fordeler av kunnskap om adgangsmåter til kritisk infrastruktur i sitt område. Dette vil være aktuelt i en rekke sammenhenger, blant annet i forhold til valg av observasjonsposter eller ved sabotasjeoppdrag. En av flere årsaker til at det kreves økt kunnskap om infrastruktur er at man i et tett befolket område må stille vesentlig høyere krav til presis ildledelse i situasjoner hvor det er nødvendig med tyngre ildstøtte (NRC, 2005).

En annen utfordring utgjøres dermed av selve befolkningstettheten (King, 2021). Dette vil blant annet innebære at det aktuelle lokalmiljøet i de fleste tilfeller vil ha en vesentlig mer kompleks sosial infrastruktur enn utenfor byene. Dette vil igjen i særlig grad medføre økte vanskeligheter med å utføre roller innenfor det spekteret som tilligger FFIs HV-kjentmann 3.0 og 4.0 (FFI, 2021). Dette er roller som er særlig relevante i forhold til hybrid krigføring og psykologiske operasjoner, og den økte kompleksiteten vil medføre et økt behov for kunnskaper innen de aktuelle fagfeltene for de aktuelle HV-kjentmenn som opererer inne i større befolkningssentra.

HV-områder som i hovedsak rekrutterer personell fra større befolkningssentra må således måtte påregne å tillegge en større andel av sitt personell kjentmannsoppgaver av forskjellig art. En høyere grad av spesialisering blant disse kjentmennene vil også kunne være aktuelt.

Avslutning

Et velutviklet konsept for en ny og moderne HV-kjentmann vil kunne utgjøre en fleksibel og anvendelig ressurs som blir gripbar både for HV selv så vel som for andre militære avdelinger og sivile etater. Det må likevel være rom for lokale tilpasninger, og de muligheter som er beskrevet i denne teksten vil derfor måtte oppfattes som forslag til en «meny» hvor man kan velge ut funksjoner basert på lokale ressurser og behov. Kvaliteten på kjentmannsressursen vil i tillegg kunne være avhengig av graden av spesialisering og den kunnskap som tilføres den enkelte kjentmann. Uansett vil HV-kjentmannen fortsatt utgjøre en ressurs som ikke krever større kostnader eller omfattende tilføring av teknologi og utstyr. Det er derfor grunn til å forvente at konseptet vil gi høy avkastning i forhold til kostnad (ROI – Return on investment).

HVs kjentmenn vil med andre ord – gjennom et godt utviklet konsept – bokstavelig talt kunne oppfylle Heimevernets motto: «Overalt – alltid».

REFERANSER

Antonovsky, A. (1979): Health, Stress and Coping. San Fransisco: Jossey-Bass
Clausewitz, C. v. (1832): Vom Krige. Berlin: Ferdinand Dümmler
Forsvarets Spesialkommando (2015): Heimevernets rolle i norsk spesialstyrketankegang etter 1945, Heimevernsbladet 1/2015, s. 9 -15
Hoffman, F. G. (2007): Conflict in the 21^st Century: The Rise of Hybrid Wars. Arlington, VA: Potomac Institute for Policy Studies
Kiras, J. (2006): Special Operations and Strategy: From World War II to the War on Terrorism. Abingdon, Oxon: Routledge
McRaven, W. H. (1996): Spec Ops: Case Studies in Special Operations Warfare: Theory and Practice. Novato, CA: Presidio
Ravndal, Ø. (2006): Øket russisk operativ evne: Implikasjoner for Norges evne til å avverge eller motstå et væpnet angrep (Masteroppgave). Forsvarets Høgskole, Oslo.

Jegerjulen 2020

Sjak R. Haaheim — Sat, 26 Sep 2020 09:00:00 +0000

Lurer du på hva du skal kjøpe til poden, madammen eller sjefen til jul? Du trenger ikke lure. Både «Jegerånden» og «Marinejeger» bør ligge under juletreet i de tusen hjem. I år blir det jegerjul.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var først ute med «Jegerånden». Nå er Kenneth Bjerkelund ute med «Marinejeger». Begge bøkene er lettleste og egnet for et publikum langt utenfor Forsvaret. Begge bøkene bidrar til å skape forståelse for hva som må til for å være «best når det smeller».

Begge bøkene har stor overføringsverdi til å være best når det gjelder også i det sivile liv, og hva slags forsakelser som må til for å bli en militær utøver i verdensklasse. Begrepet «vinnerskalle» er et kjent begrep innen idretten – i strid teller ingen andre pallplasseringer enn den øverste.

Skillet mellom krig og fred utfordres. Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt steinrøysa Norge er mer uforutsigbar og usikker på lenge. Vi er rammet av en langvarig krise med dype konsekvenser for enkeltmennesket og samfunnet. Bøkene er mer aktualisert enn det forfatterne trolig forutså, da de satt i sine skrivestuer.

Covid-19 har ført til at flere reflekterer om hvor sårbare vi er, selv ved en begrenset, varslet krise uten fiende. Noe har pirket borti vår fredssøvn, og påvist vår manglende udødelighet.

For å få Respekt, Ansvar, Mot til å virke i strid, må verdiene være skrudd fast i ryggmargen i fred.

I denne konteksten er bøkene et viktig bidrag til situasjonsforståelse om den verden vi lever i. Både Kristoffersen og Bjerkelund tar leseren med til Afghanistan, og illustrer dilemmaer ved løsning av oppdrag i et operasjonsområde der fienden gjemmer seg blant sivilbefolkningen.

Forsvarets kjerneverdier – Respekt, Ansvar, Mot – blir i strid noe helt annet enn på en Powerpoint-prestentasjon i en norsk militærforelegning. For å få Respekt, Ansvar, Mot til å virke i strid, må verdiene være skrudd fast i ryggmargen i fred.

De to bøkene har også til felles at de avkler mange myter om spesialjegere og spesialstyrkemiljøet i Norge, både i Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen. Våre spesialsoldater er ikke robotsoldater med fingeren på avtrekkeren, men tenkende og reflekterende soldater som er varsomme i sin maktbruk.

Jegersoldaten er bedre trent, har mer sans for detaljer i trening og er i særklasse robust for komplekse og kompliserte oppdrag. Andre avdelinger i Forsvaret kan ikke matche denne militære spisskompetansen, men jeg kjenner igjen noen faktorer fra Heimevernet: Den sterke forsvarsviljen, evnen til å handle uten doktriners begrensninger og evnen til å bruke begrensede kapasiteter og underlegenhet mest mulig effektivt. Det er ikke hva vi mangler som er mest interessant – det er hva vi kan gjøre med det vi har, og hva vi kan skaffe.

Forsvarssjefens råd har stor overføringsverdi til sivil ledelse – kanskje særlig i offentlig sektor, som er viktig for totalforsvaret

Kristoffersen reflekterer om skillet mellom «lydighet» og «lojalitet» og hvordan finne kjernen i oppdraget som skal løses. Han skriver om «friksjon» – eller mer folkelig: Å gå på kvist. Han understreker hvor viktig det er med takhøyde og aksept for å gjøre feil, fordi feil gir rom for å bli bedre. Forsvarssjefens råd har stor overføringsverdi til sivil ledelse – kanskje særlig i offentlig sektor, som er viktig i totalforsvaret.

Kristoffersen rakk å bli en klartenkt og handlingsrettet sjef både for Heimevernet og Hæren, etter sin tid i spesialstyrkemiljøet, og nyter allerede stor respekt i ny jobb som nest-øverste krigsherre.

Hvis noen slår ut strømmen, og det blir mørkt, må samfunnet fortsatt kunne virke, selv om batteribilene står

Han understreker hvordan planlegge og gjennomføre operasjoner med enkelhet som ledestjerne, og hvordan knuse på, selv om man går på kvist.

Med dagens tekniske datasystemer er det ikke vanskelig å gjøre oppdrag komplekse og sofistikerte. Som operasjonsoffiser i Hæren eller Heimevernet er det fullt mulig å bli verdensmester i Powerpoint. Men ny teknikk må aldri frata oss evnen til å planlegge neste operasjon i høstlig regnvær, på en benk i gata og med bare et kart og stridsmeldingsblokk som hjelpemidler.

Hvis noen slår ut strømmen, og det blir mørkt, må samfunnet fortsatt kunne virke, selv om batteribilene står.

«Jegerånden» og «Marinejeger» er som Heimevernet og Hæren: Forskjellige, komplementære og utfyllende overfor hverandre

Bjerkelunds perspektiv er annerledes. Han beskriver seg som en «røver fra gata», oppvokst i tettstedet Tau i Ryfylke. Han skriver om en tøff vei til å bli marinejeger, og hvordan viljen til å mestre er avgjørende for å lykkes – gjerne med en dose omvendt psykologi: Om du ikke har lyst til å trene, fordi det er kaldt og regner, er det nettopp det du skal gjøre da.

Relativt detaljert får leseren et innblikk i øvelser med sikte på å trette ut kropp og hode – øvelser som bobleplast-mennesker med fordel kunne prøvd seg på.

At marinejegere gir sine biler (unnskyld, «fartøy») navn med «KNM» foran – Kongelige norske marine – er kanskje uforståelig for landkrabber, men det er likevel slik det er. Når han i Afghanistans fjellheim retningsbeskriver som «babord for oss», forstår man marinejegernes sterke maritime tilknytning.

Bjerkelund sluttet i Forsvaret og dannet sin egen humanitære organisasjon «Making change», og tar leseren med på oppdrag for organisasjonen.

Han er også opptatt av den ressursen veteraner er for det norske samfunnet. I en situasjon der Norge har et mini-forsvar og truslene øker, bør det ikke være vanskelig å kle opp veteraner, for å ha kompetanse og krigerkompetanse klar til bruk – i tilfelle rottefelle.

«Jegerånden» og «Marinejeger» er som Heimevernet og Hæren: Forskjellige, komplementære og utfyllende overfor hverandre. Begge må leses, og bøkene er egnet til å ligge ved siden av hverandre under julegrana.

Høstjakta i år er enkel, og finner sted i en bokhandel nær deg

For alle som har vært eller er i Forsvaret, er bøkene en selvfølge på leselisten, men jeg mener publikum er langt større enn som så:

Hver soldat har et bakkemannskap, i form av ektefelle, søsken, barn og arbeidsgivere. Også disse vil ha stor interesse av å lese de lettleste bøkene til Kristoffersen og Bjerkelund, for å forstå hvorfor mor eller far eller søsken gjør det de gjør i Kongens klær.

Høstjakta i år er enkel, og finner sted i en bokhandel nær deg.

I år kan du også ta høstjakta fra hjemmekontoret:

https://www.ark.no/boker/Eirik-Johan-Kristoffersen-Jegeranden-9788205519749

https://www.ark.no/boker/Kenneth-Bjerkelund-Marinejeger-9788248926139

Jegerånden

Hva skal til for å bli best? I Jegerånden tar Eirik Kristoffersen oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Fra august 2020 er general Eirik Kristoffersen Norges nye forsvarssjef. Men det meste av karrieren har han tjenestegjort i Forsvarets spesialkommando (FSK) - en myteomspunnet militær styrke med svært harde opptakskrav. For å bli en del av FSK, må man ha den rette «jegerånden», men hva innebærer det? Hva gjør FSK for å utvikle sine soldater, både individuelt og som gruppe? Og hvordan bygger de en kultur preget av tillit og trygghet - der man både omstiller seg, tåler konflikter og tør å gjøre feil? I Jegerånden, som er skrevet i samarbeid med Malin Stensønes, forteller Eirik Kristoffersen også om hvordan hans egen familiehistorie og tidlige militære karriere har formet ham som menneske og leder. Boka er lettlest og bygger på en rekke konkrete hendelser - både dramatiske episoder fra krig, utfordringer under opplæring eller omstilling, og eksempler på egenskapen Kristoffersen setter aller høyest hos sine medarbeidere: mot til å protestere og si nei. En bok om ledelse, motivasjon og kultur, men først og fremst om den innbitte viljen til alltid å bli bedre.

Utgivelsesår: 2020

Forlag: Gyldendal

ISBN: 9788205519749

Marinejeger

Ingen avdeling i forsvaret er like legendarisk og myteomspunnet som Marinejegerkommandoen (MJK). For første gang forteller en tidligere marinejeger selv om livet på innsiden av avdelingen. Det er en fortelling om nådeløs utvelgelse, knallhard trening og forberedelser til hemmelige oppdrag. For første gang får vi også den nervepirrende historien om avdelingens kamp mot Taliban i Afghanistan i 2005-2006 - en operasjon skvadronsjefen Trond André Bolle senere ble tildelt krigskorset med sverd for. Marinejeger er en fortelling om blodslit, spenning og kameratskap i et helt spesielt fellesskap. Det er også en historie om å bruke ferdighetene i det sivile liv. Etter endt tjeneste har Bjerkelund brukt kunnskapen sin til humanitært arbeid. I 2014 reiste han til Afrika for å bekjempe ebolaepidemien. Marinejeger er en unik historie for alle som er interessert i livet bak kulissene i landets spesialstyrker. Det er en fortelling om at alt er mulig, hvis viljen er sterk nok.

Utgivelsesår: 2020

Forlag: Kagge

ISBN: 9788248926139

Korona: Dette er din krig

Sjak R. Haaheim — Tue, 24 Mar 2020 12:00:00 +0000

SØNDAGSSKOLEPENSUM: Rådene for å hindre smittespredning er enkle. Det er bare å følge dem med sunn kriseforståelse og fornuftig risikovurdering. (Illustrasjon: FHI)

Dette er din krig mot korona, enten du er frisk, smittet eller syk. Oppdraget er enkelt: Du må hindre at andre smittes, i den hensikt å unngå at noen du kjenner blir syke eller dør. Løs oppdraget, og ta vare på dine nærmeste.

Koronakrisen er en varslet krise uten fiende. Den rammer ikke matforsyninger, drikkevann, strøm, drivstoff, telekom eller samfunnsstrukturen.

Likevel har vi sett en skremmende mangel på kriseforståelse og risikobevissthet hos vanlige folk de siste ukene: Noen har hamstret, unge vil dra på «koronafest», folk holder ikke avstand i parker og løyper. Det har tatt lang tid å få folk til å opptre risikobevisst for å hindre smittespredning, og straffetrussel har vært et nødvendig tiltak.

«Koronakrisen er en varslet krise uten fiende. Den rammer ikke matforsyninger, drikkevann, strøm, drivstoff, telekom eller samfunnsstrukturen»

Vår hær av hvite frakker har mobilisert på sykehus, legevakt og eldrehjem. Politiet og Forsvaret er foreløpig et godt eksempel på eksterne ressurser som har funnet hverandre, denne gangen: Heimevernet støtter grensekontrollen mot Finland og Sverige på døgnbasis. 40.000 HV-mannskaper står klare til å hjelpe alle beredskapsaktører gjennom en langvarig krise.

Muligens er vi blitt en nasjon av fredsskadde og kriseresistente, som ikke evner å forberede oss i rolige tider. Vi evner ikke å omstille oss fra normalsituasjonen så raskt som krisen krever av oss. Jeg trenger ikke peke på noen hyttefolk eller de mange som snakker om at «også influensa tar liv hvert år». De har pekt på seg selv.

Hver dag fylles det opp bak demningen: Beredskap, forsvar, samfunnssikkerhet og trygghet for borgerne er noe som kommer til å velte som en flodbølge over samfunnsdebatten etterpå. Vi ble tatt på senga 9. april 1940. Vi ble tatt på senga 22. juli 2011. Vi ble tatt med buksene nede – tross klare varsler – i februar/mars 2020.

Tre ganger er nok.

Etter krisen er over, må vi kreve at våre folkevalgte fyller kriselagrene av mat, drikkevann, medisiner, medisinsk utstyr, våpen og ammunisjon til Forsvaret. Vi må kreve større volum og mer seighet i møte med fremtidige kriser, som kan være designet av ufredsmenn for å skape kaos, død og samfunnskollaps. Koronakrisen viser hvor sårbare vi er for dagens hybride trusler.

«Vi ble tatt på senga 9. april 1940. Vi ble tatt på senga 22. juli 2011. Vi ble tatt med buksene nede – tross klare varsler – i februar/mars 2020»

Vi må kreve at folkevalgte tar initiativ til og trener på krisescenarier, sammen med faginstansene. Øving og trening gir forutsetninger for å avdekke mangler før det smeller neste gang.

Beredskap og sikkerhet må inn i all samfunnsplanlegging – i alt fra byggeforskrifter til planlegging av kritisk nasjonal infrastruktur.

I Norden er Finland ledende på beredskap: Finnene har bygd opp beredskapslagre, der vi andre har kuttet i lagrene. I dag ser det enda merkeligere ut at Norge kverner opp fullt brukbare AG3-geværer, som noen hundre tusen nordmenn har et forhold til og kan bruke hvis neste krise involvererer en fiende.

Så må vi kurere vår kollektive kriseresistens og fikse felles fredsskader, slik at vi kan bli en nasjon med motstandsdyktighet og robusthet før neste krise rammer. Post-korona er dette den viktigste dugnaden som folk flest kan delta i.

Vi vil bli truffet av en ny krise i fremtiden, uten at vi i dag vet hvordan den vil arte seg.

Men akkurat nå må vi #HindreSmitte og berge flest mulig menneskeliv. FHIs råd er så enkle at de kunne vært pensum på søndagsskolen:

God hånd- og hostehygiene, prøv å unngå å ta deg i ansiktet.
Personer som bor sammen kan omgås normalt.
Unngå håndhilsning, samt kyssing og klemming utenfor hjemmet.
Hold avstand til andre, både på jobb, ute og andre steder du oppholder deg.
Begrens antall personer du har nær kontakt med, og får besøk av, til noen få av gangen.
Friske barn kan være sammen både ute og inne, men i små grupper.
Utsette større sammenkomster som ikke er nødvendige.
Hvis du får feber eller luftveissymptomer bør du isolere deg hjemme til ett døgn etter at du er frisk.

Løs oppdraget, og ta vare på dine nærmeste.

Selvfølgelig fortjener Norge forsvar i A-klassen

Sjak R. Haaheim — Wed, 27 Nov 2019 14:56:00 +0000

Vil du at din families trygghet der du bor skal avhenge av et B-lagsforsvar i utrygge og uforutsigbare tider? Selvfølgelig skal politikerne på Stortinget vedta Forsvarssjefens anbefaling om et forsvar i A-klassen.

Forsvarssjefen anbefaler økning av volum og flere soldater på bakken i både Hæren og Heimevernet, samt mange flere helikoptre, fartøy, stridsvogner og fly. Han anbefaler at Norge skal ha et forsvar i A-klassen. (Foto: Forvaret)

Er du opptatt av helsepolitikk? Er du opptatt av klima? Har du andre kampsaker? Da bør også du stille deg bak kravet om å bygge opp Forsvaret til å kunne forsvare Norge. Uten evne til å forsvare demokrati og frihet, mangler forutsetningene for å kjempe for dine hjertesaker.

Forsvarssjefen har gitt politikerne fire alternativer. For folk flest er det ikke vanskelig å se at vi trenger en massiv opprustning av Forsvaret for å kunne trygge menneskene våre, verdiene våre, territoriet og demokratiet vårt mot krise eller krig.

Opprustning vil koste. Men frihet er ikke gratis, og prisen ved å la være må betales med død og lidelse.

Forsvarssjefens «A-lag» bygger et forsvar som kan møte de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringene i nærområdene våre. Dette alternativet er forsvarssjefens anbefaling til politikerne.

Forsvarssjefens «A-lag» vil koste. Hvor mye er du villig til å betale for demokrati og frihet for dine barn? (Illustrasjon: Forsvarssjefens militære råd)

Med dette alternativet vil antall kampenheter økes i alle forsvarsgrener for å styrke militært nærvær og utholdenhet i sikkerhetspolitiske krisesituasjoner. Alternativet har ingen åpenbare svakheter, og det har nok kampkraft til å motstå tvangsdiplomati og til å avskrekke en potensiell motstander fra å bruke makt på norsk jord og i våre havområder.

Kanskje er det ikke full krig som er det mest truende scenariet for Norge. Kanskje er fiendens mest sannsynlige handlemåte at han slår ut strøm, krenker suverenitet, aksjonerer mot telekom eller olje/gassanlegg, i den hensikt å skape kaos og tvil om Norges evne til å «stå han av». Da trengs flere soldater på bakken, og et adskillig sterkere nasjonalt forsvar.

– Kanskje er fiendens mest sannsynlige handlemåte at han slår ut strøm, krenker suverenitet, aksjonerer mot telekom eller olje/gassanlegg, i den hensikt å skape kaos og tvil om Norges evne til å «stå han av».

Når Forsvarssjefen anbefaler forsvar i A-klassen, må vi velgere stemme på partier som følger hans faglige råd. Fordi: Vi har opplevd nok politikere som har vist til fagmilitære råd for å kutte i Forsvaret. Nå får de samme politikerne stå fast ved fagmilitære råd om å bygge opp. Ellers har ikke velgerne bruk for deres tjenester. Stortingsvalget i 2021 blir et viktig valg, og den viktigste saken er trygghet og sikkerhet for befolkningen – altså velgerne.

En annen politisk oppgave fremover er også å kutte kraftig i forsvarsbyråkratiet, som utarmer kampavdelingene for allerede knappe ressurser. Det hører ikke noe sted hjemme at sivile etater i forsvarssektoren drar på julebord og konferanser, når hærsoldaten eller HV-soldaten ikke får ammunisjon til å trene med. Det hører heller ingen steder hjemme at sivile forsvarsetater bruker millioner på kommunikasjonsrådgivere og tomme slagord, når soldatene våre med blinken på brystet ikke får skuddsikre vester og verneutstyr. Det er ønskelig at mødre og fedre kommer hjem til barna i live.

– En annen politisk oppgave fremover er også å kutte kraftig i forsvarsbyråkratiet, som utarmer kampavdelingene

Forsvarssjefens «B-lag» er i realiteten to alternativer: Ett B-lag som styrker landforsvaret noe, ett B-lag som styrker marinekapasitetene noe. Begge disse alternativene har klare begrensninger, slik Forsvarssjefen ser det.

Forsvarssjefens «C-lag» har vekt på evnen til å delta i internasjonale operasjoner, men innebærer ingen særlig styrking av nasjonal sikkerhet og beredskap.

Forsvarssjefens «D-lag» er grovt sagt forsvar som i dag, med lavt volum både i luften, til lands og til vanns. Utholdenheten er begrenset, det er ikke mulig å delta i større NATO-operasjoner – og vi klarer ikke å forsvare mer enn et lite stykke Norge.

Hva mener du? Fortjener Norge forsvar i A-klassen?

Javel, statsråd?

Sjak R. Haaheim — Thu, 11 Oct 2018 13:23:36 +0000

SKYTER FRA HOFTA? Forsvarsminister Frank Bakke Jensen (her sammen med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg) er ivrig tilhenger av å hyre sivile kontraktører. Har han tenkt nøye gjennom de dilemmaer det fører med seg? (Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret)

Forsvarsminister Frank Bakke Jensen vil trekke sivilister nærmere strid, i stedet for å bruke militært personell. Det er en spennende ide – men reiser dilemmaer som ikke løses ved å signere kontrakter.

«Forsvaret har høsten 2018 inngått en rammeavtale for innleie av sivile helikoptre», skriver Bakke-Jensen i forslaget til forsvarsbudsjett.

«Helikoptrene vil være under militær kommando når de benyttes av Forsvaret, og vil støtte operasjonene der det er operativt forsvarlig i forhold til trussel og situasjonen for øvrig», heter det.

Jeg antar at han mener at de sivile flygerne – ikke helikopterne som sådan – skal stå under militær kommando. Å kommandere et helikopter uten flyger gir ingen flytur. Adgangen til å kommandere en ubevæpnet flyger uten militær trening til å fly helikopteret inn i et operasjonsområde er derimot ganske uavklart – både rettslig, moralsk og etisk.

Hvem som skal fly for å evakuere skadde norske soldater når striden er i full gang, er et viktig spørsmål for flygeren, den militære sjef på stedet – og for den skadde selv og hans pårørende.

Å gjøre en sivil helikopterflyger til et mål for en fiende, reiser problemstillinger som krever noe mer tankekraft og forberedelser enn å produsere kontrakter på løpende bånd.

«I dag er Forsvarets eget volum blitt så minimalistisk at sivile må leies inn for å fylle skyttergropene. Dermed oppstår et minefelt av etiske, juridiske og moralske dilemmaer»

Innenfor folkeretten er det et grunnleggende skille mellom «stridende» (militære) og «ikke-stridende» (sivilister). Dette skillet utfordres av det moderne totalforsvarskonseptet. Skillet mellom stridende og ikke-stridende er kjernen i det såkalte «distinksjonsprinsippet», og sier noe til en fiende om hva som er legitime mål (de stridende) og hvem som ikke er legitime mål (sivile).

Den gang Forsvaret hadde stort volum – sent på 1900-tallet – var ikke totalforsvar noe problem: Da kunne svært mange vernepliktige mobiliseres som stridende, og det var ikke nødvendig å utsette sivilister for ekstraordinær risiko for skade eller død. Forsvaret besørget selv sine støtteoppdrag. Biler, fartøy og helikoptre var forhåndsrekvirert, skulle males i snusboks-grønt og brukes av Forsvaret.

«Når alarmen går, er det for sent å etablere studiesirkler, synge kumbahyah tostemt og drøfte rekkevidden av siviles tjenesteplikt og erstatningsordninger»

I dag er Forsvarets eget volum blitt så minimalistisk at sivile må leies inn for å fylle skyttergropene. Dermed oppstår et minefelt av etiske, juridiske og moralske dilemmaer. Statsråden signerer kontrakter uten at det er klart om han har vurdert dilemmaene i tilstrekkelig grad. Det er heller ikke klart om de sivile kontraktspartnerne har overveid risikoen for skade eller død for de ansatte, stilt i utsikt til firmainntekter fra statskassen.

«Totalforsvarskonseptet» er en svært god ide for en liten nasjon som Norge.
«A nation in Arms» sikrer at hele nasjonen kraftsamler alle sine ressurser mot trusselen på territoriet. Eller sagt på en annen måte: I fred, krise og krig må alle trø til ved behov – vi kan ikke ha hjemmesittere når krisen rammer vår hjemmebane.

Men de nye og moderne utfordringene ved totalforsvaret fordrer gjennomtenkte løsninger før krisen rammer. Når alarmen går, er det for sent å etablere studiesirkler, synge kumbahyah tostemt og drøfte rekkevidden av siviles tjenesteplikt og erstatningsordninger.

«HV-soldater går fra å være sivile til å være militære idet fløyta går, og har den folkerettslige status som uniformen gir»

NATOs planlegging for totalforsvar er forankret i «The Seven Baseline Requirements», hvor #forsvarsvilje er et sentralt element. Folkeaksjoner som StyrkHV, forsvarsforeninger og organisasjoner bidrar til å bevisstgjøre og skape slik forsvarsvilje i befolkningen. Her er de sju NATO-kravene:

Continuity of government and critical government services;
Energy supplies;
Ability to deal effectively with uncontrolled movement of people;
Food and water resources;
Ability to deal with mass casualties;
Telecommunications and cyber networks;
Transportation systems.

Heimevernet har – som Forsvarets største driftsenhet, med tilstedeværelse overalt-alltid – særlige oppgaver innenfor disse grunnkravene, som er forankret i NATO-paktens artikkel 3. HV-soldater går fra å være sivile til å være militære idet fløyta går, og har den folkerettslige status som uniformen gir. Status som militær utløser også en plikt til å gjøre tjeneste. Dette er godt lovregulert.

Men hva med sivilisters tjenesteplikt når fløyta går og det faktisk blir livsfarlig å fly, føre skip eller kjøre lastebil?

LEGITIMT MÅL? Totalforsvarskonseptet utfordrer skillet mellom «stridende» og «ikke-stridende». (Foto: Jesper Vigander Edwin/Forsvaret)

«Totalforsvaret – vet vi hva vi gjør?» er en nyere artikkel fra Norsk militært tidsskrift, som bør være på alles leseliste. Artikkelen reflekterer over noen klare og prinsipielle utgangspunkter og begrensninger. Jeg nøler ikke med å anbefale artikkelen også til statsråden.

Artikkelen er skrevet av kst generaladvokat Sigrid Redse Johansen, kommandørkaptein (P) Tom Staib, jurist og leder av prosjektet ”Integrering av krigens folkerett i Forsvaret”, filosofiprofessor Camilla Serck-Hanssen og forsker i filosofi Andreas Brekke Carlsson. Alle er tilknyttet Etisk råd for forsvarssektoren. De drøfter enkelte problemstillinger på en enkel og lettfattelig måte.

Artikkelen drøfter fire hovedspørsmål som jeg velger å spisse slik:

Er sivile leverandøroppdrag direkte deltakelse i fiendtligheter, som vil gjøre sivilpersoner til lovlige mål? Med andre ord: Vil Svein Sivilist bli et legitimt mål å angripe når han kjører lastebil for forsvarskontraktøren Spedisjon AS?
Er risikoen for skade og død for sivilister godt nok kjent blant leverandørene av tjenester til Forsvaret? Spurt på en annen måte: Har Didrik Direktør i Spedisjon AS vurdert hva han skal si til enken etter Svein Sivilist hvis han blir drept i strid?
I hvilken grad er totalforsvarskonseptet en økt risiko for det sivile samfunn som sådan?
Hvilke garantier har vi for at sivilt personell ikke forsvinner fra sine oppgaver ved krig? Eller med andre ord: Hvor sikker kan den militære sjefen være på at Svein Sivilist dukker opp med kritisk etterfylling av ammunisjon?

«Siviles flukt fra militære oppdrag kan bli en real ‘partypooper’ for forsvar av norsk territorium»

Det siste spørsmålet er kanskje det mest praktiske for både Forsvaret og sivilsamfunnet: Hvis sivilister ikke møter ved krig, eller fratrer sine stillinger som helikopterflygere, skipsmannskap, lastebilsjåfører eller i andre støttefunksjoner – hva da? Hvem skal da gjøre jobben?

Der man kan sende Militærpolitiet for å avhente militære mannskaper som ikke møter, har vi ikke den adgangen overfor motvillige sivilister.

«Hvis den sivile ammunisjonssjåføren sist ble sett i fullt firsprang østover, med pass, bilnøkler og 5000 svenske, er det noen som ikke får den ammunisjonen de trenger»

Hæren har ikke mange hodene å beordre, Heimevernet blir færre og færre og har ikke nok volum eller kapasitet til å løse slike oppdrag. Man kunne tenke seg at Sjøheimevernet hadde kompetanse til å føre kommando på visse fartøy – men SHV skal jo legges ned, og dermed er både kvinner, menn og kompetanse borte. Som dimitterte sivilister kan de ikke beordres etter de er gått over fra å være «stridende» til å bli «ikke-stridende».

Artikkelforfatterne drøfter ulike hjemmelsgrunnlag for beordring av sivile, men konkluderer med at lovverket ikke lenger gir den forutsigbarhet som er nødvendig for å sikre stabil sivil «arbeidskraft» ved krig.

Siviles flukt fra militære oppdrag kan bli en real «partypooper» for forsvar av norsk territorium. Hvis den sivile ammunisjonssjåføren sist ble sett i fullt firsprang østover, med pass, bilnøkler og 5000 svenske, er det noen som ikke får den ammunisjonen de trenger – når de trenger den.

«Noen ganger lønner det seg å bruke god tid på å sikte, fremfor å skyte fra hofta»

I artikkelen antydes noen løsninger for å avbøte det dilemma-vakum vi står i, når skillet mellom stridende/ikke-stridende utfordres av det moderne totalforsvarskonseptet og Forsvaret ikke lenger har volum av mannskaper på bakken selv:

«For det første bør frakt av materiell til Forsvaret i et operasjonsområde, utføres av personer som er, eller gjøres til (mobiliseres som), stridende. Av hensyn til personellets sikkerhet og deres behov for å kunne gi et informert samtykke til eventuell risiko, så bør operasjonsområdet forstås vidt. For det andre kan materiell som utgjør et effektivt bidrag til militære operasjoner merkes eller avmerkes, slik at disse ikke fremstår som identiske med sivile objekter».

Det vil kreve lovhjemler for å mobilisere Svein Sivilist som «stridende» og pålegge ham plikten til å dø for Norge. Da oppstår et nytt spørsmål av etisk og moralsk karakter: Bør sivilister ha en form for militær grunntrening før de kastes inn i operasjonsområdet? Hvem har i så fall ansvaret for den utdanningen? For å unngå nye langvarige «krigsseiler-oppgjør», bør også erstatningsordninger være avklart, taima og tilrettelagt på forhånd. Noe må vi ha lært.

Bakke Jensens iver etter å bli god på moderne totalforsvar er en iver jeg deler fullt ut. Men noen ganger lønner det seg å bruke god tid på å sikte, fremfor å skyte fra hofta.

For at ressursene skal finne hverandre og maskineriets tannhjul gripe inn i hverandre også den dagen det virkelig kreves, er ikke noen raske kontraktssigneringer tilstrekkelig.

Når det gjelder siviles rettigheter og plikter #itjenesteforNorge, må det nok brukes noe mer tid i siktemidlene og legges litt mindre trykk på avtrekkeren.

Forsvaret skal vel forsvare folket?

Sjak R. Haaheim — Mon, 04 Jun 2018 16:10:25 +0000

Av Geir Hågen Karlsen
Oberstløytnant, hovedlærer Forsvarets stabsskole

Pensjonert general Sverre Diesen og undertegnede er uenige om innretningen på Hæren og forsvaret av Finnmark. Jeg mener vi må ha en større tilstedeværelse, pansrede hærstyrker og et styrket HV som hever terskelen for angrep. De kan også håndtere hybride trusler, motstandere skjult blant sivile, og tvinge frem mål for fly og missiler. Diesen vil basere seg på små avdelinger som primært leder ild med missiler og fly.

Diesen ser begrensede russiske militære operasjoner for å påvirke norsk politikk som mest sannsynlig. Operasjonene vil være begrensede for å hindre at Nato blander seg inn. Dette vil Diesen besvare med opptrapping med missiler og fly, og starte krig for å sikre at våre allierte intervenerer. Hans logikk har store svakheter, både politisk og militært.

«Diesen vil … starte krig for å sikre at våre allierte intervenerer. Hans logikk har store svaheter, både politisk og militært»

DNs kommentator Sverre Strandhagen anbefalte 25. mai storting og regjering å studere Diesens tanker. Les, for all del, men Diesens tankegods gir et dårlig og lite fleksibelt verktøy for å ivareta nasjonens og folkets sikkerhet.

Tenk en situasjon hvor Russland tar gassanlegget på Melkøya. Jeg kan garantere at ingen regjering vil være glad for kun to alternativer, gjøre ingenting eller invitere til århundrets grillparty. Diesen gir ingen mulighet for fleksibilitet, eller håndtering av et spekter av utfordringer. Jeg kan også garantere at det russiske propagandaapparatet vil gjøre en fremragende jobb med å gi oss skylden for krigen. Det gir betydelige politiske utfordringer for våre allierte hvis de skal støtte oss.

Innlegget stod også på trykk i Dagens Næringsliv 4. juni 2018.

Landstyrker har spesielle egenskaper. De er det sterkeste beviset på politisk vilje å betale en pris, i liv og penger, og et kraftig signal til både motstandere og allierte. Landstyrker er den ultimate demonstrasjon av nasjonal suverenitet og vilje til å sikre egne interesser, og dermed avgjørende for å oppnå avskrekking, alt ifølge Nato.

Landstyrker trengs for å sikre befolkningen. I motsetning til fly og fartøy er landstyrker de eneste som kan gi kontinuerlig sikkerhet. Etter terrorangrepet 22. juli var det vernepliktige soldater fra Garden og HV som sikret slottet, Stortinget og andre viktige objekter.

«Landstyrker er den ultimate demonstrasjon av nasjonal suverenitet og vilje til å sikre egne interesser … ifølge Nato»

Landstyrker er også de eneste som kan sikre nødhjelp, sivilforsvar, politi og andre sivile aktører i kriser. Vi trygger ikke befolkningen i Finnmark bare med missiler, vi må stå på bakken. Det trengs alltid landstyrker for å bekjempe landstyrker. Motstandere kan skjule seg blant befolkningen, og den politiske og menneskelige kostnaden ved å bruke missiler og fly kan bli høy.

Tenk en situasjon hvor etterretningsstasjonene i Finnmark raides av styrker i politiuniform for å hindre vår etterretning, sende et kraftig politisk signal om misnøye, og ta med store mengder topphemmelig utstyr hjem. Vi tar ikke tilbake Vardø med missiler og fly. Vi kommer ikke til å bombe Kirkenes for å jage bort «små grønne menn» heller.

«Diesen gir ingen mulighet for fleksibilitet, eller håndtering av et spekter av utfordringer»

Kampflyene er avhengige av komplekse radarer og kommunikasjonssystemer, og plasseres på en eller to baser. Dette er åpenbare mål for fly. missiler, spesialstyrker, elektronisk krigføring eller cyberangrep. Det er ikke gitt at vi kan fly heller, nyere russiske luftvernsystemer dekker halve Finnmark. Hvis Nordflåten seiler ut kan hele Nord-Norge dekkes av avansert russisk luftvern.

Regjeringen er i ferd med å styrke Finnmark med en delvis pansret kavaleribataljon i Porsanger, nye avdelinger i Kirkenes, og et opprustet HV. Pansrede styrker med stridsvogner har stor ildkraft, høy mobilitet i vanskelig terreng, og er godt beskyttet. Lette avdelinger på snøscooter er nyttig til mye, men kommer fullstendig til kort mot tungt væpnede avdelinger. Diesen har rett i at dagens konsept med å flytte en brigade fra Troms til Finnmark i en krise er sårbart. Svaret er imidlertid ikke å basere seg på fly og missiler, vi bør heller styrke forsvaret i Finnmark ytterligere og vise at vi kan sikre befolkningen.

FORFATTEREN: Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole.

Jonas + Erna = sant

Sjak R. Haaheim — Thu, 10 May 2018 07:10:55 +0000

Erna Solberg bør straks tilby Jonas Gahr Støre en statsrådspost som takk for bidraget til å svekke Norges forsvarsvilje og forsvarsevne.

Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte, etter at Arbeiderpartiet 9. mai 2018 gikk inn for å støtte regjeringens Evenes-prosjekt, på bekostning av en overvåkingsbase som vi vet virker: Andøya flystasjon. Jeg velger tristheten. Forsvar av en nasjons territorium ikke bare er et spørsmål om liv eller død men langt viktigere: Det er et spørsmål om et helt samfunns mulighet til eksistens, og våre barns muligheter til å leve i det demokratiet vi setter så høyt.

Forsvar av en nasjons territorium ikke bare er et spørsmål om liv eller død, men langt viktigere

Forsvar, Erna Solberg, er ikke bare «en offentlig ytelse» som må konkurrere med andre offentlige sektorer.

Det nytter lite å stenge bolte døra mot et overfall, mens alle vinduene står på vidt gap slik at «små grønne menn» kan hoppe inn. En statsminister som ikke forstår det, bør muligens søke seg til Heimevernets grunnleggende kurs i objektsikring. Hun vil bli tatt godt imot, av motiverte og engasjerte HV-soldater med bred sivil-militær kompetanse. En kopp kaffe blir det nok også tid til.

Norge er fortsatt ENESTE land i Europa som kutter volumet i landforsvaret

Med Andøya-vedtaket har Arbeiderpartiet på nytt markert seg som regjeringens viktigste støtteparti. Jonas Gahr Støre er medskyldig i følgende kjølige fakta, som partienes budskapsfabrikker og trylletalere ikke kan få endret:

Medansvar for kutt i landforsvaret: Norge er fortsatt ENESTE land i Europa som kutter volumet i landforsvaret. Moderne land bygger opp hær og heimevern, blant annet for å møte økende gråsonetrusler (hybrid krigføring, små grønne menn som opererer i den hensikt å skape kaos og krise i samfunnet vårt i løpet av timer og dager). Mens Finland kan mønstre 280.000 soldater til å forsvare folk og verdier, kan den rike oljenaboen kun stille cirka 50.000 soldater ved krise. Når færre og færre unge kalles inn til førstegangstjeneste eller siviltjeneste, svekkes også befolkningens forsvarsvilje. Det er alvorlig for en liten nasjon som har fristende verdier å forsvare.

Medansvar for nedleggelsen av Sjøheimevernet: I fjor forsvant 130 tilgjengelige SHV-fartøy fra kystberedskapen, og all lokalkjent kompetanse blant våre tusenvis av holmer og skjær ble borte. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er ansvarlig for vedtaket. Verdens nest lengste kystlinje (25.000 kilometer fra Halden til Kirkenes), med en av verdens mest lukrative mål for en gråsonekriger (et titalls olje/gassanlegg – vår fremtidige velferd, en rekke havner der NATO skal komme for å hjelpe oss), ligger nå mer eller mindre åpent for hogg.

Medansvar for Andøya-nedleggelsen: Til tross for en massiv folkelig innsats for å få fakta på bordet, slik at Arbeiderpartiet kunne ha rimelig grunn til å vise opposisjonspolitikk i praksis, velger likevel partiet å støtte sine regjeringskamerater.

«…ny storm om «stortingshangarene» på Evenes»

Medansvar for en ny kostnadsbombe på Evenes: Ikke før stormen om stortingsgarasjen har lagt seg, brygger det opp til ny storm om «stortingshangarene» på Evenes. Mye taler for at det kommer en ny millardsprekk ved utbyggingen av Evenes. Jonas Gahr Støre leder skattebetalerne inn i en ny og unødvendig utgiftspost, sammen med regjeringen.

Medansvar for sentralisering av politi og annen beredskap: Der all logikk tilsier at desentraliserte mål gjør det vanskelig for en fiende, er Arbeiderpartiet enig med regjeringen at sentralisering er veien å gå. Altså: Gjør det enklest mulig for en fiende. Samle målene så tett som mulig, slik at en fiende ikke trenger å lete etter det som bør slås ut.

Vi vet at Arbeiderpartiet stemmer sammen med regjeringen i om lag halvparten av alle saker på Stortinget. Dette faktum gjør det røde partiet til en viktig støttespiller for de blå partiene.

Er de politiske skillelinjene mellom rødt og blått nå visket ut?

I den offentlige debatten på grasrota ser vi ofte «de røde» mot «de blå» – mens på Stortinget er det «de rødblå» mot resten. Er de politiske skillelinjene mellom rødt og blått nå visket ut? Er det ikke lenger sosialistene mot de borgerlige? Bør vi nå lytte mildt overbærende til dem som slåss for et rødt eller blått parti – vel vitende om at de slåss mot vindmøller?

Er det mer riktig å si at skillelinjen i politikken i dag går mellom sentralistene og desentralistene? Mellom globalister og tilhengere av nasjonalstaten? I forsvarspolitikken er det i alle fall slik, målt etter hvordan partiene har stemt på Stortinget.

Selv om gårsdagen må ha vært surrealistisk og vond, håper jeg folkeaksjonen «Bevar Andøya» står ved sitt slagord: «Vi gjer oss ikkje!»

Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det kan være slutten på begynnelsen.

Carry on, Andøya. Never surrender.

Bør masse-vaksinere befolkningen.

Frode Larsen — Sat, 28 Apr 2018 13:25:38 +0000

Vår befolkning må vaksineres mot hybride virkemidler

Nå snakker jeg ikke om at vi skal vaksinere mot en spesiell sykdom, men mot følgene av de hybride virkemidler som vi daglig utsettes for. En slik vaksinering vil også sette vårt samfunn bedre i stand til å takle uventede kritiske hendelser. Det handler altså om å skape en mental beredskap i vår befolkning.

Både Norge og EU, så vel som USA utsettes daglig for hybride angrep fra russisk side. Omfang og alvorlighetsgrad på disse angrepene har økt i en slik grad at Øystein Bogen, forfatter og TV 2 journalist, i sin siste bok beskriver dem som en pågående hemmelig krig mot Vesten. Disse angrepene foregår i stor grad i form av cyber- og informasjonsoperasjoner, men også rene likvidasjoner og forsøk på dette er nå tatt i bruk. De mest oppsiktsvekkende av den type angrep må nok sies å være bruk av masseødeleggelsesvåpen på britisk jord, noe som ikke bare er gjort en, men to ganger.

Hybride virkemidler.

Hybridkrig forbindes ofte med Gerasimovdoktrinen, men er på ingen måte et nytt fenomen. Det gamle uttrykket splitt og hersk er både et godt bevis på dette, og et like godt eksempel på hva man søker å oppnå ved å benytte disse virkemidlene. For hva er egentlig denne hybride krigføringen som vi må vaksinere vår befolkning, og skape resiliens mot?

Politico.com beskriver det som at Gerasimov har lagt frem en helt ny teori om moderne krigføring, som kan minne om å hacke et samfunn, i stedet for å angripe det med konvensjonelle våpen.

I sin artikkel “The Value of Science Is in the Foresight,” i ukesavisen Military-Industrial Kurier. hvor Gerasiomov la frem sin teori, oppsummerte han slik: «selve reglene for krig er endret. Betydningen av å benytte ikke- militære virkemidler for å oppnå politiske og strategiske mål har økt, og er i mange tilfeller mer effektive enn våpenmakt… Alle disse virkemidlene suppleres av skjult militær makt.»

Kildekritikk som våpen

Vi snakker altså ikke om det ene eller det andre, men en kombinasjon av både og.

Det vi til daglig utsettes for, og hvor vaksinering er meget viktig, er bruken av bevisst feilinformasjon. Eksempler på dette, er Russlands mange teorier om hvem som sto bak gassangrepet mot sivilbefolkningen i den Syriske byen Douma. Her har Russiske medier pekt på en rekke mulige aktører, inkludert nødhjelpsorganisasjoner som opererer på bakken i området. Disse konspirasjonsteoriene deles ytterligere av både norske og utenlandske nettsteder av tvilsom karakter, så vel som enkeltpersoner i vår befolkning. Alt bygges opp-under av en russisk trollhær som tilsynelatende er vanlige nordmenn, men som i både kommentarfelt og sosiale medier fyller på med anti vestlig og pro russisk argumentasjon. Hensikten med dette er å påvirke narrativet, altså hvordan du og jeg oppfatter situasjonen. Ved at vi er splittet i narrativet, reduseres sjansen for en omforent respons, og tvilen kommer tiltalte (Assad) til gode. Vaksinen her er KILDEKRITIKK! Vi bør ikke dele og kommentere på hva som helst, bare fordi det fremstår som oppsiktsvekkende informasjon. Om vi alle evner å utvise tilstrekkelig kildekritikk, nøytraliserer vi et hybrid virkemiddel som innehar et potensiale til å splitte både nasjoner og allianser.

Kritisk infrastruktur, hva om den rammes?

Et annet hybrid virkemiddel jeg mener vi som samfunn må vaksinere oss mot, er angrep på kritisk infrastruktur. Dette kan dreie seg om både hacking og virusangrep, men også regulære sabotasjeaksjoner. Vi har i de senere år sett eksempler på at både banker, radaranlegg og telekommunikasjons-master har blitt angrepet. Vi kan når som helst oppleve at minibankkortet ikke fungerer, butikker og bensinstasjoner klarer ikke å ta betalt for sine varer, strømmen i hjemmet vårt forsvinner, eller all tog og jernbanetrafikk stopper opp. Når vi så setter på radioen eller logger oss på Internett for å få informasjon, så virker ikke dette heller… Hva gjør vi da? Hvor sterk er vår resiliens? For de fleste av våre innbyggere er det nok slik at de aldri engang har tenkt tanken på at noe slikt skal kunne skje. De er med andre ord fullstendig uforberedt, noe som vil gjøre virkningene av angrepet mye større enn de egentlig hadde trengt å bli. Den type resiliens som vi her vil ha behov for, innebærer både reservesystemer og tilstrekkelige militære og sivile sikkerhetsstyrker til å hindre anslag i utgangspunktet. Heimevernet er her en sentral aktør, da dette er vår eneste landsdekkende styrke med tilstrekkelig volum til å fysisk sikre kritisk infrastruktur. Det vil si: HV VAR i stand til dette, men de siste kuttene fra 45 000 til 40 000 soldater sendte styrken ned på et volum hvor dette ikke lenger er mulig. I tillegg trenger vårt samfunn både sentralt og lokalt å være i stand til å bistå vår befolkning i en meget vanskelig situasjon. Det tredje som må være på plass er en sivilbefolkning som er forberedt på at dette kan skje, og som i det minste har tenkt igjennom situasjonen i forkant, og aller helst har tatt noen forhåndsregler. Problemet er at størstedelen av vår befolkning IKKE i sin villeste fantasi har sett for seg at det kan finnes noen der ute som både har evne og vilje til å gjøre dette mot oss. Dette til tross for at vi allerede utsettes for dette daglig…. Vaksinen her er informasjon! Offentlig informasjon om hva som foregår, og hvordan vi alle skal opptre om ulike scenarier inntreffer, er kritisk å få ut til befolkningen. Et godt eksempel på hvordan dette gjøres hver eneste dag, er gjennomgang av sikkerhetsbrief som vi opplever hver eneste gang vi setter oss på et fly. Det er selvsagt ingen blant flybesetningen som tror at flyet skal styrte, men OM noe uventet skulle skje, vil passasjerene ha økt resiliens og mental beredskap enn det de ville hatt om de ikke fikk briefen.

Må ha folkeforsvaret tilbake

Vi må altså være forberedt på at kritisk infrastruktur kan bli forstyrret eller forsvinner. Vi må kjenne til at desinformasjon benyttes daglig, og lære oss å utvise kildekritikk. Men hva om det plutselig på toppen av disse problemene dukker opp mennesker som hevder å være norsk politi eller soldater og som tar kontroll over områder eller ressurser på norsk jord? Hvordan kan vi lære oss å skille klinten fra hveten? Det opplagte svaret her er selvsagt lokalkjennskap og kjennskap til egne sikkerhetsstyrker. Har man selv gjennomført førstegangstjeneste, så kjenner man igjen en norsk soldat, hans utstyr, måte å operere på osv. Man har også nok kunnskap om Forsvaret til at man kan stille kritiske spørsmål. Om man kjenner den lokale områdesjefen i HV og hans soldater fra øvelser, sosialpatruljer, besøk på skoler osv, så vil det også hjelpe. Med andre ord: et folkeforsvar av og for folket vil kunne nøytralisere også dette virkemiddelet i den hybride verktøykassen.

Uten kunnskap, ingen beredskap

Men om nå det verste skulle skje, at Norge blir besatt eller isolert, så vil også den nasjonale beredskapen bli satt på prøve. Selv om vi skulle ha fått bygget lokal beredskap, og våre innbyggere er forberedt, vil det ganske snart oppstå mangel på mat, medisiner, drivstoff, osv. Dette innebærer at vi må ha reservelagre av en del kritiske varer, for eksempel korn og medisiner, men også at vi er helt avhengige av en ledelse som faktisk agerer på den oppståtte situasjon. Våre beslutningstagere må trenes på krisehåndtering, og planverket må stadig drilles og vedlikeholdes. Om ikke dette skjer vil regjeringen nok en gang gå og legge seg mens fienden krysser våre grenser, slik det skjedde i 1940.

Et samfunns resiliens avhenger av hver eneste en av oss som bor i landet, men en forutsetning for å bygge den er informasjon og kunnskap. Dette må komme fra toppen av vårt hierarkiske demokrati, og fordrer at vår politiske ledelse innehar den nødvendige kriseforståelse. Om ikke Regjeringen har forståelse, vil heller ikke nasjonens beredskap kunne bygges.

Harald om Heimevernet

Sjak R. Haaheim — Sun, 10 Sep 2017 08:49:26 +0000

Moderne hybrid krigføring og nye sikkerhetspolitiske trusler bidrar til at general Harald Sunde vil satse tungt på Heimevernet i årene som kommer.

Det har vakt mye oppmerksomhet at Harald Sunde meldte seg inn i Senterpartiet. StyrkHV utfordret Sunde til å redegjøre for planene for fremtiden, slik han ser den for Forsvaret.

Her snakker han om dagens hybride trusler, Norges behov for et HV med større volum, Sjøheimevernet, hans ønske om at HV utdanner egne mannskaper, behovet for å se på ordningen med integrert fagledelse og politisk ledelse i FD og landmaktutredningen, som han mener er «unødvendig». Sunde er også klokkeklar på at Hæren og Heimevernet må ha hver sin sjef.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har forverret seg, med Ukraina, Nord-Korea og Midt-Østen som usikre faktorer. En rekke sikkerhetspolitiske hendelser skjerper den sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge må være forberedt på et bredere trusselbilde enn tidligere. Hybrid krigføring er å bruke ulike virkemidler, og se hva virker best for aggressorens mål. Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene, sier Harald Sunde.

«Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene»

Sammen med general og tidligere HV-sjef Bernt Brovold la han sist uke frem «Sul-erklæringen» – en konkret plan for å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. Toprosentmålet er svært viktig for Norge nå, mener Sunde. Generalene vil øke bevilgningene til landmakt allerede i kommende statsbudsjett.

Gjensidig avhengighet

– Gjennom mitt engasjement i Senterpartiet kjemper jeg for at Norge skal nå NATOs toprosentmål. Nå trengs det en reell styrking av Forsvaret på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. For å sikre en helhetlig finansiering av Forsvaret, må budsjettet styrkes vesentlig. Hele Forsvaret må styrkes. I den økte trusselsituasjonen som er nå, spiller HV en viktig rolle. Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret. Man kan ikke bare styrke Heimevernet, men man må løfte hele Forsvaret og ha en helhetlig tenking rundt dette, poengterer Sunde.

«Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret»

Han har merket seg at det står 13.000 unge soldater klare for HV-tjeneste i dag, og støtter sitt partis mål om å øke HV til 50.000.

– Det vil bli et årlig behov for påfyll. Dette behovet må fylles lokalt. Når det skal settes mannskaper i et HV-område må dette være folk som faktisk bor i dette HV-området. Jeg mener at det skal gjenopprettes grunnleggende utdanning til HV-tjeneste, altså en egen seks-måneders spesifikk HV-utdanning. Da fanger man opp både geografisk skjevhet og fag- og kompetansemessige skjevheter.

Fysisk sikring av Norge

– Den polske forsvarsministeren bygger opp heimevern fra 0 til 53.000 lokale soldater i 2018. Han uttaler at lokale heimevern er «best og billigst forsvar mot dagens hybride trusler». I hvilken grad er du enig i den påstanden?

– Det er nettopp denne territorielle kontrollen og sikringsfunksjonen som er så viktig i et heimevern, og som bidrar til fysisk sikring av landet. Ved enhver krise, er det viktig at vi har et godt trent HV som sikrer fysisk observasjon, sikring og kontroll over hele landet.

– Hvorfor mener du Sjøheimevernet er viktig for Norge? Hvem skal vokte våre olje/gassmilliarder hvis SHV ikke snarest sjøsettes?

– Det er viktige ilandsføringsobjekter der SHV spiller en viktig rolle. Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet! Langs vår kyst er det viktig å ha HV-styrker som har evne til å ferdes på sjøen. Vi må finne den riktige sammensetningen av hvilke fartøyer vi trenger og hvor disse skal være.

«Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet!»

– Hvordan vurderer du den tette forbindelsen mellom embetsverket og politisk ledelse i dag? Vil du råde Senterpartiet til å foreta endringer – i så fall hvilke?

– Mitt korte svar er at man bør evaluere integrert strategisk ledelse (ISL), og se på en tydeligere ytre etat. Det er mitt råd til Senterpartiet.

«Unødvendig utredning»

– Nå foreligger den foreløpige rapporten fra landmaktutredningen. Hva er din vurdering?

– Landmaktutredningen var i utgangspunktet unødvendig. Den kom fordi regjeringen ikke klarte å finansiere sin egen langtidsplan og derfor er mandatet til LMU den samme økonomiske forutsetning som langtidsplanen bygde på. Dette betyr at dette er en økonomisk styrt utredning, og at de konklusjoner som fremkommer er sikkert de beste basert på den økonomiske begrensningen. Men hadde ikke denne begrensingen vært til stede, ville vi høyst sannsynlig fått en annen anbefaling.

«[LMU] er en økonomisk styrt utredning»

– Noe av kritikken mot LMU er at utredningen er et bestillingsverk innenfor gitte økonomiske rammer, og ikke en utredning av hva slags landmakt Norge trenger for fred, krise og krig. Hva er ditt syn på den kritikken?

– Dette er en korrekt oppsummering.

Totalforsvarstanken

– Klassekampen skriver på lederplass 22. juni 2017: «Fraværende i Landmaktutredningen er også en drøfting av totalforsvaret, der beredskap mot ulike trusler, inkludert terror, og Heimevernets rolle trekkes inn. Heimevernet har en unik tilstedeværelse i hele landet. Det gir lokal situasjonsforståelse og reaksjonsevne langs kysten og i lokalsamfunnene. Robert Moods alternativ med fellesoperative, mobile kampgrupper, forankret i landsdekkende lokalkunnskap fra kyst- og landheimevern, er det heller ingen spor av. Landmaktutredningen er et politisk bestillingsverk som bekrefter at gjeldende forsvarsstrategi betyr en nedprioritering av landforsvaret til fordel for langtrekkende kapasiteter, som har til hensikt å få alle konflikter i Norges nærområder til raskt å eskalere til storkrig som involverer USA og Russland». I hvilken grad er du enig i disse vurderingene?

– Hele Forsvaret må styrkes, og jeg peker nok en gang på at den økonomiske rammen må være to prosent av BNP. Dette vil gi oss nødvendig finansiering til å styrke Forsvaret, både i utholdenhet og kapasiteter. Man bør i tillegg utrede hvordan totalforsvaret kan moderniseres og styrke hele landets beredskap.

Ikke sammenslåing av Hæren og Heimevernet

– Hva er ditt syn på felles ledelse av Hæren og Heimevernet, slik noen mener?

– Jeg mener HV har en selvstendig rolle og at HV skal ledes av en sjef for HV som har et territorielt ansvar. En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt. HV er landsdekkende og er territorielt tilknyttet, og må skilles fra Hæren som har en mobil brigadestruktur. Disse møtes allikevel på det fellesoperative nivå i FOH.

«En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt»

– Hæren og HV samarbeider i dag om øvelser, felles kurs og utdanning. På hvilke måter vil du øke samarbeidet?

– Det er en rekke disipliner mellom Hæren og HV som er sammenfallende. Det er viktig å styrke kompetansesamarbeidet mellom Hæren og HV, og HV og Sjøforsvaret. Avhengig av fremtidige oppgaver kan det være at det trengs ytterligere samarbeid også med Cyberforsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). HV er en del av det fellesoperative forsvaret vårt. Derfor må det samarbeides innen alle områder der man har felles kompetanse.

Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) er general i den norske Hæren. Han var Norges forsvarssjef fra 1. oktober 2009 til 19. november 2013.
Sunde gikk Befalsskolen for kavaleriet og ble beste elev i kull 1973–74. Han ble deretter troppsoffiser i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge. Etter dette tjenestegjorde han som instruktør på Befalsskolen for kavaleriet frem til 1976. Han fullførte Krigsskolen i 1979 og ble løytnant. Han ble rittmester i 1983 og gjennomførte Hærens stabsskole 1 i 1986. I utlandet har han vært student ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg, hvor han gikk det nasjonale hovedkurset fra 1987 til 1989, og har eksamen fra US Army War College fra 1999.
Sunde har hatt flere ledende stillinger i Hæren, og oppnådde graden major i 1987. I 1992 ble han sjef for Hærens spesialstyrker der han tjenestegjorde i 4 år. Han ble forfremmet til oberst i 1996. Videre har Harald Sunde arbeidet i NATO og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap. I 2006 ble Sunde forfremmet til generalløytnant og beordret til Nato-hovedkvarteret i Brussel som norsk representant i militærkomiteen. I perioden frem til Sunde ble utnevnt til forsvarssjef var han sjef for Fellesoperativt hovedkvarter ved Jåttå i Stavanger som senere ble til Forsvarets operative hovedkvarter ved Reitan i Bodø.
Sunde er født i Hurdal, og bor i Ringsaker. (Wikipedia)

– Forsvaret må når som helst kunne gå i kamp og vinne – i dag, ikke om ti år

Sjak R. Haaheim — Mon, 04 Sep 2017 12:05:20 +0000

Med forfatterens tillatelse gjengir vi hele generalløytnant Robert Moods innledning til debatt på Litteraturhuset 31. august 2017:

«Innledning til Forsvarsdebatt
Dagens utfordringer handler kanskje først og fremst om frihet, likhet og fellesskap, om hvordan vi fyller disse begrepene med fremtidsrettet innhold, i større grad enn militær slagkraft, men i kveld skal det ikke desto mindre først og fremst handle om nettopp dette siste.

Militær makt som skaper flere problemer enn den løser, med mindre den settes inn som et underordnet element i et større hele ute, og er en integrert del av vår totale beredskap her hjemme. Militær makt som er eneste utvei i noen tilfeller. Militær makt som verden rundt oss må vurdere å være sterk, balansert og utholdende for at den ikke skal bli utfordret.

Et stort land i en liten verden

Det hevdes at Norge er et lite land. Det er villedende. Norge er et stort land i en liten verden. Vi leverer også en tredjedel av Europas energiforsyning og er ansvarlig for at den fungerer i krise. Vi ligger strategisk utsatt til fordi ut- og innseiling til Barentshavet og Kola kan forstyrres – eller sikres – fra norskekysten.

Vi leverer også en tredjedel av Europas energiforsyning og er ansvarlig for at den fungerer i krise.

Vi bruker nære på mest penger av alle NATO-land til forsvar i forhold til folketallet sier noen. Argumentet er omtrent like logisk som om Luxemburg eller Danmark skulle fremheve det de bruker per kvadratkilometer og se bort fra øvrige faktorer.

Det er innlysende for de fleste at veien ut av dagens svake operative evne handler om å gjøre alle enheter klar til kamp på kort varsel snarest. Det er like innlysende at når vi nå strekker oss mot 2% forpliktelsen må vi også bruke pengene riktig, tenke langsiktig og nytt.

Vi ser i valgkampen politisk konsensus om forpliktelsen vi inngikk med de andre NATO-land i 2014. Det handler ikke om Hvis, det handler om Når, sies det. Hvis det er mer enn valgkamp haster det med å legge frem en opptrappingsplan.

Dagens forsvar

Kritisk lav operativ evne, manglende reaksjonsevne, svak utholdenhet og sviktende forsyningssikkerhet er altså det vi får igjen pr 2017 av å investere ca 50 mrd pr år i forsvaret. Det må være elendig avkastning, med mindre operativ evne ikke er målestokken. En knusende dom over selve langtidsplanleggingen vår.

Operativ evne kan ikke fortsette å være en teoretisk øvelse under ideelle forutsetninger og med lang varslingstid. Forsvaret må når som helst kunne gå i kamp og vinne. På rett sted til rett tid, i dag og i morgen, ikke om ti år. Eller med statsrådens egne ord «Kort eller ingen varslingstid».

Forsvaret må når som helst kunne gå i kamp og vinne. På rett sted til rett tid, i dag og i morgen, ikke om ti år.

Det er åpenbare grunner til at Norge er medlem i NATO. Enhver strateg som ser på norsk geografi og beliggenhet vil tenke at dette landet enten må ha et stort robust forsvar, eller store allierte baser. Våre politikere har valgt bort begge disse alternativene.

Vi forpliktet oss til NATOs artikkel tre og artikkel fem i 1949. Forsvar og totalberedskap (Art 3) skal sikre at medlemslandene står støtt – hver for seg – når stormkastene kommer. Og samtidig kan sende ut avdelinger fly og fartøy for å hjelpe et annet medlem (art 5). Dette er grunnmuren i NATO. Mange land har latt grunnmuren slå sprekker, ikke minst Norge.

Avhengigheten av USA er derfor større enn noen gang, mens utviklingen tilsier at både Europa og vi må ta mer ansvar for egen sikkerhet.

Veien videre

Dagen LTP tar for første gang hensyn til de ekstraordinære kostnadsutfordringene i sektoren. Det fortjener nok betegnelsen historisk i større grad enn den snuoperasjonen som så vidt har startet. Det som er minst like historisk, dersom man skal tro de som har skoen på, er avstanden mellom retorikk og realiteter.

Aslak Bonde stempler de 18 000 sivile og militære medarbeiderne i Forsvaret som Norges mest illojale medarbeidere. Det er ikke det Forsvaret jeg kjenner meg igjen i. Tvert om preges de av kompromissløs lojalitet til vårt demokrati, og bunnsolid respekt for sikkerhetslovens bestemmelser.
Det som tyter ut innimellom kan snarere være toppen av et isfjell. Det er i alle fall ikke uttrykk for 18000 illojale medarbeidere.

Det som er minst like historisk, dersom man skal tro de som har skoen på, er avstanden mellom retorikk og realiteter.

Felles forståelse av dagens situasjon – Avfarende Plass – er viktig for en grunnleggende og seriøs diskusjon om forsvar, totalberedskap og fremtidens eksistensielle utfordringer.

På spørsmålet om hvorvidt forsvaret i enden av gjeldende langtidsplan vil være relevant, er det etter mitt syn mange mulige svar.

+ Ja, hvis vi snakker om kvaliteten på etterretning, spesialstyrker, soldatene, jagerfly, maritime patruljefly og ubåter.

– Nei, hvis ambisjonen skal være å forsvare landet eller deler av landet på egenhånd innledningsvis.

– Nei, hvis hybride scenarier er mer sannsynlig enn klassiske.

Styrke med en kapasitet kompenserer ikke for svakheter på andre, tvert om skaper det muligheter. En motstander går jo bare rundt, i overført betydning, og bruker utradisjonelle virkemidler på de svake punktene mellom sektorene for å skape et komplekst scenario som skaper usikkerhet og handlingslammelse.

En motstander går jo bare rundt, … og bruker utradisjonelle virkemidler på de svake punktene … for å skape et komplekst scenario som skaper usikkerhet og handlingslammelse.

Som utgangspunkt kan det etterfølgende tenkte forløpet tjene til ettertanke;

** Tunnelbranner i Oslo og på Vestlandet samtidig med innesperrede biler.
** Et ukjent og aggressivt virus fyller sykehusene. A-hus og Rikshospitalet mister strømmen og nødstrømmen virker ikke.
** NRK melder om mulig gisselsituasjon og driftsproblemer på 2 av våre 8 landbaserte anlegg for olje og gass på Vestlandet. TV 2 Nyhetskanalen rapporterer samtidig om en plattform i drift i Norskehavet.
** VG rapporterer at væpnede menn ar tatt kontroll på Kielfergen nord om Færder på vei inn Oslofjorden. Det ryktes at tre tyske turister og fire fra mannskapet er drept.
** Norske styrker som er sendt ut til NATO operasjoner kan ikke kalles hjem, politiets Deltatropp og Forsvarets Spesialkommando er engasjert allerede.
** Sivilforsvar og Heimevern melder om manglende kapasitet og materiell som svikter.
** Naboland – Russland inklusive – uttrykker uro over situasjonen i Norskehavet og Norge, står klar til å «hjelpe».

Dette er bare ett tenkt scenario for å illustrere dilemmaer og utfordringer. Det er imidlertid på ingen måte utenkelig. Bare et par av disse hendelsene vil raskt sette oss på store prøver. Denne måten å sette oss under press på er etter mitt syn mer sannsynlig enn at Russiske stridsvogner ruller over grensen i nord.

Bare et par av disse hendelsene vil raskt sette oss på store prøver.

Både konvensjonell konflikt, angrep i det digitale rom og press med utradisjonell sammensetning av virkemidler er dessverre en del av dagens virkelighet som heller ikke Norge kan melde seg ut av, helt uavhengig av våre naboer.

Til slutt

Fra krevende internasjonale operasjoner vet vi at kulturforståelse, lokal forankring og forståelse av lokal kontekst gir muligheter og beskyttelse som våpen aldri ville gitt, avgjørende i krise og konflikt. Hvorfor ser vi bort fra det her hjemme når tilstedeværelse, kommando og kontroll og evne til å rykke ut står helt sentralt også i NATOs konseptuelle tenkning?

Behovet for en helhetlig og bred analyse av trender og utfordringer som påvirker Norges fremtid øker.

[K]ulturforståelse, lokal forankring og forståelse av lokal kontekst gir muligheter og beskyttelse som våpen aldri ville gitt, avgjørende i krise og konflikt. Hvorfor ser vi bort fra det her hjemme … ?

En «Totalberedskapskommisjon» som spenner opp et lerret langt større og videre enn det fremskjøvet russisk forsvar av Kola skaper, kan være en viktig del av svaret, mens grunnmuren utbedres og opptrappingsplanen slår inn».

(Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret. Fra årsintervju som Generalinspektør i Hæren)