hv-namsos

– Å så tvil om NATOs solidaritetspakt er farlig for Norge, sa forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt til VG før det amerikanske presidentvalget. Donald Trump må – inntil han sier noe annet – tas på ordet: Han sår tvil om NATOs solidaritetspakt. Derfor må politikerne straks reforhandle det utdaterte forsvarsvedtaket, og bevilge penger til fullfinansiering av Heimevernet og Hæren allerede i #statsbudsjettet 2017.

Hillary Clinton var skyhøy favoritt til å vinne USA-valget da Frps Harald Tom Nesvik, Høyres Trond Helleland og Aps Jonas Gahr Støre presenterte forsvarsvedtaket i Stortingets vandrehall tirsdag 8. oktober 2016 klokken 1700 – uten å vente på valgresultatet fra USA.

Valgresultatet i USA kaster alle kortene opp i luften igjen: Forsvarsplanen gikk ut på dato 14 timer og 39 minutter etter den ble kunngjort, og satte med det trolig en ny norsk rekord i kortvarige vedtak.

Trump: Bidra til eget forsvar

Trump er klar i sitt krav om at NATO-land må bidra til eget forsvar – et krav som er forståelig: Du kan ikke kreve forsikringsdekning etter husbrann, hvis du ligger bakpå med betaling av forsikringssummen. Du får ikke dra på speiderleir, hvis du bare har betalt deler av kontingenten i speider’n. Norge ligger langt unna NATO-kravet på to prosent av BNP.

I Danmark drøftes allerede økning på 15 milliarder pr år. Danmark har et forsvarsbudsjett omtrent på størrelse med vårt eget, til tross for at arealet ikke er mye større enn nedleggingstruede HV-11s distrikt. I Norge har det så langt vært taust fra ledere og forsvarspolitikere.

I lys av Huitfelts alvorlige uttalelser, legger vi til grunn at Arbeiderpartiet snarest tar initiativ til å drøfte den allerede utdaterte langtidsplanen for Forsvaret på nytt. Vi legger også til grunn at Ap støtter mellompartiene i at det må bevilges vesentlig mye mer til Heimevernet og Hæren i #statsbudsjettet enn det regjeringen legger opp til, for å øke velgernes trygghet i en uavklart situasjon.

For 307 millioner kroner er Heimevernet fullfinansiert i 2017, Hæren trenger rundt 2,5 milliarder for å ta igjen et etterslep som politikerne har ansvar for. Å plusse på statsbudsjettet med tre milliarder som investering i velgernes trygghet der de bor, er ikke et urimelig krav. Vi har betalingsevne. Spørsmålet er om politikerne har samme betalingsvilje som velgerne.

Verden venter ikke på norsk komite

Politikerne har i alle fall vilje til å utsette styrking av HV/hær med en fullstendig unødvendig landmaktsutredning. En urolig verden sitter ikke i ro og mak og venter på at en norsk komite skal bli ferdig med sin utredning.

Presset mot politikerne om strakstiltak for forsvar nå kommer ikke bare fra grasrota. En rekke eksperter og kommentatorer er samstemt bekymret etter USA-valget.

– Usikkerhet og uforutsigbarhet er noe av det verste man kan ha på strategisk nivå i sikkerhetspolitikken, sa forsker Anders Romarheim i NRK Dagsnytt 10. oktober 2016.

aldrimer.no-redaktør Kjetil Stormark kommenterte valget slik:

– Regjeringen og Stortinget må umiddelbart sette seg ned og reforhandle forsvarsforliket. Norges framtidige sikkerhet er i spill på en helt ny måte, mer enn noen gang i moderne tid. Det er direkte skremmende at norske politikere bare få timer før presidentvalget fremforhandlet et forsvarsforlik som til de grader ikke hensyntar den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

«Grenser mot det uansvarlige»

– Det grenser mot det uansvarlige å utsette kritiske investeringer i landforsvaret, skriver general Kjell Grandhagen (p) i Dagens næringsliv i dag (DN+).

Flaggkommandør Jacob Børresen (p) og forsker Ståle Ulriksen er enige om at Norge må styrke Forsvaret etter USA-valget:

– Jo sterkere forsvar vi har, jo større er sjansen for å få NATO-hjelp, og jo større eget handlingsrom får vi, sier Ståle Ulriksen til Aldrimer.no.

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er ansvarlige for at de ikke kunne vente til etter det amerikanske presidentvalget med å kunngjøre sin enighet. Det er kritikkverdig at ingen politikere til nå har lyttet til grasrota og tatt initiativ til å revidere langtidsplanen – hvor tvil om solidaritet er «farlig for Norge». Nærmest har vært Trine Skei Grande fra Venstre, som uttrykte bekymring for forsvars- og sikkerhetssituasjonen for Norge dagen derpå.

Langtidsplanen ble bare 14 timer og 39 minutter gammel, før vesentlige premisser forsvant og større grad av usikkerhet oppstod. I tillegg til å være norgesrekord i hvor raskt forutsetninger for et vedtak kan falle, er den irrelevante planen et tegn på hvor omskiftelig og uforutsigbar verden er.

Det er Statens plikt å sørge for Borgernes trygghet i lokalmiljøet.

Utsettelser, og «vi ser tiden an» kan ikke aksepteres. Politikerne må handle nå. Politikere og partier som ikke tar velgernes klare krav på alvor, vil bli holdt ansvarlig på vanlig demokratisk måte.

Er det en statsmann i salen?

Shares