Brems i HV-kutt er ikke slutten på innsatsen for rett til lokal militær beskyttelse. Brems er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men oppbremsingen kan være slutten på begynnelsen.

Etter halvannet års økende velgermakt, besluttet regjeringen i går å stanse pågående kutt i Heimevernet til etter valget, i påvente av landmaktutredningen. Det er mest sannsynlig at økende velgermakt førte til beslutningen, ikke andre mulige årsaker.

Men det er ikke tid for å sprette sjampisen ennå. Befolkningens rett til kriseforsikring på hjemstedet er på langt nær på plass. Det er bare en farlig og utrygg utvikling som er delvis bremset opp – til etter valget.

Følgende fakta er på plass, og gir grunnlag for de vurderinger du må gjøre:

  • Den omstridte langtidsplanens vedtak om å kutte Heimevernet til 35.000 soldater er ikke endret etter regjeringens beslutning. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet går fortsatt sammen til valg på HV-kutt.
  • Bremsingen innebærer neppe mer penger til trening, og Heimevernet er fortsatt underfinansiert.
  • Sjøheimevernet omfattes ikke av bremsemanøveren. SHVs 136 tilgjengelige fartøy er fortsatt ute av tjeneste, og erstatningen er ikke på plass.

Folkeaksjonen Styrk Heimevernet angriper selve forsvarsvedtaket om å kutte i Heimevernet. Norge er ENESTE land som kutter NED heimevern – naboer og allierte bygger OPP sine heimevern for å beskytte folk og verdier. Vårt folkelige angrep gjelder sak, og går på tvers av partier.

Det er et faktum at de rødblå partiene vil kutte i folks rett til lokal militær trygghet, mens alle de andre partiene vil beholde eller bygge opp Heimevernet. Derfor går den forsvarspolitiske skillelinjen i dag mellom de rødblå på den ene siden og de øvrige partier på den annen side. Denne skillelinjen – basert på Stortingets vedtak – er nyttig for velgerne å vite om. Stadig flere innser at lokal HV-beskyttelse og støtte til samfunnsberedskapen er avgjørende viktig i høstens valg: Trygghet trumfer andre hjertesaker i utrygge tider. I likhet med 8. april og 21. juli, vet vi ikke hva morgendagen bringer.

Derfor er det all grunn til å stå fast på kravet om penger på bordet til fullfinansiert HV nå. Det er også all grunn til å beholde HV med 45.000 soldater til lands og til vanns – eller kanskje til og med gjøre som moderne forsvarstenking i NATO: Øke Heimevernet. I lys av HVs freds/kriseoppgaver er det ikke vanskelig for regjeringen å få med seg Arbeiderpartiet på å endre forsvarsvedtaket nå – før landmaktutredningen (LMU) foreligger. Det kan være klokt av Erna, Jonas og Siv å ta timeout fra et embetsverk som frem til nå har presentert ufullstendige fakta om HV, og som går langt for å dekke over egne feil og mangler når feil og mangler avdekkes gjennom innsiktsfull og faktaorientert debatt – blant annet på våre plattformer.

LMU gjelder bare krise/krig, HV har som kjent også fredstidsoppgaver som å støtte politiet ved terror og terrortrusler. Politikeres hovedoppgave er å beskytte borgerne med militære ressurser – ikke dimensjonere landforsvaret ut fra ett bestemt krigsscenario eller visse økonomiske rammer. De politikerne som ikke forstår Oppdrag nr 1 for borgerne, kan med fordel byttes ut i valget 11. september.

Fortsatt er det partier og politikere som må endre kurs og sørge for tilstrekkelig beskyttelse der folk bor, der vi har våre sårbare verdier og hvor demokrati utøves. Vi borgere rikker oss ikke.

Det er ikke tid for sjampis. Men vi kan unne oss en sjokkis og ti minutter, før vi angriper på nytt.