Moderne hybrid krigføring og nye sikkerhetspolitiske trusler bidrar til at general Harald Sunde vil satse tungt på Heimevernet i årene som kommer.
Det har vakt mye oppmerksomhet at Harald Sunde meldte seg inn i Senterpartiet. StyrkHV utfordret Sunde til å redegjøre for planene for fremtiden, slik han ser den for Forsvaret.
Her snakker han om dagens hybride trusler, Norges behov for et HV med større volum, Sjøheimevernet, hans ønske om at HV utdanner egne mannskaper, behovet for å se på ordningen med integrert fagledelse og politisk ledelse i FD og landmaktutredningen, som han mener er «unødvendig». Sunde er også klokkeklar på at Hæren og Heimevernet må ha hver sin sjef.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har forverret seg, med Ukraina, Nord-Korea og Midt-Østen som usikre faktorer. En rekke sikkerhetspolitiske hendelser skjerper den sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge må være forberedt på et bredere trusselbilde enn tidligere. Hybrid krigføring er å bruke ulike virkemidler, og se hva virker best for aggressorens mål. Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene, sier Harald Sunde.
«Cyberkrig og terror har ikke kommet i stedet for – men i tillegg til – de klassiske truslene»
Sammen med general og tidligere HV-sjef Bernt Brovold la han sist uke frem «Sul-erklæringen» – en konkret plan for å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP. Toprosentmålet er svært viktig for Norge nå, mener Sunde. Generalene vil øke bevilgningene til landmakt allerede i kommende statsbudsjett.
Gjensidig avhengighet
– Gjennom mitt engasjement i Senterpartiet kjemper jeg for at Norge skal nå NATOs toprosentmål. Nå trengs det en reell styrking av Forsvaret på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. For å sikre en helhetlig finansiering av Forsvaret, må budsjettet styrkes vesentlig. Hele Forsvaret må styrkes. I den økte trusselsituasjonen som er nå, spiller HV en viktig rolle. Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret. Man kan ikke bare styrke Heimevernet, men man må løfte hele Forsvaret og ha en helhetlig tenking rundt dette, poengterer Sunde.
«Hele Forsvaret er viktig for HV, og hele HV er viktig for Forsvaret»
Han har merket seg at det står 13.000 unge soldater klare for HV-tjeneste i dag, og støtter sitt partis mål om å øke HV til 50.000.
– Det vil bli et årlig behov for påfyll. Dette behovet må fylles lokalt. Når det skal settes mannskaper i et HV-område må dette være folk som faktisk bor i dette HV-området. Jeg mener at det skal gjenopprettes grunnleggende utdanning til HV-tjeneste, altså en egen seks-måneders spesifikk HV-utdanning. Da fanger man opp både geografisk skjevhet og fag- og kompetansemessige skjevheter.
Fysisk sikring av Norge
– Den polske forsvarsministeren bygger opp heimevern fra 0 til 53.000 lokale soldater i 2018. Han uttaler at lokale heimevern er «best og billigst forsvar mot dagens hybride trusler». I hvilken grad er du enig i den påstanden?
– Det er nettopp denne territorielle kontrollen og sikringsfunksjonen som er så viktig i et heimevern, og som bidrar til fysisk sikring av landet. Ved enhver krise, er det viktig at vi har et godt trent HV som sikrer fysisk observasjon, sikring og kontroll over hele landet.
– Hvorfor mener du Sjøheimevernet er viktig for Norge? Hvem skal vokte våre olje/gassmilliarder hvis SHV ikke snarest sjøsettes?
– Det er viktige ilandsføringsobjekter der SHV spiller en viktig rolle. Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet! Langs vår kyst er det viktig å ha HV-styrker som har evne til å ferdes på sjøen. Vi må finne den riktige sammensetningen av hvilke fartøyer vi trenger og hvor disse skal være.
«Det er ingen tvil om at HV trenger maritim kapasitet!»
– Hvordan vurderer du den tette forbindelsen mellom embetsverket og politisk ledelse i dag? Vil du råde Senterpartiet til å foreta endringer – i så fall hvilke?
– Mitt korte svar er at man bør evaluere integrert strategisk ledelse (ISL), og se på en tydeligere ytre etat. Det er mitt råd til Senterpartiet.
«Unødvendig utredning»
– Nå foreligger den foreløpige rapporten fra landmaktutredningen. Hva er din vurdering?
– Landmaktutredningen var i utgangspunktet unødvendig. Den kom fordi regjeringen ikke klarte å finansiere sin egen langtidsplan og derfor er mandatet til LMU den samme økonomiske forutsetning som langtidsplanen bygde på. Dette betyr at dette er en økonomisk styrt utredning, og at de konklusjoner som fremkommer er sikkert de beste basert på den økonomiske begrensningen. Men hadde ikke denne begrensingen vært til stede, ville vi høyst sannsynlig fått en annen anbefaling.
«[LMU] er en økonomisk styrt utredning»
– Noe av kritikken mot LMU er at utredningen er et bestillingsverk innenfor gitte økonomiske rammer, og ikke en utredning av hva slags landmakt Norge trenger for fred, krise og krig. Hva er ditt syn på den kritikken?
– Dette er en korrekt oppsummering.
Totalforsvarstanken
– Klassekampen skriver på lederplass 22. juni 2017: «Fraværende i Landmaktutredningen er også en drøfting av totalforsvaret, der beredskap mot ulike trusler, inkludert terror, og Heimevernets rolle trekkes inn. Heimevernet har en unik tilstedeværelse i hele landet. Det gir lokal situasjonsforståelse og reaksjonsevne langs kysten og i lokalsamfunnene. Robert Moods alternativ med fellesoperative, mobile kampgrupper, forankret i landsdekkende lokalkunnskap fra kyst- og landheimevern, er det heller ingen spor av. Landmaktutredningen er et politisk bestillingsverk som bekrefter at gjeldende forsvarsstrategi betyr en nedprioritering av landforsvaret til fordel for langtrekkende kapasiteter, som har til hensikt å få alle konflikter i Norges nærområder til raskt å eskalere til storkrig som involverer USA og Russland». I hvilken grad er du enig i disse vurderingene?
– Hele Forsvaret må styrkes, og jeg peker nok en gang på at den økonomiske rammen må være to prosent av BNP. Dette vil gi oss nødvendig finansiering til å styrke Forsvaret, både i utholdenhet og kapasiteter. Man bør i tillegg utrede hvordan totalforsvaret kan moderniseres og styrke hele landets beredskap.
Ikke sammenslåing av Hæren og Heimevernet
– Hva er ditt syn på felles ledelse av Hæren og Heimevernet, slik noen mener?
– Jeg mener HV har en selvstendig rolle og at HV skal ledes av en sjef for HV som har et territorielt ansvar. En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt. HV er landsdekkende og er territorielt tilknyttet, og må skilles fra Hæren som har en mobil brigadestruktur. Disse møtes allikevel på det fellesoperative nivå i FOH.
«En felles ledelse for Hæren og HV gavner ingen hensikt»
– Hæren og HV samarbeider i dag om øvelser, felles kurs og utdanning. På hvilke måter vil du øke samarbeidet?
– Det er en rekke disipliner mellom Hæren og HV som er sammenfallende. Det er viktig å styrke kompetansesamarbeidet mellom Hæren og HV, og HV og Sjøforsvaret. Avhengig av fremtidige oppgaver kan det være at det trengs ytterligere samarbeid også med Cyberforsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). HV er en del av det fellesoperative forsvaret vårt. Derfor må det samarbeides innen alle områder der man har felles kompetanse.
Harald Sunde (født 9. mars 1954 i Hurdal) er general i den norske Hæren. Han var Norges forsvarssjef fra 1. oktober 2009 til 19. november 2013.
Sunde gikk Befalsskolen for kavaleriet og ble beste elev i kull 1973–74. Han ble deretter troppsoffiser i Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge. Etter dette tjenestegjorde han som instruktør på Befalsskolen for kavaleriet frem til 1976. Han fullførte Krigsskolen i 1979 og ble løytnant. Han ble rittmester i 1983 og gjennomførte Hærens stabsskole 1 i 1986. I utlandet har han vært student ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg, hvor han gikk det nasjonale hovedkurset fra 1987 til 1989, og har eksamen fra US Army War College fra 1999.
Sunde har hatt flere ledende stillinger i Hæren, og oppnådde graden major i 1987. I 1992 ble han sjef for Hærens spesialstyrker der han tjenestegjorde i 4 år. Han ble forfremmet til oberst i 1996. Videre har Harald Sunde arbeidet i NATO og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap. I 2006 ble Sunde forfremmet til generalløytnant og beordret til Nato-hovedkvarteret i Brussel som norsk representant i militærkomiteen. I perioden frem til Sunde ble utnevnt til forsvarssjef var han sjef for Fellesoperativt hovedkvarter ved Jåttå i Stavanger som senere ble til Forsvarets operative hovedkvarter ved Reitan i Bodø.
Sunde er født i Hurdal, og bor i Ringsaker. (Wikipedia)
Siste kommentarer