Av Ragnhild Tau Strand Oanes
Heimevernet (HV) er i stadig forandring. I den forbindelse hentes enkelte gamle og velprøvde konsepter fram fra glemselen, men i en utgave tilpasset dagens teknologi og trusselbilde.
I FFI-rapporten «Framtidas heimevern» (FFI, 2021) skisseres en HV-kjentmann i ny og forbedret utgave. Den opprinnelige kjentmannen, hvis oppgave var å lede tropper gjennom sitt område som lokalkjent veiviser, forsvant gradvis fra årtusenskiftet. Til slutt ble HV-kjentmann en militær versjon av påskeharen som alle hadde hørt om, men de aller færreste faktisk hadde møtt. FFI-rapporten skisserer flere utgaver av den moderne kjentmannen, med roller som spenner fra de tradisjonelle kjerneoppgavene og helt ut til det digitale rom og sosiale medier.
FFI-rapportens omtale av HV-kjentmann kan oppfattes som begynnelsen på et utviklingsarbeid der ønsket sluttilstand vil være et fullstendig konsept hvor de forskjellige typer kjentmenn og deres oppgaver vil være beskrevet i detalj.
Et annet konsept som har fått nytt liv er geriljakrigføring, som nå legges tilbake i Heimevernets oppgaveportefølje. I august 2021 ble det for første gang på 20 år arrangert geriljakurs ved HVs våpenskole på Dombås (Command Team HV, 2021). Per i dag er det liten grunn til å avskrive muligheten for at i hvert fall deler av norsk territorium okkuperes i en væpnet konflikt (Ravndal, 2006). Et slikt scenario er heller ikke blitt mindre aktuelt sett i lys av den senere tids hendelser i Ukraina. Geriljakrigføring, enten som selvstendig virkemiddel, eller aller helst som støtte for konvensjonelle militære operasjoner, vil dermed fortsatt være en relevant tilnærming om deler av norsk territorium skulle bli okkupert.
Gerilja og HV-kjentmann er konsepter som på enkelte måter er beslektet, og de kan med fordel knyttes opp mot hverandre for å oppnå synergieffekter. Kjentmannens potensiale er i tillegg på ingen måte begrenset til dette, og et framtidig konsept kan derfor inneholde et stort antall funksjoner og oppgaver. FFI-rapporten skisserer som nevnt en oppdeling i flere typer kjentmenn, en tanke som altså vil være verd å forfølge videre.
Utvelgelsen av kjentmenn må baseres på et sett kriterier ut fra hvilken rolle den enkelte HV-kjentmann er tiltenkt. De mer tradisjonelle kjentmannsoppgavene krever en viss fysikk og i tillegg en viss friluftsinteresse, i det en slik tjeneste til tider vil kunne være fysisk krevende, samtidig som at et aktivt friluftsliv vil tilføre kjentmannen verdifull og oppdatert kunnskap om lokal geografi og topografi. Dette vil være relevant både i forhold til valg av framrykningsakser så vel som egnede bivuakkområder.
Forsvarets Spesialkommando (FSK) beskriver den ideelle HV-kjentmann som «den alminnelige godt motiverte HV-soldaten ute i områdestrukturen. Han er mer opptatt av oppdraget som er gitt enn det utstyret han mener han trenger for å løse det. Han må kjenne sitt område virkelig godt, også de som bor der, helst et par generasjoner bakover i tid. HV-kjentmann må være sosial og omgjengelig og delta aktivt i lag og foreninger. Skal du lære å kjenne menneskene i den bygd eller bydel hvor du bor, må du være sammen med dem. Det er avgjørende for en HV-kjentmann å vite hvem han kan stole på i gitte situasjoner. Funksjonen som HV-kjentmann skal være en liten, men bevisst del i et ellers aktivt sivilt liv.» (FSK, 2015). FSK sier videre at kjentmannen må være så motivert for oppgaven at han eller hun ikke bare baserer seg på den årlige treningen, men har denne funksjonen i bakhodet 365 dager i året.
HV-kjentmann og gerilja
HV-kjentmann og gerilja er som nevnt to konsepter som kan knyttes sammen for å oppnå synergieffekt. Kjentmenn kan benyttes til å lede geriljaavdelinger langs egnede framrykningsakser, peke ut kanaliserende lende egnet for ildoverfall og eventuelle forsvarsposisjoner, avdekke infrastruktur i forhold til sabotasjeaksjoner, finne gode bivuakkområder og ellers bistå på områder der kjentmannen må antas å ha særlig gode kunnskaper eller evner.
HV og spesialstyrker
I forhold til geriljakrigføring eksisterer det en glidende overgang opp mot de oppgaver som tilligger spesialstyrkene (SOF). Begge avdelinger vil være opplært til å operere til dels langt bak fiendens linjer, og oppdragstyper og målsetninger vil også i noen grad kunne overlappe hverandre. I enkelte situasjoner vil det dermed være nyttig og nødvendig for HV gerilja og SOF å samarbeide eller samvirke.
Et samvirkekonsept må bygges ut fra de faktiske kapasiteter som avdelingene besitter, med mål om at disse skal gjensidig forbedres og styrkes gjennom et samarbeid.
HV kan her tilby dyptgående lokalkunnskap, bred situasjonsforståelse lokalt, samt lokal etterretning av høy kvalitet. De har også hatt ry på seg for å opptre forholdsvis fleksibelt, ukonvensjonelt og ubundet av doktriner. HV vil i tillegg kunne utnytte en omfattende sosial kapital innenfor den enkelte avdeling, og slik hente ut støtte og synergieffekter fra det sivile samfunn.
SOF har på sin side svært høy kvalitet, bred kompetanse og evne til opplæring og ledelse, avanserte våpen-, ildledelses- og sambandssystemer og evne til å angripe mål uventet, hardt og målrettet. De er i tillegg trent til å operere i skjul med stor utholdenhet. SOF vil også opptre kreativt og ukonvensjonelt, selv dette i større grad er resultatet av en villet strategi (Kiras, 2005), mens man for HVs del nok i noen grad må tilskrive mangelen på konvensjonalitet et trenings- og øvingsmønster som ikke gir tilstrekkelig anledning til å innarbeide prosedyrer og doktriner på samme måte som ved stående avdelinger. Mens SOF med hensikt opptrer ukonvensjonelt for å oppnå taktiske fordeler gjennom uforutsigbarhet, og dermed relativ overlegenhet (McRaven, 1995), er HVs kreative opptreden nok oftere en dyd av nødvendighet for å kompensere for en heller begrenset ressurstilgang.
I den innledende fasen vil det være naturlig å anta at HV-kjentmann vil kunne fungere som bindeledd mellom SOF og HV, og bidra til å knytte de to avdelingene opp mot hverandre. Kjentmannen vil i de videre faser opptre til støtte for begge avdelinger i den grad det vil være hensiktsmessig. For at et samvirke skal fungere optimalt, er man avhengig av å lykkes med et sett kritiske suksessfaktorer. Først og fremst må HV-avdelingene kunne tilby den nødvendige lokalkunnskap og sosiale kompetanse kvantitativt og kvalitativt. Her vil HV-kjentmann kunne bidra til å heve og kvalitetssikre nivået. Det vil særlig være i områdestrukturen at man ville kunne finne disse kapasitetene i tilstrekkelig omfang. Videre må den enkelte HV-avdeling kunne etablere og formidle en bred og detaljert situasjonsforståelse lokalt. Dette vil igjen henge sammen med den før nevnte lokalkunnskap og sosiale kompetanse. Selv om det må antas å ligge implisitt i begge avdelingskulturer, bør det likevel nevnes at begge sider også må utvise en tilstrekkelig grad av fleksibilitet for å kunne optimalisere samarbeidet.
SOF må på sin side kunne tilby evnen til å analysere etterretning og sette det sammen til et bredt oversiktsbilde som så brukes til å utføre målrettede operasjoner, samt evne til å gi relevant opplæring.
Et eventuelt samarbeid vil kunne møte utfordringer i forhold til å få til oppdragsbasert ledelse, hvor muligheten for desentralisert utførelse av oppdragene vil være avgjørende for at samvirket skal kunne fungere tilfredsstillende. Det er heller ikke slik at et samvirke mellom SOF og HV vil kunne bli alt for omfattende. SOF er en begrenset ressurs som ikke kan masseproduseres, og må derfor brukes riktig for å gi ønsket effekt. Det komplekse kampsystemet som SOF utgjør, inneholder også elementer som ikke er kompatible med HV-konseptet. Et eventuelt overforbruk av et samvirkekonsept vil dermed innebære en fare for at SOF kannibaliseres. Samtidig må man også forholde seg til faren for at SOF-enheter over tid konvensjonaliseres dersom samvirket blir for omfattende. Konseptet må med andre ord brukes nøkternt, og ut fra et kost-/ nytteperspektiv.
Et vellykket samarbeid forutsetter i tillegg at man overvinner eventuelle utfordringer med å skape tillit og personlige relasjoner på tvers av avdelingene. Det forutsettes også at HV for framtiden klarer å bevare sin egenart, da det først og fremst er her man finner de kvaliteter og kapasiteter som SOF vil etterspørre.
Fokusteorien
Samarbeidet mellom HV gerilja og SOF kan også i noen grad baseres på en modifisert utgave av Guevaras fokusteori (Guevara, 1960), hvor SOF fungerer som en mobil opplæringsstyrke – Guevaras «mobile avantgarde» – for geriljaavdelingene. I den grad det vil være formålstjenlig, vil SOF også kunne samarbeide med HV-kjentmenn i oppbygging av lokale geriljaavdelinger. I slike tilfeller vil kjentmannens sosiale kunnskaper og nettverk være av avgjørende betydning.
Denne metodikken sammenfaller også med Clausewitz’ tanker om «folkekrig», hvor han anbefaler at man jevnlig sender ut mindre regulære avdelinger for å styrke moralen hos «bondehæren» og gi dem opplæring (Clausewitz, 1832).
Spesialoperasjoner
Også i forhold til mer klassiske spesialoperasjoner vil HV-kjentmann kunne være en viktig ressurs. Innledningsvis vil han eller hun kunne tilby kunnskap om egnede ruter til infiltrasjon og eksfiltrasjon, i tillegg til egnede framrykningsakser, lokal infrastruktur, mulige lokale kontaktpersoner og «safe houses» med mer.
Også i tilfeller der HV-avdelingene benyttes direkte til støtte for planlegging og utførelse av spesialoperasjoner, eventuelt til å utføre avledningsmanøvrer for å lette tilgangen mot målet for SOF, vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle. Det er likevel grunn til å anta at kjentmannens viktigste rolle i et slikt bilde vil være å bistå med sin lokalkunnskap i planleggingsfasen av denne type operasjoner.
Ildledelse og JTAC
En ytterligere mulighet er at utvalgte kjentmenn også gis grunnleggende opplæring i ildledelse, for slik å kunne bistå ildledere/ JTAC, blant annet med å finne egnede observasjonspunkter og ruter fram til disse. En grunnleggende forståelse for ildleders oppdrag og virkemåte vil gjøre kjentmannen mer kompetent til å gi relevant bistand, uten at dette nødvendigvis innebærer å gi den enkelte en fullverdig opplæring på fagfeltet. Man bør da likevel kunne forvente at den aktuelle gruppen av HV-kjentmenn vil være i stand til selvstendig å lede artilleriild på noe avstand dersom situasjonen skulle kreve det.
Etterretning
HV-kjentmann kan også være et nyttig verktøy i etterretningssammenheng. Dette gjelder både i forhold til løpende innhenting av informasjon gjennom sosiale nettverk for å styrke egen situasjonsforståelse (FFI, 2021), så vel som å benytte kjentmenn til å etablere etterretningsnettverk på okkupert område. Enkelte HV-kjentmenn bør også velges ut på grunnlag av kunnskap om og evne til å framskaffe informasjon fra digitale medier, for slik å kunne bidra til innhenting av etterretning via åpne kilder i det digitale rom.
Mens de mer tradisjonelle kjentmannsrollene krever en viss fysikk, vil disse rollene kunne rekrutteres vesentlig bredere. Her vil kognitive og analytiske egenskaper, samt evne til hemmelighold og sikkerhetstenkning være vesentlig viktigere som utvelgelseskriterier.
Rekruttering fra brede lag av befolkningen vil også kunne bidra til å vanskeliggjøre avdekking av slike nettverk på okkupert område, fordi medlemmene av disse nettverkene da vil bli vesentlig vanskeligere å profilere. Samtidig vil det være et sentralt poeng at slike nettverk ikke må bygges opp og aktiviseres før på ordre, for slik å sikre operasjonssikkerhet og planmessighet i etterretningsarbeidet.
Regulære avdelinger
I forhold til regulære avdelinger, må HV-kjentmann forventes å primært inneha sine mer tradisjonelle roller som lokalkjent veiviser. Men også i denne sammenheng må man være forberedt på å kunne tilby andre kapasiteter, som eksempelvis lokalkunnskap, situasjonsforståelse og lokal etterretning.
Det vil likevel være grunn til å anta at HVs tidligere kjentmannskonsept vil kunne dekke de fleste behov som vil oppstå i dette samarbeidet.
Kommunikasjonsødeleggelse
Et annet eldre konsept fra HVs tidligere oppdragsportefølje som må antas å være relevant for framtiden, er kommunikasjonsødeleggelse (KOMØD). Hvorvidt oppdraget bør tillegges HV, Hæren eller deles mellom flere våpengrener er et åpent spørsmål. Men også på dette feltet vil HV-kjentmann uansett utgjøre en betydelig ressurs ved å inneha god kunnskap om lokal geografi og topografi, veiakser, broer og annen fysisk og teknisk infrastruktur.
Det bør derfor vurderes å knytte HV-kjentmenn opp mot avdelinger som har KOMØD i sin oppdragsportefølje. Samtidig bør det også vurderes å gi denne gruppen kjentmenn en grunnleggende opplæring i sprengningstjeneste, ut fra lignende vurderinger beskrevet i forhold til ildledere/ JTAC.
HV-kjentmann og andre typer avdelinger
Utover å tilby støtte til de avdelinger som er beskrevet hittil, kan HV-kjentmann også bistå andre typer avdelinger, som for eksempel kystjegere, eksplosivryddere (EOD) med mer.
Kjentmannens lokalkunnskap kan eksempelvis benyttes til å bistå kystjegere til å finne godt egnede observasjonsposter eller utskytingssteder for missiler, samt sikre ruter inn og ut til disse. I forhold til EOD vil kjentmannen tilsvarende kunne gi informasjon om rutevalg inn mot målet, samt tilby en forståelse for hva som vil være forventet normaltilstand i det aktuelle området. Det siste vil trolig være særlig relevant i forhold til eksplosivrekognosering (EOR).
Hybrid krigføring
Et annet sentralt punkt i forhold til de nye kjentmannsrollene som er beskrevet i FFI-rapporten, der beskrevet som Kjentmann 3.0 og Kjentmann 4.0, vil være deres funksjon i hybride situasjoner (FFI, 2021).
Betegnelsen hybridkrig er i noen grad omstridt, ut fra at begrepet i seg selv er upresist fordi det favner et svært bredt spekter av virkemidler. Det hevdes også at det man kaller hybridkrig i realiteten er en naturlig del av klassiske krigsscenarioer, ettersom informasjonskrig, diplomatisk konflikt og politisk destabilisering ofte vil være et forstadium til, og i noen tilfeller en erstatning for, væpnet konflikt (Hoffmann, 2007). Selv innen NATO har man hatt problemer med å utarbeide en klar definisjon av begrepet.
Det teoretiske fundamentet for hybridkrig, slik begrepet forstås i dag, ble definert av general Valerij Gerasimov i en artikkel i Voyenno-Promyshlennyy Kurier i februar 2013. Her ble et bredt spekter av virkemidler satt i sammenheng med en mulig framtidig væpnet konflikt i det som senere er blitt kalt «Gerasimovs linjal». Basert på dette har Russland utviklet et avansert arsenal av metoder for gibridnaya voina, som er en direkte oversettelse av begrepet «hybrid krig».
Her vil man gjennom ulike virkemidler, som for en stor del er ment å ikke kunne spores tilbake til avsenderen, forsøke å oppnå sentrale mål uten å måtte ta belastningen ved å bruke tradisjonell militærmakt. Disse virkemidlene spenner fra bruk av «grønne menn» og cyberangrep, via økonomiske sanksjoner og manipulasjon, til desinformasjon og aktiv bruk av sosiale medier. Det er med andre ord snakk om å velge strategier og virkemidler ut fra det rådende styrkeforholdet, uten å måtte risikere konsekvenser i form av en militær konfrontasjon.
Det vil kort fortalt være snakk om en form for konflikt hvor omfang og intensitet er for lav til at den vil utløse en direkte militær konfrontasjon i seg selv. Et samvirke i slike situasjoner vil trolig være mest relevant mellom HV på den ene siden, og SOF, E-tjenesten og sivilt politi på den andre siden.
I slike situasjoner vil HV-kjentmenn kunne spille en sentral rolle ved å få ut troverdig informasjon lokalt, motvirke desinformasjon og bidra til å stabilisere sine lokalsamfunn. Dette ville kunne skje både gjennom å opptre i sosiale medier, tradisjonelle medier og gjennom fysisk nærvær i lokalmiljøet. I tillegg vil HV-kjentmann her kunne bistå ved å gi andre avdelinger og sivile etater et løpende lokalt situasjonsbilde, samt å bidra til å avdekke eventuelle aktører som utøver skadelig virksomhet lokalt.
Sentrale utvelgelseskriterier i forhold til en slik kjentmannsrolle vil blant annet være et aktivt sosialt liv både privat og offentlig, evne til å framstå troverdig, samt å være i stand til å knytte gode sosiale og private relasjoner. Kjentmenn med denne type roller vil også dra fordel av å ha inngående kjennskap til den sosiale infrastrukturen i sitt nærmiljø.
Psykologisk krigføring
En slik funksjon som beskrevet ovenfor vil på mange måter inngå i et større bilde som vedrører psykologiske operasjoner (PSYOPS). Psykologisk krigføring er opprinnelig definert som «den planlagte bruk av propaganda og andre psykologiske virkemidler for å påvirke meninger, følelser, holdninger og handlinger hos fiendtlige, nøytrale eller vennligsinnede grupperinger på en slik måte at det understøtter våre målsetninger i fred, krise og krig.» (US Army, 1968).
I dette operasjonsspekteret kan HV-kjentmann også kunne benyttes i operasjoner av mer offensiv art, eksempelvis for å styrke moralen blant egne styrker og sivilbefolkning. Dette kan blant annet oppnås gjennom en fortsatt aktiv opptreden i det sosiale liv, hvor målet vil være å binde befolkningen sammen for slik å gjøre den mer robust i forhold til desinformasjon og andre forsøk på destabilisering og svekkelse av moral. Forskning viser at isolasjon i seg selv vil gi den enkelte økt sårbarhet for negativ påvirkning, fordi mennesker trenger å se seg selv i sammenheng med andre for å bevare en mental robusthet (Antonovsky, 1979). Andre bidrag i denne sammenhengen kan for eksempel være å avdekke hvilke deler av lokalbefolkningen som lettest lar seg påvirke av denne type hybride virkemidler, med det mål for øye å identifisere fellestrekk og gjennom det svakheter i eget samfunn.
Operasjoner i tettbygde områder
Militære operasjoner i tettbebyggelse innebærer et sett med særlige kjennetegn som vil kunne medføre en del utfordringer (NRC, 2005). Dette vil særlig gjelde i et urbanisert miljø med større befolkningskonsentrasjoner. Befolkningssentra vil ofte være sentrale mål i krigføring, uten at kampene nødvendigvis utkjempes inne i byene. Man må likevel påregne å måtte gjennomføre operasjoner inne i tettbygde områder, herunder bysentra.
En av utfordringene man vil møte utgjøres av det komplekse terrenget som en by faktisk er (Li, 2017). Det urbane miljøet vil skape et nettverk av kanaliserende lende som vanskeligjør offensive forflytninger så vel som forflytninger i skjul og dekning. Forflytninger inne i bysentra vil i tillegg måtte skje under en nærmest konstant trussel om angrep fra overhøyde. Samtidig vil disse omgivelsene i stor grad kunne tilby skjul og dekning ved mer statiske operasjoner som innebærer lite forflytninger. Disse forholdene vil i sin tur stille større krav til lokale HV-kjentmenn i forhold til kunnskaper om fysisk og teknisk infrastruktur. Den enkelte kjentmann vil også kunne dra fordeler av kunnskap om adgangsmåter til kritisk infrastruktur i sitt område. Dette vil være aktuelt i en rekke sammenhenger, blant annet i forhold til valg av observasjonsposter eller ved sabotasjeoppdrag. En av flere årsaker til at det kreves økt kunnskap om infrastruktur er at man i et tett befolket område må stille vesentlig høyere krav til presis ildledelse i situasjoner hvor det er nødvendig med tyngre ildstøtte (NRC, 2005).
En annen utfordring utgjøres dermed av selve befolkningstettheten (King, 2021). Dette vil blant annet innebære at det aktuelle lokalmiljøet i de fleste tilfeller vil ha en vesentlig mer kompleks sosial infrastruktur enn utenfor byene. Dette vil igjen i særlig grad medføre økte vanskeligheter med å utføre roller innenfor det spekteret som tilligger FFIs HV-kjentmann 3.0 og 4.0 (FFI, 2021). Dette er roller som er særlig relevante i forhold til hybrid krigføring og psykologiske operasjoner, og den økte kompleksiteten vil medføre et økt behov for kunnskaper innen de aktuelle fagfeltene for de aktuelle HV-kjentmenn som opererer inne i større befolkningssentra.
HV-områder som i hovedsak rekrutterer personell fra større befolkningssentra må således måtte påregne å tillegge en større andel av sitt personell kjentmannsoppgaver av forskjellig art. En høyere grad av spesialisering blant disse kjentmennene vil også kunne være aktuelt.
Avslutning
Et velutviklet konsept for en ny og moderne HV-kjentmann vil kunne utgjøre en fleksibel og anvendelig ressurs som blir gripbar både for HV selv så vel som for andre militære avdelinger og sivile etater. Det må likevel være rom for lokale tilpasninger, og de muligheter som er beskrevet i denne teksten vil derfor måtte oppfattes som forslag til en «meny» hvor man kan velge ut funksjoner basert på lokale ressurser og behov. Kvaliteten på kjentmannsressursen vil i tillegg kunne være avhengig av graden av spesialisering og den kunnskap som tilføres den enkelte kjentmann. Uansett vil HV-kjentmannen fortsatt utgjøre en ressurs som ikke krever større kostnader eller omfattende tilføring av teknologi og utstyr. Det er derfor grunn til å forvente at konseptet vil gi høy avkastning i forhold til kostnad (ROI – Return on investment).
HVs kjentmenn vil med andre ord – gjennom et godt utviklet konsept – bokstavelig talt kunne oppfylle Heimevernets motto: «Overalt – alltid».
REFERANSER
Antonovsky, A. (1979): Health, Stress and Coping. San Fransisco: Jossey-Bass
Clausewitz, C. v. (1832): Vom Krige. Berlin: Ferdinand Dümmler
Forsvarets Spesialkommando (2015): Heimevernets rolle i norsk spesialstyrketankegang etter 1945, Heimevernsbladet 1/2015, s. 9 -15
Hoffman, F. G. (2007): Conflict in the 21st Century: The Rise of Hybrid Wars. Arlington, VA: Potomac Institute for Policy Studies
Kiras, J. (2006): Special Operations and Strategy: From World War II to the War on Terrorism. Abingdon, Oxon: Routledge
McRaven, W. H. (1996): Spec Ops: Case Studies in Special Operations Warfare: Theory and Practice. Novato, CA: Presidio
Ravndal, Ø. (2006): Øket russisk operativ evne: Implikasjoner for Norges evne til å avverge eller motstå et væpnet angrep (Masteroppgave). Forsvarets Høgskole, Oslo.
Siste kommentarer