Foto: VG

Appellen som ble lest opp under demonstrasjonen ved Den blå stein i Bergen 28. januar 2017 kan leses i sin helhet under her.

-Det er godt å se at det er såpass mange som er opptatt av at landet vårt og dets innbyggere fortjener å være trygge. At det fortsatt er mennesker her i landet som skjønner at det er enkelte saker som er viktigere enn hvem som ryker ut av Farmen denne uken.

I tider med fred, frihet og demokrati er det at en nasjon kan vokse.

Det er i slike tider vi opplever økonomisk vekst, og velferd for landets innbyggere.

Det er under slike forhold at våre barn kan være trygge på at de vil kunne nyte godt av utdanning, helsevern og fravær av frykt.

Det er slike forhold vi som samfunn steber etter når vi ikke har dem, og det er dessverre også slik at når vi vel har oppnådd dem, så tar vi dem gjerne som en selvfølge.

Men fred ER ingen selvfølge!

Og Frihet kommer IKKE gratis!

Den 8. april 1940 levde nordmenn over det ganske land i en tilstand av evigvarende fred. De mørke skyene i horisonten var man selvsagt klar over, men de angikk ikke oss.

Her hadde freden da vart så lenge at vi tok den for gitt. Riktignok var det bare 22 år siden 1. verdenskrig var over, men den var ikke vi del i, ettersom vi hadde erklært oss nøytrale.

I tillegg var det sånn i folks bevissthet at den krigen hadde vært så brutal og ødeleggende for verden, at mange trodde vi hadde lært leksen vår.

At det hadde vært krigen som skulle sette en stopper for all krig.

8. april 1940 gikk derfor vår regjering og la seg om kvelden, i trygg forvissning om at det også neste dag ville herske fred og fordragelighet i landet.

Samtidig pågikk det kamper mellom Rauøy fort, og den fremrykkende Tyske flåten…

Og det hadde ikke manglet advarsler!

Europa sto allerede i brann! Et aggressivt land i Europas midte hadde satt internasjonale konvensjoner til side, og gått til angrep på sine naboer.

De hadde vist at de hadde både evne og vilje til å bruke makt for å nå sine mål.

Fra et demokrati hadde en diktator vokst frem, og mer eller mindre i full offentlighet hadde han proklamert sine mål for verden.

I tillegg hadde både medier og våre diplomater i utlandet sendt rapporter om den tyske flåtestyrken som nå var på vei til Norge.

Men regjeringen sov….

Norge ble tatt på sengen, og derfor ble parolen etter krigen: ALDRI MER 9.APRIL!

Likevel er vi nå tilbake der vi var 8. april 1940.

Mørke krefter presser på mot Norge fra flere kanter.

Væpnede styrker har igjen blitt benyttet til å endre på Europas grenser, og til å legge press på naboland.

I tillegg er det destruktive miljøer allerede etablert innenfor våre egne grenser, som har vist både vilje og evne til å bruke vold mot våre innbygger.

De forferdelige hendelsene på Utøya er bare ett eksempel på dette.

Og vår regjering, med støtte fra Arbeiderpartiet svarer på disse truslene med å avvikle vårt nasjonale forsvar…

Ved nedleggelsen av HV 11 legges et område på størrelse med Danmark fritt for militær tilstedeværelse, og nedleggelsen av Sjøheimevernet legger kysten åpen for hogg.

Der vi i 2016 kunne mønstre 150 hurtiggående fartøy, bemannet av 1800 lokalkjente sjøfolk for å bevokte våre mange olje og gass installasjoner langs verdens nest lengste kystlinje, har vi i dag bare 6 saktegående kystvaktfartøy.

Der vi for bare under en måned siden var i stand til å sikre ilandføring av forsterkningsstyrker fra våre allierte i NATO, har vi ikke lenger mulighetene til dette. Og det på tross av at slik styrkebeskyttelse er en av forutsetningene for at forsterkninger kan sendes.

Der hvor vi siden rett etter krigen og frem til for 28 dager siden hadde en militær sivil beredskap rundt vår infrastruktur, havner, broer og store tunge arbeidsplasser langs kysten, er nå vår befolkning i stor grad etterlatt til seg selv. Man trenger ikke mye fantasi for å forstå at når et område ved sjøen skal bevoktes, så må også noen passe på fra sjøsiden.

Vi i Styrk Heimevernet har etterlyst svar på hvem som skal overta den oppgaven etter Sjøheimevernet, men vi får ikke svar fra våre folkevalgte. Min konklusjon på det er at de neppe har noe svar å gi.

Kysten er rett og slett oppgitt.

Og hvorfor det? Hva oppnår man ved å svikte deg og meg som bor her ved havet?

Svaret er så enkelt som dette:

Vi sparer ca 70 millioner i året. 70 milioner! Småpenger for vår trygghet! Småpenger i forhold til de milliardverdier som kan beskyttes for denne lave forsikringspremien.

Etter den kalde krigen skal en sovjetisk general ha blitt spurt om Sovjet noen gang hadde vurdert å angripe Norge. Svaret hans var: Nei er du gal? Man måtte være idiot for å invadere et land der det finnes våpen og trente soldater i annet hvert hjem!

HV utgjorde altså en terskel som selv ikke mektige Sovjetunionen ville krysse. Ikke fordi HV ville være i stand til å stoppe dem på grensen, men fordi HV med sine lokalkjente og kreative soldater rett og slett ville plaget livet av okkupanten i ettertid av invasjonen.

HVs budsjett er kun 3% av vårt forsvarsbudsjett, men likevel er det den delen av vår forsvarsmakt som virkelig evner å fungere fredsbevarende, rett og slett ved sitt blotte nærvær, overalt; ALLTID!

Derfor kjemper vi mot å bygge dette ned, og derfor krever vi:

Styrk Heimevernet!