Når den største endringen i vår forsvarsstruktur (Landmaktutredningen) noensinne etter krigen skal avgjøres, så blir det uten forutgående høringer eller offentlig debatt. En slik håndtering gir assosiasjoner til land vi normalt ikke liker å sammenligne oss med.

FOTO: NDLA

Utredningsarbeidet skal være ferdigstilt i slutten av april, og vil da etter sigende bli overlevert departementet for «bearbeiding». Konklusjonen vil da etter alle solemerker bli unntatt offentlighet, frem til den blir fremlagt som en del av statsbudsjettet for 2018, i oktober. Altså en mnd ETTER valget.

Så hva innebærer dette?

Det blir ingen offentlig debatt rund den særdeles viktige reformen.

Det blir ingen høringer.

En eventuelt ny regjering, og et nyvalgt Storting, vil bli stilt overfor et umulig valg: Vedta en forsvarsreform med store konsekvenser for Norges fremtidige sikkerhet, eller bli ute av stand til å vedta et statsbudsjett innen det som anses som normal/ akseptabel tid.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har ansvaret for utredningen. Han har bedt brigader Aril Brandvik lede selve arbeidsgruppen.

– I mandatet er det lagt vekt på åpenhet, og det kommer vi selvsagt til å følge opp, sa Forsvarssjefen til abcnyheter.no 27.11.2016.

Dette står i sterk kontrast til den saksbehandling Regjeringen nå legger opp til.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi det ligger i kortene at det som i realiteten står på spill er en nedleggelse av vårt Heimevern, slik vi har kjent det siden krigen. En sammenslåing av Hæren og Heimevernet vil i realiteten bety at vi fra nyttår av, altså 2 mnd etter fremleggelse av statsbudsjettet, ikke lenger har et Heimevern i Norge. Da blir det ikke lenger Overalt, Alltid, men heller Ingensteder, Aldri.

Dette er det altså Regjeringen ikke finner det på sin plass å legge frem i en egen stortingsproposisjon, med forutgående høringer og debatt.

Og hvorfor ikke?

Fordi det da med all sannsynlighet vil bli avvist av Stortinget. Videre vil det bli slik at dersom vi får et regjeringsskifte i høst, så vil den nye Regjeringen bli holdt som gissel og tvunget til å bli husket som regjeringen som vedtok å legge ned Heimevernet.

Nå faller det på opposisjonen i Stortinget å tvinge Regjeringen ut av dens urene trav, slik at denne saken kan bli behandlet på en transparent og god måte, verdig det demokrati Heimevernet er til for å beskytte.