Valget står mellom ytterligere kutt og ny vekst.

Styrk Heimevernet har helt fra starten av tatt mål av seg til å være en partipolitisk uavhengig pressgruppe, med ett eneste mål: å få styrket Heimevernet, og dermed også Norges samlede forsvarsevne.

Vi har hele tiden gjort det klart at den kollektive nedrustningen som samtlige partier har tatt del i etter den kalde krigen nå må stoppes og snus, da vi igjen lever i usikre tider. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i dag en helt annen enn det den var for bare få år siden, og dette er realiteter vi nå må ta inn over oss og ta konsekvensene av.

Som NATO alliert har vi forpliktelser som innebærer at vi skal bidra til fellesskapet, og det har i mange år vært norsk politikk å kjøpe goodwill gjennom å delta i felles operasjoner utenlands.
Men paradokset nå er at mens vi fortsatt er i stand til å delta ute, har vi ikke lenger noe troverdig nasjonalt forsvar. Goodwill er bra, og øker nok også sannsynligheten for alliert støtte dersom behovet skulle oppstå, men å utelukkende satse på dette kortet er gambling.

De fleste har hørt om NATO charterets paragraf 5. Dette er den såkalte Alle for en, artikkelen, som skal sikre gjensidig støtte til medlemslandene. Det som i mindre grad er kommunisert ut er det samme charterets paragraf 3, som stiller som forutsetning for slik støtte, at hvert land holder sitt eget bo i orden.

Den nå vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret som sist høst ble fremlagt av Solberg Regjeringen, og vedtatt med Aps stemmer, tar ikke høyde for at artikkel tre skal innfris. Diverse rapporter fra blant annet Riksrevisjonen det siste året viser at Norge per i dag ikke oppfyller artikkel 3, og vi kommer heller ikke til å gjøre det den neste 20 års perioden dersom LTP blir stående.
Dette er realiteter vi må ta inn over oss, og agere ut fra. Og vi må agere NÅ!

Som sagt er det et kollektivt Storting og skiftende koalisjoner som har bragt oss dit vi er i dag. Styrk Heimevernet valgte derfor en strategi der vi tilgir og glemmer tidligere politiske unnlatelsessynder og i stedet ser fremover. Dette kommuniserte vi tydelig til alle politiske partier før Forsvarssjefens fagmilitære råd ble fremlagt, og igjen før langtidsplanen skulle behandles. Vi gjorde det da også klart at vi ville holde det enkelte parti ansvarlig for de valg partiet ville komme til å ta, og fraråde velgerne å stemme på de partier som vedtar svekkelse av vår forsvarsevne.

Nå skal det sies at på det tidspunkt var det knapt noen i det politiske miljø som forventet at forsvarspolitikk ville komme til å prege dette valget, så våre advarsler ble langt på vei ignorert.

Ap sikret regjeringen flertall for sin langtidsplan, og fikk dermed på plass finansiering av nye jagerfly, noe som ble vedtatt under forrige regjering.

Styrk Heimevernet anbefaler derfor ikke noen velgere å stemme på AP, Frp eller Høyre ved det kommende valg 11. 09. 2017 Dette er en klar advarsel til den politiske elite om at folkets trygghet ikke kan fratas dem uten at det vil svi der det gjør mest vondt for «folkets tjenere», nemlig i taburetten.

Så da kommer spørsmålet: Hva er alternativet?
Dette spørsmålet har vi fått mange ganger, og som gruppe nekter vi fortsatt å svare på det, for det må være opp til den enkelte velger å vurdere hvilket parti som her og nå har den beste forsvarspolitikken for fremtiden.

Men personlig har jeg selvsagt gjort meg noen tanker. Også jeg er jo en Høyrevelger på vandring, så det skulle jo bare mangle at jeg ikke har grublet over saken.

Kort fortalt har vi to alternativer: den sittende regjering fortsetter, eventuelt med ett eller flere av sine støttepartier i regjering.

Det andre alternativet er en regjering med utgangspunkt i AP.

Slik jeg ser det blir dette som å velge mellom pest og colera, eller mellom Trump og Clinton…

For at Solberg-regjeringen skal kunne bli sittende, er det mer eller mindre avgjørende at V klarer å karre seg over sperregrensen. Partiet, som i tradisjonelt har vært bra på forsvar, har ikke vært over den magiske grensen på lang tid, og det er for øyeblikket lite som tyder på at de vil klare det fremover heller.

Velgere som søker alternativer til H, Frp og Ap vil kunne føle seg fristet til å stemme V. Det de da må være klar over er at en stemme til V er en stemme til H og Frp.

Selvsagt vil Venstre i en slik posisjon få anledning til å påvirke, men vi så hvordan det gikk under forhandlingene i fjor høst. Da ble Forsvaret glemt så snart man fikk lov til å plusse på noen miljøavgifter.

Men også i alternativ 2 finner vi en forsvarsversting. AP blir etter alle solemerker største parti i dette alternativet, og spenningen for øyeblikket dreier seg mest om hvorvidt AP og Senterpartiet vi klare å få rent flertall alene, eller om man også må gå til Sv og eventuelt Rødt/ MDG for å få flertall.

Av de aktuelle partier er det, slik jeg ser det (dersom vi forutsetter at de faktisk vil kjempe for sin egen politikk og stille gjennomslag for forsvarspolitikken som krav for regjeringsdeltakelse) SP som er vårt siste håp.

Her vil jeg legge til at SP, som alle andre partier, har lite å være stolt av og mye å bevise. Riktignok vil et forholdsmessig stort AP dominere regjeringen, og styrkeforholdet disse to partiene imellom vil diktere hvor stor del av sin forsvarspolitikk SP får gjennomført.

Vi står med andre ord over for ett alternativ hvor den sittende regjering vil videreføre, og sannsynligvis akselerere kuttene i vår forsvarsevne. Husk at Landmaktutredningen ikke legges frem før etter valget, og at leder for denne utredningen har uttalt at HV bør klare seg med 30 000 soldater, altså et ytterligere kutt på 8000 soldater, på toppen av de 7000 som alt er kuttet. LMU tar også til orde for å halvere Telemarks bataljon, og slå sammen Heimevern og Hær, samt utsette kjøp av nye stridsvogner i 10- 15 år.

Alternativ to, og vi forutsetter her at AP og SP får flertall alene, vil bringe de to partiene inn i harde forhandlinger. SP har det siste året opparbeidet seg en ny troverdighet i forsvarspolitikken, og denne må partiet få omsatt i realpolitikk. Jeg har grunn til å tro at SP vil stille i forhandlingene med en liste over må- krav, som AP vil måtte innfri. Både når det gjelder nedleggelse av Sjøheimevernet, kutt i Heimevernet, nedleggelse av MPA på Andøya og flytting av 339 til Rygge, finnes det så mye feil i beslutningsgrunnlagene at AP med god samvittighet og uten å tape ansikt kan velge å slå kontra. Her vil altså SP kunne få gjennomslag. Det vil si: Dersom SP blir forholdsmessig stort nok.

Så hvilket regjeringsalternativ vil kunne feire med champagne den 11. september? Vi vet at det på blå- blå side nå oppfordres til taktisk stemming for å få V over sperregrensen, H sponsorer har nå begynt å sponse Venstres valgkamp, og H og V har nå blitt «bestevenner». Men det finnes også en stor andel av H og Frp velgere som nå på grunn av forsvarspolitikk, og dels også EU skepsis, sier de vil stemme SP.

På den andre siden ser vi to partier som ikke har vært jevnere i størrelse siden EU valget i 1993. AP faller, og SP vokser, mye på grunn av at velgere har tatt av partibriller, og setter trygghet for folk og land foran partilojalitet. På samme måte som en del H/ Frp velgere nå vil stemme henholdsvis V og SP for å støtte sitt alternativ, vil det være en mulighet for at forsvarsvennlige AP velgere denne gang vil stemme SP for å utjevne styrkeforholdet i en eventuelt ny regjering.

Så hva bør du stemme?
Det blir opp til deg, men en ting er sikkert: Det viktigste er at du i det hele tatt stemmer. Kom deg opp av godstolen, få med deg familien, og benytt din stemmerett. Blanke stemmer teller dobbelt for største parti, dersom du ellers ville stemt på ett av de mindre.
Godt valg!