«Riksrett!» «Noen må få sparken!» Reaksjonene har vært knallharde i landets største fora for folkelig forsvarsdebatt, etter at NSM publiserte en kartbase som viser detaljer ved 239 skjermingsverdige, militære installasjoner.

Reaksjonene på StyrkHVs plattformer har tiltatt i styrke, etter at publiseringen av det interaktive kartet ble forsvart med at statlige aktører antakelig har kunnskap om de 239 installasjonene fra før. Ja, det har de nok – men det er ved siden av poenget:

Ved publisering på internett, uten pålogging eller ID-kontroll, er kartbasen også «gefundenes fressen» for ikke-statlige aktører. Blant ikke-statlige aktører som kan bruke de publiserte opplysningene til å planlegge/gjennomføre anslag i Norge, finner vi blant annet nynazister, andre høyreekstreme, islamske ekstreme og «soloterrorister».

Det er naivt å tro at ikke ufredsmenn finner publiseringen av detaljert informasjon interessant for nye ideer.

Det er verre å tenke på at noen kan bruke informasjon til å skade norske borgere og ramme kritisk viktige objekter over hele landet.

Både Generaladvokaten, Cyberforsvaret (CYFOR) og Heimevernet har advart mot slik publisering. Høringsrunden fant sted i 2016, da Folkeaksjonen Styrk Heimevernet var mest opptatt av å debattere den omstridte Langtidsplanen for Forsvaret. Derfor passerte høringen under radaren hos oss. Nå har aldrimer.no omtalt den omstridte publiseringen som vekker sterke reaksjoner.

Å gjøre en håndfull droneentusiaster i Norge klar over forbudssonene, kunne vært gjort på langt mindre kompromitterende måte – i Norge. Det er ikke nødvendig å spre informasjon om NATO- og norske installasjoner til hele verden.

Derfor melder vi publiseringen av kartbasen til Riksadvokaten, for å få etterforsket om noen kan stilles strafferettslig til ansvar for ikke å ha tenkt på alle de gærninger verden over som nå får sammenstilte opplysninger om skjermingsverdige objekter.

Nåværende riksadvokat Tor Aksel Busch var i sin tid en av anklagerne, da Arne Treholt ble dømt for spionasje.

Moderatorene er stolte av at våre følgere er sikkerhetsbevisste, og ikke har spredt linken til kartbasen på våre sider. Vi ønsker ikke å delta i global spredning av informasjon som illgjerningsmenn kan ha nytte av. Her er brevet til Riksadvokaten – les og vurder selv:

Melding til Riksadvokaten om mulige straffbare forhold

Saken gjelder Nasjonal sikkerhetsmyndighets åpne kartdatabase som viser detaljert lokasjon og avgrensing av 239 skjermingsverdige militære installasjoner, publisert på myndighetens nettsted. Kartbasen har vært rikelig omtalt i pressen. Det var nyhetsnettstedet aldrimer.no som først omtalte saken. Det vises til artiklene der og i media for øvrig som faktisk grunnlag for nærværende melding til Riksadvokaten og anmodning om å iverksette etterforskning for å klargjøre mulige brudd på straffeloven og sikkerhetsloven.

Hensikten med å offentliggjøre databasen over norske aktuelle terrormål oppgis å være å informere hobbyflygere av droner og andre entusiaster om forbudsområder for dronebruk. Det er hyggelig å være imøtekommende til utøvere av en hobby og andre entusiaster, og det er alltid riktig å informere borgerne om hvor forbud regulert i forskrift med hjemmel i lov er ment å gjelde.

For naturvernområder og andre steder der droner kan gjøre skade, er en slik offentlig kartbase god og ubetenkelig informasjon til publikum med enkle og moderne midler.

«[I]nformasjon til droneflygere kunne vært gitt på langt mindre kompromitterende måte…»

For beskyttelsesverdige installasjoner av betydning for Rikets sikkerhet, er en slik detaljert måte å informere allmenheten i og utenfor Riket betenkelig – særlig fordi informasjon til droneflygere kunne vært gitt på langt mindre kompromitterende måte:

  • Man kunne ha satt opp skilt i områdene rundt hver enkelt forbudssone, slik som fartsgrensesoner og andre forbudssoner i trafikken.
  • Man kunne informert lisensierte droneflygere direkte.
  • Man kunne spredt informasjonen lokalt, via droneflyklubber eller lokale luftfartsmyndigheter.
  • Man kunne redusert detaljrikdommen ved det enkelte skjermingsverdige objekt, ved å lage en mer romslig «boble» rundt installasjonen som forbudssone, som også ville hindret skråfotografering utenfra.

Lovskravet kan altså ivaretas ved mindre kompromitterende publisering av skjermingsverdige opplysninger. For en droneflyger antas adgangen til å påberope seg faktisk villfarelse om en forbudssone som svært snever, etter gjeldende rett.

«Det kreves ingen pålogging eller identitetskontroll for å tilegne seg opplysningene»

I stedet har man valgt en sammenstilling av 239 detaljerte forbudssoner i hele Norge på åpent internett, noe som gir verdifull informasjon til illgjerningsmenn som kan leses i hele verden. Det kreves ingen pålogging eller identitetskontroll for å tilegne seg opplysningene. Så vidt forstås, kan ikke kartbasen identifisere hvem som har gjort søk på de ulike lokasjonene til hvilke tider.

Kartbasen antas å være «gefundenes fressen» for både statlige og ikke-statlige aktører som kan innebære en trussel mot Rikets sikkerhet, idet den gir en detaljert fremstilling av Rikets skjermingsverdige NATO- og militære installasjoner: På en enkel og pedagogisk måte får aktører oversikt over hvor lokasjonene er, og hva som er vurdert som skjermingsverdig nok til å etablere droneforbudssone. Det kan søkes og zoomes inn til relativt detaljert nivå, og ved å zoome ut får man en god oversikt over tettheten av skjermingsverdige forbudssoner i hele landet.

******

Man har merket seg uttalelser fra NSM, hvor essensen er at statlige aktører («fremmede makter») antakelig vet hvor alle lokasjonene er, og at kartbasen er «gammelt nytt» for stater med etterretningskapasiteter. Formentlig er dette i hovedsak korrekt.

Men man har også merket seg hva NSM ikke sier noe om: Tilgangen til sammenstillingen av 239 myke/harde aktuelle terror/sabotasjemål gir betydelig innsikt og kunnskap for ikke-statlige aktører, i eventuell planlegging av anslag mot NATO eller norske interesser på norsk territorium.

«[S]ammenstillingen av 239 myke/harde aktuelle terror/sabotasjemål gir betydelig innsikt og kunnskap for ikke-statlige aktører, i eventuell planlegging av anslag mot NATO eller norske interesser på norsk territorium»

Blant ikke-statlige aktører finner vi blant annet høyreekstreme grupper, islamske terrorister og tunge kriminelle grupperinger som bruker vold i sin virksomhet for å nå sine mål. I denne gruppen finner vi også «solo-terrorister», som kan opptre planmessig eller mer tilsynelatende sinnsforvirret. Ikke-statlige aktører kan opptre på egenhånd, eller som skjult redskap for en statlig aktørs interesser.

Ikke-statlige aktører antas verken å ha satellitter eller etterretningskapasiteter av betydning. I mangel på egne kapasiteter, har de nå fått unik kunnskap fra norske myndigheter om de 239 skjermingsverdige installasjonene, til bruk for mulig terrorplanlegging og gjennomføring av terror/sabotasje.

Publisering av presis informasjon med høy notoritet som letter planlegging/gjennomføring av voldelige aksjoner mot norske eller allierte interesser fra ikke-statlige aktører er utløsende for at Riksadvokaten mottar denne anmodningen om å etterforske publiseringen.

******

Riktignok kan ikke-statlige aktører søke i åpne kilder for å skaffe seg informasjon. I 1998 brukte for eksempel nynazister «Se og Hør» som kilde for å kartlegge regjeringen, og Google Maps viser satellittbilder som kan gi informasjon.

«Vi har ikke vært i stand til å finne noen andre NATO-land eller naboland som har publisert så vidt detaljerte kart over forsvarssensitive lokasjoner»

Det spesielle med publiseringen av denne kartbasen er opplysningenes detaljrikdom, sammenstillingens omfang, høye notoritet og kvalitet, samt at kartbasen er offisiell informasjon fra norske myndigheter om hvordan 239 skjermingsverdige installasjoner er geografisk avgrenset.

Vi har ikke vært i stand til å finne noen andre NATO-land eller naboland som har publisert så vidt detaljerte kart over forsvarssensitive lokasjoner. Det er pt heller ikke kjent hvordan allierte vil reagere på publiseringen av kartbasen, som i tid noenlunde sammenfaller med en større pågående NATO-øvelse, hvor det ikke kan utelukkes at allierte mannskaper befinner seg i sonene som er publisert i kartbasen.

******

Forskriften som gir hjemmel for publisering av kartbasen er for ordens skyld ikke demokratisk behandlet i Stortinget, men vedtatt som en forskrift fra forvaltningen. Det er Forsvarsdepartementet som er ansvarlig for forskriften, og NSM er den underliggende etat som har publisert opplysningene. Spørsmålet om straffbarhet gjelder altså overfor forvaltningen.

I forarbeidene som danner grunnlag for forskriften, kan det ikke sees objektive holdepunkter for at verken Forsvarsdepartementet eller NSM konkret har vurdert trusselen fra ikke-statlige aktører før kartbasen ble publisert, og hvilke sensitive opplysninger ikke-statlige aktører nå enkelt kan skaffe seg via kartbasen. Denne mangelen på vurdering før publisering ansees som selve kjernen i det klanderverdige. Riksadvokaten bes vurdere om klanderverdigheten er av en slik karakter at den også må bedømmes som straffbart klanderverdig. Uaktsomhet er tilstrekkelig ved enkelte av de aktuelle straffebud.

Ved at heller ikke høringsinstanser kan sees konkret å ha vurdert risikoen for å kompromittere opplysninger for ikke-statlige aktører eller andre uvedkommende, kan deres vurderinger av skjermingsbehovet neppe legges til grunn. Det er jo selve mangelen på vurderinger forut for publiseringen som er kjernen ved det mulig straffbare.

Avveiningen av om det foreligger straffbare tjenestefeil eller straffbare overtredelser av sikkerhetsloven, må følgelig bero på de hensyn som begrunner sikkerhetsloven. Av betydning er også handlingsalternativene, altså om man kunne oppnådd de samme mål (informasjon og forutberegnelighet for en håndfull droneentusiaster) ved andre og mindre kompromitterende virkemidler enn å publisere kartbasen.

******

Vi merker oss at Cyberforsvaret, Heimevernet og Generaladvokaten har meddelt innvendinger mot publiseringen, langs de samme linjer som oss. Det er altså flere som har advart mot publiseringen.

«Listen kan både være avslørende og føre til et lite dynamisk regelverk. I tillegg vil slik informasjon i seg selv være sikkerhetsgradert informasjon»

Generaladvokaten

Generaladvokaten skriver i sin høringsuttalelse i Prop. 116L (2016-2017) blant annet følgende:

«Når det gjelder å konkretisere rammene for forbudet og liste opp hvor og hva som omfattes, så mener Generaladvokaten at det å offentliggjøre en slik liste, ikke kan være i Forsvarets eller statens interesse, eller i tråd med lovens formål. Listen kan både være avslørende og føre til et lite dynamisk regelverk. I tillegg vil slik informasjon i seg selv være sikkerhetsgradert informasjon».

Cyberforsvaret uttaler at forbudssonene heller burde merkes med skilt, og fikk støtte av Heimevernet, som også advarer slik:

«HV er bekymret for at hensynet til samfunnets behov for tilgang til informasjon skal gå foran nasjonens forsvars- og overlevelsesevne, og uttaler at de overordnede nasjonale interesser må være styrende for lovforslaget. Det vises også til Riksrevisjonens kritikk mot dagens objektsikring, hvor HV ikke kan se at lovforslaget gir Forsvaret verktøy som trengs for å bedre objektsikringen».

Advarslene er momenter i en aktsomhetsvurdering: Forvaltningen har hatt oppfordring til konkret å vurdere skadepotensialet av en detaljert, verdensomspennende publisering av skjermingsverdig informasjon også til ikke-statlige aktører, men har ikke gjort det.

******

«Norske myndigheter har … gjort det enklere å ramme andre NATO-land ved anslag mot installasjoner i Norge»

Alvoret understrekes av at flere av installasjonene er NATO-installasjoner. Norske myndigheter har altså gjort det enklere å ramme andre NATO-land ved anslag mot installasjoner i Norge. Ved at en rekke av de terrormål som kan rammes også er bemannet, kan en ufredsmann slå to fluer i en smekk ved å ramme Norge/NATO og myke mål i form av militært/sivilt/NATO-ansatte samtidig.

Det må antas at et anslag mot et mål på kartet som er nøyaktig plassert på NSMs kart vil medføre en ikke ubetydelig offentlig interesse – særlig hvis det viser seg at en illgjerningsmann har skaffet seg nødvendig skjermingsverdig informasjon via myndighetenes egne, offisielle internettsider. Etter en slik hendelse vil også et straffansvar for publiseringen aktualisere seg. Følgelig er det mindre inngripende – og mer preventivt – å gripe inn og gjøre straffansvar gjeldende nå.

Det er neppe tvilsomt at om en borger hadde offentliggjort nøyaktig samme skjermingsverdige informasjon som de samme ikke-statlige aktører kunne tilegne seg, ville det vært straffbart – til tross for at slik publisering ville manglet den notoritet som nærværende publisering innebærer. Av praksis skal nevnes Loran C-saken, som gjaldt sammenstilling av offentlig tilgjengelig informasjon til et samlet skjermingsverdig bilde. Også Treholt-saken bør nevnes, hvor en offentlig tjenestemann i et departement formidlet skjermingsverdig informasjon til fremmed, statlig aktør. Nevnes bør også pågående sak hvor en russisk borger er siktet for spionasje mot Stortinget.

Vi ser den interaktive databasen i kontekst med andre eksempler på lemfeldig forhold til å beskytte skjermingsverdig informasjon. Statsråders telefonbruk i utlandet har vært tema i den offentlige debatt, likeså at Forsvarsdepartementet leier ut selskapslokale ved Forsvarets hovedkvarter når den iranske ambassaden ønsker å bruke Akershus festning som arena for å feire den iranske revolusjonen.

Kort og fyndig oppsummert mener vi det er dekning for følgende spissformulering:

  • Publiseringen av kartbasen som viser aktuelle terror/sabotasjemål gjør det enklere for ikke-statlige aktører å ramme mål og sette norske og allierte liv og verdier i fare nå, enn før kartbasen ble publisert.

******

Vi ber Riksadvokaten iverksette etterforskning, jfr straffeprosesslovens § 224, i den hensikt å avklare om enkeltpersoner eller offentlige forvaltningsforetak kan stilles strafferettslig til ansvar for grov tjenestefeil eller andre straffbare overtredelser av sikkerhetsloven i anledning publiseringen av det interaktive kartet med 239 aktuelle terrormål.

Idet de aktuelle straffebud som kan tenkes anvendt er undergitt offentlig påtale, er påtalebegjæring ikke nødvendig å fremsette.

Sammenfatningsvis: Det antatt straffverdige og mulig straffbare beror hovedsakelig på to forhold:

  • Manglende objektive holdepunkter for at forvaltningen i det hele tatt har vurdert trusler fra ikke-statlige aktører forut for publisering av kartbasen.
  • Sammenstillingen og unødvendig detaljrikdom ved publisering av i alt 239 skjermingsverdige militære installasjoner.

«[S]ikkerhetslovens straffebestemmelser … omfatter uaktsomme/grovt uaktsomme overtredelser… og [straffeloven rammer] grovt uaktsomme grove tjenestefeil»

Enkeltvis eller i sum kan disse forhold danne grunnlag for straffbare tjenestefeil og/eller overtredelser av sikkerhetsloven ved publiseringen av kartbasen.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at sikkerhetslovens straffebestemmelser i kapittel 8 også omfatter uaktsomme/grovt uaktsomme overtredelser. Tilsvarende er grovt uaktsomme grove tjenestefeil straffbare, jfr straffelovens § 172 jfr § 171.

Det antas at foretaksstraff er mest aktuelt, jfr straffelovens § 27 flg, idet det er summen av handlinger – eller unnlatelser av handlinger – som ledet til publiseringen som fremstår som det klanderverdige.

Ved den diskresjonære adgangen til å ilegge foretaksstraff, skal det blant annet sees hen til lovbruddets grovhet, og om lovbruddet kunne vært forebygget. Til førstnevnte vises til de publiserte opplysningenes detaljrikdom, omfang (239 skjermingsverdige installasjoner) og at publiseringen gir åpen adgang for ikke-statlige aktører til å skaffe seg informasjon som kan brukes i terrorplanlegging over hele Norge. Til sistnevnte vises til at nødvendig informasjon kunne vært gitt til droneflygere på langt mindre kompromitterende måte enn å gi hele internett tilgang til sammenstillingen av opplysninger om 239 skjermingsverdige installasjoners plassering og konkret forbudssone.

Riksadvokaten bør også vurdere om kartbasen bør stenges, med de tvangsmidler påtalemyndigheten besitter.

******

Nærværende melding til Riksadvokaten er utarbeidet av moderatorgruppen i Folkeaksjonen Styrk Heimevernet, som er landets største arena for ugradert forsvarsdebatt. I debatten på våre plattformer på sosiale medier har det vært fremsatt krav både om riksrett og hoderulling, etter kartbasen ble publisert. Det er altså betydelig allmenn interesse knyttet til den omdiskuterte publiseringen av kartbasen. Vi mener at det forsvarlige er å gi Riksadvokaten melding om de mulige straffbare forhold, slik at ordinær etterforskning kan bringe klarhet i om straffansvar kan realiseres.

«StyrkHVs følgere på sosiale medier [har] lojalt … vist forsvarlig sikkerhetskultur, og ikke bidradd til å spre lenken til kartbasen»

Riksadvokaten bes også merke seg at StyrkHVs følgere på sosiale medier lojalt har vist forsvarlig sikkerhetskultur, og ikke bidradd til å spre lenken til kartbasen i det offentlige rom, av mange begrunnet i hensynet til Rikets sikkerhet. Det er et tankekors at alminnelige borgere veier hensynet til Rikets sikkerhet tungt, mens aktører i den offentlige forvaltning bidrar til å spre skjermingsverdig informasjon som klart kan utnyttes, særlig av ikke-statlige aktører.

******

Moderatorenes felles mailadresse er StyrkHV @ gmail.com.

Moderatorene, Folkeaksjonen Styrk Heimevernet, 1. oktober 2018

Geir Dolonen-Marthinussen, HusnesAlf Helge Hermansen, Sandvoll
Sjak R. Haaheim, DrammenFrode Larsen, Bergen
Mai-Linn Spigseth, BergenHans Arne Ring Thomsen, Balsfjord