GIR KUTT BEDRE BEREDSKAP? Siden forrige beredskapshøring er Sjøheimevernet nedlagt, og 5000 HV-soldater er dimittert fra samfunnsberedskapen. (Foto: Forsvaret)
GIR KUTT BEDRE BEREDSKAP? Siden forrige beredskapshøring er Sjøheimevernet nedlagt, og 5000 HV-soldater er dimittert fra samfunnsberedskapen. (Foto: Forsvaret)

Hvis Heimevernet kun er i stand til å vokte nøkkelpunkter for Forsvaret – hvem skal da vokte drikkevann for folk flest, matforsyninger, strømnett, telekom, olje/gassanlegg, havner, infrastruktur, 25.000 km kystlinje og 3000 km riksgrense ved neste krise? Hvem er samfunnets styrkebrønn hvis krisen varer over tid?

Her er vårt notat til Kontroll og konstitusjonskomiteen på Stortinget i anledning objektsikringshøringene:

‘Det vises til åpen høring om Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring, Dokument 3:11 (2017-2018). Etter å ha fulgt høringen i Stortinget, er det hensiktsmessig å meddele enkelte betraktninger, idet vi også var til stede under fjorårets høring. Vi viser også til vår utredning/høringsuttalelse til Stortinget i anledning langtidsplanen for Forsvaret, datert 10. august 2016 [«Et landsdekkende og kampklart HV for fremtiden. Hvorfor samfunnet bør investere mer i Heimevernets rimelige sivil-militære kapasiteter»]. Den tverrpolitiske Folkeaksjonen Styrk Heimevernet har eksistert i fire år og består av nær 50.000 bekymrede borgere. Antallet stiger for hver dag. Vi modererer landets største arena for faktaorientert folkelig forsvarsdebatt, samt administrerer nettstedene www.forsvarsvilje.no og www.StyrkHV.no. Vi registrerer med tilfredshet at stadig flere politikere, mediefolk og fagmilitære følger våre debattplattformer på sosiale medier.

Formålet med vår virksomhet er at politiske beslutninger om borgernes sikkerhet og trygghet treffes ut fra forsvarlige faktiske premisser – ikke ut fra slagord som «styrking» mv, som ikke kan etterprøves holdbarheten av.

******

Det mest alvorlige som fremkom i høringen 27. august 2018, er at Forsvaret og etter hvert politiet kun vil ha kapasitet til å dekke opp for nøkkelobjekter. Det betyr i klartekst at dagens beredskap ikke gir reserver (det må «prioriteres knallhardt»), og det er en plan uten handlefrihet. Det er Stortinget som reelt fratas handlefriheten for å møte ulike kriser, ikke de ulike etatsjefene. Dette er nye opplysninger til Stortinget fra forrige høring med den forrige komiteen.

Stortinget må selv ha en oppfatning av om den mangel på handlefrihet som tilbys fra regjeringen i et uforutsigbart krisescenario er tilfredsstillende. Krisen kan oppstå av økt terrortrussel, mer ekstremvær, «små grønne menn» som opererer i den hensikt å destabilisere og skape kaos i samfunnet, eller det kan være en nasjonal krise av en karakter som ingen til nå har tenkt på.

Vi ønsker at Norge skal være i stand til å møte enhver trussel overalt alltid, og at kriseberedskapen også må være et bidrag til å utvikle forsvarsvilje («resilience») i befolkningen. En befolkning med situasjonsforståelse og «vaksine» mot kaos er i seg selv et beredskapstiltak. Regjeringens ulike beredskapstiltak og bevilgninger kan ikke sees å involvere befolkningen.

Regjeringen ble heller ikke utfordret på konsekvensen av nedleggelsen av 5000 HV soldater (fra 45.000 i forrige langtidsplan, til 40.000 i dagens langtidsplan), samt nedleggelsen av Sjøheimevernets 130 fartøy og mannskaper til å overvåke skipstrafikk, tvangsborde og kontrollere mistenkelige skip og dykkerkapasiteter. Disse beredskapsressursene har konkret blitt lagt ned siden Stortingets forrige høring.

Spørsmålet er:

  • Gir disse kuttene en styrket eller svekket beredskap mellom første og annen høring?
  • Blir Norge bedre beskyttet av å kutte ned krisetrente mannskaper av en brigades størrelse, samt nedleggelse av en rimelig kapasitet med lokalkjente, militært utdannede sjømenn og fiskere for suverenitetshevdelse og kontroll av 25.000 km kystlinje?

Vi minner om at vi har et titalls olje/gassanlegg langs kysten, som utgjør fremtidig velferd av astronomiske verdier og som må antas å være fristende for en fremmed makt/aktør.

Vi henleder komiteens oppmerksomhet mot FFI-Rapport 16/00702 «Vurdering av forebyggende sikkerhet innen kraft, petroleum og luftfart, sluttrapport til Sikkerhetsutvalget», som bør sees i sammenheng med kontrollhøringen. Så sent som i 2016 påpekte FFI kritiske mangler ved objektsikring av norske gassanlegg. Det ble i rapporten blant annet pekt på at man:

«…..finner en betydelig ubalanse mellom de ressurser som er allokert for å beskytte landanleggene og de sivile og militære ressurser som øves årlig for å kunne settes inn på sokkelen. Det er vanskelig å forstå at dette kan forsvares med store forskjeller i trussel- og konsekvensbildet. Det ansees enklere å komme til et landanlegg enn en plattform, og definitivt enklere å unnslippe etter et angrep. Dessuten står den norske beredskapen i skarp kontrast til den høye antiterrorberedskapen på mottaksanleggene. Dette er påpekt fra flere utenat det har vært mulig å få tilgang til begrunnelsen for en slik forskjell i beredskapsnivå. landanleggene. Landanleggene faller utenfor offshoreberedskapen som trekker på store ressurser og øves årlig. Den initielle terrorberedskapen ivaretas av bedriftene selv, med bruk av innleide vaktmannskaper med begrensede fullmakter. Ved terroranslag vil politiet bli varslet og respondere med lokalt tilgjengelige ressurser, før eventuelt beredskapstroppen innkalles og det anmodes om bistand fra Forsvaret. Dette kan være tilstrekkelig for håndtering av forvirrede personer, men et godt planlagt angrep vil være gjennomført før ordensmakten har rukket å mobilisere tilstrekkelige styrker. Forskjellen mellom terrorberedskapen ved norske og britiske landanlegg er påtagelig. Britisk politi står i konstant høy beredskap for å sikre terminalene for mottak av gass.»

Regjeringen har heller ikke gitt noe svar på hvordan internasjonale forpliktelser for kriseberedskap ved cirka 600 ISPS-havner konkret skal løses. Flere av disse havnene har betydning for drift av olje/gassutvinning i Nordsjøen, andre er viktig for gods/passasjertrafikk. Politiet bør spørres om sin plan og kapasitet for å ivareta objektsikringskravene, og behovet for sikringsstyrker fra Forsvaret i den forbindelse.

******

Man registrerer at ingen av dem som forklarete seg ønsket å gå i dybden i et scenario der Norge må stille alle beredskapsressurser på fote samtidig. Det ble uttalt at ressursene da må «prioriteres», og både forsvarssjef og politidirektør var åpne på at det i så fall måtte foretas til dels stramme prioriteringer.

Det er flere betenkeligheter og dilemmaer som vi ber komiteen overveie og reflektere over:

For det første kan ikke Statens menneskerettslige plikt til å beskytte borgerne sees å gi unntak som gir anledning til å «prioritere»: Enhver borgers liv og helse er like mye verdt, uavhengig av bosted, posisjon eller krisesituasjon. Staten har ingen menneskerettslig hjemmel for å forskjellsbehandle borgere i sitt vern.

For det annet er samtidige sikringsbehov flere steder i landet en logisk konsekvens av at en ufredsmann ikke velger å slå til der objektsikringen og beredskapen er god. Ufredsmannen vil naturligvis realisere sine onde hensikter og skape virkning der det ikke er noen objektsikring på plass. Ved at flere av truslene objektsikring skal sikre mot, er enkle og fleksible å iverksette, er volum i sikringsmannskaper en avgjørende faktor. En planlegging for kapasitetsmangler og behov for «knallharde prioriteringer» er gir ikke den effekten som formodes ønsket: Å stanse/hindre påvirkning av sårbare objekter.

Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bemerket at det ved et slikt scenario var «krig», hvor NATOs artikkel 5 slår inn. Vi er ikke enige i en slik svart/hvitt tankegang ved de gråsonetrusler som eksisterer, og skal også minne om at NATO-bistand kan ta lang tid – og at plikten til å beskytte mennesker og verdier ikke suspenderes mens Norge venter på NATOs politiske beslutninger og tid til iverksettelse.

For det tredje: I en uviss og uforutsigbar fremtid kan det meget vel være aktuelt å måte verne et utall av nøkkelobjekter og sivile objekter i tillegg som er viktige for at samfunnet skal fungere og ikke kollapse. Statsministeren nevnte «myke mål» – altså mennesker i nærmiljøet. Ved økt terrortrussel er politiets ressurser til å være overalt alltid sterkt begrenset, og patruljerende HV-soldater som kjenner lokalbefolkningen er både en trygghetsfaktor for borgerne og synlig for ufredsmenn.

STYRKEBRØNN: Heimevernet ble kalt ut for å overta for utslitte brannfolk under sommerens skogbranner. Regjeringen kutter i samfunnets styrkebrønn. (Foto: Lindesnes Avis)
STYRKEBRØNN: Heimevernet ble kalt ut for å overta for utslitte brannfolk under sommerens skogbranner. Regjeringen kutter i samfunnets styrkebrønn. (Foto: Lindesnes Avis)

Sommerens skogbranner gav en liten smakebit på behovet for volum av krisetrente mannskaper som kan settes inn for å skape synlig militær tilstedeværelse, seighet, utholdenhet og dybde i tid og rom. Da var HV en helt nødvendig styrkebrønn for de sivile nødetatene, selv ved en svært begrenset krise.

Spørsmålet om Heimevernet er mer eller mindre «beredskapsklar» i dag enn før, var et tema under høringen. Dette er gradert informasjon som antas å bli tema for den lukkede høringen. Vi skal imidlertid bidra til å sette spørsmålet inn i en bredere sammenheng ved å referere enkelte momenter som er kommet frem i debatten hos oss. Det er videre nyttig for komiteen å se Sjef HVs foredrag på Norges Forsvarsforenings arrangement på Arendalsuka for få uker siden, for å skaffe seg bedre forståelse og innsikt i konteksten for å være «beredskapsklar»].

  • Sjef HV har bred folkelig støtte for å innføre enhetsvåpen i HV. Standardvåpen gjør det enklere og billigere å utdanne soldater, samt å ha standard ammunisjon for å forenkle logistikk.
  • Sjef HV har bred støtte for å desentralisere materiell og utstyr der soldatene er. Dette vil påvirke responstiden markant, og kan gjøre avdelingene mer selvdrevet.
  • Sjef HV har bred støtte for å gjøre den lokale områdesjefen «great again», det vil si at områdesjefer over hele landet blir mer deltakende og tilstedeværende i lokalt beredskapsarbeid, med distrikter involvert på regionalt nivå.
  • Sjef HV har bred støtte for selektert utvelgelse av personell der Heimevernet trenger folk i fremtiden. Vi minner om at Forsvaret har cirka 15.000 udisponerte etter førstegangstjenesten i sine ruller. Disse menneskene representerer en utdanningskostnad på i størrelsesorden 10-15 milliarder kroner. Det er både samfunnsøkonomisk, beredskapsstyrkende og gir bedre militær kampkraft å overføre disse til HV, fremfor å la krigerkompetanse og milliardinvesteringen i mennesker forvitrer. Også veteraner og tidligere ansatte i Forsvaret er en ressurs som bør tas vare på i et rimelig forband og organisasjon som Heimevernet. Vi minner også om at HV hadde egne kortvarige rekruttskoler til sent på 1990-tallet, som sørget for personell til strukturen og utnyttet den samlede vernepliktstid.
  • Sjef HV har bred støtte for å utdanne Heimevernet som lett infanteri, ikke vaktsoldater. En infanterist kan slåss når han må, og objektsikre når han må. Vi minner om at Stortinget har gitt Heimevernet territorielt ansvar for forsvar av 97 prosent av fastlands-Norge.
  • Sjef HV har også bred støtte for at han gjennomfører de påtvungne kutt i antall hoder i avdelingene, ikke ved å legge ned HV-områder. Med en grunnorganisasjon på plass, er det lett å tilføre nye mannskaper på kort tid.
  • Sjef HV uttalte under høringen at han kun kan trene sine mannskaper på nøkkelobjektene hvert tredje år. Dette er etter vårt skjønn utilfredsstillende. Hvis et objekt må overtas i hui og hast, er ferskest mulig situasjonsforståelse om objektet sentralt for raskt å kunne virke.
«SMÅ GRØNNE MENN»: Hvem skal vokte våre olje/gassanlegg langs kysten, hvis HV kuttes? (Foto: Forsvaret)

Sjef HV svarte på konkret spørsmål at han kan sikre «nøkkelobjektene». Han ble ikke – som sin forgjenger, general Raabye i forrige høring – spurt om kapasiteten til å løse HVs «oppdrag». Stortinget forutsetter at HV skal kunne løse mer enn bare å vokte «nøkkelobjekter». Det vises til Langtidsplanen for Forsvaret avsnitt 3.6, som ikke er begrenset til en liste over «nøkkelobjekter»:

«Komiteen viser til at Heimevernet har et landsdekkende territorielt ansvar som innebærer vakt og sikring av viktige objekter og infrastruktur, territoriell overvåking og kontroll, tilrettelegging for og mottak av allierte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid. Heimevernet har en viktig rolle i å etablere lokal situasjonsforståelse og ved mottak av allierte styrker».

Oppdragsgiver – Stortinget – har altså gitt mer enn en konkret liste med definerte nøkkelobjekter, og beskriver oppdraget til å omfatte «viktige objekter». I tillegg kommer vakt og sikring av infrastruktur, overvåking og kontroll, samt sikring av eventuelle NATO-forsterkninger.

Et interessant spørsmål for komiteen vil derfor være om HV har kapasitet til å løse de øvrige oppgaver Stortinget har gitt, samtidig som listen over nøkkelpunkter er dekket opp.

Ytterligere forventninger til hva slags oppdrag Heimevernet skal løse, følger videre av føringer og forutsetninger Stortinget har gitt ved flere anledninger. Forsvarskomiteen uttalte det blant annet slik i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) avsnitt 2.5.7:

«Komiteen er enig i at Heimevernet (HV) de senere år har fått en mer sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. Dette som en følge av et bredere og mer sammensatt trusselbilde. …  Videre skal HV ivareta andre typer spesielle oppdrag og kan etter anmodning også yte bistand til sivile myndigheter. … HV skal ha en hurtig og utholdende evne til å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær tilstedeværelse i landet etter behov, og støtte det sivile samfunn basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet. Dette innebærer samarbeid med lokale myndigheter som politi, fylkesmenn, kommuner og etater innenfor rammen av totalforsvaret. … Et HV som kjenner nærområdene og lokale sikringsobjekter vil spille en viktig rolle i forbindelse med krisehåndtering og samfunnssikkerhet. HV skal fortsatt være mobiliseringsbasert med kort reaksjonstid, godt trent og utrustet. Komiteen vil i den forbindelse understreke den avgjørende viktigheten av at HVs avdelinger holder et tilfredsstillende trenings- og øvelsesnivå».

Ved at Sjef HV har kapasitet til å besette nøkkelobjekter, oppstiller vi den hypotese at han ikke har kapasitet til å løse de øvrige oppdrag som Stortinget forutsetter og forventer at han skal løse som militær avdeling i fred/krise/krig. Dette er imidlertid hypotese vi antar komiteen vil få sannsynliggjort i det videre arbeidet.

Hvis regjeringen har gitt Forsvaret et annet og mer begrenset oppdrag enn det Stortinget har gitt – ved kun å be om sikring av «nøkkelpunkter» – antas det å være interessant for Stortinget å avklare. Det kan ikke sees at Stortinget har endret oppdraget som Heimevernet skal løse til kun å omfatte nøkkelobjekter.

******

MANGLER VOLUM: Politiet kan i begrenset grad sikre objekter over lang tid. HV leverer støtte til politiet for å sikre seighet. Hvem skal gjøre jobben, når HV kuttes? (Foto: Forsvaret)
MANGLER VOLUM: Politiet kan i begrenset grad sikre objekter over lang tid. HV leverer støtte til politiet for å sikre seighet. Hvem skal gjøre jobben, når HV kuttes? (Foto: Forsvaret)

Vi merker oss at politiet i svært begrenset grad har kapasitet og mannskaper for å kunne stå lenge på objekter, og etter kort tid vil trenge Forsvarets bistand. Komiteen har oppfordring til å se nærmere på politiets konkrete behov for støtte til objektvakthold i tid og rom, og sammenholde dette med de kapasiteter HV har pr i dag. Vi antar at dette er spørsmål som er best egnet for besvarelse i den lukkede høring.

Når vi ser hvordan våre naboland og allierte bygger opp volum i heimevern, og til dels ser på norsk organisering, er vi temmelig sikre på at volumet i Heimevernet må økes, selv om vi forstår at Sjef HV må planlegge for det han er tildelt. En rekke forutsetninger for nedtrekket til 40.000 soldater er endret etter vedtaket om langtidsplanen ble vedtatt.

******

Vi noterer oss at Norge pr dato er eneste land i Europa som kutter volum i militære landforsvarsstyrker, og således kutter i styrkebrønnen for den samlede samfunnsberedskapen, herunder også å sikre borgerne mat, drikkevann, strøm og varme, telekommunikasjon og fri ferdsel. Dette er en faktisk omstendighet som står fast, som ikke kan rokkes ved bruk at retoriske grep. Dette faktum setter Norge i en helt spesiell situasjon i internasjonal sammenheng, og det er et faktum vi mener borgerne bør få anledning til å reflektere over.

 Vi noterer samtidig at nære allierte og naboland satser tungt på å bygge opp volum i lokale heimevern, fordi lokalt forsvar på «deltid» er best og billigst militært forsvar og beredskap mot gråsonetrusler, økt terrorfare og mer ekstremvær som følge av klimaendringer.

Til illustrasjon har Finland en militær styrkebrønn på 280.000 mannskaper i hær og heimevern til støtte for objektsikring og beredskap i fred og krise. Norge har en styrkebrønn på cirka 50.000 soldater i Hæren og Heimevernet – til sammen.

Volum i beredskaps og sikringsstyrker er en nødvendig forutsetning for seighet og utholdenhet – og en multiplikator for å engasjere sivilbefolkningens «resilience» – forsvarsvilje – mot fiendepåførte kriser. Vi tror finnene er bedre enn nordmennene på dette området. Det skal også nevnes at Finland har et forsvarsbudsjett som er halvparten så stort som det norske.

Komiteen bør også vurdere volum og kapasitet i lys av en langvarig krise i fredstid, som fordrer behov for å bytte på mannskaper fordi de har sivile stillinger som hovedbeskjeftigelse. Et uttrekk av hele HV fra sivilsamfunnet for lang tid i fredstid kan gi utilsiktede negative virkninger for næringsliv og offentlige hovedarbeidsgivere – og kan påvirke arbeidsgiveres vilje til å gi nødvendig støtte til sine «HV-ansatte».

Satt på spissen: Mobilisering av hele HV over lang tid kan medvirke negativt til den samfunnskrisen HVs innsats er ment å forhindre.

BILLIG BEREDSKAP: Heimevernet er samfunnets billigste beredskap. For bare 300 millioner kroner ekstra kan HV trene samtlige mannskaper for krise og krig hvert eneste år. (Foto: Forsvaret)

Forsvarets største driftsenhet Heimevernet driftes for tre prosent av forsvarsbudsjettet. HV representerer billig, hurtig og tilstedeværende beredskap og militær kampkraft i fred, krise og krig.

En av våre følgere sa det kort og konsist på Twitter:

– Heimevernet er styrker som ikke koster noe før de brukes eller øves. Med andre ord er det kapasiteter sivilsamfunnet har gripbare og på lager. Å kutte HV/SHV har ingen positiv effekt på besparelsene i Forsvaret, kun negativ effekt på beredskapen. Effekten av kutt er kun positiv for våre motstandere.

Det er lett å slutte seg til denne oppsummeringen. Reaksjonene på våre debattplattformer er nokså entydige: Mistillit som følge av at regjeringen ikke har løst sitt oppdrag nr 1 – å beskytte land og folk – kan ramme enhver regjering, uavhengig av partifarge. Det er en forståelig mistillit, det er en mistillit som er godt demokratisk forankret.

En hurtig løsning for å unngå konstitusjonelle utfordringer for dagens regjering, vil være å tildele Heimevernet relativt beskjedne beløp for raskt å kunne utvikle og trene den organisasjonen som allerede er klar, og utnytte de personellressurser som allerede er utdannet gjennom førstegangstjeneste og annen tjeneste i Forsvaret.

Vi har merket oss at regjeringen ved gjentatte anledninger under høringen har vist til «kompleksiteten» ved objektsikring, og da særlig knyttet til grunnsikringen, fysisk sikring mv. Når det gjelder Heimevernet, eksisterer ikke denne kompleksiteten: Relativt beskjedne bevilgninger i dag, vil gi effekt i beredskapen i morgen. Det er enkelt, lett og virkningsfullt overfor befolkningen å «biffe opp» Heimevernet med mer personell og noe mer utstyr. Enkelhet, hurtighet og overraskelse er også gode prinsipper i sivil planlegging.

******

Vi noterte oss at beredskapssenteret i Follo skal koste 630 millioner kroner. Vi oppfattet det slik at beredskapssenteret på Taraldrud beskrives som noe nær en beredskapsmessig månelanding.

Vi ser det ikke slik.

Beredskapssenteret kan nok være et stort skritt for regjeringen, men er et lite skritt for den samlede norske beredskap.

For mange er det også uforståelig at politiet bygger opp et eget beredskapssenter, som kanskje med fordel og billigere kunne vært samlokalisert med Forsvaret og gitt bedre samhandling og bedre treningsfasiliteter.

Komiteen bør også merke seg: En bevilgning på halvparten av beløpet som brukes til ett politihus – 300 millioner kroner – ville gitt nasjonen et HV på 45.000 soldater hvor alle soldatene trener militære disipliner og objektsikring hvert år, samt Sjøheimevernet tilbake i kystberedskapen med sine 130 fartøy (årlig driftskostnad SHV var 80 millioner kroner før regjeringens nedleggelse).

I debatten på våre plattformer er det flere ganger vist til at regjeringen snakker om store summer som skal brukes til ulike tiltak – mens småpenger til billig sivil beredskap og militær kampkraft som har virket siden Milorgs tid ikke prioriteres. Fra et folkelig synspunkt er dette vanskelig å forstå.

******

I den grad komiteen eller enkeltrepresentanter ønsker informasjon og/eller synspunkter fra oss, står vi til velvillig disposisjon. Vår felles mailadresse er StyrkHV@gmail.com.

Moderatorene, Folkeaksjonen Styrk Heimevernet, 28. august 2018

Geir Dolonen-Marthinussen, HusnesAlf Helge Hermansen, Sandvoll
Sjak R. Haaheim, DrammenFrode Larsen, Bergen
Mai-Linn Spigseth, BergenHans Arne Ring Thomsen, Balsfjord

Gjenpart t.o.:       Riksrevisor Per Kristian Foss’