DN-kommentator Sverre Strandhagen vokter museumsvokterne, og bjeffer for å beskytte Det norske museum for foreldet sikkerhetspolitisk tankegods.

Vi forsvarer ikke hans kritikk av Senterpartiet – men vi angriper en kronikk som logrer blindt for makta i stedet for å stille kritiske spørsmål om en «ueuropeisk» forsvarsplan som setter samfunnskontrakten mellom Staten og Borgerne i fare og svekker Rikets behov for sikkerhet i usikre tider.

DN-kommentatoren stiller ikke ett eneste kritisk spørsmål til dagens utdaterte forsvarsplan. Han overser halvannet års kritisk folkelig forsvarsdebatt, der det omstridte forsvarsvedtaket er under sterke angrep for blant annet faktafeil og manglende blikk for hva våre naboer og allierte gjør.

DN-kommentatoren stiller ikke ett eneste kritisk spørsmål til dagens utdaterte forsvarsplan

Strandhagen nevner ikke udemokratisk hemmelighold, ukultur og Riksrevisjonens kritikk av det statsapparatet han gjør seg til vakthund for. Det er Dagens Næringsliv som har publisert Riksrevisjonens rapport, som viser at norsk krisesikring av samfunnsviktige objekter – forsiktig sagt – er langt under pari. Muligens bør Strandhagen lese sin egen avis.

Kronikken nevner ikke at Norge – ensom og alene – er på vei inn i en sikkerhetspolitisk bakevje i Europa ved å kutte i lokal beredskap som er avgjørende for å drifte samfunn, næringsliv og demokrati ved kriser vi vet vil komme.

Museumsvokternes lydige vakthund må ha mistet både syn og luktesans: Mens særnorske kutt i Heimevernet forsvares, er resten av Europa på en helt annen – og mer moderne – kurs: Frankrike, Finland, Polen og flere andre nære venner bygger nå OPP lokalt forankret forsvar.

Norge er det ENESTE landet i Europa som kutter NED i lokalkjent og tilstedeværende heimevern.

Norge er det ENESTE landet i Europa som kutter NED i lokalkjent og tilstedeværende heimevern

Europa ruster opp lokalforsvar for fulle mugger fordi heimevern er best og billigst forsvar mot dagens hybride trusler, best og billigst styrkebrønn for politi og sivil beredskap ved økt terrorfare, og best og billigst samfunnsberedskap for å beskytte mennesker og verdier ved mer ekstremvær og andre kriser i fremtiden.

Vi er enig i at cyberforsvar er viktig. Men all empiri fra alle kriser og konflikter viser at «støvler på bakken», volum og fysisk nærhet til kriser er avgjørende for å håndtere krisene og sikre at samfunnet ikke lammes. Dette overser Strandhagen mens han jager frem og tilbake i museumskorridorene.

Strandhagens argumentasjon er reduksjonistisk: Han reduserer trusselens omfang slik at den «passer» til Forsvarsdepartementets gjeldende syn på HV og glemmer at Norge kan bli utfordret flere stedet i landet samtidig. Vi har et titalls olje/gassanlegg, hvor statlig kriseberedskap er svekket i 2017. Vi har en svært lang kystlinje, hvor evne til suverenitetshevdelse og overvåkning er svekket i år. Vi har hundrevis av havner, forsyningslinjer og veiakser som er avgjørende for at næringslivet skal virke ved krise. Vi har hundrevis av andre sårbare installasjoner som lett kan rammes og lammes – men som må beskyttes og virke i krise om A/S Norge skal virke.

Et sterkere cyberforsvar er viktig på software-siden, men vi må også være i stand til å beskytte vår hardware ved enhver krise vi ikke vet noe om hvordan vil ramme i fremtiden. Derfor trenger Norge flere – ikke færre – HV-soldater i en uforutsigbar fremtid.

Strandhagen overser at Etterretningstjenesten har gitt sin støtte til en trusselvurdering som i stor grad stiller Forsvaret overfor samtidighetsproblematikk, med en hovedtyngde av konvensjonelle operasjoner i nord, kombinert med asymmetrisk (hybrid) krigføring i Sør-Norge. Til det trengs mange og lokalkjente soldater på bakken – der krisen er. Våre allierte og naboer har innsett det. Norge henger – forsiktig sagt – litt etter moderne europeisk kriseforståelse, med en foreldet tro på at EDB-maskiner avgjør fremtidens kriser. Det gjør de ikke.

Norge henger – forsiktig sagt – litt etter moderne europeisk kriseforståelse, med en foreldet tro på at EDB-maskiner avgjør fremtidens kriser. Det gjør de ikke.

Vårt utgangspunkt for forsvarsdebatt er litt annerledes enn enkelte partier. Vårt utgangspunkt er beskyttelse av mennesker der de bor og sårbare verdier der de er. Denne beskyttelsen er kjernen i samfunnskontrakten mellom Staten og Borgerne – og det står i strid med dagens regneark-forsvar, som Strandhagen forsvarer. «Økonomiske rammer» har aldri vært noen god målestav for å etterleve Statens menneskerettslige forpliktelser om å beskytte Borgerne.

Mens vi har blikk mot demokratiets samfunnskontrakt og utvikling av heimevern i Europa, må Strandhagen gjerne få bjeffe for Det norske museum for foreldet sikkerhetspolitisk tankegods. Om ikke annet, gir bjeffingen brukbart ekko i museets støvete korridorer.

Sjak R. Haaheim er en av moderatorene i folkeaksjonen Styrk Heimevernet. Dette tilsvaret ble sendt Dagens Næringsliv 17. august 2017, men det var dessverre ikke plass til å trykke det.