TRYGGHET I NABOLAGET: Heimevernets 45.000 lokalkjente soldater står klar til å rykke ut for å verne din familie ved krise. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre går til valg på et vedtak der de kutter Heimevernet. (Foto: Forsvaret)
Partier går til valg på vedtak de har gjort. Velgerne vurderer vedtakene, og sier ja eller nei til innholdet. Den informerte velger stemmer ikke over valgflesk eller trylletale, men søker faktasvar. Denne ordningen kalles «demokrati».
Folkeaksjonen Styrk Heimevernet møter nå kritikk fordi vi oppfordrer velgerne til å stille partiene bak det omstridte forsvarsvedtaket til ansvar for vedtaket i høstens valg.
Våre krav er enkle:
– Bevilg STRAKS småpenger (300 millioner) til fullfinansiering av Heimevernet.
– Stans ØYEBLIKKELIG pågående kutt i folks trygghet og beskyttelse av våre verdier.
– Bevilg SNAREST to prosent til forsvar.
Mange politikere vil snakke om «trygghet» i tiden fremover. Gjør en liten faktasjekk – ikke stol på hva de sier, men se hva de gjør. Du vil bli overrasket: «Styrking» betyr i realiteten kutt. «Åpenhet» betyr hemmelighold. «Trygghet» betyr «kutt i trygghet» fra de tre partiene som er ansvarlig for forsvarsvedtaket. Stadig forvirret? Les videre!
Sosiale medier koker over
Kritikken mot vår folkeaksjon kommer fra tilhengere av de partiene som er ansvarlig for det omstridte forsvarsvedtaket. Vår hypotese er at partiene bak vedtaket nå innser at risikoen for omfattende velgerflukt er økende. Selv om tradisjonelle medier i liten grad skriver om retten til trygghet, er sosiale medier i ferd med å koke over av debattinnlegg, sinte argumenter og kommentarer som aldri burde vært fremsatt i det offentlige rom og som slettes tvert på våre plattformer.
Forsvarsvedtaket legger opp til en langsiktig finansiering av forsvar i fremtiden. Det er bra. Men vedtaket betyr også at Heimevernet kuttes fra 45.000 til 35.000 soldater der du bor, og Sjøheimevernet – som blant annet vokter og verner våre fantasillioner i olje/gassanlegg langs kysten – er lagt på land. Det er ikke fullt så bra. Forsvarsvedtaket verner også et byråkrati som gjennom årene spiser mesteparten av forsvarsbudsjettet. Dette er heller ikke greit.
Heimevernet er Forsvarets desidert største avdeling, og er til stede der du bor. En HV-nabo nær deg har utstyr hjemme og er klar til å rykke ut 24/7/365 for å beskytte ditt nabolag med sin militære og sivile kompetanse – i fred, krise og krig. Det er denne beskyttelsen de tre partiene nå går til valg på å kutte dramatisk i. Sjefen for Heimevernet, general Tor Rune Raabye, har vært tydelig: Han trenger minimum 45.000 soldater for å løse sitt oppdrag der du bor. Vi vil gi ham de mannskapene han trenger, fordi det handler om vår trygghet.
SJEF HV: Generalmajor Tor Rune Raabye er sjef for Heimevernets 45.000 soldater. Her i samtale med politifolk og noen av soldatene på grasrota. (Foto: Forsvaret)
Heimevernet er også «best og billigst forsvar mot dagens hybridtrusler». Forsvarets største avdeling koster bare tre prosent av forsvarsbudsjettet. Til sammenlikning får den administrative etaten Forsvarsbygg ti prosent av budsjettet for å forvalte mindre og mindre eiendom.
Hvis partiene må kutte, bør de kanskje heller kutte i et forvokst og kostbart byråkrati enn å kutte i folks rett til rimelig beskyttelse og sikkerhet?
De tre store partiene lytter ikke til massive folkelige protester, men velger å stå fast på forsvarsvedtaket. Da har vi som folkeaksjon dessverre ikke annet valg enn å fraråde velgere å stemme på partiene som har vedtatt å kutte i velgernes rett til trygt nærmiljø.
Med andre ord: Når partier går til valg på å kutte i trygghet mens de snakker om «trygghet», må vi velgere dessverre gå til valg på å kutte i disse partiene.
Så enkelt. Så brutalt. Så demokratisk.
Valgsak nr 1: Retten til trygghet der du bor
Vi skulle ønske vi slapp å bruke velgernes mektigste våpen: Velgermakten. Vi skulle ønske de tre største partiene var litt mer lydhøre overfor de velgerne som gav dem makt og innflytelse. Trygghet er imidlertid så grunnleggende for folk at vi ikke kan sitte stille å se på at politikere likviderer Heimevernet som bidrar til sikkerhet og beskyttelse for deg og din familie.
Vi vil ikke gi råd om å stemme på andre partier. Derimot vil vi oppfordre alle velgere til å ta et informert valg om trygghet på valgdagen i september. Konkret trygghet er valgsak nr 1 i årets stortingsvalg.
Derfor har vi ulike plattformer på sosiale medier, hvor vi sprer faktainformasjon, deler debattinnlegg og bidrar til at velgerne får mer kunnskap til å ta informerte valg om trygghet for seg selv og familien. Vi har ukentlig cirka 150.000 engasjerte, som deler, kommenterer og sprer kunnskap om forsvarsvedtaket. Jungeltelegrafen er low-tech – men effektiv. I tiden fremover kommer du også til å treffe små grupper som deler ut aviser og snakker med folk over hele landet. Vi har tro på å snakke med folk, ikke til dem. Vi har tro på folks kritiske sans og evne til å skille sant fra usant, fakta fra alternative og ufullstendige fakta.
Vi får kjeft for at vårt råd om å styre unna partiene bak forsvarsvedtaket fører til økt oppslutning for Senterpartiet. Til det er å si: Hadde de tre store partiene vært noe mer lydhøre tidligere, hadde det vært unødvendig å stille partiene skarpt til ansvar for vedtaket i valget. Da ville lekkasjen til Sp antakelig vært mindre. Debatten hos oss viser imidlertid klart at også Sp får så øra flagrer for sine forsvarsvedtak. Vi får kjeft for at vi har presentert Venstres alternative forsvarsplan.
Vi tar kjeften med knusende ro. Som man reder, ligger man. Vi er like tverrpolitiske. Jo mer kjeft vi får, dess flere følgere slutter seg til våre ulike plattformer på sosiale medier. Alle faktaopplysninger om hva de ulike partier står for, er bidrag til at du kan ta et informert valg i september.
Statens plikt til å beskytte deg
Staten plikter ubetinget å beskytte borgere der de bor og sikre hele territoriet, i fred, krise og krig:
«Statens aller viktigste oppgave er … å beskytte landets borgere og samfunnet de er en del av. En stat som ikke evner å sikre sin egen og borgernes overlevelse misligholder samfunnskontrakten mellom stat og borger», heter det i NOU 2016:19, som ikke er nevnt i forsvarsvedtaket.
For å oppfylle plikten, kreves blant annet beskyttelse som har forutsetninger for å beskytte borgerne mest mulig effektivt: Tilstedeværelse, kort responstid, motivasjon, lokalkunnskap mv. Dette har Heimevernet – nær deg. Når partier snakker om «trygghet» og «Statens plikter» samtidig som de vedtar å kutte i denne tryggheten… Ja, du skjønner tegninga.
For få år siden ble Staten dømt for manglende beskyttelse av en borger. Prinsippet om å beskytte deg og meg har altså rettslig realitet (selv om det her var tale om manglende politiinnsats og omstendighetene ikke er direkte sammenliknbare).
NATOs krav til samfunnsberedskap
Atlanterhavspaktens artikkel 3 kretser om samfunnsberedskap. NATO krever at Norge kan beskytte kritisk infrastruktur mv i fred, krise og krig:
1. Continuity of government and critical government services;
2. Energy supplies;
3. Ability to deal effectively with uncontrolled movement of people;
4. Food and water resources;
5. Ability to deal with mass casualties;
6. Telecommunications and cyber networks;
7. Transportation systems.
Uten HV til stede over hele landet er det vanskelig å oppfylle NATOs forpliktelser – da vil vår evne til å sikre folk og verdier svekkes. Det forsvarsvedtaket som er gjort, kan vanskelig sees som bidrag til å oppfylle NATO-kravene. Disse NATO-kravene er heller ikke nevnt i forsvarsvedtaket som nå er under angrep fra flere og flere velgere.
Vi ser at våre naboland og allierte bygger OPP sine lokalt forankrede heimevern for ivareta sine borgere der de bor, og etterleve NATOs sju krav. Norge er det ENESTE landet som kutter i sitt heimevern. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre er de eneste partiene i HELE Europa som har vedtatt å kutte i heimevern som skaper trygghet der folk bor.
I Norge velger tre partier altså å gå til valg på et vedtak som kutter dramatisk i den beskyttelsen Staten plikter å gi. Klart det blir bråk.
Møtt med øredøvende taushet
Politikerne argumenterer med at de støtter seg til råd de har fått fra Forsvaret selv. Dette fritar ikke politikerne for ansvar – de kan ikke legge ansvaret på Forsvarssjefen. Deres ansvar overfor velgerne er større og mer omfattende enn Forsvarssjefens avgrensede sektoransvar. Dessuten er ikke Forsvarssjefen på valg. Partiene må selvstendig foreta en totalvurdering av hele sitt ansvar overfor borgerne. Politikerne har også et ansvar for å være kritiske til de råd de får, og ikke ta alt for god fisk.
Demokrati er å sørge for at beslutninger i samfunnet tas på et mest mulig materielt korrekt faktisk grunnlag. Dette er en av tre pilarer den grunnlovsbeskyttede menneskerettigheten ytringsfrihet hviler på.
I halvannet år har Folkeaksjonen Styrk Heimevernet argumentert saklig og påpekt faktafeil i forbindelse med forsvarsplanen – men er møtt med øredøvende politisk taushet, og et forsvarsvedtak som klart hviler på et ufullstendig faktum. Noen få eksempler på feil/ufullstendige fakta som Stortinget har lagt til grunn for kutt i HV:
– Det er FEIL at HV har et «rekrutteringsproblem» som begrunner kutt. Nå vet vi at 13.000 soldater fra førstegangstjeneste kan overføres HV-tjeneste i dag. Dette var kunnskap Forsvarsdepartementet kunne fått ved noen tastetrykk da de jobbet med planen, men departementet unnlot å ta det med i det som ble forelagt politikerne.
– Forsvarsdepartementet beskrev Sjøheimevernet som en «kostbar ressurs» som må nedlegges. Vi vet – som et ubestridt faktum – at SHV koster 80 millioner kroner i året. Vi vet også at våre olje/gassanlegg representerer uante milliardverdier (Bare Statoil Kårstø produserer olje/gass for mer enn 200 MILLIARDER i året). Nå vet vi også at flere eksperter mener SHV ikke kan erstattes. Er det dekning for at SHV er «kostbart»? Bør nasjonen sørge for best mulig beskyttelse av vår felles formue? Døm selv!
Tilsvarende har Bevar Andøya-aksjonen påpekt en rekke faktafeil og ufullstendigheter i sin folkeaksjon for å opprettholde flybasen på Andøya. Heller ikke denne folkeaksjonen har møtt særlig vilje eller evne til å lytte til faktaargumenter.
Trygghet trumfer partilojalitet
Faktakritikken har vært møtt med taushet fra de partier som vi velgere har gitt tillit og makt.
Demokrati er også å stille politikere til ansvar for sine vedtak i valg – særlig når partiene ikke lytter. Da må vi velgere riste av dem hørselvernet. Det gjør vi ved valgurnen.
Dessuten: Hvis ikke vi velgere skal få lov til å stille partier til ansvar for konkrete vedtak i valg – på hvilken måte skal vi da utøve demokratisk kontroll av våre politikere?
Det er trist for mange støttespillere å forlate Ap, FrP og Høyre, kanskje etter mange år som trofaste velgere. Trygghet for borgerne i en urolig verden trumfer imidlertid enhver partilojalitet. Det gjelder min trygghet, men også min families trygghet, tryggheten i nabolaget, i byen og i landet.
Årets nyord: «Trylletale»
Begrepet «trylletale» ble lansert på våre debattplattformer. Når man fra Stortingets talerstol – gjentatte ganger – repeterer at forsvarsvedtaket «styrker Heimevernet», mens man samtidig vedtar å kutte fra 45.000 til 35.000 soldater og legge ned SHV, er det manglende forbindelse mellom ord og realiteter.
Når man ved gjentatte anledninger snakker om «åpenhet», men velger å unndra landmaktsutredningen fra velgerne fra mai til etter valget og unntar Riksrevisjonens ugraderte rapport fra velgernes innsyn… «Trylletale» er en god kandidat for årets nyord.
Tiden for de store kommunikasjonsavdelinger og spin-doktorer er forbi. Samfunnet trenger mest mulig sanne fakta for å utvikle seg, ikke «budskap» i den hensikt å påvirke velgere til å stemme på «sitt» parti eller for å unngå kritikk.
Den langvarige og faste viljen til å gjøre omfattende kutt i velgernes rett til beskyttelse der de bor, mangelen på vilje og/eller evne til å lytte til svært mange egne velgere, samt forsøkene på å forlede velgerne med trylletale gjør det hele enkelt:
Folkeaksjonen Styrk Heimevernet vil fortsette å oppfordre venner, bekjentskapskrets og alle andre til å stille de tre partiene til ansvar for sitt forsvarsvedtak, på vanlig demokratisk vis – i valget. En stemme til de tre partiene, er i realiteten en stemme til et vedtak som drar teppet under beina på folks trygghet der de bor.
Vi vil fortsette å oppfordre alle velgere å søke sannhet og fakta før de skal gjøre sin borgerplikt ved valgurnen, og ikke la seg forlede av trylletale fra en politisk «budskapsfabrikk».
Brexit og Trump-effekt dagligdags i Norge
Gjør man dårlige vedtak i strid med folkeflertallet, koster det stemmer i valg. Mens andre land blir overrasket over Brexit og Trump-effekter, er slike effekter «business as usual» for norske velgere. Valgskred er verken nytt eller spesielt i vår andedam. Vi har utallige bygdelister og lister for ymse interesser som har forrykket maktbalansen i kommunevalg. Norske velgere har tradisjon for å stemme nei i tide og utide – både i 1972 og 1994.
I 2017 stemmer velgerne NEI til kutt i trygghet der velgerne bor. Det vil svi for våre tre største partier – hvis de ikke endrer kurs.
Høyre, FrP og Arbeiderpartiet har selv nøkkelen til å forhindre velgerflukt og tap av innflytelse: Lytt til de stadig flere titusener som krever at Heimevernet styrkes på ordentlig – ikke «tryllestyrkes». Lytt til befolkningen som vil ha to prosent til forsvar snarest – ikke når våre barn er blitt voksne.
Partiene velger selv om de tar sjansen på å stå på kollisjonskurs med et økende grunnfjell av velgere som protesterer mot kutt, trylletale og svekket trygghet.
Trygt nærmiljø i utrygge tider er et så grunnleggende menneskelig behov at det vil trumfe enhver partilojalitet fremover. Nest etter mat, vann og søvn, er trygghet, beskyttelse og sikkerhet det behovet vi mennesker må ha dekket.
Veimilliarder, velferd, eggdonasjon, skattelette, bompenger, skole og rett til barnehage blekner fort, når det går opp for velgerne at tre partier har vedtatt å sette deres reelle trygghet i nærmiljøet i spill i et valgår i utrygge tider.
Siste kommentarer