Hvordan er det å skulle være politiker i dag?

Mange politikere og representanter har et syn på de fleste saker som skal behandles, både lokalt i alle kommuner, og sentralt på Stortinget. Men hvor lett er det å stå for synet sitt i sakene en er med å behandler? Politikken består som kjent av hestehandeler, og å gi og ta. Kompromisser inngås over en lav sko. Hvor mange politikere snur kappa til vinden og glemmer sakene, og ikke minst menneskene i sakene, til fordel for kjapp politisk gevinst?

Jeg vil i denne teksten ta utgangspunkt i meg selv. Mitt politiske virke startet etter at jeg jobbet frem tolkesaken med Faizullah Muradi. ( Se her ) Etter over ett år med å jobbe for forståelse, og ikke minst aksept for Afghanistantolkene, så fikk jeg betalt med en telefonsamtale fra Faizullah som sa han hadde fått oppholdstillatelse. Det var en stor seier både for meg personlig, men også for landet Norge. Det husket jeg at jeg tenkte når jeg la på. Endelig hadde man tatt til fornuften oppe i all galskapen. Men så ble det enda et år med jobb, da Norge brukte forferdelig lang tid på å få de resterende tolkene til landet. Med unntak av to, så fikk resten komme.

Etter at jeg hadde jobbet med dette, så innså jeg at dette hadde gitt meg så mye. Det var fantastisk å oppleve at arbeidet ga frukter, og at målet ble oppnådd. Jeg meldte meg derfor inn i Arbeiderpartiet, lokalt her hvor jeg bor. Det var ikke selvfølgelig at jeg valgte AP selv om det var dem jeg stort sett alltid hadde stemt på, jeg brukte lang tid på å se på partiene her lokalt for jeg bestemte meg. Og lokalt her, så har arbeiderpartiet så mange flinke og engasjerte folk. Jeg fant meg ganske så raskt til rette. Så kom altså sittende regjerings langtidsplan for Forsvaret. Og det var etter at vi mistet vår mannskapsøvelse for 2016, på grunn av budsjettrokkeringer. Jeg begynte da å snakke med mine partifeller lokalt. De roste meg for initiativ og engasjement, og mente jeg burde ta det videre. Jeg sendte til Hordaland arbeiderparti, hørte ingenting. Jeg sendte til Arbeiderpartiet sentralt, hørte ingenting. Jeg sendte til representanter for partiet sentralt, hørte ingenting. Da fikk jeg en åpenbaring!

Som politiker, som medlem av et parti, som hadde jeg svært lite suksess å vise til. Men som en «bråkmaker,» en som slamrer litt med dørene, som hele tiden er på vakt og kommer med stikk, ja der hadde jeg suksess. Med andre ord, jeg klarte å få politikere til å snu ved å stå utenfor systemet, jeg klarte å oppnå mål, utenfor systemet. Som politiker, så ble jeg bare ignorert av nivåene over meg.

Så hvis en ser på Styrk Heimevernet! og hva de (vi) prøver å få til, og hvis en ser på Bevar Andøya, hva de prøver å få til, hvis en ser på Tromsinitiativet, og hva de prøver å få til, så blir jeg optimistisk! For vi står utenfor å lager bråk. Vi lager bråk de «folkevalgte» ikke bør ignorere. For det er alltid noen som lytter, og det er alltid noen som viderebringer det vi kommer med. Stortingspolitikere begår en stor tabbe hvis de ignorerer stemmer som kommer fra folkedypet. Bølgen i verden i dag, er å opponere mot det etablerte. Dette har vist seg i England (Brexit), i USA (Trump), på Island (Statsministeren måtte gå) og dette vil vise seg i Norge om drøye 300 dager. Elitistiske politikere som inntar en ovenfra ned holdning overfor velgere som tar kontakt, bør spesielt merke seg dette. Denne politikerforakten som blir skapt ved å la folket sitte i avmakt, vil felle dem. Det er nok på tide å skifte ut disse «karrierepolitikerene» som har sittet en mannsalder på Stortinget og oppnådd full pensjon og alle rettigheter. Jeg tror de fleste politikere på Stortinget i dag er mette. Vi trenger sultne politikere som vil jobbe for hele landet. Folket har en god hukommelse når valgdagen kommer. Og for alle som trenger en påminnelse, ja da vil vi her i Styrk Heimevernet! vise dem en komplett liste over hvilke politikere som vil ta vår sikkerhet i fra oss, og hvilke som vil styrke den.

Jeg er fortsatt politiker, men jeg er ikke lenger medlem av arbeiderpartiet. Jeg har ikke tid til et parti som ignorerer meg, og som bruker pisken på andre stemmer som vil opp og fram. Jeg er politiker lokalt, og vil jobbe videre, men jeg er også Styrk Heimevernet! sammen med 21000 andre, og vi vil holde sosiale medier i full fyr frem mot valget neste høst!

Shares