comicalali

Regjeringens envise arroganse, kombinert med medias endeløse unfallelsesynd er en farlig kombinasjon. Når Statsministeren får lyve uhemmet uten å bli møtt med kritiske spørsmål fra den 4. statsmakt, har vi ett demokratisk problem.

Dette problemet forsterkes ytterligere når media tvert imot fremstår som mikrofonstativ for Solberg og hennes «henchmenn». Da skapes det assosiasjoner til land og regimer vi på ingen måte ønsker å sammenligne oss med.

TIER I HJEL FAGLIGE INNVENDINGER

I Bergens tidende 9. desember 2016 kunne vi således lese et leserinnlegg av statsministeren, der hun ganske korrekt påpeker at sikkerhetssituasjonen nå er langt mer uforutsigbar enn tidligere. I innlegget NÅ MÅ VI STYRKE KAMPKRAFTEN Viser hun til Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) som ble vedtatt 15. november i år, og gjentar IGJEN at dette innebærer en historisk satsning på Forsvaret. Hun peker på at « Aldri har en større andel av stortingsrepresentantene stemt for en langtidsplan», og bruker det faktum som en bekreftelse på at det var en god plan som ble vedtatt.

Det hun derimot ikke sier noe om, er den historiske motstand mot planen som har blitt fremsatt fra ulike fagmiljøer, høytstående generaler fra inn og utland, og fra en befolkning som føler at sikkerhet for dem og deres, der de bor blir revet bort under føttene på dem. Hun forklarer heller ingenting rundt den forvirringen som nå åpenbart finnes blant dem som stemte for LTP angående hva de faktisk har vedtatt. Har man bestemt en ramme på 165 mrd + 40 mrd i internbesparinger, eller 165 mrd – internbesparinger? Tja… Det klarer ikke engang Høyre og Frp å bli enige om…

TRIKSER MED TALL

Nå er jo ikke talltull og triksing med tall noe nytt i denne prosessen. Det har fra flere hold blitt stilt store spørsmål ved tallgrunnlaget som er fremlagt for de ulike delvedtak i Langtidsplanen. Blant annet gjelder dette ved nedleggelsen av HV-11 og Setnesmoen leir. Her vil Regjeringen spare 50 mill ved å legge ned leiren og derigjennom trekke det militære nærværet ut av et område på størrelse med Danmark. At en slik nedleggelse vil KOSTE 600 mill,  har ikke regjeringen funnet det på sin plass å informere Stortinget om.

Et annet godt eksempel på at man har skreddersydd tall for å få dem til å passe inn i sin konklusjon, er Flyttingen av Andøya flystasjon. Her er det mange indikasjoner på at det er trikset både med tallene for negative konsekvenser for Andøya samfunnet, og med kostnadene av selve flyttingen.  HER ER TALLENE DET STRIDES OM.  Dette er bare noen av de ankepunktene mot Regjeringens Langtidsplan, som hverken Statsminister eller forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide så mye som nedverdiger seg til å svare på. I stedet gjentar de det absurde i at LTP anno 2016 er en Historisk styrkning av Forsvaret.

HVA INNEBÆRER «STYRKNINGEN»?

Sjøheimevernet er vedtatt nedlagt. Med det forsvinner 150 hurtiggående båter med 1800 lokalkjente mannskaper fra verdens nest lengste kystlinje. Tilbake ligger et stort antall olje og gassanlegg med kystlinje som nå ikke lenger kan sikres av væpnede militære styrker. Flere hundre ISPS anlegg vil lide samme skjebne. Her ignorerer de blårøde kuttkameratene elegant både nasjonale og internasjonale forpliktelser til å drive effektiv objektsikring av disse kritiske objektene. Likeledes mister lokalbefolkningen langs kysten den trygghet en slik tilstedeværelse innebærer. Så er det jo også slik at langtidsplanen gjør Norge mer avhengig av allierte styrker både i fredstidshåndhevelse av suverenitet, og i krise krig. Hoveddelen av slik støtte kommer sjøveien, og styrkebeskyttelse av allierte skip (inkludert ubåter) faller på SHV. Uten SHV blir det altså ingen alliert støtte. For å ytterligere sørge for total nedleggelse av vår beredskap langs kysten, ønsket Regjeringen i tillegg å legge ned en av våre mest profesjonelle avdelinger, nemlig Kystjegerkommandoen (KJK) men dette ble stoppet i forhandlingene med sentrumspartiene.

JAGERFLY KAN IKKE BORDE SKIP

På land er det Heimevernet som utgjør den største tilstedeværelsen, og den som er best i stand til å håndtere de fleste av de trusler Erna Solberg omtaler i sitt leserinnlegg i BT. Hun viser blant annet til trusler som hybridkrig og tradisjonell krigføring. Å håndtere slike trusler fordrer føtter på bakken, overalt, alltid, og i tilstrekkelig antall. En ensidig satsning på missiler og langtrekkende våpen kan aldri vinne en krig der den andre siden opererer på bakken, blant sivilbefolkning og kritisk infrastruktur. Dette har vi en rekke eksempler på, og vi trenger ikke gå lenger enn til vår egen mangeårige innsats i Afghanistan. Vi hadde åpenbart det teknologiske overtaket, men vår motpart hadde føtter på bakken. Vi vet alle hvordan det endte. Vi vet også at missiler ikke kan gå inn i Alta og renske byen for selv en liten  styrke med «grønne menn». På samme måte vil det være mer enn bare litt krevende for våre nye og flotte jagerfly å borde fremmede skip for å undersøke om de fører lovlig last eller våpen.

For alle andre enn Regjeringen, General Diesen og hans samboer Admiral Natvig, som har utformet LTP er det altså åpenbart at soldater på bakken MÅ vi ha. Da er det nettopp Heimevernet med sine kostnadseffektive, erfarne deltidskrigere som kan vise til kortest reaksjonstid og evne til å løse nettopp de overfor nevnte oppdrag.

 -Et viktig grep i langtidsplanen er en videreutvikling av forsvarssektorens evne til å bistå sivile myndigheter. Forsvarets støtte til det sivile samfunnet skal i større grad være styrende for innretning og dimensjonering av Forsvarets kapasiteter på en del områder, skriver Solberg i sitt innlegg.

Og IGJEN er det jo nettopp Heimevernet hun snakker om. Likevel kutter de blårøde kuttkammeratene nettop der de hevder at de satser… Fra nyttår er vår nasjonale beredskapsressurs i fred, krise og krig redusert med 7000 kvinner og menn.

Regjeringen sier altså en ting, men gjør det stikk motsatte. Og det hele skjer til en øredøvende taushet fra dem som til syvende og sist blir dem kuttene vil ramme: Norges befolkning.

NÅR MEDIA BLIR MIKROFONSTATIV

Over 50 000 velgere i gruppene Styrk Heimevernet, Bevar Andøya Flystasjon, og Vardebrennerne vet hva det handler om, og gjør sitt for å informere. Men media, enten det nå skyldes kunnskapsløshet og uvitenhet eller politiske preferanser, har påtatt seg rollen som mikrofonstativ for en politisk ledelse som ut fra ideologiske motiver er i full gang med å avvikle vårt nasjonale Forsvar.

Statsministeren minner nå mer og mer om en tidligere politiker og diplomat ved navn Mohammed Said al-Sahhaf. Han ble verdenskjent i 2003 da han som Iraks informasjonsminister hadde daglige pressemøter med utenlandske medier under de alliertes invasjon av landet. Uansett hva som skjedde på bakken, meldte han om Irakisk seier og fremgang på alle fronter. Selv da journalistene med egne øyne kunne se Amerikanske stridsvogner på gatene bak informasjonsministeren sto han på sitt og meldte om irakisk seier. Slik vant han tilnavnet Comical Ali. 

At klovner og komikere har en viktig rolle i et samfunn kan man være enig i. Men en statsminister og en forsvarsminister bør først og fremst påta seg andre oppgaver. Det Norge nå behøver er Statsminister Erna, IKKE Comical Erna.