HV SKAL BLI SPISSERE: HV skal bli spissere og mer robust. Det blir mer klassisk infanteritrening og mindre statisk trening på vakthold og sikring i fremtiden, varsler den nye HV-sjefen.

Av Dag Tangen Olsen. Norges Forsvar

Generalmajor Eirik Kristoffersen vil i fremtiden legge mer
vekt på aktiv strid, bakhold og ildoverfall. I tråd med tanken om et mer robust
HV har han allerede tilført troppene maskingevær og gjeninnført begrepene
infanteri- og jegertropp. Så retningen er klar.

Mer ildoverfall, bakhold og aktiv strid – og tilbake til slagordet «Overalt – alltid»

Kristoffersen overtok som sjef i desember 2017. Han endret
ikke på årets øvelsesopplegg, til det var tiden for knapp, men fra 2019 kommer
en ny innretning på treningen, lovet han under Norges Forsvarsforenings
arrangement under Arendalsuka i august, der han holdt et bredt anlagt og
interessant foredrag.

Ved å gjeninnføre mottoet «overalt – alltid» signaliserer
han helt klart at organisasjonen skal vende tilbake til sine røtter, slik vi
kjenner Heimevernet fra den kalde krigen. (Et videoopptak av foredraget ligger
på Norges Forsvarsforenings Facebook-side, der det er sett av nærmere 5000
personer.)

Trening viktigere enn utstyr

To utsagn markerer hans prioriteringer:

  • Soldater og trening er viktigere enn moderne
    utstyr.
  • Jeg ønsker årlige øvinger for alle, for å knytte
    lag og tropper nærmere sammen, selv om det resulterer i kortere øvelser av
    to-tre dagers varighet.

Årlige samlinger styrker samholdet og lojaliteten og sørger
for at folk møter opp, selv om det finnes tusen muligheter for fritak, mener
han.

 Årlige øvelser for
alle, selv om det  resulterer i kortere
øvelser av to-tre dagers varighet, mener Kristoffersen.

I dag trener HV fire-fem dager to år på rad (befalet seks
dager). Det tredje året er det kun befalsøving i fem dager. Men
vernepliktsloven gir rom for flere øvelsesdager.

For å få til mer effektiv trening trengs det imidlertid
penger, og her vil forsvarssjefen selvsagt ha et ord med i laget. Men
Kristoffersen kan etter årets politiske baluba om objektsikring få drahjelp av
Riksrevisjonens mye omtalte rapport, der det heter at HV mangler «operativ
evne». Slik kan det ikke fortsette. Politisk vil han også finne bred støtte i
Stortinget, som alltid har et godt øye til HV. Så hvem kan stoppe
Kristoffersen?

Soldatene på bakken

Betyr soldatene på bakken noe, eller er det fly og missiler
som blir avgjørende i fremtidens konflikter. Den folkelige forsvarsdebatten
ruller fram og tilbake, men også toppoffiserer er uenige.

«Soldater på bakken går aldri av moten»

Kristoffersen er ikke i tvil om at soldater på bakken vil
være sentralt også i fremtiden. «Det går aldri av moten», sa han. Her er det
mannen med erfaring fra mange år i Afghanistan, hvor han møtte Taliban utrustet
med enkle våpen, men med sterk vilje, som uttaler seg.

Han er ikke i tvil om at 40 000 HV-soldater vil ha en
«avskrekkende effekt» som del av et nasjonalt forsvar, og at dette poenget er
«underkommunisert».

«Det å stå overfor titusenvis av militært trente folk,
soldater som stiller med våpen i hånd over hele Norge, er noe enhver motstander
må ha i tankene.» Dette er nye toner fra en norsk general.

Heimevernet i Finnmark skal etter planen utrustes med
panservernvåpen som f.eks av typen Javelin og bærbart luftvern. «Hadde Taliban
vært utrustet med dette, ville vi hatt store problemer.»

«Det å stå overfor titusenvis av militært trente folk, soldater som stiller med våpen i hånd over hele Norge, er noe enhver motstander må ha i tankene»

Kristoffersen snakker med overbevisning om betydningen av
«nasjonal beredskap», og han trakk tråden tilbake til de bitre erfaringene fra
annen verdenskrig. «Aldri mer 9. april», ja, Kristoffersen sa faktisk det. Det
er bare å sette kryss i taket. Det er lenge siden en general i Norge snakket
slik.

Kristoffersen har i tidligere intervjuer fortalt om
oppveksten i Bjerkvik ved Narvik, hvor erfaringene og minnene fra annen verdenskrig
i høyeste grad var levende etter at bygda nærmest ble u tradert i begynnelsen
av krigen, og hvor Kristoffersens nærmeste familie var sterkt involvert. Legg
så til at faren var befal og ansvarlig for å rydde eksplosiver etter krigen.
Han var også kontaktperson for Royal Marines, som trente i bygda nesten hvert
år under den kalde krigen, og hvor de britiske soldatene var naturlige gjester
i huset, har Kristoffersen fortalt. Med en slik oppvekst sitter forsvarsviljen
i veggene.

«Er det en sammenheng mellom verneplikt og forsvarsvilje?»
«Ja. Det knytter sterke bånd mellom borgeren og soldaten, og mellom soldaten og myndighetene»
«Men tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener ikke det?
«Jeg er uenig med Diesen på dette punktet»

Da Norges Forsvar spurte ham om det var en sammenheng mellom
verneplikt og forsvarsvilje, var svaret helt klart:

– Ja. Det knytter sterke bånd mellom borgeren og soldaten,
og mellom soldaten og myndighetene på en unik måte, sa han.

– Men tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener ikke det?

– Jeg er uenig med Diesen på dette punktet.

Også her er det all grunn til å sette kryss i taket.

Høyteknologi

Da HV-sjefen fikk spørsmålet av møteleder i Arendal,
generalsekretær Christian Bugge Hjorth, om neste langtidsplan, og om en ny
gjennomgang av størrelsen på HV var aktuell, tenkte han seg nøye om.

«Når man har kuttet i HV-folk for å spare småpenger, skyldes det overdreven tro på teknologi»

– Jeg kan ikke skjønne at antall HV-soldater skal komme opp
igjen. Når man har kuttet i HV-folk for å spare småpenger, skyldes det
overdreven tro på teknologi. Nå må HV få ro.

Så la han til at om det hadde vært opp til militære
planleggere alene, hadde vi nok verken hatt spesialstyrker eller heimevern i
Norge. Han var glad for at vi hadde politisk styring av Forsvaret, og
Stortinget hadde bidratt med et mer balansert forsvar.

På første benk i Arendal satt stortingsrepresentant Liv
Signe Navarsete (Sp) i Utenriks- og forsvarskomiteen og nikket.

To poeng til Kristoffersen også her.

OPERATIV: Sjef HV, Eirik Kristoffersen, har tidligere en lang karriere som spesialjeger og Sjef FSK. Han mener soldater på bakken aldri går av moten. (Foto: Tanja Renate Aakerøy, Forsvaret)
OPERATIV: Sjef HV, Eirik Kristoffersen, har tidligere en lang karriere som spesialjeger og Sjef FSK. Han mener soldater på bakken aldri går av moten. (Foto: Tanja Renate Aakerøy, Forsvaret)

Men kritikk av en «overdreven tro på teknologi» er selvsagt
minelagt område. Og Kristoffersen understreket at F-35, som han kjente svært
godt, var et fantastisk fly som vil dominerer slagmarken i flere tiår fremover,
og dessuten var selvsagt P-8 Poseidon og ubåter viktige nyinvesteringer. Så han
tråkket ikke feil.

Stoppet nedbygging

Den nye HV-sjefen har ønsket å begrense nedbyggingen av strukturen som nå omfatter i overkant av 200 områder.

– Det normale er fire-fem tropper i hvert område, men noen steder er det nå redusert til to tropper, men det å beholde området med bygninger, skytebaner og annen militær infrastruktur er viktig hvis man skal fylle opp med mannskaper i fremtiden, mener Kristoffersen. Det å beholde strukturen er jo et velkjent grep med historisk forankring når militære organisasjoner raskt skal bygges opp igjen.

«Vi må ta tilbake den lokale beredskapen … Et sentralt mål er å koble sammen soldater og materiell så tidlig så mulig»

Kristoffersen understreket at HV er en lokal beredskapsorganisasjon,
med vekt på det lokale, som skal mobiliseres raskt. I dag kan han stille 50
prosent-styrken i løpet av fire timer. Det er bra. Men Kristoffersen vil
videre, og han vil se på lagringen, noe som garantert vil bli krevende.

– Vi må ta tilbake den lokale beredskapen, som vi på grunn
av mange pålegg og økonomiske krav har forvaltet oss bort fra. Blant annet er
utstyr trukket inn sentralt for å få bedre kontroll i stedet for å ha det ute
hos soldatene. Et sentralt mål er å koble sammen soldater og materiell så
tidlig så mulig, understreket Kristoffersen.

Operativ leder

Det er FOH som har ledet HV-distrikter og områder til nå.
Men fra første juli i år vil sjef HV ikke bare ha ansvar for utdanning og
oppsetning, han vil bli operativ sjef, underlagt FOH. Fra Elverum skal han med
sin stab lede HV-operasjonene i hele Norge.

Områdesjefen skal være den «lokale forsvarssjefen» i sin teig

Områdesjefen blir mer og mer sentral. Han skal være den store nettverksbyggeren som kjenner ordføreren, politimesteren og beredskapssjefen i kommunen, og være den lokale forsvarssjefen i sin teig.

– Han skal sammen med sine soldater reagere raskt, med stort initiativ og med stor handlekraft, uten å vente på ordre, understreket Kristoffersen, som skal samle alle områdesjefene på Terningmoen til en utvidet «peptalk» på nyåret. Det har aldri vært gjort før, så kursen er klar: Områdesjefene skal opp og mer fram i lyset.

MAKE OMRÅDESJEFEN GREAT AGAIN: Eirik Kristoffersen ønsker at områdesjefene skal bli «lokale forsvarssjefer», samhandle tett med lokale beredskapsaktører, reagere raskt og utvise stor handlekraft. (Foro: Erik-Anant Stedjan Narayan, Forsvaret) 

Får mer materiell

Når det gjaldt materiellsituasjonen i HV, begynner det å
lysne:

  • HK 416 vil bli det primære personlige våpenet. I
    dag har man fire ulike kalibre. – Vi må få færrest mulig kalibre. Dette er
    viktig ikke minst på grunn av etterforsyningen.
  • Leveransen av utstyr er i rute, og beredskapslagrene
    fylles nå opp med ammunisjon. Så på dette området er HV-sjefen ikke bekymret.

Rekrutteringen, særlig i «grisgrendte strøk», er imidlertid
et problem. Det omfatter viktige områder som Fosen, hvor hovedkampflybasen
ligger, og i Evenesområdet med flyplass. I tillegg sliter man med
rekrutteringen i Finnmark, et område som har fått økt prioritet. Men her er det
bare 90 personer hvert år som gjennomfører førstegangstjenesten. For å sikre
nyrekruttering trenger HV imidlertid 150-200 hvert år fra Finnmark.

Debatt om verneplikten

Kristoffersen mener at geografisk tilhørighet må bli et
viktig kriterium når man konkurrerer om plass i Forsvaret, slik at
rekrutteringen til HV kan styrkes. For å bedre på situasjonen vil Kristoffersen
gjennomføre en prøveordning med seks måneders rekruttskole.

«Flere ungdommer skal gjennomføre førstegangstjeneste enten i tre eller seks måneder»

– Særlig hvis Hæren nå legger opp til 16 måneder tjeneste i
fremtiden, vil det bli mer behov for å utdanne flere for å fylle opp HV.
Vernepliktige som har vært inne 16 måneder, er ubrukelige for meg på grunn av
kun 3 måneder resttjeneste, understreket Kristoffersen, og viste til at
verneplikten er begrenset til 19 måneder.

I TJENESTE FOR NORGE: Sjef HV, Eirik Kristoffersen, ønsker at flere unge skal kalles inn til førstegangstjeneste, og at skolekarakterer ikke skal være avgjørende. (Foto: Jakob Østheim,   Forsvaret)
I TJENESTE FOR NORGE: Sjef HV, Eirik Kristoffersen, ønsker at flere unge skal kalles inn til førstegangstjeneste, og at skolekarakterer ikke skal være avgjørende: Også praktikere er viktige for Forsvaret, mener han. (Foto: Jakob Østheim, Forsvaret)

Kristoffersen vil ha bred diskusjon om verneplikten og mener
at flere ungdommer skal gjennomføre førstegangstjeneste enten i tre eller seks
måneder. (I dag er det 12-13 prosent av ungdomskullet som gjennomfører
førstegangstjenesten.) Men er tre eller seks måneder soldatutdanning tilstrekkelig?
Kristoffersen viste til at US Marines har 12 uker rekruttskole og 12 uker
spesialisering. Dette er altså «The elite fighting force», som etter utdanning
sendes for å tjenestegjøre i krigsområder i Afghanistan eller Irak.

– Med den ungdommen vi har i Norge, skal vi med seks
måneders førstegangstjeneste nå veldig langt, mente han.

«Ved å legge stor vekt på skolekarakterer … går Forsvaret glipp av praktikerne med litt dårligere skolekarakterer, folk som kanskje kunne vurdert en karriere i OR-korpset i Hæren eller Heimevernet»

De som i dag gjennomfører førstegangstjeneste, har meget gode skolekarakterer og vil gjerne gå videre til universitetsutdanning, og mange av dem er derfor lite interessert i en lang karriere i Forsvaret. Ved å legge stor vekt på skolekarakterer ved seleksjon går Forsvaret glipp av praktikerne med litt dårligere skolekarakterer, folk som kanskje kunne vurdert en karriere i OR-korpset i Hæren eller Heimevernet. ( OR-korpset dvs  spesialistbefal.)

– Siden befalsskolene nå er nedlagt og man skal rekruttere personer til OR-korpset via førstegangstjenesten, er det helt sentralt å få praktikerne til å utføre førstegangstjeneste, understreket Kristoffersen.

Kristoffersen fremfører sine visjoner med vennlig autoritet.
Han evner å kommunisere retningen både med overbevisning og entusiasme, og når
han sier: «Dette trur jeg på», er det vanskelig å si nei.

Alderen 49 år tilsier at dette er en mann som kan klatre helt til topps. En rutinert observatør som flaggkommandør Jacob Børresen, som fulgte Kristoffersens innsats under høringen om objektsikring i Stortinget, var veldig imponert og gav Kristoffersen terningkast seks for innsatsen på sin Facebook-side.

Fakta om Eirik Kristoffersen

  • Født: 1969
  • 1989-1995: befalsskole, tjeneste i UNIFIL, Libanon, og krigsskole .
  • 1995-2000: troppssjef og sjef oppklaringseskadron, Brigade Nord.
  • 2001-2014: skvadronsjef, nestkommanderende og sjef for Forsvarets Spesialkommando.  Flere perioder i Afghanistan. Tildelt Krigskorset med sverd for lederskap i kamp i Afghanistan.
  • 2016-2017: Sjef plan og øving i FOH.
  • Utdannelse: US Army War College og US Marine Corps Command and Staff College.

Folkeaksjonen Styrk Heimevernet takker Norges Forsvarsforening for tillatelse til å publisere artikkelen. Del gjerne artikkelen, og følg forsvarsforeningen på sosiale medier. Kristoffersens foredrag under Arendalsuken (videoen over) er obligatorisk på kunnskapslisten for alle som deltar i den sikkerhets- og forsvarspolitiske debatt.